KOGNITIVE UTFORDRINGER – HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING??

Presentasjon om: "KOGNITIVE UTFORDRINGER – HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING??"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOGNITIVE UTFORDRINGER – HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING??
Vi er alle unike!

2 Hva betyr utviklingshemning? Lykkelig??
DISPOSISJON Hvorfor er det viktig å gjenkjenne/ diagnostisere utviklingshemning ved Down syndrom? Hva betyr utviklingshemning? Lykkelig??

3 HVORFOR ER DETTE EN VIKTIG DIAGNOSE?
EN DIAGNOSE SKAL GI Forståelse Passelige utfordringer Respekt Mestring henger sammen med selvfølelse, sjølbilde. Klarer vi å gi mestring? sjølbestemmelse læring «over evne» nødvendig «styring»

4 og - rettigheter Rett til tilpasninger i skole og arbeid
Rett til stønader/ økonomisk hjelp Rett til noen offentlige ytelser (tannlege) Vi må stå for at rettighetene følger funksjon, ikke etiologiske diagnoser! Vi skriver attester i hytt og pine – nettopp fordi diagnosen i seg selv sier lite om grad av vansker/ tilleggsvansker. Kan dere fortelle meg hvor mye hjelp et barn med Down syndrom trenger?? Derfor kan gjentatte spørsmål om funksjon være nødvendig……

5 LITT HISTORIKK – utviklingshemning
En gruppe personer som trengte omsorg, ikke opplæring…….. Slutten av 1800 – tallet – opplæringstilbud ble etablert Emma Hjorts hjem 1898 – sentralinstitusjoner Inkludering- 70-tallet HVPU-reformen 1991! Empowerment – 90-tallet, rettigheter! ikke en sykdom, men en utviklingsmessig konsekvens av form mye kromosom 21….. historien om P.U. er bla. en historie om kampen mellom medisinske og pedaGOGISKE/ psykologiske sysnpunkter på tilstanden lenge ansett som en gruppe som ikke trengte opplæring, men omsorg – noe som også gjenspeiles av historien Spesialskoler til de best fungerende: Eftermiddagsskole for Aandelig abnorme barn – opprettet av storebroren til Emma Hjort: Johan Anton Lippestad i 1874 etter hvert direktør for abnormskolen Emma Hjorts hjem 1898 – de ikke dannelsesdyktige åndssvake Norge var tidlig ute med disse, men senere med videre utvikling sammenlignet med andre land i Europa Også - i et samfunnsmessig perspektiv en historie om mishandling, misforstått omsorg, lidelse for individet og de berørte familier, segregasjon, diskriminering, internering, frarøvelse av individuelle rettigheter til utdanning, selvbestemmelse, egen bolig og privatliv Alle fylker fikk etter hvert sentralisntistusjoner – HVPU Integrasjonstanken på -70-tallet, men begrensninger i mulighetene for valg Empowerment på 90-tallet – styrke egne krefter : HVPU reformen Rett til selvbestemmelse sosialtjenestelovens § 4A

6 Åndssvake Psykisk utviklingshemning Intellektuell funksjonshemning
Peter Kemp, dansk filosof og teolog, leder ved Center for Etik og Ret i København fra 1993, professor ved Danmarks Pædagogiske Universitet fra 2002. Down syndrom I 2010 ble Down syndrom diagnostisert og rapportert til MFR hos 112 fødte barn/aborterte fostre totalt. I absolutte tall er dette en liten reduksjon fra året før med totalt 124 registrerte Down syndrom tilfeller. Ser man på forekomsten av Down syndrom totalt over tid, har denne ligget på i underkant av 2 per 1000 siden 2003, muligens med en antydet reduksjon fra 2004 (2,1 per 1000) til 2010 (1,8 per 1000). Det som er interessant er at man fra 1992 til 2004 hadde en tydelig økning i forekomsten av Down syndrom totalt, fra 0.8 per 1000 (1992) til 2.1 per 1000 (2004). Denne økningen kan forklares av økningen i mors alder ved fødsel. Nå ser det imidlertid ut som om mors alder har stabilisert seg, gjennomsnittlig alder ved fødsel har nå ligget relativt stabilt på 29,7 år siden 2005. Når det gjelder forholdet mellom fødte barn og svangerskapsavbrudd med Down syndrom, så er det fortsatt et betydelig høyere antall fødte barn enn avbrudd; i 2010 ble 72 fødte barn og 40 svangerskapsavbrudd med Down syndrom rapportert til MFR. Over tid har imidlertid andel fødte barn med Down syndrom gått noe ned fra 1.6 per 1000 i 2004 til 1.1 per 1000 i 2010, mens forekomsten av svangerskapsavbrudd med Down syndrom har økt fra 0.2 per 1000 i 2002 til 0.8 per 1000 i Etter dette har det vært en svak reduksjon til 0.6 per 1000 i 2009 og 2010. Peter Kemp(1991): «Slik man ser et menneske, slik behandler man det også – og omvendt.»

7 HVILKE MULIGHETER GIR VI I DAG???
Måler vi vellykkethet/ lykke i intellektuelle prestasjoner?? Samfunnets krav! Hvordan fungere i vårt digitale, hurtige samfunn med intellektuelle begrensninger og lavt tempo?? Tiltak – effekten måles ofte i IQ-poeng, er det det som er hensikten?? Hvordan begrunner vi våre søknader? Hva formidler vi til foresatte?

8 UTVIKLING VED DOWN SYNDROM
Ekstra kromosom gir genetisk feilkoding Utviklingen bestemt av genetikken – både hjerne og kropp Men allikevel variasjoner……

9 Normale nevrologiske utviklingsprosesser
Proliferasjon formering av nerveceller Migrasjon cellevandring Synapsedannelse forbindelse mellom celler Myelinisering isolering av nervetråder Apoptose Tilbakedanning av ”unødvendige forbindelser” Mye skjer i fosterlivet – men noe skjer også etter fødsel – de første par årene. Myeliniseringen vesentlig ferdig ved 3-årsalder normalt….

10 HVA SKYLDES UTVIKLINGSHEMNINGEN VED DOWN SYNDROM??
Færre nerveceller – liten hodeomkrets Feilutviklinger i hjernebarken Abnormaliteter i forbindelsene/ synapsene Forsinket modning Biokjemiske forstyrrelser Forekomst DS 1:700 fødsler Mer psykiatriske tilleggsvansker enn funksjonsfriske, men mindre enn andre med tilsvarende IQ Generelt mindre hjernevolum – mikrocephali?? Hjernen er mindre enn hos andre – litt varierende for forskjellige områder

11 De sammensatte mekanismene gjør at
De forskjellige områdene/ forskjellige funksjonene er påvirket i forskjellig grad De biokjemiske forandringene påvirker også etter hjerneutviklingen Fopr eksempel er språk – både forståelse og artikulasjon og uttale – ofte et svakt område.

12 HVA BETYR UTVIKLINGSHEMNING? DEFINISJON
Diagnosen psykisk utviklingshemming krever både redusert nedsatt intelligens målt ved IQ-tester og nedsatte tilpasningsferdigheter/ adaptive ferdigheter.

13 FORSTÅELSE ER MER ENN INTELLIGENS!
Erfaringer fra tidligere situasjoner «Ren» hukommelse Mange utviklinghemmede har svært god hukommelse Klarer ikke å se helheten, men «fotograferer» detaljene i stedet – kan huske overraskende detaljer Husk en 10-åring med mental alder 5 år har 10 års livserfaring!

14 INTELLIGENSTESTER Men HVA er intelligens – kan det måles???
Vanligst Wechsler-testene WPPSI: 3 – 7 år WISC: år WAIS: > 16 år Men HVA er intelligens – kan det måles??? Er intelligens noe som kan måles?? Man tenker at intelligens er forskjellig fra kunnskap – som kan læres. Evnen til å bruke hjernen fleksibelt, målrettet, til å løse nye problemer med gamle kunnskaper/ erfaringer. Utviklingshemming referer til en forestilling om at mental kapasitet kan måles – psykometri. Er det sant??? Husk alle disse diagnoser er «menneskeskapt» – for at vi lettere skal forstå og kunne forutse! Alfred Binet – en ikke-psykolog – laget en skala (1905) for å finne de som ikke kunne nyttiggjøre seg vanlig utdanning – mental alder. Wilhelm Stern 1912 laget intelligens kvotient – mental alder:100 x 100 – normal 100. Hva måles?? En underligge ferdighet – g-faktor. + spesiell ferdighet – s-faktor. Betydningen av Arv og miljø belyst av mange – ved tvillingstudier. ??Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser: - Språklig/ verbal intelligens - Logisk/ Matematisk - Visuell/ spatial - Musikalsk - Kroppslig/ kinestetisk - Sosial - Selvinnsikt Obs 12 deltester Hukommelse kontra intelligens Noen for mindre barn – mer upresise: Bayley scales og Griffith 0 – 36 mndr/ 4 år Dessuten tester som måler ut fra øyepeking fra 6 mndr. Obs feil i testene 5 – 10 IQ-poeng. Dessuten avhengig av oppmerksomhet, oppmerksomhetsorientering, evnen til å skille vesentlig fra uvesentlig Ikke lage gjennomsnitt hvis for stor sprik!

15 Språk ved Down syndrom Uttalen, artikulasjonen, er vanskelig pga.
Anatomien- ansiktsskjelettet Hypotonien – lav muskelspenning Vansker med motorisk koordinering Oppfattelsen av lyder, persepsjon av hørselsinntrykk, ofte svak Dessuten spesifikke vansker både i forhold til språkforståelse og produksjon av språk

16 INNDELING UTVIKLINGSHEMNING
Medisinske begreper IQ Funksjon Lett psykisk utviklingshemming voksen funksjon 9 – under 12år  Moderat psykisk utviklingshemming 35 – 49 voksen funksjon 6 – under 9 år  Alvorlig psykisk utviklingshemming 20 – 34 voksen funksjon 3 – under 6 år Dyp psykisk utviklingshemming <20 voksen funksjon under 3 år 85 % lett, 10 % modreat,

17 IQ v/ DOWN SYNDROM Normalt gjennomsnitt 100, ved Down syndrom gjennomsnitt 52. De fleste har IQ 30 – 60, dvs. lett/ moderat utviklingshemning 1 – 2 % er innen normalområdet, dvs. IQ over 70. Kun et fåtall har dyp utviklingshemning Flere studier peker i retning av at IQ ”faller” noe i løpet av barnealderen Intelligens Gausskurve – men utviklingshemming er mer enn det!

18 KARTLEGGING AV «ADAPTIV» FUNKSJON
hvordan fungerer personen i hverdagen? Må for barn være justert i forhold til alder! Dagliglivsferdigheter og kommunikasjon! Av- og påkledning Hygiene Måltider Kommunikasjon av behov Husk – også mye positivt med å gi mye hjelp!!

19 Avhengig av rammene rundt – kan være vanskelig å oppdage hvor personene automatisk får mye hjelp!
Hvordan kartlegge? Finnes egne kartleggingsinstrumenter Lærte ferdigheter….

20 Ikke nødvendigvis sammenfallende!
Utviklings hemning Funksjons hemning Det foreligger et sprik mellom individets forutsetninger og omgivelsenes krav! Ikke nødvendigvis sammenfallende! Det finnes ingen behandling som kurerer selve utviklingshemmingen. Derfor er det omgivelsene som må tilpasse sine krav og forventninger slik at personer med psykisk utviklingshemming kan fungere i samfunnet ut fra sine premisser. De må få en godt tilpasset opplæring med realistiske og meningsfylte målsettinger.

21 MODERAT UTVIKLINGSHEMMING – HVA BETYR DET?
Behov for tilpasninger tidlig Tilpasset opplæring – MÅL!! Begreper vanskelige, abstrakt…. Kort minnespenn – tenker langsommere – tid!!! Sosial utvikling henger sammen med kognitiv – lek aktuelt også hos ungdommer Generalisering vanskelig Regulering av atferd og emosjoner vanskelig Personer med psykisk utviklingshemming utvikler seg i et langsommere tempo og når ikke det samme nivået som folk flest. De vil derfor ikke klare seg like godt som det som er vanlig på deres alder eller livsfase og vil ha behov for en god del mer hjelp. De har sitt største utviklingspotensiale på det praktiske området. På skolen må de ha et opplegg som er spesielt tilpasset deres behov. De må oppleve umiddelbar framgang og mestring. Den opplæring de får innenfor begrepsforståelse, språk, lesing, skriving og regning bør derfor være knyttet til kjente konkrete og praktiske situasjoner. Det viktig å legge vekt på de praktiske ferdighetene de vil ha mest nytte og glede av i hverdagen. Læring av aktuelle fritidsaktiviteter vil være et sentralt element. Språket utvikler seg langsomt. De fleste vil etter hvert bruke fullstendige setninger og føre enkle samtaler. Språkforståelsen er relativt konkret, knyttet opp mot egne erfaringer. Enkle fortellinger kan de få med seg. En viss leseforståelse kan oppnåes, det vil si gjenkjenning av ord eller setninger. Det er viktig å ta hensyn til at mennesker med psykisk utviklingshemming har kortere minnespenn og tenker langsommere enn jevnaldrende. De trenger tid til å tenke seg om i samtaler og aktiviteter, og må ha korte beskjeder og forklaringer. De utvikler seg sent også sosialt og blir umodne sammenliknet med jevnaldrende. Etter hvert som de jevnaldrende blir mer opptatt av å prate sammen, er de som er psykisk utviklingshemmet mer opptatt av leik og aktivitet. De opplever best tilhørighet gjennom å delta i felles aktiviteter og dele interesser. Ofte er det lettest å utvikle vennskap med andre som har en tilsvarende utviklingshemming. Deres sterkeste side er evnen til å lære nye og til en viss grad kompliserte praktiske ferdigheter. Dersom gode rutiner er innlært, kan mange selvhjelpsferdigheter bli relativt gode, som personlig hygiene, matlaging, vasking, transport og praktiske arbeidsoppgaver. De kan også gå ærend og handle flere ting med eller uten handleliste. Derimot vil de ha behov for mye hjelp ved vanskeligere utfordringer, som planlegging av kosthold og økonomi samt vedlikehold av bolig og eiendeler. Som voksne kan de utføre praktisk arbeid med en del hjelp og oppfølging. Evnen til å arbeide selvstendig og tilpasse seg nye arbeidsformer vil være avgjørende for hvor omfattende støtteordninger de må ha i arbeidet.

22 Og direkte konsekvenser for læring:
MESTRING!!! Umiddelbar tilbakemelding ved læring Lesing av enkle tekster er mulig for noen Lesing eller gjenkjenning?? Trenger mye ytre styring. Hvordan ivareta valg?? Hvordan bestemme sjøl?? Læring av akseptabel atferd! Læring i forhold til egen ivaretakelse senere! Opplever ofte å være styrt utenfra. Ofte lite erfaring med å bestemme sjøl, ta ansvar og velge. Selv om mange kan oppleves som svært sta og betemte er det viktig å tenke over på hvilket nivå det er . Kan være bestemte og urokkelige og viljesterke i forhold til aktiviteter, klær mat, praktiske ting Men allikevel ikke sikkert at de føler at de har innflytelse, medbestemmelse i livet sitt. Her helt klart etter nivå og forståelse og innsikt. Ikke sånn at ungene skal få bestemme alt hele tia, men at det skal få noe øvelse i selv ta ansvar. Viktig med konsekvenser positive og negative. Stadige gjentagelser for læring. Bli enige og jobbe med det samme hjemme som på skolen. Nå vi tenker at det kan være sånn, hva og når begynner vi å jobbe med tilrettelegging for mestring og styrke gode følelser. Finne noe en kan bli god på. Finne noe en kan bli sett på. Fremstår ofte som mer umodne enn nødvendig. Noe å jobbe med. Fkes. Klemming. Jobbe med hvem, når og hvor. Grensesette fra utsiden, ikke vente at det skal komme fra innsia. Bluferdighet, kroppskontakt, osv Ha klare regler som gjeder alle arenaer. Hva aksepterer vi/du? Aksepterer du mer fra en utviklingshemma enn en annen elev? Hvorfor? Være snill? Gi omtake, kontakt og omhet men tenke over hvordan det vil være om 5 år med samme atferd. Hvorfor? For å forebygge, både at de skiller seg ut veldig, virker skremmende truende på andre.

23 Av hvem og hvordan bestemmes målene for opplæring?
Ofte blir ”effekt” av behandling/ tiltak målt ut fra prestasjoner…. Lag realiserbare mål – ikke bruk masse tid på å trene på ferdigheter en aldri vil få bruk for….. Sosiale ferdigheter/ sosialt akseptabel atferd Det viktigste er å bygge opp selvtilliten gjennom å oppleve mestring. Man må primært styrke deres sterke sider. Det vil si at man må finne deres beste evner og interesser og bygge videre på dem. De må slippe situasjoner som gir opplevelse av nederlag. De oppgaver og utfordringer de møter må være tilpasset deres nivå. Det er bedre å bekrefte mestringsfølelsen gjennom å gi litt for enkle oppgaver enn å skape frustrasjon og nederlagsfølelse ved å gjøre ting for vanskelig. I tillegg må det være tilgjengelig gode hjelpemidler som kan kompensere for den manglende forståelsen i situasjoner hvor det er mulig. ”skal vi det også nå….»

24 MEN EN UTFORDRING KOMMER SJELDEN ALENE….
Har du en hjernefunksjonsforstyrrelse er du utsatt for fler…… Epilepsi ADHD/ ADD Autisme Psykiske vansker – angst, depresjoner, psykoser Kan være vanskelig å gjenkjenne og forstå ved utviklingshemning 7 – 10 % av barn med DS Autisme? Hvor hyppig ADHD?? Utelukk andre årsaker til uro!! Smerter, plager Thyroideainbalanse, søvnvansker, mageplager, hørsels- og synsvansker

25 HVORDAN FÅ ET GODT LIV?? HVA ER LYKKE?
Du bestemmer i eget liv! Knytte bånd med menneskene rundt deg, være en del av flokken Gjøre noe du liker, lage deg en god dag Være aktiv Ha god helse Dagbladet Gjelder ALLE???? Dagbladet 12.10, Gjelder ikke dette alle????? Selvstyre på 70-tallet – begrensninger da en ikke trodde utviklingshemmede hadde forutsetninger for egne valg….. Empowerment – på\ 90-tallet – brukermedvirkning / brukerstyring

26 1. DU BESTEMMER I EGET LIV! Å lære å velge! Å få lov til å velge!
Er vi flinke nok til å opprette dette som læringsmål??? Å få lov til å velge! Hvordan forholde seg til Uheldige valg Umulige valg Valg Lære å velge Få lov til å velge Nødvendig for selvstendighet?

27 2. KNYTTE BÅND MED MENNESKENE RUNDT DEG, VÆRE EN DEL AV FLOKKEN
Venner Familie Fritidsaktiviteter

28 3. GJØRE NOE DU LIKER, LAGE DEG EN GOD DAG
Hvordan planlegges dagene? Hvordan gi innhold – på vegne av andre?? Mulige aktiviteter! Dagtid og fritid Legge til rette for medbestemmelse. Hjelpe med gode valg

29 4. VÆRE AKTIV Hvordan stimulere til aktivitet?
Hvordan gjøre aktiviteten lystbetont? Aktivitet med venner? Dagligaktivitet? Gå til og fra skole/ jobb….

30 5. HA EN GOD HELSE Hvordan ivareta helsa – livsstil
Hvordan erkjenne plager Hvordan forstå og oppfatte behandling Lag opplæringsmål for ivaretakelse av helse La seg undersøke av lege/ tannlege Ta medisiner/ tabletter