Juridiske hensyn ved selskapsetablering

Presentasjon om: "Juridiske hensyn ved selskapsetablering"— Utskrift av presentasjonen:

1 Juridiske hensyn ved selskapsetablering
24. august 2009 – Quality hotel & resort Hafjell Advokat og partner Vibeke Resch-Knudsen, Agendum

2 Agenda Selskapsetablering fordrer eierstyring
Kjennetegn ved de ulike selskapsformene Begrensninger i konkurranseregelverket Habilitet etter forvaltningsloven ved utnevnelse av styremedlemmer

3 Hva innebærer selskapsorganisering
Fristilling Overføring av myndighet Et styringstap? Styring i andre former: Eierstyring gjennom generalforsamling/representantskap Kontraktsstyring Styring på et annet nivå: Overordnet og mer tilbaketrukket enn vanlig folkevalgt styring Hvorfor: Hva oppnår man? Egnet for all tjenesteproduksjon: Hva mister man?

4 Rolleinndeling eier/driftsledelse
All selskapsorganisering bygger på en rolledeling mellom eier og driftsledelse Hva ligger i eierrollen? Mål og resultatstyring Evne til å overlate driften av selskapet til personer som har tillit til å drive virksomheten innenfor relativt vide rammer Hva ligger i driftsledelse? Forvaltning av selskapet innenfor rammen av selskapets formål Styret skal tjene selskapets interesser og alle eierne kollektivt. Dette gjelder også styremedlemmer som ”representerer” en bestemt eier

5 Hvem skal dekke fakturaen?

6 Mulighet for eierstyring
Eierstyring utøves primært gjennom: AS: Generalforsamling IKS: Representantskap Viktigste oppgave: velge styre (eventuelt avsette styret) Viktigste rammer for eierstyring: AS: Stiftelsesdokument og vedtekter IKS: Selskapsavtale Andre rammer for eierstyring: Aksjonæravtaler/eieravtaler Instrukser (må følge styringslinjen) Eiermøter (ikke vedtaksmyndighet) Eiermelding!!

7 Grenser for eierstyring
Rettslige skranker Er tettere styring hensiktsmessig? Kan man miste fordeler ved utstrakt eierstyring? Være bevisst mht. riktig balanse mellom eier/styret

8 Hva vil eier med selskapet?
Hva var formålet ved etablering og har det skjedd endringer? Hvilken selskapsform er valgt og hva er begrunnelsen for valget? Hvordan ser styringsmodellen ut? Hvilken relasjon har selskapet til eierkommunene? Opererer vi i et marked eller har vi monopol på denne tjenesten? Hva er markedet og hva skal vi utføre? Er det krav til økonomisk utbytte?

9 – Antall selskaper: 2600, inkl. kommunal foretak (ca
– Antall selskaper: 2600, inkl. kommunal foretak (ca ingen ansatte) - Fordeling selskapsform: 75 % AS, IKS 9 %, KF 7 - Sum verdier: 300 mrd kr. – Antall ansatte: – Antall styremedlemmer: – Andel kvinnelige styrerepresentanter: 31,5 %

10 Kommunale foretak Interkommunale selskap Aksjeselskap Eget rettsubjekt nei ja Hvem kan eie Del av kommunen Kommuner/IKS Ingen begrensning Eiers økonomiske ansvar Fullt ut ansvarlig for foretaket Fullt ansvar i henhold til eierandel Kun for sin del av aksjekapitalen Operativt eierorgan Kommunestyret/ fylkestinget Representantskap Generalforsamliing Styringsgrunnlag Vedtekter kommunestyrevedtak Selskapsavtale Vedtak i representantskapet Vedtekter og stiftelsesdokument generalforsamlingsvedtak Styremøter Lukket, men vedtektene kan bestemme at de skal være åpne Lukket Tariffavtale Medlemskap i kommunen gjennom KS eller selvstendig medlemskap i KS Bedrift Kan velge ftitt Kan velge fritt Formell arbeidsgiver Kommunen Selskapet ved styret

11 Kjøp av varer og tjenester fra selskapene
Kommuner må følge reglene om offentlig anskaffelse ved kjøp av varer og tjenester selv om de eier selskapet Unntak utviklet gjennom rettspraksis: Egenregi når det kun er offentlige eiere, kun en ubetydelig del av omsetningen går til andre enn eierne og selskapets omsetning er så nært knyttet til eier (e) at den anses som om kommunen(e) handler med egen etat. Enerett Krever spesiell begrunnelse i henhold til kunngjort lov, forskrift eller administrativt vedtak mindre strenge krav til kontroll enn ved egenregi ikke krav om at oppdragsgiver har eierskap i virksomheten Kan gis til private aktører etter forutgående anbud Kan også drive blandet virksomhet

12 Forvaltningsloven § 6 første ledd bokstav e:
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Ot.prp. 50 ( ) og Besl. O. nr. 97 (2008–2009)

13 Takk for meg! Vibeke Resch-Knudsen vrk@agendum.no Tlf. 97 51 00 99
ISBN