Kap. 66 Changing the World How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.

Presentasjon om: "Kap. 66 Changing the World How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kap. 66 Changing the World How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet i Bergen og Høgskolen i Molde

2 Endring Vi har sett (i introduksjonen) at politikerne vil endre verden - og oppdager at det ikke er så lett.

3 Men IT gjør det – som en sideeffekt
Prosjekter med begrensete mål: E-post (Arpanet, 1969); Mikroprosessor (Intel,1971); TCP, standard for data kommunikasjon (1974); Grafisk arbeidsstasjon (Xerox Parc,1979); WWW (CERN, 1990); God søkemotor (Google, 1996) Sosiale systemer (Facebook, 2003) Smarttelefonen…. har og er i ferd med å endre vår verden.

4 Alle jobber er påvirket
Flere og flere tilbringer store deler av arbeidsdagen foran en dataskjerm. IT kommer inn i andre yrker, butikker, industri, helse… Hele bransjer forsvinner eller ser ut til å forsvinne: Foto-, video- og musikkforretninger Bokhandlere? Papiraviser? Trykking Kontanthåndtering Biblioteker Børsmeglere Eiendomsmeglere?

5 Alle områder er påvirket
Da IEEE Spectrum Magazine presenterte tiårets teknologier i 2011 var 6 IT teknologier: smarttelefon sosiale nett IP telefoni CPU med flere kjerner ”Cloud computing” digital fotografering og to av de andre var sterkt IT-relatert: droner rovere (som utforsker andre planeter)

6 Innovasjon og ”imovation”
IT har ført til dramatiske endringer. de kan vi utnytte til å tilby nye produkter og tjenester. Etablerte standarder gjør dette enklere, men gjør det også mulig for konkurrentene å komme på banen (eks. Apple vs. Samsung) Ofte kan det være en fordel å komme litt bak, da kan en lære av tabbene til de som gikk foran (Google var ikke den første søkemotoren, Facebook ikke det første sosiale nettet) ”Imovation” – en kopling av imitering & innovasjon – er en mulighet. Her er ideen å ta imitere produkter med suksess i markedet, forbedre disse (innovasjon) og tilby nye produkter og tjenester. I vesten blir imitering sett ned på, mens dette er metoden Japan, Korea og Kina har brukt for å komme i tetsjiktet.

7 case: Kontantfritt samfunn
Vi skal bruke dette som et eksempel på de store endringene som skjer pga IT Noen land, som i Skandinavia, er nesten kontantfrie i dag. Fortsetter utviklingen blir vi kontantfrie – hva betyr det.

8 Rapport for Finansforbundet 2012
Norge – først i verden uten kontanter? Vi skal bruke dette som et eksempel på hvordan IT endrer verden. Idé, fjerne kontantene (i hvert fall de store sedlene) og la all betalingsformidling gå elektronisk.

9 Rapport for NHO/Reiseliv 2013
Den seriøse del av reiselivet er bekymret for konkurransen fra den useriøse delen. Som unndrar mva og skatt, som driver med sosial dumping…

10 Norge i dag De fleste transaksjoner gjøres elektronisk, i samlet verdi går nesten alt på kort og giro. Pengemengden er stort sett representert som ”bits” i datamaskiner Vi kan betale med kort og koder overalt Selv pizzabudet kommer med en betalingsterminal Trenger vi kontantene?

11 Før pengene Gaveøkonomier der varer gis bort uten direkte kompensasjon
Eller en tungvindt bytteøkonomi: Om du hadde en hest og ville ha en ku, måtte du finne en med det motsatte ønsket – og som var villig til å handle Lite dynamikk, mye ressurser ble brukt i selve handelen.

12 Kontanter Alt fra edle metaller til skjell er brukt som ”penger”
Mynter har vi hatt i mange tusen år Sedler har vært i bruk i mange hundre år i vesten (i Kina i mer enn 3000 år)

13 De første myntene Greske mynter, nesten 3000 år gamle, og persiske (nederst) – 2500 år gamle.

14 Hvilken plass har kontantene i Norge i dag?
Der beløpet er lite eller der det går raskere med kontanter enn kort Hos bonden når vi kjøper en sekk poteter. Kjøp og salg mellom privatpersoner I automater I små butikker, på torg og i salgsboder I innsamlingsaksjoner. Av de som ikke behersker kort. Når små barn skal betale. Av de som ikke får opprettet en konto og tildelt kort (?) Av tradisjonelle årsaker (”jeg er vant til å betale med kontanter”) Der en ønsker full anonymitet

15 Men også til Kjøp og salg av narkotika Kjøp og salg av tjuvgods
I prostitusjon Til underslag, korrupsjon Kjøp og salg av ulovlige produkter, fisk utenom kvoter, m.m. I den svarte delen av økonomien, altså for å holde penger unna skattemyndighetene enten der er å skjule formue, unngå moms eller inntektsskatt.

16 Trenger vi kontantene? Nei, min påstand er at de elektroniske betalingstjenestene er så godt utbygget i Norge at vi kunne klare oss bare med disse! Vi må bruke noen år på å fjerne kontantene, til å planlegge en smidig overgang, til å lære opp publikum og til å bygge ut enda bedre tjenester Men det er realistisk å tenke seg et kontantfritt Norge

17 Greit uten kontanter Småbeløp Det går raskere med kontanter enn kort
Kan gjerne tas på kort, med bredbåndstilknytning er dette enkelt og rimelig Det går raskere med kontanter enn kort Med bredbånd og forbedrede løsninger vil det gå raskere med kort enn med kontanter. Kontanter i automater De fleste nye tar kort Kontanter i små butikker, midlertidige kiosker, på torg og i salgsboder. Sette krav om at alle som driver handel må ha betalingsterminal. Utvikle rimelige løsninger. Innsamlingsaksjoner. Kortterminaler, betaling med mobil eller på nett.

18 Greit uten kontanter Kontantkjøp hos bonden, eller mellom privatpersoner Enkle elektroniske betalingsløsninger, f.eks. ved bruk av mobil. Når små barn skal handle. Mobil eller kontantkort. Kontanter brukes av de som ikke behersker kort Opplæring, enklere løsninger og gebyr på kontanter. Av de som ikke får opprettet en konto og tildelt kort (?) Om dette er et problem kan myndighetene etablere debit-kort løsninger Av tradisjonelle årsaker (”jeg er vant til å betale med kontanter”) Legge gebyr på kontanter

19 Men mange kunder vil ha kontanter
Norges Bank, Årsrapport om betalingssystem 2008 (mai 2009)

20 Kontantbruk er ikke gratis
Norges Bank, Årsrapport om betalingssystem 2008 (mai 2009)

21 Indirekte kostnader Kontanter er ”agn” for kriminalitet
Mange forbrytelser er kontantbasert: Bankran Ran av pengetransporter Ran på gata Ran av drosjer, busser, bensinstasjoner… Fører til store kostnader for sikkerhet-systemer, politi, domstol og fengsler Fysiske og psykiske skader

22 Sjåførene vil ha bort kontantene
Aftenposten

23 Kontanter er ikke sporbare
Never ask of money spent Where the spender thinks it went. Nobody was ever meant To remember or invent What he did with every cent. -Robert Frost

24 Gjestenes foretrukne betalingsmiddel
4 % kontant 96 % kort 83 % kort 53 % kort 17 % kontant 47 % Hotell Spisested Utested (pub/bar) Undersøkelse for NHO Reiseliv, mai, 2013

25 Hvorfor bruker gjestene kontanter?
Vi har spurt ansatte om dette: Bedre oversikt/kontroll Gammel vane/eldre personer Trygghet/frykt for svindel Ønske om anonymitet Lettere å tipse servitøren Uvitenhet Turister har med seg kontanter og er vant til å bruke det Frykt for gebyrer Det går raskere enn andre betalingsmåter, særlig i bar Idrettslag/grupper som overnatter samler inn penger på forhånd Gjesten skal bruke opp svarte penger

26 Ansatte – problemer med kontanter
Størst problemer med: Å skaffe veksel Feiltelling Manko Utenlandsk valuta Klipping/svinn (detaljer i rapporten)

27 Ansatte – problemer med kort
Størst problemer med: Terminal som ikke virker Nett som er nede At kortbruk kan hindre effektivitet (detaljer i rapporten)

28 Ansatte om utrygghet Av de som håndterer kontanter svarer en av fem at de føler seg utrygg i jobben pga kontanthåndtering

29 Ansatte om tips 42 % av de ansatte svarer at betaling med kort gir mindre tips enn med kontanter. En svarer: "Selv får jeg tips i kontanter, og her kan jeg tjene mye. Hvis det er smårusk jeg skal betale, så er det greit å bruke tipspengene. Folk tipser for øvrig mer når de betaler kontant, så jeg liker ikke et kontantfritt samfunn!!".

30 Hvis de ansatte fikk velge
14 % - foretrekker at gjesten bruker kontanter 86 % - foretrekker at gjesten bruker kort Her har åpenbart tips fått mindre betydning. Det store flertallet av de ansatte ønsker at gjestene betaler med kort

31 Anonymitet Fra tidligere tider, i små samfunn kunne vi ikke operere anonymt Men i større bysamfunn, med økende levestandard, har vi hatt mulighet til det. Er dette en menneskerett eller kanskje mer en romantisk forestilling om ”the lone rider”? I andre sammenhenger kan vi ikke kreve anonymitet: Reise med fly Sjekke inn på hotell, leie bil Krysse grenser Handle på Internett Kjøpe eiendom Betale regninger med giro I banken Kjøpe mobilabonnement

32 Personvern Har vi behov for å gjennomføre anonyme kjøp?
I liten grad for dem som opererer i den lovlige økonomien Men noen kan ønske dette i noen sammenhenger, f.eks. om vi skal skjule et høyt alkoholforbruk for våre nærmeste. I praksis kan vi også få anonymitet på kortsiden, i hvert fall mot privatpersoner (ha et kort andre ikke vet om) Men det er, og blir, viktig å ha lover som hindrer at transaksjonsdata kommer i hende på uvedkommende

33 Store fordeler ved å fjerne kontantene
Lavere direkte kostnader. Redusert kriminalitet. Sterk redusert svart økonomi

34 Det blir tungvindt å være kriminell
Det vil være naivt å tro at kriminaliteten forsvinner med kontantene, men det vil bli langt mer tungvindt å være kriminell i et kontantfritt Norge. Hva gjør langeren på hjørnet når kontantene er borte`? Tar betaling i gull, smykker og edelstener? Tar kort, og later som det er en genuin virksomhet? Tar betaling i utenlandsk valuta? Bytter mot kamera, mobiltelefoner, kjøleskap…? Uansett, han får en langt vanskeligere jobb enn før

35 Noen ran vil forsvinne I et kontantfritt samfunn blir det uinteressant å rane banker, 7-eleven butikker, bensinstasjoner, busser og taxier. Helere får en tøffere jobb Tyvegods må fraktes ut av landet før det kan omsettes Vi kan håpe på at et kontantfritt Norge vil bli mindre interessant for utenlandske kriminelle

36 Det blir vanskelig å operere svart
Det blir nå svært vanskelig å betale snekkeren svart Det oppnås allerede når de store sedlene er borte, et beløp på kroner må da betales med fem hundre 100-krones sedler! Snekkeren vil også få problemer om han skal bruke kontantene: Elkjøp vil kanskje kreve gebyr om snekkeren vil betale flatskjermen med kontanter Norges Bank kan kreve en forklaring på kontantbruken. Det er rimelig å anta at den svarte økonomien vil bli betydelig redusert i et kontantfritt Norge.

37 Digital kriminalitet – en ny trussel?
Problemet er der absolutt, men har vært begrenset til nå Vi utvikler bedre sikkerhetsløsninger Det er med datamaskiner som med biler, først ordnet vi de ”viktige” problemene: få den til å gå (1910-) rimeligere (1925-) design (1950-) mange funksjoner (1970-) sikkerhet (1990-) Med gode sikkerhetsløsninger kreves det høy kompetanse for å bedrive digital kriminalitet. Den kompetansen kan også selges i lovlige markeder. Uansett, det bør være en fordel om kriminelle skifter ut pistolen med et tastatur – det blir i hvert fall færre fysiske og psykiske skader

38 Teknisk innvending Hva om betalingssystemet bryter sammen og vi ikke har kontanter? Vi er der allerede i dag! Ta opp lommeboka, se hvor mye kontanter du har, hvor lenge varer dette til mat, bensin, strøm, husleie… Fordelen med et kontantfritt samfunn er at risikoen vil bli mer synlig. Dermed vil risikoen for et sammenbrudd bli redusert.

39 Glidende overgang Overgangen til et kontantfritt samfunn kan gjøres smidig En enkel plan: Vedta målet Styrk forskning og utvikling på betalingsløsninger Legg gebyr på kontantene Reduser melingsgrensen til Norges Bank for bruk av kontantbeløp Fjern 1000-lappen, deretter 500, 200 – kanskje også 100 og 50 Sett krav om elektroniske betalingsløsninger for alle som vil drive med salg.

40 Enklere betalingsløsninger
Det kan være ”kontantkort” som er lastet opp med et beløp Men mobiltelefonen er nok den mest lovende løsningen i dag. Da kan jeg betale bonden med å overføre de fem hundre kronene for potetene til hans konto. Bonden får da kvitteringen på sin mobil fra sin bank.

41 Ny teknologi: Betaling med mobil
Med mobil betaler en kun med å holde mobilen opp til betalingsterminalen – ingen kode Krever NFC (Near Field Communication) i mobilen (ikke alle telefoner har det). Nyere betalingsterminaler er tilpasset mobil. Mobilbetaling er enkelt, men kan en få konflikt med annen bruk (samtale mens en skal betale) og krav om en oppladet telefon. Under utprøving. Kommer som et tilbud nå.

42 Kortleser til mobiltelefon
Kortbasert (dagens løsning) Gebyrer som for kredittkort For små bedrifter – camping m.m.? Fordel: Dagens teknologi

43 Mer fleksible kortløsninger?
Som bankkunde vil jeg gjerne ha mulighet til å personifisere sikkerhetsløsninger Banken setter minimumskrav, jeg vil selv styre sikkerheten ut over dette, for eksempel: Sette beløpsgrense for når kode skal gis (og en sum i uken) Spesifisere de butikker der jeg vil handle kodefritt (innenfor en beløpsgrense og en sum) Kreve ekstra kode for uttak av store beløp i minibank Etc., ideen er at hver og en av oss kan definere et sikkerhetssystem som passer bedre med vår profil enn hva banken kan gjøre for alle sine kunder Fordel: Dagens teknologi

44 Kombinasjon kort & mobil
Mobilen kan vise forbruk på kort Krever smarttelefon og at denne er på nett Sikker, enkel og oversiktlig løsning – spesielt om den blir kombinert med fleksible kortløsninger! Fordel: Dagens teknologi Visa 28.05 NOK 751 Taxi 139 Pils 78 Middag

45 Gebyr på kontanter? I dag er bruk av kontanter stort sett gebyrfritt
Til tross for store kostnader Til tross for at de innebærer en risiko for alle involverte Og store kostnader for samfunnet (politi, rettsapparat, fengsler) Gebyrer vil forhåpentligvis tvinge seg fram ut fra konkurransesituasjonen (når Internett-banker har lavere kostnader enn vanlige banker) Men myndighetene kunne med all rett legge et risikogebyr på kontanter. Ved bruk av kontanter utsetter du deg selv og andre for fare. Da vil det ikke lengre være mulig å la andre betale for at en selv foretrekker kontanter.

46 Vi er på rett vei - redusert kontantbruk
Norges Bank, Årsrapport om betalingssystem 2008 (mai 2009)

47 På rett vei - flere betalingsterminaler
Norges Bank, Årsrapport om betalingssystem 2008 (mai 2009)

48 På rett vei - inflasjon 1877 2013 Fra 1000 til 1000 kroner, 1 øre til 1 krone

49 Hvorfor Norge? Norge er i en særstilling:
Godt utbygget teknologisk infrastruktur God logisk innfrastruktur for betalingstjenester (nasjonalt kontonummer, samarbeid mellom aktørene) Høyt nivå på betalingsløsninger Homogent samfunn, høyt utdanningsnivå Lite land Egen valuta (som er lite brukt utenfor landet) Vi har (bør ha) ambisjoner om å være ledende på teknologi Vi har bygget opp en betalingsinfrastruktur for å effektivisere i hvert enkelt ledd Men samfunnet kan utnytte denne til å oppnå mye mer.

50 Konklusjon Vi har et mål som vil gi store fordeler for samfunnet
Norsk betalingsindustri vil få mulighetene til å utvikle de smarte betalingsløsningene – som vi kan selge til de landene som følger etter Vi har en plan som kan innføres stegvis, der får fordelene etter hvert og der vi kan lære etter hvert Kan dette bli et ”månelandingsprosjekt”?

51 Det umulige blir mulig IT endrer verden
Brev går papirløst Billetter er blitt koder Vi betjener bankkontoen selv – fra hvor som helst Musikk og film uavhengige av fysiske medier Vi har fått leksikon som er skrevet av brukerne Bredbånd til hvert hjem Elektroniske bøker, nettaviser Global handel (med forbrukermakt!) Sosiale nett Kan vi føre et kontantfritt Norge til denne listen?

52 En start? Fjern 1000 lappen og se hva som skjer..