Kilde: Aftenposten.

Presentasjon om: "Kilde: Aftenposten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kilde: Aftenposten

2 Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy -
KULTUR FOR LÆRING I BARNEHAGE, SKOLE OG LÆRERUTDANNING Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - Hva sier Rammeplan for barnehagen? Hva sier Kunnskapsløftet? Våre planer og vår praksis ved avdeling LU?

3 St.meld.nr.30 (2003-2004): Kultur for læring
En skole for kunnskap, mangfold og likeverd: ”Skolen kan ikke lære oss alt, men den kan lære oss å lære…styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. De er redskaper for all annen læring og derfor avgjørende for videre utdanning og arbeid” De ferdigheter som framheves er: å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy.

4 Basiskompetanse – som del av en helhetlig kompetanse:
…som lese- og skriveferdigheter, regneferdigheter og tallforståelse, ferdigheter i engelsk, digital kompetanse, læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet) og sosial kompetanse…(s.31)

5 Reproduksjon av ulikhet

6

7 Hva vil det si å kunne bruke digitale verktøy?
…bruke og hente frem, lagre, skape, presentere, vurdere og utveksle informasjon…(s.34) Visjonen i Program for digital kompetanse = ”digital kompetanse for alle” ”Gjøre digital kompetanse til alles eiendom” Største utfordring: Øke den pedagogiske bruken av IKT i læringsarbeidet Utdanning på alle nivåer har et ansvar!

8 Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnene også fordrer evnene til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (Kultur for læring side 48)

9 IKT som en naturlig del av læringsarbeidet
Noen føler i dag IKT som påtvunget Andre ser på det som en selvfølge Viktig å fortsette å motivere både tilsatte og studenter til bruk av digitale verktøy Det ene utelukker ikke det annet! – IKT er ikke et eget fag i skolen eller et avgrenset område i barnehagen – integrering i annen aktivitet – krever samarbeid!

10 Rammeplan for barnehagen – forslag til temahefte fra arbeidsgruppen
IKT i barnehagen Det er allment akseptert at dette er et forsømt område som har stort pedagogisk potensial. I forbindelse med utjevning av sosiale ulikheter mellom familiene, kan det være betydningsfullt at alle barn i barnehagen møter og får en viss grunnleggende fortrolighet med IKT. Samtidig vekker tanken om bruk av IKT i barnehagen fortsatt delte reaksjoner blant pedagoger. Det er ubestridt at det mangler dokumenterte erfaringer, kunnskap og kompetanse om bruksmuligheter og begrensninger i praksisfeltet (s.11)

11 5. 3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i barnehagen – (s
5.3 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i barnehagen – (s ) – stikkord: Selvfølgelig del av aktivitetene og temaene i en framtidsrettet barnehage Ta i bruk digitale redskaper dreier seg om barnekultur, utvikle sosiale og kommunikative ferdigheter, likestilling Digitale redskaper i lek og læring – mikrofon og program for lydopptak for å lage sanger, fortellinger digitalt, skrive tall og bokstaver, lage egne spill, lage og prøve ut animasjoner. Barna skal gjennom IKT kunne bruke fantasi, kreativitet og skaperevne. Personalet skal støtte prosessen, interessere seg for hva barna gjør med datamaskinen, veilede. Aktivisere foreldrenes interesse for barnehagen. Lære kommunikasjon og samarbeid med andre gjennom det digital mediet. Oversikt digital kompetanse i utkast til Rammeplan for barnehagen

12 Kunnskapsløftet - http://www.kunnskapsloeftet.no/
Generell del fra L97 beholdes ”Broen” – Prinsipp og retningslinjer (der det beste om IKT står kuttes ut) erstattes av Læringsplakaten, 11 svært generelle forpliktende punkter. Nye fagplaner – digital kompetanse integrert ”…varierte arbeidsmåter” Hvordan sikre helhet og progresjon i tilknytning til IKT og digital kompetanse? ”Å kunne bruke digitale verktøy” + i målformuleringer Oversikt digital kompetanse i kunnskapsløftet

13 Eksempel - Engelsk: ”Å kunne bruke digitale verktøy gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget.” Mål etter 4 årstrinn: ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst” Mål etter 7 årstrinn: ”bruke hensiktsmessige digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring” ”bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster” Mål etter 10 årstrinn: ”kommunisere via digitale medier”

14 Alle planer på alle nivåer viser at vi alle har et felles ansvar både i å presentere studentene for IKT… ….og la de få videreutvikle sin digitale kompetanse gjennom sin utdannelse ved avdeling for lærerutdanning

15 eNorge-planen Norge er mulighetenes samfunn. Den nye teknologien sprenger grenser og dagens unge er allerede blant de viktigste aktørene i denne utviklingen. SMS-generasjonen er morgendagens verdiskapere. Derfor må vi lytte til og lære av dem.” (Kilde: Odin) Studentene bruker allerede digitale verktøy – Hva kan vi tilby? En helhetlig opplæring – videreutvikle deres digitale kompetanse, systematisere den, vise god didaktisk bruk av digitale verktøy i læreprosesser slik studentene skal praktisere i senere barnehage- og skolepraksis. Utfordring = remediation!

16 Remediation i betydningen…
…the formal logic by which new media refashion prior media forms… Remediation brukes til forskning på nye medier. To strategier for remediation er ”immediacy” og ”hypermediacy” (Bolter og Grusin 2003:273) Eks: en remediering av en thesaurus

17 Eksempel - ALU: Responsskriving
IKT Tekstbehandler: Spore endringer Merknader Sammenligne- dokumenter Stavekontroll LMS: Samskrivings- verktøy Diskusjonsforum Chat Ny didaktikk Remediation Opprinnelig norsk- og IKT-didaktikk Didaktikk Norsk Prosessorientert skriving: Fokus på prosess framfor produkt, Vygotsky, lærer i samhandling Skrivemetodikk, lære å skrive: Grammatikk Ord- og tekstoppbygning Sjanger Fra symbol til lyd… Digital tekstproduksjon godt egnet

18 Eksempel - ALU: Formler og tegning i matematikk
IKT Tekstbehandler: Sette inn objekter Formeleditor Tegneverktøy: Punktgrafikk og vektorgrafikk Digital didaktikk Remediation Matte- og IKT-didaktikk Didaktikk Presise uttrykksformer: Behov for å lage egne oppgaver Arbeide med symboluttrykk Matematikk Formellære: Polynomuttrykk Brøkuttrykk Bruk av likhetstegn Figurlære: Tegning av grafer og andre figurer Digital formeleditor og digitalt tegneverktøy godt egnet

19 Eksempel - FLU: Gruppen som redskap til læring
IKT Tekstbehandler: Skrive en tekst Stiler Fonter Lagre… LMS: Diskusjonsforum Chat/Prat Publisering Digital didaktikk Remediation Samfunnsfags- og IKT-didaktikk Didaktikk Prosessorientert skriving: Vygotsky, Dysthe Sosiokulturell læringsteori, Lære i samhandling med andre Samfunnsfag Utvikle samfunnsvitenskaplige tekster: Sosial ulikhet knyttet til klasse og lagdeling, kultur, kjønn Digital tekstbehandler og læringsmiljøsystem (LMS) godt egnet