Språkutvikling Kari-Anne B. Næss

Presentasjon om: "Språkutvikling Kari-Anne B. Næss"— Utskrift av presentasjonen:

1 Språkutvikling Kari-Anne B. Næss
Logoped MNLL/Master i spes.ped/ Doktorgradsstipendiat

2 Program, språkutvikling
Kommunikasjon, språk og tale Normalutviklingen Språkvansker Språkutvikling hos barn med utviklingshemning Down syndrom Autisme Fragile x-syndrom William syndrom

3 Kommunikasjon

4 Kommunikasjon

5 Språk Er en kode som representerer ideer om verden gjennom et vedtatt system av tilfeldige signaler for kommunikasjon (Bloom og Lahey 1978).

6 Språk Språkets 3 hoved-komponenter:

7 Tale Språk og tale er redskap for kommunikasjon

8 3 perspektiv på tilegnelse av språk
A) Språk utvikles i et sosialt samspill. Språkutvikling er en aktiv og kreativ prosess B) Barnet lærer språk, dvs. at andre lærer barnet språk C) Språkutviklingen beskrives i stadier Det er ikke noe klart skille mellom de tre perspektivene

9 Kombinasjon

10 Hva læres? Hva språk kan brukes til
Selve språksystemet: innhold (semantikk) og form (fonologi, morfologi, syntaks)

11 Språkutvikling ”Det synst å vera eit kjennemerke på godt stell at spedbarnet ikkje berre blir bada i vatn, men også i språklyd og kroppskontakt” Ragnar Rommetveit

12 En kortfattet oversikt
Alder Atferd Fødsel Gråt og andre fysiologiske lyder 1-2 mndr. Kurring 3-6 mndr. Babling 9-14 mndr Sier sine første ord 18-24 mndr. Sier sine første setninger 3-4 år Bruker alle basiske syntaktiske strukturer 4-10 år Artikulasjonen er korrekt i spontantale

13 Non-verbale sosial-kommunikative ferdigheter
Antas å danne grunnlag for språkutviklingen. Deles i tre faser: Dyadisk fase (0-5mndr): Ansikt til ansikt vekslinger av affektive signaler mellom mor og spedbarn Triadisk fase (6-18 mndr):Øyekontakt, koordinere oppmerksomhet mellom mor og hendelse/objekt – intensjoner og evne til å reparere/forandre ikke-verbal kommunikasjon om hensikt ikke er oppnådd. Talefase (12-24 mndr): Økende utnyttelse av verbal kommunikasjon i forbindelsemed non-verbale signaler.

14 Non-verbal kommunikasjon kan deles i tre ferdighetstyper; sosial interaksjon (foråopprettholde kontakt), forespørsel (for å oppnå noe, for eksempel få en leke), felles oppmerksomhet (om en hendelse/objekt).Utvikling av disse ferdigheter kan for eksempel si noe om kapasiteten for representativ tanke.

15 Det tidlige samspillet

16 Kontakten med den nyfødte
Spedbarnsforskning viser at barnet er innstilt på kommunikasjon fra fødselen av. Barnet beveger seg rytmisk i takt med talerytmen til mor. I dette ligger grunnlaget for å lære språkrytmen. Nyfødte foretrekker å se ansikt framfor andre gjenstander.

17 Hørselens betydning Nyfødte foretrekker å høre den menneskelige stemmen framfor andre lyder. Stemmer i høyt toneleie. Er utviklet når fosteret er 30 uker.

18 Barnets tidlige signaler
Blikk, bevegelse, smil (reflekssmil og sosialt smil), ansiktsuttrykk/mimikk, lyder og pust. Det er først og fremst gråten som signaliserer at barnet trenger noe. Vi skiller mellom : Sultgråt Smertegråt Sinnegråt Noe senere kommer den sosiale gråten ("juksegråten")

19 Utvikling gjennom samspill
Språkutviklingen som er en del av den kognitive utviklingen skjer gjennom samspill. Samspillet med den voksne er kjennetegnet av at den voksne legger meining i signalene fra barnet og reagerer som om barnet vil kommunisere noe. ”Spedbarnsinspirert sosial atferd”: Gjennom gester, mimikk, tonefall osv. signaliserer den voksne følelser og holdninger overfor barnet. Disse signala kan barnet ”speile seg i”.

20 Forsts. utvikling gjennom samspill
Evnen til å tilegne seg språk er sterk hos barn. Gjennom de mange turvekslingsaktivitetene barnet deltar i, i det tidlige samspillet med omsorgs-personene, lærer det grunnstrukturen i en dialog.

21 Blikkfeste Økende interesse for gjenstander rundt 2 måneders alder.
Ca 5 måneder kan barn og foreldre se på samme gjenstand i samspill med hverandre. Ca 12 måneder kan barnet følge den voksnes blikkretning.

22 Ansikt til ansikt-samspill
Perioden fram til barnet er ca. fem måneder gammelt er tiden for ansikt-til-ansikt-samspillet mellom barnet og Mor. Allerede fra 2-3-månedersalderen har spedbarnet lært seg ekte dialogatferd. Det eneste som mangler fra barnets side, er innholdet ( protodialog). Protodialogen kjennetegnes av at: Den voksne og barnet ser på hvarandre hele tida. De "snakker" vekselvis. Når den ene slutter, begynner den andre. De lytter til hvarandre. (Mary C. Bateson).

23 Interesse for gjenstander
Fra barnet er 4-5 måneder gammelt, begynner det å vise mer og mer interesse for omgivelsene,og den voksne begynner å snakke om gjenstander som interesserer barnet. Fram til barnet er minst 8-9 måneder greier det normalt ikke å kombinere ansikt- til - ansikt-kontakt med å konsentrere seg om gjenstander. Mot slutten av det første leveåret mestrer barnet normalt "gi-og-ta-leken”, turveksling i handling. (Eksempel:”Hvor er bamsen?”)

24 Vokalisering Første lyder som ikke har karakter av gråt ved ca 2-3 måneders alder. Når barnet lager lyder med taleorganene, sier vi at det vokaliserer. I dagligtalen kalles vokalisering for babling eller pludring. Tidligere mente man at vokalisering bare var en utprøving og trening av taleorganene. Nå hevdes det at barnet også vokaliserer som svar på det omsorgspersonen sier, og for å få omsorgspersonen i tale.

25 Rytme, bevegelse og lyd Biologisk rytme bestemmer våkenhet og aktivitetsnivå gjennom dagen. Suging – rytmisk aktivitet, veksling mellom suging og pauser. Gjennom de musiske rytmiske aktivitetene stimulerer vi utviklinga til barnet på alle områder: emosjonelt, motorisk, sosialt, estetisk og kognitivt. (Eks. Regler)

26 Barnetilpasset tale 1 Prosodiske trekk:
Legger automatisk stemmen i et høyare leie enn vanlig. Varierer setningsmelodien. Legger sterkere trykk på enkelte ord i setningen (innholdsord og påpekende ord, ikke så mye på funksjonsord). Snakker tydelig og i langsomt tempo. Tar lengre pauser (rom for turtaking).

27 Barnetilpasset tale 2 Trekk ved ordvalget: Mange konkrete substantiv.
Få verb. Mindre bruk av pronomen (flere egennavn og andre substantiv) . ”Barnespråk-ord”. Gjentakelser.

28 Barnetilpasset tale 3 Trekk ved syntaksen:
Setningene kortere og enklere. Velformede setninger. Kutter ut en del funksjonsord.

29 Barnetilpasset tale 4 Pragmatiske trekk: Bruker ofte spørsmål og svar.
Gjentar innholdet i egne ytringer. Utvider ytringene til barnet (NB: ikke det samme som å korrigere). Samspill mellom handling og tale. (Eks. ”Ha det”, ”Nese”, ”Se på bilder”)

30 Fra signaler til symboler
Signal: peke på melka, gråte, smile osv. Utvikling av signal preger den førspråklige kommunikasjonen. Symbol: ordet ”melk”, ”mat” osv. Symbolet representerer det det viser til. Ordet er symbol som referer til noe annet enn seg selv. Krever abstraksjonsevne.

31 De første ordene 8-17 måneder.
Omkring ettårsalder begynner barnet å kunne kontrollere taleorganene så godt at det kan få fram en del viljestyrte lydsekvenser eller ord. Faste situasjoner med faste "samtaler" som blir gjentatt ofte, stimulerer barnet til å komme med de første ordene sine. Ord som barnet bruker i slike faste samspillsituasjoner, får ikke symbolkarakter med en gang. Sannsynligvis blir ordene oppfattet som en integrert del av situasjonen (konteksten). Voksne kan lett overvurdere ordforståelsen til barnet. 18 måneder sier barnet ca ord . (Eks. "Kan du hente ballen”)

32 Protoord Det er et typisk trekk ved språkutviklingen hos barn at de lager seg et lite forråd av "egne" ord, protoord, i overgangsfasen mellom førspråklig og språklig kommunikasjon. Noen av disse protoordene ligner på ord i voksenspråket: e:s → nese gegg → egg Andre må betegnes som språklige nyskapinger: hynna → syltetøy nui → snop

33 Her- og nå-språk De første åra er den språklige kommunikasjonen til barnet helt avhengig av den situasjonen (konteksten) som samtalen skjer i. En slik kontekst-avhengig språkbruk blir ofte kalt for her-og-nå-språk. Barnet er avhengig av å se samtalepartneren (jfr manglende evne til å snakke i telefonen). Orda er ennå ikke fult utviklet som symbol hos barna slik at de kan representere virkeligheten alene.

34 Å lære språksystemet Tidligere mente man at barn lærte språket gjennom imitasjon og forsterkning. Nå snakker man om at menneskene har en medfødt språkevne som gjør at barnet – på et ubevisst plan – aktivt arbeider med språket fra første stund. Barnet analyserer, systematiserer, organiserer og prøver ut ulike teorier og regler som de lager seg.

35 Utviklingsfaser Advarsel: Det er alltid farlig å feste språkutvikling til bestemte alderstrinn. Et barn kan ligge foran eller etter de oppgitte alderstrinnene uten at det er unormalt. Likevel kan det være nyttig å foreta en grovinndeling av språksystemtilegnelsen slik at man kjenner til hvor langt mange barn har komemt i språkutviklingen på ulike alderstrinn.

36 Utviklingsfaser Det kan grovt deles i tre faser:
1) Systemlæringsfasen (1-3 år). 2) Systemstabiliseringsfasen (4-6 år). 3) Tekstutviklingsfasen (6 år ).

37 Systemlæringsfasen De første ordene og ordforrådet øker kraftig.
Tilegner seg grunnleggende ferdigheter om språklydssystemet, og kan selv uttale vokalene, m, p, b og h. Tilegner seg grunnleggende morfologiske ferdigheter, men unntak fra hovedreglene i bøying mestres ikke. Tilegner seg grunnleggende syntaktiske ferdigheter fra ettordshelheter til flereords- ytringer. Oppdager bindeordet og ved ca 3 års alder.

38 Systemstabiliseringsfasen (4-6 år)
Forbedrer og stabiliserer ferdighet innenfor fonologi, morfologi og syntaks (automatisering). Semantisk utvikling fortsetter, men er særlig avhengig av miljøet rundt barnet, ikke regler – men erfaring. Semantisk utvikling har stor betydning for læring generelt.

39 Tekstutviklingsfasen (6 år )
Utvikles i retning av å binde setninger sammen til sammengende tekst. Skriftspråklig utvikling, språklig bevissthet.

40 Innhold - Semantisk utvikling
Semantikk handler om betydning. Vi kan ikke høre betydingen – vi må forstå. Setningssemantikk og ordsemantikk. - begrepsutvikling.

41 Tidlig begrepsutvikling
Begrepsutvikling begynner tidlig, kanskje i 5-månadersalderen, sammen med interessen for gjenstander. 1 – 2 år: ”ordsamler-år”. To hovedteorier om hvordan barn utvikler begrep: trekkteorien og prototypeteorien.

42 Trekkteorien Utvikling fra vide og generelle begrep til mer spesifikke begrep. Barn kategoriserer først begrep ut fra få trekk -> legger til nye trekk -> nye kategorier -> nye begrep. Eksempel: vov-vov = fire bein + pels. Alt med fire bein og pels er vov-vov. Etter hvert nyansering -> katt, sau, ku osv.

43 Prototypeteorien Begrepet er basert på den første, konkrete gjenstanden som barnet knytter til ordet. Alt som likner denne gjenstanden i utseende og bruk benevnes med samme ord. Vanskelig å observere, men støtte for teorien: barn som en periode bruker enkelte begrep i svært snever betyding, for eksempel ball bare om sin egen ball.

44 En referent – ett ord Fram til ca 2 ½ år: bare ett ord for en og samme referent – en gjenstand kan ikke være to ting samtidig, for eksempel bamse og Brum. Barna har ikke utviklet et begrepshierarki Barn under tre år kan vanligvis ikke ”late som om” en bestemt gjenstand er en annen gjenstand.

45 Å lære hva ord betyr Direkte erfaring – førstehåndserfaring.
Gjennom andre ord – andrehåndserfaring. Viktig at barn får gjøre mange førstehandserfaringer, og at voksne benevner referentene og snakker med dem om erfaringene (gjennom orda får vi grep om verden). Andrehåndserfaringene viser seg ofte å være mer diffuse og ustabile enn de vi får gjennom førstehandserfaringer. Referenten blir lært i en følelsesmessig, fysisk og kulturell kontekst.

46 Oppbygging av ordforrådet
Ordassosiasjon. Orddefinisjon. Ordsortering. Semantisk minne. Underordnede – overordnede begrep. Sideordnede begrep. Ord med lignende betydning. Ord med motsatt betydning.

47 Abstrakte begrep Etter hvert danner barn begrep for abstrakte fenomen.
Abstrakte fenomen må gripes med tanken. Barn gjør førstehandserfaringer med følelser, tilstander osv. Den voksne må setta ord på de abstrakte fenomena. Barn må få ord for følelser for å klare å løse konflikter med ord og ikke med neven. Å forstå et ord i bokstavlig og overført betydning er i sin begynnelse ved 5-6 års alder.

48 Dypere forståelse av begrep
Systematisering fra 4-årsalderen-13 år: overordning og underordning, likhet og motsetninger. Klassifisering i overordna og underordna begrep er en måte å forstå og strukturere verden på: Bygning Næringsbygg Butikk Klesbutikk Hennes og Mauritz

49 Assosiasjonsstudier Resultater fra assosiasjonsstudier:
Eldre barn og voksne svarer med overordnede eller underordnede begrep, synonym eller antonym. Orda som regel fra den samme ordklassen, ord med samme funksjon i en setning: bok – roman eple - pære snill – slem Førskolebarn oppgir ofte ord som blir brukt sammen med målordet i ytringer, og det er ofte ord fra en annen ordklasse: bok – lese eple - rødt snill - pus

50 Nettverk av assosiasjoner og følelser
Semantisk-assosiative nettverk: grunnbetydningen av ordet samman med assosiasjoner og følelsesreaksjoner. Forsøk: Sortere ordene sykehus, ekorn, hytte, ulv, krokodille, slott, rotte, villa, skur, sommarfugl, pusekatt, fengsel i to kategorier: sammen med pusekatt, og sammen med fengsel. 9-åringer: etter følelsesmessig innhold. 13-åringer: etter grunnbetydningen (dyr og bygninger). 11-åringer: noen gjorde som 9-åringene, andre som 13-åringene. Måten vi klassifiserer ord på, gir seg utslag i hvordan vi gjenkaller de i minnet. Barn mestrer metaforer først i ungdomsskolealderen.

51 Morfologisk utvikling - form
Barna oppdager gradvis systemet for hvordan orda i språket er bygd opp, og hvordan de kan ta i bruk denne kunnskapen om ordene.

52 Ordanalyse Orda er først uanalyserte enheter, innhold og bruk viktigst. Mønster for å tilegne seg grammatiske morfemer: Imitasjon av uanalysert form. Analyse →utprøving → overgeneralisering. Justering og korrigering → nye regler og unntak.

53 Verb Verb som refererer til enkle handlinger, for eksempel lese, gjøre… Deretter verb som indikerer en endring i plassering, legge, gå… Så verb som sier noe om hva subjektet opplever, for eksempel ønske, ha, vite.

54 Forts verb Bruker grunnforma først: gå, gi, holde, synge.
Oppdager fortidsmorfemene (2-3 år): -te, -(d)de. Overgeneralisering (analogi) og utprøving: gådde, gidde, haldte, syngte. Justering og korrigering: gikk, gav, holdt osv. Oppdager blant annet sterke verb. Prøver ut flere verb med sterk bøying, for eksempel speis. Hører de rette formene, og tar de etter hvert i bruk uten belæring.

55 Substantiv og adjektiv
Uanalysert bruk av tre kjønn. Oppdager kjønn som grammatisk kategori. Overgeneralisering og utprøving. Rask overgang igjen til kjønn i samsvar med voksenspråket. Flertalsformene tar noe lengre tid å få på plass: menner, bonder, boker osv. Bøyingsendingen –ere blir brukt i komparasjonen av adjektiv ganske lenge: gamlere, storere osv.

56 Når lærer barn bøyingssystemet?
Avhengig av kompleksiteten i språksystemet. Norsk: ca 2 – ca 6 år. Den morfologiske utviklingen går ikke fortere dersom voksne prøver å øve inn de rette formene. Snakk med barnet om ting som opptar det.

57 Ordlagingssystemet Et og samme rotmorfem kan inngå i ulike ord gjennom avledninger og samansettinger: mat – mate - matpakke, sykkel – sykle, smil – smile, kjøle – kjølig osv. Barn oppdagar ordlagingssystemet -> kreativ ordlagingsperiode: Sakse med ei saks. Hogge ved med en hogg. Gre håret med en gre. Helgebilen. Puppesaft .

58 Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn
lærer seg å sette sammen ord til større innholdsmessige enheter: setninger og setningsledd.

59 Fra ettordsytringer til toordsytringer
De første ytringene er som regel enkeltord (holofraser), men dette ordet kan ofte uttrykke mer enn et enkelt ord. ”Bamsen!” kan for eksempel bety ”Der er bamsen!” eller ”Jeg vil ha bamsen!”. Toordsytringer fra ca månedersalder Må kunne ca 15-40(50) ord først.

60 Overgangsfase En gest og et ord. En fast lyd og et ord.
To – tre eittordsytringer etter hverandre. Barn kan utforske syntaks gjennom bablesekvenser. Den voksne gir barnet syntakstiske modeller gjennom samspillet.

61 Utbygging av ytringene
Leddstillingen er ikke fast i toordsytringer: ”Maianne gå”, ”Gå Maianne”. Etter hvert som barnet lager flerordsytringer, kommer SVO-strukturen på plass: ”Maianne vil gå”. Den voksne utvider ytringene til barnet, mens barnet reduserer ytringene til den voksne, blant annet ved å utelate funksjonsord: Nå skal Mamma og Marianne ut og gå tur –> Mamma Maianne (gå) tuj.

62 Funksjonsorda mangler
Bare innholdsord og utpekende ord i de tidlige ytringene. Funksjonsorda er ofte trykklette og viser ikke til noe i her- og- nå-situasjonen. De uttrykker forhold innenfor og mellom ledda i en setning. Barn legger merke til og utnytter deler av setninger som de ikke kan si selv. Funksjonsordet og blir oppdaga i treårsalderen. Blir ofte brukt til ”planleggingspauser”. Barn bruker tidlig spørreintonasjon.

63 Leddsetninger Bruk av leddsetninger er tegn på utvikling av mer kompleks syntaks. Leddsetninger kan uttrykke årsak (fordi..), vilkår (viss..), innrømming (selv om..) osv. De første leddsetningstypene er som- og at-setninger. For å utvide repertoaret, må barnet forstå årsaksforhold, betingelser… Utbygging av syntaks ser ut til å henge sammen med engasjement og uttrykksbehov. Lange setninger krever planlegging.

64 Vanskelig? Passivkonstruksjoner der subjektet er et levende vesen: Katten blir jaget av hunden. Tore blir krynet av Kari. Manglende samsvar mellom rekkefølgjen handlingene blir nevnt i, og rekkefølgen de skal utføres i: Du kan gå ut og leke når du har ryddet opp. Vi skal kjøpe is når du har spist opp maten din.

65 Utvikling av språkbruksferdigheter
Konkret samtalesituasjon Sted Samtalepartner Lekematerialet Dialoginitiativ

66 Forts. utvikling av språkbruksferdigheter
Barna lærer først språkhandlinger som alltid har den samme formen og som alltid forekommer i samme type situasjon, for eksempel hei og takk Opp til 5 års alder er barn lite oppmerksom på om samtalepartneren har forstått Barna lar ofte være å si fra om de ikke forstår Egosentriske fram til ca 6-7 års alder (Piaget) 6-7 års alder klarer barn å integrere eget og andres perspektiv Vygotsky ser egosentrisk tale som internalisering av språket (Eks. kommunikasjonslek med lego)

67 Noen begreper språkproduksjon, ekspressivt språk (verbalt og manuelt)
Språkforståelse, impressivt språk, receptivt språk