DYREVELFERD HOS KYLLING Sverre Rædergård, Nortura

Presentasjon om: "DYREVELFERD HOS KYLLING Sverre Rædergård, Nortura"— Utskrift av presentasjonen:

1 DYREVELFERD HOS KYLLING Sverre Rædergård, Nortura
HUSDYRTREFF, KURS FOR HUSDYRLÆRERE, GARDERMOEN 5.FEBRUAR 2015 DYREVELFERD HOS KYLLING Sverre Rædergård, Nortura

2 Hva er dyrevelferd Bramwellkommisjonens 5 friheter(1965):
Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet fra unormal kulde og varme Frihet fra frykt og stress Frihet fra skade og sjukdom Frihet til å utøve normal adferd Mestring (Donald Broom, verdens første professor i dyrevelferd) Individets subjektive oppfattelse av å kunne mestre det miljøet det lever i.

3 Hva er dyrevelferd II Dyrebaserte målinger:
Dødelighet (kylling: 1.uke og totaldødelighet) Kylling: 2,5 – 3,0 %, andre? Transportdødelighet Kylling: 0,10 – 0,15 % Kassasjonstall. Kylling ca 1,0 % Tråputescore

4 Hvorfor så stor fokus på dyrevelferd hos kylling kontra annen husdyrproduksjon?
Antall, industrielt? Rasktvoksende? ?

5 Utvikling i dødelighet 1.uke (i %).

6 Utvikling i dødelighet (i %).

7 Utvikling i slaktealder (dager).

8 Utvikling i tilvekst per dag.
Ross 308 Ross 208

9 Utvikling i levendevekt ved slakting (her må det i tillegg hensyntas endret slaktealder(stiplet blått)).

10 Utvikling fôrforbruk kg/kg
Utvikling siden 1995 utgjør over tonn i spart fôrforbruk for en produksjon av konsesjonsstørrelse (Dette forutsatt samme sl.vekt) Siden mai 2011 er nytt fôrkonsept (enkel/ressurs/optimal) benyttet i store deler av landet. Dette har resultert i dette noe økende fôrforbruk

11 Hvordan reguleres dyrevelferd
Forskrift om hold av høns og kalkun Revidert 2013: Stor diskusjon om dyretetthet Løsningen ble differensiert tetthet avhengig av ventilasjonskapasitet og deltakelse i DVPF (DyreVelferdsProgramFjørfe) Et vesentlig element her er dyretetthet ut fra tråputescore

12 Hva må man ha på plass for å være med i Dyrevelferdsprogram slaktekylling?
Helseovervåking KSL Produksjonskontroll og dokumentasjon Tråputeregistrering

13 1. Helseovervåking Skriftlig avtale med veterinær
Helsetjenesten for fjørfe har egen mal som skal brukes Avtalen med produsent skal veterinæren registrere elektronisk Man plikter å kontakte veterinæren man har avtale med ved Tegn på sjukdom, klare produksjonsavvik, atferdsproblemer eller økt dødelighet. Veterinæren skal i tillegg utføre rutinemessig besetningsbesøk hos deg minst en gang hver 12. mnd. Det er ditt ansvar at dette blir gjort. Veterinæren skal registrere journalen elektronisk i HelseFjørfe (

14 2. Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)
Egenrevisjon Utført for mindre enn 12 måneder siden. Mindre enn 3 år siden siste eksterne KSL-revisjon Næringa har frist fram til med å gjennomføre KSL-revisjon hos alle som skal delta i DVPS Det betyr KSL-revisjon innen , så revisjon hvert 3. år Varemottaker (Nortura) rekvirerer KSL-revisjon Avvik avdekket under egenrevisjon eller KSL-revisjon må lukkes innen fristen

15 2. Kvalitetssystem i Landbruket (KSL)
Egenrevisjon Utført for mindre enn 12 måneder siden. Mindre enn 3 år siden siste eksterne KSL-revisjon Næringa har frist fram til med å gjennomføre KSL-revisjon hos alle som skal delta i DVPS Det betyr KSL-revisjon innen , så revisjon hvert 3. år Varemottaker (Nortura) rekvirerer KSL-revisjon Avvik avdekket under egenrevisjon eller KSL-revisjon må lukkes innen fristen

16

17 Ang. kravene til CO2, NH3 m.v. Det grunnleggende her er tilstrekkelig kapasitet på ventilasjon og fyring Krav til ventilasjon er som før 4 m3 / kg / time Dvs. min. 144 m3 pr m2 ved belegg på 36 kg pr m2 En del har behov for å oppgradere ventilasjonen Anbefaling i.f.t. fyring: Min. 12 kW pr 100 m2 dyrerom Sørg for å dokumenter ved anledning Målinger fortatt at rådgiver, veterinær, fôrfirma, … Evt. egne målinger

18 4. Tråputeregistrering Tråputepoengene vil avgjøre hvilket belegg du skal ha Når du har på plass pkt. 1-3, vil du være kvalifisert til å gå opp til 36 kg pr m2 – forutsatt at du har tre A på rad (A = Tråputescore 0 – 80)

19 Inkludering i DVPS På bakgrunn av dokumentasjon av punktene over, er det varemottaker som inkluderer driftsenheten din i DVPS og således kvalifiserer denne til å produsere med høyere belegg enn 25 kg pr m2. Avvik i forbindelse med KSL-egenrevisjon, KSL-revisjon eller veterinærbesøk, skal være lukket innen fristen. Dersom varemottaker likevel påviser vesentlige avvik fra offentlig regelverk, KSL-krav eller bransjeretningslinjen, skal varemottaker anse driftsenheten for å stå utenfor DVPS og får ikke levere til Nortura før de er innenfor igjen. Dersom du ønsker å gå over 33 kg pr m2, må du sende melding til varemottaker i tillegg til melding til Mattilsynet.

20 Når du er inne i DVPS… …..er det tråputescoren din som avgjør hvilket maksimalbelegg du kan ha i huset

21 Tråputepoeng for innsett beregnes slik
antall/andel klasse 0x0 + antall/andel klasse 1x1 + antall/andel klasse 2x2 = tråputepoeng for innsettet (0-200) Nivå A (tilfredsstillende): poengsum Ingen tiltak, men tilbud om rådgiving over 40 i tråputepoeng. Nivå B (ikke tilfredsstillende): poengsum Produsenten skal straks søke råd hos besetningsveterinær, ventilasjonsfirma og/eller hos annen rådgiver. Plan for oppfølging og gjennomføring av tiltak. Ytterligere oppfølging vurderes ved gjentatt nivå B. Nivå C (uakseptabelt): Tiltak som ved B

22 Utvikling av tråputescore i Nortura - gode resultater av et tydelig fokus
96 % av flokkene så langt i 2014 er i «grønn sone»

23 Annet i tilknytning til forskriften
Krav om dokumentert kompetanse Dyreholder skal ha gjennomgått kurs godkjent av Mattilsynet For vår del er dette Fjørfeskolen Spesifikke krav til innhold: regelverket for hold av slaktekylling, kyllingenes fysiologi og behov, forsvarlig håndtering av fjørfe, kritiske situasjoner for dyra, herunder avliving og nødslakting, forebyggende helsearbeid og smitteforebygging. Fôr og vann skal ikke fjernes fra slaktekyllingene før tidligst 12 timer før forventet slaktestart. Gjelder fra I perioden med lys skal lysstyrken – målt i dyrenes høyde – være på minst 20 lux på 80 % av dyrenes tilgjengelige areal. Dette tok til å gjelde fra Lysdemping ut over dette kan bare skje etter tilråding fra veterinær

24 Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i fjørfeproduksjonen
Felles prioritering i bransjen for å få framgang på et utvalg viktige saker Samarbeidsprosjekter Forbedringsarbeid i bedriftene 4-års-perioder, ny plan fra 2014 Nortura, KLF, Hugaas, Baastad, KL, NFL, Animalia

25 Prioriterte forhold i siste Handlingsplan
Kompetanse: Kurs for plukkepersonell Kompetansekurs gassavliving E-læringskurs for røktere Sjukdom og helse Redusert forekomst av ESBL-bærende E.Coli Dyrevelferd: Utvikling og validering av flere dyrebaserte velferdsindikatorer Helse 1.ukedødelighet < 0,8 pr mnd pr rugeri

26 Lys I forskrift om hold av høns & kalkun er det krav til mørkeperiode
Lysprogrammet skal tilpasses dyras døgnrytme, og det stilles krav om lengden på mørkeperioden. For slaktekylling kreves en uavbrutt mørkeperiode på minst 6 timer, eller to uavbrutte mørkeperioder på minst 4 timer. Lysprogrammet skal følge en 24 timers syklus. Bestemmelsene om mørkeperiode kan bare fravikes når der er nødvendig av dyrevernmessige grunner.

27 Lysprogram - anbefalinger
Det første døgnet skal en kjøre med fullt lys, anbefalt styrke lux. Dette for at kyllingene skal finne mat og vann og sin plass i systemet. Gradvis nedtrapping av lysstyrken tilpasses etter dyras oppførsel, og lysstyrken skal være minst 20 lux gjennom innsettet. Lysdemping utover dette kan bare skje etter tilrådning fra veterinær. For produsenter som har programmert inn dimming i hver ende av mørkeperioden, anbefales 20 minutter varighet på dimmingen. Lysdempingsperioden er eksklusiv mørkeperioden på minimum 6 timer. Ut fra erfaring fra plukkere og de som kjører trucken, anbefaler vi å gå tilbake til 1 time mørke og 23 timers lys de siste to døgn før levering. Vi har sett mange tilfeller hvor dyra har vært mer urolige og at flokken siger framover mot tetthet / klumping, når mørkeperiodens varighet er lengre rett før levering.

28 Lysprogram - anbefalinger
6 timer mørke 2x4 timer mørke dag 0: 24 t lys dag 1: 1 t mørke 2x1 t mørke dag 2: 2 t mørke dag 3: 3 t mørke 2x2 t mørke dag 4: 4 t mørke dag 5: 5 t mørke 2x3 t mørke dag 6: 6 t mørke dag 7 og utover: 2x4 t mørke Bruker en 1x6 t mørke, anbefaler vi at mørkeperioden på varme sommerdager benyttes på ettermiddagen mens det er varmest ute. Dette er igjen med på å holde fôr- og vanninntak på et riktig nivå gjennom døgnet. Bruker en 2x4 t mørke, er det viktig at disse to periodene fordels likt i døgnet. Igjen viktig at den ene perioden brukes på ettermiddagen på varme sommerdager.

29 ….og litt mere lys Lysprogram fra tidlig alder gir tarmfunksjonen hvile, og har i forsøk vist positiv effekt på beinbygging. Mørketiden fremmer opptaket av kalsium.. Ha stress i fokus gjennom hele innsettet, og tilpass lyset For at mørketid direkte skal begrense tilvekst, må en trolig ha mer sammenhengende mørketid enn 6 timer

30 Temperatur Daggammel kylling har kroppstemp. 39,5 - 40,5°C
Riktig nedtrapping av temperatur – har to misjoner: Bedre fjørsetting fra tidlig alder. Dette da det på Ross 308 er ønskelig å etablere luftbevegelse («trekk») nede ved gulvarealet. En god fjørdrakt vil da gjøre kyllingen bedre rustet for å tåle trekk. Luftbevegelsen med trekk av varm og tørr luft over strøbedet virker positivt på kyllingens oksygenopptak og vil samtidig frigjøre- og løfte fukt, ammoniakk og karbondioksid fra strøbedet. Økt vekt og tilvekst på dagens kyllingen, gir kyllingen et større behov for å kvitte seg med overskuddsvarme. Dette da skinndekningen ikke har økt med samme prosentvise forholdet som vekt.

31 Relativ luftfuktighet (RF)
Hybridleverandøren ønsker høy RF første dagen (70%) Kyllingene kommer fra et miljø med 90% luftfuktighet. Brå overgang for kyllingene ved lav RF i starten Nb! Lav fuktighet (<40%) de første dagene kan gi dehydrering og kan skape problemer, f. eks. Ascites. Nb ! Høy fuktighet (>80%) kan skape strøproblemer som i sin tur kan gi tråputesviinger

32 Glodheite problemstillinger i kyllingproduksjonen
Antibiotika: Det ble brukt fôrantibiotika i fôret til kylling fram til først på 90-tallet (avoparsin). Siden har det ikke vært brukt. Det går år i mellom at det brukes antibiotika i behandlingsøyemed i kyllingproduksjonen ESBL Hva er det og hvorfor finner vi det i Norge Narasin Parasittmiddel mot koksidiose (I USA definert som fôrantibiotika) Ekstraeffekt at det reduserer faren for NE (nekrotiserende enteritt) som kan gi økt dødelighet hos kylling Hva er alternativet til Narasin?

33 Antibiotikabruk husdyr i Norge

34 Antibiotikabruk i Norge
Tall fra ekspertrapporten

35 ESBL – fakta/tidslinje
2000 – 2010, overvåking i offentlig regi 200 prøver hvert annet år, svært god status, ikke ESBL-bakterier 2011 – Ny metode Sverige: 32% positive 2012 – Ny metode Norge : 43% positive (0,8% ved gammel metode) 2013 – Prøveresultater kyllingfilet: 32% positive 2014 – Antibiotikaresistensrapporten Kylling med som et av mange tema 2014 – Offentlig prøvetaking pågår

36 Hva har Nortura gjort? 2011 – krav til slutt antibiotikabruk, Aviagen, eff vår 2012 2011 – kartlegging foreldreflokker, 33% positive 2012 – Søknad forskningsprosjekt smitteveier, start 2013 2013 – Søknad forskningsprosjekt kylling/menneske, start 2014 2013 Handlingsplan bransje Bygge kunnskap (Forskning, internasjonalt samarbeid og kartlegging) Overvåking (importer og foreldreflokker) Forsterke biosikkerhet, alle nivåer 2013 Handlingsplan Nortura - tillegg Kundemøter med Aviagen, møte med CVO i Mattilsynet jan 2014 Revisjoner og utveksling av resultater med SweChick Overvåking medisinbruk, vaskekurs

37 Tiltakene virker – tilførselen har stoppet opp
Ingen av importprøvene til nå i år er positive – ingen/minimalt med ny ESBL innføres Foreldredyrprøver – fra 33% til 10% positive Foreløpig på besetningsnivå 2014 : 25% (43% i 2011) Ikke direkte sammenlignbare (2014 et utvalg på Innlandet) Nye tall kommer når offisiell 2014-overvåking er ferdig

38 Koksidiostatika (Narasin)
Middel mot parasitter (koksidier) Som ormekur til lam, hund, katt Strenge godkjenningskrav, inkl resistensproblematikk Har også effekt mot noen bakterier Bør undersøkes om det har betydning for resistens hos bakterier Brukt i Norge i snart 20 år – ikke sett resistensproblemer av betydning for folkehelsa Ikke sammenheng med ESBL-resistens Ønskelig å ha kyllingproduksjon uten koksidiostatika dersom dette kan gjøres uten økt sykdom/økt behandlingsbehov Nortura har tatt initiativ til arbeid her – om vi lykkes vil det være en verdensnyhet

39 Fjørfe i undervisningen
Fjørfeproduksjon er en svært spennende husdyrproduksjon, og er svært egnet til å ta elevene med på en spennende faglig reise! Lykke til med undervisningen i et av skolens mest fascinerende fag!