Arbeidstid SFS 2213 Modul 4 VGO 02.02.15.

Presentasjon om: "Arbeidstid SFS 2213 Modul 4 VGO 02.02.15."— Utskrift av presentasjonen:

1 Arbeidstid SFS 2213 Modul 4 VGO

2 I praksis ut skoleåret 2017/2018 Kan takast inn i tariffoppgjeret 2018
Avtalen gjeld: Ny avtale frå I praksis ut skoleåret 2017/2018 Kan takast inn i tariffoppgjeret 2018

3 4. Arbeidsåret Lærernes samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer (1650 timer for lærere som er 60 år og eldre).

4 4a a. Arbeidsårets lengde for lærerne fastsettes etter forhandlinger mellom partene lokalt og med utgangspunkt i elevenes skoleår slik dette er fastsatt av kommunen/fylkeskommunen + 6 dager som ligger inne med 7,5 timer pr. dag. Forhandlingene føres enten på den enkelte skole eller på kommune-/fylkeskommunenivå. Det skal tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling, samarbeid med kolleger m.m.

5 I realiteten: tilbakefall til sentral avtale eller arbeidsrett?
Tvisteløsning 4 a Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene bringe tvisten inn for sentrale bistandsforhandlinger som fastsetter endelig løsning. I realiteten: tilbakefall til sentral avtale eller arbeidsrett?

6 4b I tillegg kan partene på skolenivå bli enige om å avsette inntil 4 dager til lærernes for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring som med fordel kan skje i et samarbeid med kolleger.

7 Semje mellom partane – elles vert det ikkje fleire dagar
Tvisteløysing 4 b Semje mellom partane – elles vert det ikkje fleire dagar

8 5. Arbeidstid 5.1 Organisering av arbeidstiden
Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole. Arbeidstiden på skolen kan maksimalt være 9 timer pr. dag og inntil 37,5 timer pr. uke og fremkommer av oversikt med start og sluttidspunkt som angir arbeidstid på skolen den enkelte dag og/eller uke for den enkelte lærer. Det skal tas utgangspunkt i skolens og lærerens behov – herunder tid til for- og etterarbeid og de fysiske arbeidsforholdene på skolen. Arbeidstiden på skolen benyttes først og fremst til undervisning, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser. Skolens ledelse har et ansvar for å legge forholdene til rette for samarbeidet. Det overordnede målet er å sikre kvalitet i undervisningen. Godt samarbeid mellom skoleleder og tillitsvalgt er en forutsetning for å få dette til.

9 Tabell ein kan ta utgangspunkt i
Gjennomsnittlig arbeidstid på skolen pr. uke i elevenes skoleår Arbeidstid på skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager Arbeidstid på skolen som avsettes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring Arbeidstid utenom skolen gitt arbeidsår på 38 uker + 6 dager 37,5 1470 1200 217,5 35 1375 1150 312,5 33 (barnetrinn) 1300 387,5 31 (U-trinn) 1225 462,5 29 (VGO) 537,5

10 Tvisteløysing 5 rammene/timetal
Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag.

11 Innhald i arbeidstida på skulen
Moment i forhandlingane. Oversikt over tida: start og slutt, oversikt over undervisning og faste møter som eit minimum. ”Tvisteløsning” – styringsrett

12 Oppsummering «tvisteløysinar»
4a: bistandsforhandlingar frå sentralt. Tilbakefall mest sannsynleg, evt arbeidsrett 4 b: partsemje 5 rammane: løftast til kommunenivå, viss usemje der vil forslaget med minst omfang gjelde– minimum som i dag 5 innhald: styringsrett, viss ein ikkje vert samde om anna

13 5.2 Oversikt/plan Læreren skal ha en oversikt av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Start- og/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med den tillitsvalgte eller med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelde for et halvt år av gangen. Innenfor arbeidstiden på skolen legges tid til undervisning slikaden framkommer som årsrammer for det enkelte fag i vedlegg 1. Årsrammene for fag kan endres ved partsenighet. Lærerne spiser og har nødvendig pausetid innenfor arbeidstiden på skolen.

14 5.2 forts. Den delen av årsverket som ikke forutsettes utført som arbeidstid på skolen, disponeres av den enkelte lærer til for- og etterarbeid og faglig ajourføring. Fast overtid kan avtales for en kortere eller lengre periode ved at årsrammen for undervisningstid økes. Overtidsbetaling gis for det antall timer årsrammen for undervisning er økt med. Pålagt arbeid utover oppsatt oversikt/plan, eller oversikter/planer som overstiger grensen for maksimal tilstedeværelse, utløser overtidsgodtgjøring.

15 5.3. Andre arbeidsoppgaver
Undervisningstiden kan etter avtale mellom den enkelte lærer og rektor reduseres for at læreren skal kunne utføre andre arbeidsoppgaver i tilknytning til undervisningen. Gis læreren andre arbeidsoppgaver som medfører reduksjon i undervisningstiden, reduseres arbeidstid som disponeres av læreren utenfor arbeidstiden på skolen med den samme prosentandel som undervisningen er redusert. Arbeidstid på skolen utvides med det samme antall timer arbeidstiden utenfor skolen er redusert med. Dersom grensen for maksimal ukentlig arbeidstid på skolen overskrides, utvides arbeidsåret for den aktuelle læreren.

16 Livsfasetiltak Inntil 6 % reduksjon fyrste yrkesår etter fullført utdanning Nyutdanna og dei over 60 disponerer tida til eige for- og etterarbeid Frå 57 år inntil 6 % reduksjon Frå 60 år inntil 12,5 % (som før) Overgangsordning: valfritt gamal eller ny avtale for dei født 1962 eller før. (Ingen reduksjon for 55- og 56 åringar som er født etter 1962.)

17 Overtid ved bruk av livsfasetiltak
Skal som hovudregel ikkje påleggast overtid. Intensjon: Ikkje kombinere livsfasetiltak og overtid. Dvs. læraren kan verta bede om å redusera uttak av tiltaket, slik at stillinga vert som avtala. Dette inneber at overtid ved uttak av livsfasetiltak ikkje er ein rett, men må avtalast skrifteleg for kvar einskild.

18 7.3 Bestemmelser om tidsressurser i videregående opplæring
A. Tidsressurspott Ressurs til lærarar og skuleleiarar med ein byrdefull undervisningssituasjon fastsett med 2 (klokketime) undervisningstimar pr. elev B. Kontaktlærar Redusert undervisning med 38 årsrammetimar, dvs 4,69 % C. Rådgjevar Skulen avset minimum 38 årsrammer (45 min) pr. påbyrja 25 elev + 5% av eit årsverk til lærarar som utfører rådgjeving. D. prosedyre ved krav om nye eller endra årsrammer i fag Forhandlingar vert teke opp etter krav frå ein av partane. Til vanleg vil dette vera i samband med nye/endra læreplanar i faga.

19 9.3 Utbetaling av løn Arbeidstakere tilsatt for 1 måned eller mindre godtgjøres med timelønn. Arbeidstakere tilsatt for mer enn 1 måned, godtgjøres med månedslønn. Arbeidstaker i timelønnet stilling går over til månedslønn etter mer enn 1 måned sammenhengende tjeneste. Spredte timer i tillegg til delstilling, godtgjøres med timelønn.

20 Kom gullet hem? Historisk streik – kan bli ståande som ein historisk seier Har slått tilbake dei mest alvorlege angrepa på profesjonen, no må me vinne serien Historisk streik fordi: første rene lærerstreik, første streik på arbeidstid, første streik ved skolestart, første streik etter nei i uravstemning. Historisk seier viss vi klarer å ta dette engasjementet videre. Aldri opplevd maken til engasjement. Vist en enorm evne til å mobilisere. Lærerstemmen blitt hørt som aldri før. Vunnet presse i stor grad, vunnet opinionen i stor grad. Må ta dette engasjementet videre, og fortsette presset. Dette er første av mange kamper , vi skal vinne serien. Sentralleddet fryktet Danmark, med god grunn, og sa ja til avtale i mai. Element der som kunne blitt gode med bedre formuleringer og mer tillit, men kunne ikke godtas som den lå. Viktig å ha med seg også motparten sitt perspektiv. For KS er dette et nederlag, de opplever det oppriktig slik. Viktig. Vi må selge det ut som en seier, men ikke være naive. Beholdt de viktigste skrankene. Å ikke tape er og en seier når motstanden er stor nok.

21

22 Fylkesårsmøtet 2012 Sentrale, kollektive tariffavtalar om arbeidstid for pedagogar i barnehage og skole. Ein reduksjon av både leseplikta og den bundne tida i skolen At tid til for og etterarbeid og leseplikta vert sett i samanheng i arbeidstidsavtale. For å sikre tid til kjerneoppgåvene, må tid til for- og etterarbeid knytast direkte til undervisningsoppgåvene

23 Landsmøte 2012 Utdanningsforbundet skal arbeide for:
Sentrale arbeidstidsavtaler for lærarprpfesjonen i heile utdanningsløpet. Avtalane må sikre eit profesjonelt handlingsrom, vern mot for høg arbeidsbyrde og setje lærarar og leiarar i stand til å ivareta samfunnsoppdraget og dei profesjonsetiske forpliktingane. Lærarane må få auka innverknad på organiseringa av og kva arbeidstida skal brukast til, gjennom sentrale avtaler som sikrar tid til blant anna individuelt for- og etterarbeid, samarbeid, fagleg ajourføring og komeptanseutvikling. Arbeidstidsavtalane må byggje på at den einskilde arbeidsplass er sikra ressursar, gjennom forskrift og lovverk, som står i forhold til talet på barn og elevar og deira lovfesta krav til opplæring.

24 Vedtak FST Vere aktive og offensive i arbeide med implementering av SFS 2213. I skulering og all anna kontakt med lokale tillitsvalde legge stor vekt på Utdanningsforbundet sin politikk og våre primærstandpunkt om arbeidstid. Utarbeide minimumskrav til ei akseptabel avtale, der også verneperspektivet vil stå sentralt. Utarbeide konkrete prosedyrer for samhandling mellom de ulike organisasjonsledd under prosessen

25 Veien videre - skulering
Tema på medlemsgruppesamlingar på modul 4 Fellesskulering fylkesnivå Hordaland 12.2 Fellesskulering rektor – tillitsvalde HFK 24., 25. og 27.3 Skulering ATV? Tema regional samling februar/mars Klubbesøk

26 Tillitsvalde og klubben Prosess
Tillitsvalde skal forhandle pkt. 4b og 5 på vegne av dei tilsette. Tillitsvalde treng å veta kva synspunkt klubben har på fleire ting. Dette krev gode prosessar og tydeleg mandat frå klubben for å gjera tillitsvalde trygg og sterk som forhandlar. Dette betyr klubbmøte for å diskutere/semjast om krav i forkant av forhandlingane og kanskje undervegs i prosessen. Tillitsvalde bør ha eit forhandlingsutval (klubbstyret?) og nokon med seg i forhandlingane (vara ATV?) Felles forhandling saman med tillitsvalde i dei andre organisasjonane. Krev god samkøyring i forkant og underveg i forhandlingane.

27 Tillitsvalde og klubben Tema
4. Arbeidsåret Tal planleggingsdagar og tidspunkt Innhald på planleggingsdagane 5. Arbeidstid Innhald i arbeidstid på skulen Skjerming av eiga tid Møter/samarbeidstid Tal timar på skulen (No: 1150) Noko me må ha meir tid til eller bruke mindre tid på?

28 Tillitsvalde og fylkesnivået/HTV
Skulering vert utført av HTV HTV er rådgjevar for ATV (formulering/innhald) Avvik frå rammene må diskuterast med HTV Avtaleutkast frå rektor/tillitsvalde skal sendast HTV før signering

29 Kva ynskjer de at HTV skal avklara på fylkesnivå?
Rammer for forhandling? Rammer for innhald? Presisering av omgrep? Tolkingar? Prosess for forhandling ved skulane? Problematiske avtalepunkt som bør avklarast?

30