Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo

Presentasjon om: "Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo
Effektiv avkoding - et nødvendig fokus i den samlede leseprosessen - og basis for god leseforståelse Jørgen Frost Institutt for spesialpedagogikk Universitetet i Oslo

2 Hva er lesing? Meningsskapende avkoding av skrift som utføres med en bestemt hensikt i en gitt sammenheng…….. Det medfører samtidig fokus på 3 områder: Å skape mening innhold Å avkode form Å anvende bruk Først – hva er lesing…….? Lesing er en språkprosess. Mer presist kan vi si at lesing er en Meningskapende bearbeiding (som vi oftest omtaler som avkoding eller tolkning) av skriftspråklige symboler. Det er lesingens innerste kjerne – men den står nesten aldri alene. Utenom den ligger et formål og en bestemt situasjon som lesingen inngår i. Derfor må vi tilføye: …..som utføres med en bestemt hensikt i en gitt sammenheng. Når man til vanlig vil beskrive språkets dimensjoner, taler man om språkets innhold, form og bruk. Lesing er også språk, som jeg sa, og det gir oss anledning til å behandle lesingen ut ifra de samme områder. Når vi deretter skal se på leseundervisningens viktige fokusområder, får vi følgende områder som vi kan gå videre med: Meningskapen (språkets innhold) Bearbeidingen (tolkningen) – som omhandler språkets form Hensikter– som omhandler det å lære å bruke lesingen til forskjellige formål Man kan si at de 3 fokusområder representerer 3 forskjellige typer av programmer som individet må lære å beherske. Om man skal forbedre norske barns leseresultater må den enkelte læreren forstå dette og kunne stimulere og forebygge vansker vedrørende alle 3 programmer. Vi skal se mer på dem.

3 1. Å skape mening Å kunne skape…. Å kunne skape mening…. Aktørrolle
Læringssyn Å kunne skape mening…. Språkmestring Vokabular Beherske språk i bruk Kunne fungere dialogisk med en tekst Først: å skape mening. Utgangspunktet her er å se eleven som en aktør i egen læreprosess. Læreren kan gjerne formidle kunnskap, men hvis læreren ikke samtidig har et sterkt fokus på å styrke elevens selvstendighet og selvtillit og har en målsetning som går på å utvikle elevens selvstendige arbeidsmåter, så lærer eleven kun det læreren sier. Tenk hvis det var slik at elevene bare kunne for eksempel skrive de ord, som læreren direkte hadde lært dem å skrive. Her ligger et læringssyn bak som man kaller det konstruktivistiske læringssyn. Her ønsker man å lære eleven å lære gjennom selvstendige arbeidsmåter. Det er en del av målsettingen. Mange foreldre ønsker gamle dagers læringssyn tilbake, hvor eleven satt passivt og ventet på at læreren skulle ta initiativet hele tiden. Men det skaper ikke nødvendigvis en lærende elev med initiativ og selvstendighet. Det er når elevene kan arbeide selvstendig og fornuftig at en klasse får gode resultater. MEN leseren skal også kunne gjenskape og forstå språket i en tekst. Det krever et godt ordforråd og det krever at eleven er vant med å delta i samtaler som går ut over det hverdagslige. Desto rikere ordforrådet og desto bedre språkbeherskelsen er - desto bedre kan eleven få noe ut av sin lesing og få gode resultater i en leseprøve. Dette vender jeg tilbake til når jeg skal si noe om minoritetsspråklige barns situasjon til sist.

4 2. Å kunne avkode Symboltolkningen må læres og automatiseres
Talespråk Skriftspråk Lytte Lese Tale Skrive form Når det gjelder formaspektet i språket så dreier det seg om å lære å lese ved å først lydere og siden utvikle den ordinnsikten som gjør, at eleven sikkert og rask kan se, hva et ord betyr. Modellen viser at de språkfunksjoner som inngår i lese- og skriveprosessen er de samme språkprosesser som eleven bruker når eleven lytter og forstår. Lesing ER språk. Men betingelsen for at eleven kan det er, at eleven har knekt den alfabetiske skriftkoden. Det er de to linser som er tegnet inn på figuren før Lese og Skrive. For å knekke denne koden må eleven bli fortrolig med språkets formside og lære seg å håndtere den. Det betyr, at det å lære å lese stiller krav til barnets språklige funksjoner på flere områder. Noen lærer seg å lese elegant og rask, mens andre strever og har bruk for mye systematisk støtte fra erfarne lærere. Desto før vi kommer inn med riktig språklig stimulering, desto bedre kan vi forhindre, at eleven utvikler lese- og skrivevansker, fordi de ikke forstår systemet. Det er ikke selve bokstaverne, som skaper denne forståelsen. Det er derfor heller ikke forebygging å innføre ABC i barnehagen. Det vil tvert imot kunne skape større ulikhet, fordi det er ikke det, de fleste barn har behov for, for å etablere grunnlaget for å lære å lese. Det må jobbes mye mer med selve språket. Her må førskolelærerne ha mer utdanning. ABC i barnehagen er en stor misforståelse i forhold til, hvordan man får bedre leseresultater i skolen. Det kan slå kraftig tilbake.

5 3. Å kunne anvende skriftspråk (bruk: lese/skrive)
Sjangrer og situasjoner (bevissthet om hva jeg leser/skriver) lesemåter riktig språk til riktig tid Mange formål (bevissthet om hvorfor jeg leser/skriver dette nå) Å oppleve Å skaffe seg kunnskap Å argumentere presist Å reflektere Å fastholde Det siste fokusområde dreier seg om bruken av skriftspråket. Lesing og skriving er hjelpemidler til noe mer enn bare det å KUNNE lese. Neste rom i den kinesiske esken vil derfor bestå i å lære nyanserte strategier for å bruke lesing og skriving til forskjellige formål. Derfor er det viktig, at leseundervisningen ikke stopper, når barna har lært å lese. Opp gjennom hele mellomtrinnet og videre i ungdomsskolen og videregående må elevene motta undervisning i å utvikle effektive arbeidsmåter i forhold til bruken av lesing og skriving i alle fag. Gode resultater i avanserte forståelsesprøver som PISA er helt avhengig av at denne fortsatte leseopplæring finner sted.

6 Samlet sett: The simple view of reading (Gough & Tunmer’ 1986)
Lesing = Avkoding x Forståelse integrert - Avkoding med forståelse Nå har vi sett på sammenhengene mellom tidlig språkutvikling og leseutviklingen. Nå må vi se mer presist på hva det er som påvirkes i leseprosessen. Her må vi huske på, at lesing består av to typer av språklig aktivitet som begge er viktige og som spiller sammen når vi leser. Begge områder er av avgjørende betydning for at en kan lese. Men hvordan tar vi vare på dette språklige arbeidet f.eks., i barnehagene. Det MÅ vi se på, fordi barnehagen har fått en enda sterkere betydning i dette perspektiv - og hvordan oppfatter man arbeidet med språket i barnehagen? Jørgen Frost

7 Metode? En helhetsmetode bygger på fokus på hele språket
Fordi: Lesing er språklig aktivitet God leseutvikling avhenger av at eleven lærer om språket samtidig med at eleven lærer å lese (metaspråklig innsikt) For å mestre språket via lesing kreves det at hele språket kommer i fokus. Derfor må sammenhengen mellom teksten og språket bak teksten være så tydelig som mulig i alt lesearbeid Jørgen Frost

8 Hva er IMA? Individuelle Mål for Avkoding
IMA er et hjelpemiddel for at støtte den enkelte elevs utvikling av sikkerhet i lesing av enkeltord Er lesing av enkeltord viktig i lesing? Jørgen Frost

9 Uten avkoding ingen lesing
Historier barn lytter til Krever språkforståelse og relevant erfaring Historier barn skal lese Krever ferdighet i avkoding av enkeltord Avkoding må læres i samspill med språkforståelsen - fordi lesing er en integrert prosess med mye interaktivitet mellom språkområder som skal jobbe i hop. Avkodingen må fungere automatisert for at språkforståelsen etter hvert kan bli optimal Jørgen Frost

10 Leseutvikling (etter Spear-Swerling og Sternberg, 1994)
Metakognisjon Jørgen Frost

11 Utviklingsmodell for ordgjenkjenning (etter Ehri, 1997)
Jørgen Frost

12 Relevant tekstnivå som basis (Frost, 2005; Nielsen et al, 1992)
Ikke passende nivå Langsom og upresis lesing. For vanskelig tekstnivå. Passende nivå 3. Nærmeste utviklingssone (80-90%) 4 Automatiseringsnivå (>90%) Et veldig viktig punkt i et hvert leseopplegg er at eleven jobber på riktig tekstlig nivå i forhold til vanskegrad. Forskning fra Danmark har vist at det mest egnede nivå for å etablere ny meta-språklig innsikt er et nivå hvor eleven klarer å lese mellom 80 og 90 % av ordene uten støtte og uten staving. Det betyr at da vil barnet ha epi-språklig kontroll og det er det beste utgangspunkt for å ta imot ny kunnskap på metanivå. Hvis teksten er vanskeligere vil betingelsene for dette også bli vanskeligere og det er dessverre situasjonen for ganske mange barn i skolen i dag. Når barnet skal automatisere og samordne er det passende nivå % riktig leste ord. Det betyr at all tekst som barnet skal lese selvstendig må ligge på dette nivået.

13 Lesertyper på basis av teori om betydningen av sikkerhet og tempo i leseutviklingen
Utgangspunkt Resultat etter tiltak Avvik Lese-sikkerhet Lese-tempo 1 + ++ uendret 2 - (+) 3 +(+) 4 (+)+

14 Leseutviklingsskjema til eleven (Lundberg & Herrlin, 2008)
Her er så skjemaet til eleven: Min egen leseutvikling – med de fem områder under. Etter hvert som delmålene i feltene i hver søyle mestres skraveres feltet og da får barnet et fint visuelt bilde av situasjonen. Dette gjøres naturligvis i samråd med læreren som en del av den regelmessige evalueringen i klassen eller i spesialundervisningen.

15 Helhetslesing – modell (Frost 2003)
EFFEKT! Lesing av tekst på 80 % nivå PRETEST Helhet Ny språklig analytisk innsikt TRENING Del Lesing av tekst på > 90 nivå Samordning og automatisering POSTTEST Her er en skitse for en slik metodisk kjede med tre ledd, hvor hvert ledd både har sit eget formål og samtidig er en integrert del af hele kjeden. Samtidig er strukturen inspirert av Feuersteins modell for dynamisk kartlegging – med prætest, trening og posttest for å se om treningen har effekt. På denne måten kan hver leksjon gi læreren (og elevenI) viktig viten angående om innsatsen har medført forbedring. Modellen kalles noen ganger for sandwich-modellen – hvor brødet er førstegangs lesingen (øverste del av bollen) - og andregangs lesingen (nederste del av bollen), og det i midten er det som skal læres av ny ordkunnskap – eller av analytisk språklig innsikt. Det er kjøttbitene i sandwichen – det som skal gi næring til utviklingen. Når vi betrakter lesingen som en primært språklig prosess, da er språklig analytisk innsikt avgjørende for å utvikle lesingen derfra, hvor eleven er i sin utvikling. Det betyr, at det er forskjellige typer av analytisk innsikt, som skal utvikles avhengig av, hvor eleven befinner seg i sin utvikling. Modellen her er på denne måten ganske abstrakt, men jeg har konkretisert tenkningen flere steder både i forhold til begynneropplæring og i forhold til mer individuelt tilrettelagt opplæring i lesing. Helhet Jørgen Frost

16 IMA Jørgen Frost

17 IMA - Individuelle mål for avkoding Lærerverktøy og program for trening av avkoding
Arbeidsgang A: Les tekst (mestre minst 80%) Lærer eller makker markerer vanskelige ord B: Lærer lager treningsliste i IMA programmet Eleven trener avkoding av ord på data eller papir C: Eleven leser teksten på nytt (90% riktig?) Statistikk over arbeidet Lesehastighet, antall feil, treningsord Søkemaskin Finn treningsord (Lydrette, ikke lydrette, ordklasser)

18 Lag individuell treningsliste

19 Praktisk bruk Eksempler på bruk av Helhetslesing hvori arbeid med avkoding inngår 1. Læsemesteren (Gyldendal, dk) 2. Intensivt lesekurs i klasse Jørgen Frost

20 Lesemesteren N3 A Jørgen Frost ISP

21 Lesemesteren N3 B opg. 1-4 Jørgen Frost ISP

22 Lesemesteren N3 B opg. 5-9 Jørgen Frost ISP

23 Læsemesteren N3 B opg. 5-9 Jørgen Frost ISP

24 Lesemesteren N3 B opg. 10-11, + C
Jørgen Frost ISP

25 Lesemesteren N3 regnskap
Jørgen Frost ISP

26 Tekst fra fagbok Tekst fra fagbok Andre utryddede dyrearter (mandag)
Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også.     105 Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet.       174 Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er afhengige av.                     246

27 Word Generation - Innledning

28 Word Generation - Dag 1 og 2

29 Word Generation – Dag 3 og 4

30 Word Generation – Dag 5 Ta stilling til ukens spørsmål: Burde gutter og jenter gå i forskjellige klasser? Begrunn din mening og gi eksempler. Forsøk å bruke så mange av ukens ord som mulig.

31 Tekstlesing – ukens tekst
Tekst fra fagbok i biologi: Utryddede dyrearter Leses og drøftes mandag (makker og på tid) Ukens spørsmål: Er det så farlig at noen dyr dør ut? Ukens ord til lesing: 25 ord i økende vanskegrad Jørgen Frost

32 Leseteksten fra årstrinn 4
Andre utryddede dyrearter (mandag) Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også.      Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet.        Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er avhengige av.                     

33 Ukens ord - vokabular Drøftes kort mandag og deretter mer grundig i løpet av uken Utrydde Dyreart Vanlig Jakte på Konkurrert ut Forgifte Dyrke Risikere Avhengige Regnskog Dø ut 75 meters dyp

34 Å bli kjent med ord segregering
Ordprofil Stavelser se-gre-ge-ring Grunnmorfem/ segreger-ing endelser Synonym skille fra andre Antonym integrere Rimord delegering Andre former av samme ord segregere Finn ord i ord se – seg – segre - regere Jørgen Frost

35 Tekst fra fagbok Tekst fra fagbok Andre utryddede dyrearter (mandag)
Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også.     105 Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet.       174 Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er afhengige av.                     246

36 Tekstproduksjon Muntlig Skriftlig Ukas spørsmål
Argumenter – pro et contra – ta stilling Skriftlig Skrive tekst – hva mener jeg? Sjangre: bygge opp argumentasjon

37 Tekst fra fagbok Tekst fra fagbok Andre utryddede dyrearter (mandag)
Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også.     105 Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet.       174 Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er afhengige av.                     246

38 Avkoding Tekstlesing Ordlesing – ordleselister fra IMA
Ortografisk analyse for å øke sikkerhet Profilord Brikkestavning Bli kjent med ord Jørgen Frost

39 Ordlesing med makker + IMA

40 Ortografisk analyse Puslehistorie Del Lese tekst Helhet
Dele i stavelser Lese presist Hentediktat Brikkestaving Del Ortografisk analyse Puslehistorie 1. Læs, del og læs i stavelser Menneskene  jaktet  så mye  på  geirfuglene  at  de  etter  hvert forsvant  fullstendig. 2. Klip alle stavelser ud, sortér. Læg og læs. Men—ne—ske—ne  jak—tet så my—e  på  geir—fug—le—ne   at   de et—ter  hvert  for—svant full—sten—dig. 3. Skriv hentediktat

41 Puslehistorien

42 Nøyaktighet i ordbearbeiding
Lange ord Ordomriss Ordlesing Les ordene under, en rekke nedover om gangen . Ta tiden for hverandre  for alle 25 ord, noter feil og skriv inn på resultatark. levde      jakte       vanlig          smakte        risikere etter       måter      landet          eggene        forsiktige dykke      arter       kysten          utrydde        mennesket siste       andre      veldig          geirfugl        dyrearter jorda       flere        hugger         drontene      regnskogene Antal feil x 100 / delt med 25 = feil prosent Lest uten feil frem til ordet: __________ (Makker setter strek under feillest ord 1. og  2. gang)

43 Ordanalyse – ordstruktur

44 Tekst fra fagbok Tekst fra fagbok Andre utryddede dyrearter (mandag)
Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også.     105 Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet.       174 Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er afhengige av.                     246

45 Leselyst Bøker på nivå (>90 riktig leste ord)
Spørsmål: Lage spørsmål til teksten? Anmeldelser: Hva mener jeg? Hvorfor? Leseorm: Hvor mye har VI lest? Logg: Hvordan er det når jeg leser?

46 Tekst fra fagbok Tekst fra fagbok Andre utryddede dyrearter (mandag)
Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også.     105 Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet.       174 Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er afhengige av.                     246

47 Forståelse Ordforråd Grammatikk Strategier antonymer synonymer
tankekart Grammatikk Setningsdanning Kohesjon Strategier Lage spørsmål til forståelse

48 Tekst fra fagbok Tekst fra fagbok Andre utryddede dyrearter (mandag)
Geirfugl er navnet på en ganske stor fugl som levde i Norge før i tiden. Før vikingtiden var den vanlig langs kysten over hele landet. Geirfuglene var lett å jakte på fordi de ikke kunne fly. Men de var supre til å dykke! De kunne dykke til 75 meters dyp. I vannet fanget de fisk. Geirfugl smagte godt, så det var mange som ville ha tak i dem. Menneskene jaktet så mye på geirfuglene at de etter hvert forsvant fullstendig. Den aller siste geirfuglen vi kjenner til, ble skutt i Mennesket har vært med på å udrydde mange andre dyr også.     105 Drontene levde for lenge siden Så lenge det har vært liv på jorda, har nye arter dukket opp og kanskje konkurrert ut andre. Drontene var noen store fugler som levde på øya Mauritius. De døde ut da europeiske sjøfolk kom til øya og hadde med seg andre dyr: rotter, griser, hunder og katter. Rottene spiste for eksempel eggene. Menneskene drev i tillegg jakt på drontene, og drontene ble udryddet.       174 Menneskene kan altså være med på å utrydde andre dyrearter på flere måter enn å jakte på dem. Hvis vi bruker gift når vi dyrker korn, kan vi forgifte naturen og drepe dyr og planter. Menneskene kan utrydde arter veldig fort. Når vi hugger regnskogene på jorda, kan vi risikere å utrydde mange av artene som lever der. Vi må være forsiktige, for vi kan utrydde dyr vi også er afhengige av.                     246

49 Metakognisjon Å kunne tenke om det en gjør når en skal lære slik at en blir bevisst egen arbeidsmåte: Strategier Veisperrer Jørgen Frost

50 Evaluering Daglig Ukentlig Portfolio
Tekstlesing med makker pre- og post Ordlesing med makker pre- og post Ukentlig Elevlogg med leseresultater Elevtekst (skr.) som ukens tekst Portfolio Forløpsbeskrivelse og status