UNIVERSELL UTFORMING Drammen, 31. OKTOBER 2008

Presentasjon om: "UNIVERSELL UTFORMING Drammen, 31. OKTOBER 2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 UNIVERSELL UTFORMING Drammen, 31. OKTOBER 2008
”RISØR – den hvite by ved Skagerrak” UNIVERSELL UTFORMING Drammen, 31. OKTOBER 2008 Johnny Hommefoss Prosjektleder

2 Strategi Generell ambisjon/visjon: En inkluderende kommune Universell utforming i alle offentlige bygg og større byrom Private, næring, handelstand o.a. motiveres ved endringer til universell utforming.

3 Strategi Spesiell ambisjon/visjon for Risør sentrum: Ivareta byens egenart/verneverdi ved universelle løsninger, så langt mulig. Samarbeid med kulturminnevernseksjon og brukerorganisasjoner.

4 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner vi et mer enhetlig og velbevart trehusmiljø i harmoni med naturen omkring. Risør er et eventyr som, ettersom tiden går, blir stadig mer enestående bare den kan klare å bevare sitt særpreg. Fylkeskonservatoren

5 Spesialområde bevaring
Målsettingen med reguleringsplan og tilhørende reguleringsbestemmelser er: Å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdier som Risør representerer. Å gi rammer for både vern og utvikling av ovennevnte verdier. Å hindre inngrep i det bestående som er i strid med kulturminnevernet. Å legge til rette for at gamle Risør opprettholder og gradvis utvikler sine sentrumsfunksjoner for bolig, næringsliv og arbeidsplasser.

6 ”Kampen” om Torvet 1 Fylkeskommunen mente at inngang til portrom eller løfterampe på hjørnet var en bedre løsning. Fylkeskommunen viste til kommende pilotprosjekt. Politikerne ønsket rampe. Fylkeskommunen påklagde saken og fikk medhold hos fylkesmannen basert på vernehensynet. Fylkeskommunen mente at ei rampe på 11 m x 2,5 m bredde var et for dominerende element i forhold til byggets fasade.

7 For fint for funksjonshemmede VG – 06.12.2005
Det blir for digert og dominerende, sier ordfører Lars Lauvhjell. De får sette opp et skilt om at Risør er stengt for oss, sier Karl Erik Holmquist i NHF, Risør. Hvis kulturvernet skal brukes slik, betyr det at gamle byer blir stengt for funksjonshemmede, sier huseier Ted Hanisch. De har fått det til på Stortinget. Da er det bare fantasiløshet hvis de ikke får det til på et apotek i Risør, sier leder av NHF, Eilin Reinaas. Denne saken synliggjør et spenningsfelt mellom vern og tilgjengelighet, sier ordfører Lars Lauvhjell.

8 Hvor var fantasien? Vilje til endring?

9 Det endelige resultat Fornyet søknad om rampe inn i hagen. Vindu erstattes av dør. Kompromiss mellom vern og tilgjengelighet – rampa er 1:10 noen steder. Byggets hovedfasade mot torvet og sjøen er som før. Løsningen er ikke universell, men tilgjengelig. Inngangene er nesten likestilte.

10 UNIVERSELL UTFORMING RISØR SENTRUM
Det er utarbeidet 2 rapporter. Del 1 er utarbeidet av Asplan Viak AS. Del 2 er utarbeidet av Risør kommune. Begge er sammenfattet i denne rapporten. Åpent møte med gårdeiere, handelstand m.fl. på Rådhuset

11 Roller og oppgaver Riksantikvarens/ fylkeskommunens virksomhet
Plan- og utviklings- arbeid Faglig veiledning Sikre nasjonale interesser: Landskap (makro) Samordne statlige avklaringer med kommunale utfordringer Ivareta og styrke kultur- minneverdier som ressurs for utvikling Urbane kulturmiljø Rurale kulturmiljø Kultur- minner Konkretisere og sikre nasjonale interesser Bygrunn Arkeologi

12 Bedre tilgjengelighet til kollektive transportmidler
Aust-Agder fylkeskommune – overordnet mål = ”økt tilgjengelighet for alle”. Utarbeidelse av handlingsplan – bredt engasjement.

13 Prosjektgruppa Aust-Agder fylkeskommune, Statens Vegvesen, alle kystkommunene, Norges Blindeforbund, AA Eldrerådet i AA, FFO,AA Hjelpemiddelsentralen, Husbanken, Nettbuss Sør, Norges Handicapforbund Agder Astma- og allergiforbund = 15 instanser

14 Strategier Fokus på hele reisekjeden.
Hvor skal innsatsen settes inn? Størst samfunnsmessig nytte av tiltakene. Sektoransvar og samordning Samarbeid og dialog gir forståelse for prioriteringene. Tiltakene må innarbeides i de kommunale plansystemene.

15 Omsøkte tiltak Oppgradering av busser Oppgradering av holdeplasser.
Kompetanseheving av bussjåfører Kompetanseheving av planlegger/saksbehandlere Informasjonsstrategi.

16 Rolle ! Pådriver – veileder – gjennom bl.a. etablerte planforum/samarbeidsforum Kompetanseoppbygging – dette er en viktig forutsetning for suksess Premissleverandør Overgripende planlegging Formidling Støtte Folkevalgte på ustø vandring

17 Betydning med uu-ressurs
”Innpisker” Samordne prosjekter Krav om tilgjengelighet i alle anbud, med tydelige detaljer. NB! Oppfølging. Kontaktperson(er)

18 Kritiske punkter Tid Økonomi Kompetanse Beholde personell/kontuinitet
Samarbeid/brukermedvirkning Nettverk

19 Takk for meg !