Oversikt over forelesningene

Presentasjon om: "Oversikt over forelesningene"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oversikt over forelesningene
1. time: Problemtyper, rettskilder og internasjonal miljørett 2. time: Virkemidler og prinsipper 3. time: Prosessuelle rettigheter og plansystemet 4. time: Planer og byggesaksbehandling 5. time: Naturvernloven og forurensningsloven NY plan- og bygningslov: Skaff særtrykk / kopi! (lovtidend nr. 7/2008 for plandelen, ot.prp. 45 (07-08) for bygningsdelen)

2 Miljø som et gode Miljø som fellesgoder Miljø som privat rettsgode
Allmenningens tragedie Rasjonell apati Miljø som privat rettsgode Eiendomsrett til miljøet Fordeling av miljøgoder (”environmental justice”) Miljø som gode ”i seg selv”? Miljø i et langsiktig tidsperspektiv

3 Ulike typer miljøutfordringer
Lovgivningsorientert tilnærming, (alternativ: Bugge: 10 ”grunnproblemer”) Aktiviteter: Forurensning, arealbruk, ressursuttak Virkninger: Liv/helse/velvære, ressurstilgang, biodiversitet (på ulike nivåer), estetiske verdier (landskap og kultur), etiske verdier Noen overordnede perspektiver Naturlig utvikling / menneskeskapt utvikling Internasjonalisering av problemene Hvor alvorlige er problemene? Vårt skadepotensiale Langsiktige vs. kortsiktige problemer Sumvirkninger Interesseavveining og nytte- kostnadsanalyser

4 Forvaltningsrett og miljø
Hva gjør miljørett til et interessant studieobjekt i forvaltningsretten? Styrings- (virkemiddel-) perspektivet Kompleksiteten i interessekonfliktene (3. parts konflikter) Bruken av mål – fra generelle formålsbestemmelser til konkrete miljøkvalitetsmål Ivaretakelse av hensyn som ikke har et klart rettslig vern Utviklingen av prosessuelle virkemidler Tidsperspektivet Internasjonalisering Usikkerhetsfaktorer / kunnskapshull Irreversibilitet

5 Rettskilder I Hva er spesielt for miljøretten?
Samme faktorer er relevante Ulik vekting av faktorene? Generelt fenomen? Område for mye fullmakts- og lite rettighetslovgivning Strammet noe inn, mye på grunn av EØS Forholdet mellom jus og politikk – miljøretten som skjønnspregete virkemidler for å nå politiske mål Grunnlovens betydning Rettspraksis Skjev fordeling av saker: For dyrt? Andre fora for konfliktløsning Teknisk tungt område, mange interesser Avhengig av frivillige organisasjoner og advokater Fullmakter og skjønn – vanskelig å etablere rettskrav

6 Rettskilder II Forarbeider Etterarbeider – bruk av St.meld.
Brukes til å styre bruk av fullmakter og skjønnsmyndighet Etterarbeider – bruk av St.meld. Forvaltningspraksis Problem med faktisk tilgang Folkerett EØS-rett / annen folkerett Reelle hensyn Godt resultat i den enkelte sak / på generelt nivå Tilsier miljøproblemenes egenart en spesiell tilnærming til reelle hensyn? Formålsbestemmelser og reelle hensyn Miljørettslige prinsipper og reelle hensyn

7 Grunnloven § 110 b Antroposentrisk? Grunnelementene
Miljøkvalitet Prosessuelle elementer Politiske myndigheters ansvar for oppfølgning – handlingsplikt? Betydning som selvstendig rettsgrunnlag? 3. ledd Betydning som tolkningsmoment? Grunnlov og lov – Rt. 1993/321 (Hydalen) Betydning for skjønnsutøvelse Hvilke hensyn ”kan” og ”skal” vektlegges? Hva gjøres i praksis?

8 Internasjonal miljørett I
Formål Etablere felles problem- og målforståelse Vern mot felles miljøproblemer Grensekryssende påvirkning, fellesressurser Harmonisering av virkemiddelbruk Effektivisering og konkurransemessige virkninger Sikre minimumsrettigheter Etablere vitenskapelig samarbeid De dominerende temaene Klimaproblemet Biologisk mangfold Kjemisk forurensning Institusjonelle strukturer Traktater og sedvanerett - rammekonvensjoner

9 Internasjonal miljørett II
Status Ad hoc preget Stor variasjonsbredde I stor grad enighet om problemformuleringer og målformuleringer I stor grad svake på formuleringer av konkrete virkemidler, men varierer en god del Fleksibilitet vs. effektivitet Europeisk miljøsamarbeid FNs økonomiske kommisjon for Europa Europarådet EU Hvordan ligger Europa an sammenlignet med andre regioner?

10 Internasjonal miljørett III
Rollen til ”soft law” Første skritt i konsensusbygging Hjelp til implementering av generelle forpliktelser Suverenitet i historisk perspektiv Utg.pkt.: Imperialistiske stater og kolonialisme Framvekst av sterkt suverenitetsbegrep: Verdenskrigene, utbredelse av uavhengige stater Moderne tid: Suvereniteten utfordres Miljø og menneskerettigheter M.r. som virkemiddel for miljøformål Integrering av miljøhensyn i m.r.

11 EU- og EØS-miljørett Miljø og de fire friheter
Forrang til de fire friheter? Behov for harmonisering Minimums- og totalharmonisering (EFT art og 95, EØS art. 73) Gradvis utbygging av miljødimensjonen Hvilke EU-rettsakter skal inn i EØS-avtalen? Relasjonen til de fire friheter Naturvernområdet holdt utenfor, men vanndirektivet (2000(60/EF) IPPC-direktivet (96/61/EF), direktiv om miljøkonsekvensutredninger (85/337/EØF) og om miljøinformasjon (2003/4/EF)

12 Forvaltn. og miljøproblemene
”Horisontalt” perspektiv: Integrering To temaer: Regler / utøvende myndigheter Integrering: Innebærer uklar grense for miljøretten Hvilke interesser ivaretar ulike deler av forvaltningen? ”Vertikalt” perspektiv: Lokal eller sentral tilnærming ”Subsidiaritet” vs. ivaretagelse av fellesinteresser Ansvarliggjøring av det lokale nivået – demokratihensyn ”Bølger” eller varige trender?

13 Virkemiddelperspektivet
Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Mange måter å klassifisere på Typer av insentiver: Eckhoff: Normative, økonomiske, informative og fysiske Supplere med avtalebaserte Ikke så interessant med fysiske her Rettsregler er relevante i forhold til alle virkemiddelkategoriene Ikke alltid lett å klassifisere – hovedinsentiv

14 Eks. normative virkemidler I
Målsetning: Internalisering hos mottager Problemer: Manglende fleksibilitet / kostn.eff. ”Command and control” Hva kan sikre fleksibilitet? Unntaksadgang Rettslige standarder Formålsorientert anvendelse Gradvis innstramning Myke regler Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll Sanksjoner

15 Normative virkemidler II
Hovedtyper ”Absolutte” forbud og påbud Konsesjonssystem: Krav om tillatelse Miljøkvalitetsnormer Aktsomhets- og hensynsregler Prosessrelaterte normer Adgang til informasjon Deltagelse gjennom planlegging og konsekvensutredning Adgang til rettsmidler

16 Valg av virkemidler Eks. klimaproblemet Effektivitet
Effektivitet i internasjonalt perspektiv Kostnadseffektivitet Styringseffektivitet (resultateffektivitet) Prevensjon vs. reparasjon Dynamisk effektivitet Normative, økonomiske, avtalebaserte eller informative virkemidler? Bruk av virkemiddelpakker? Domstolskontroll: Ikke-bruk av virkemiddel Rt. 2003/1630

17 Miljørettslige prinsipper
”Prinsipp”: Ulike forståelser Backer har god framstilling Forholdet mellom prinsipper og målsetninger Typer prinsipper Rettslige vs. politiske Internasjonale vs. nasjonale Valg av virkemiddel vs. virkemiddelets innhold Hvilke prinsipper er sentrale? Rom for ulike oppfatninger Definisjonsspørsmål Hovedprinsipper og avledete prinsipper

18 Bærekraftig utvikling
Rettet til myndighetene Grenser for økonomisk vekst? Sterk og svak versjon Tids- og fordelingsdimensjonene Tre elementer / perspektiver Økologisk, økonomisk, sosial Er det mulig å konkretisere? Få tilfeller av direkte anvendelse Konkretisert gjennom andre prinsipper Betydning for relevans og vekt av miljøhensyn og hensyn til langsiktig ressursforvaltning ved rettsanvendelsen Bærekraftig utvikling og forvalteransvar, Grl. § 110 b

19 Integrering av miljøhensyn
Rettet til myndighetene (horisontalt / vertikalt) Relevans og vektlegging av miljøhensyn Ulike grunnlag Generelle Utredningsplikt etter fvl. § 17 Utredningsinstruksen Grl. § 110b: Grunnlag for domstolsprøving? EØS-avt. art. 73 Spesielle Arealplanlegging, pbl. Miljøkonsekvensutredninger: Mange lovhjemler, detaljerte bestemmelser i forskrifter til pbl. Naturvernlovens § 1 – saker om naturinngrep Sektorlover: Rom for å ivareta miljøhensyn? Rt 1993/528: Lunner pukkverk Skranke: Grenser for skjønnsmyndigheten

20 Føre vàr prinsippet I Rio-erklæringen prinsipp 15
”Where there are threats of serious or irreversible damage, lack of full scientific certainty shall not be used as a reason for postponing cost-effective measures to prevent environmental degradation.” Håndtering av usikkerhet Anvendelig innenfor mange felter Politisk eller rettslig? Begge deler Rettet mot myndighetene Handlingsplikt eller handlingsrett? Når skal / kan tiltak settes inn? Hva slags tiltak skal / kan settes inn? Betydning for fremskaffelse og vektlegging av miljøhensyn

21 Føre vàr prinsippet II Begrenset anvendelsesområde Norsk rett
Alvorlig eller irreversibel skade – økosystemers tålegrense Risiko x skadepotensiale Norsk rett Ulike former for speilvending Konsesjonsordninger Fredning av truede arter / leveområder Fredning av kulturminner Konsekvens for bevisbyrden ved enkeltvedtak og domstolsavgjørelser Fortalen til EØS-avtalen, EF-traktaten art. 174 nr. 2

22 Prinsippet om forebygging
Valg og utforming av virkemidler Tiltak ved kilden Miljøtiltak bør rettes inn tidlig i årsakskjeden Hvorfor? Prevensjon vs. reparasjon Irreversibilitet Samfunnsøkonomisk effektivitet Transaksjonskostnader Hvem eller hva tiltaket skal settes inn overfor? Gjennomslag i norsk rett ”Speilvending”: Forurensning, produktkontroll, GMO Best tilgjengelig teknologi, best mulig lokalisering (uavhengig av eierforhold) F-loven § 2 EØS-avtalen art. 73 nr. 2

23 Saksbehandling i miljøretten
Tradisjonell forvaltningsrett Rettssikkerhetsperspektivet i møtet mellom forvaltning og individ Partsbegrepet Særhensyn i miljøsaker Tredjepartsinteresser Interesser uten klare talspersoner ”Bukken og havresekken” Kompleksitet

24 Plikten til miljøkunnskap
Rettsgrunnlag Miljøinformasjonsloven (31/2003), §§ 8-9 Regnskapsloven (56/1998), særlig §§ 3-3a, 11. ledd (årsberetning) og 3-3, 7. ledd (små foretak) Hvem? Både offentlige og private Hva? ”ikke ubetydelig påvirkning av miljøet” – mer enn ubetydelig, men mindre enn betydelig! Livssyklusperspektiv? § 16(2) Også framtidige virkninger? Aktiv informasjonsplikt?

25 Retten til miljøinformasjon
Grl. § 110b, EØS, Århuskonvensjonen Forhold til ytringsfriheten Offentlighetsloven (16/2006) Adgangen til å gjøre unntak Praktiseringen av meroffentlighet Organisering av off. sektor – private rettssubjekter Miljøinformasjonslov Utvidet informasjonsbegrep (§ 10) Absolutt rett til visse typer informasjon (§ 12) Særregel om avveining av interessen i informasjon mot interessen i å unnta informasjonen fra offentlighet (§ 11) Sivilombudets sak om uttalelser ved åpning av oljefelt Informasjon fra private Eget klagesystem

26 Borgermedvirkning Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn Demokratihensyn og medbestemmelse Styringseffektivitet Ulike typer beslutninger Konkret nivå Strategisk nivå Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning Særlig utviklet i pbl., se kap. 5 og 14 (tidl. § 16 og kap. VIIa)

27 Borgermedvirkning Generelt prinsipp, men særlig utviklet på miljørettens område Viktige hensyn Demokratihensyn og medbestemmelse Styringseffektivitet Ulike typer beslutninger Konkret nivå Strategisk nivå Regler om offentlig høring – utredningsinstruksen Miljøinformasjonsloven § 20 – liten selvstendig betydning Særlig utviklet i pbl., se § 16 og kap. VIIa (ny lov kap. 5 og 14)

28 Konsekvensutredning Hovedformål
Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering Insentiv til refleksjon over kompenserende tiltak Utviklingen fra generelle kompetanseregler til detaljerte krav Hvem, når og hva Saksbehandling Utvikling fra tiltak til strategisk nivå (EU-direktiv 2001/§ 16-2) Forebygge Flytting av ansvar Avansert form for ”spådomsvirksomhet”

29 Klagerett i miljøsaker
Særregler for miljøsaker? Særregler om klagerett i pbl. § 15 – mellom offentlige organer Ellers ikke, men mange interessante tvilsspørsmål ”Rettslig klageinteresse”, fvl. § 28 Minst like vid som adgang til å bringe sak for domstolene (merk ny tvistelov 90/2005, § 1-3) Hvor nærliggende interesse må enkeltpersoner ha? Hva skal til for at miljøorganisasjoner skal ha klagerett? Rt 2003/833: Stopp Regionfelt Østlandet

30 Lovstudier – hva er formålet?
Gi en oversikt over og forståelse for rettsområdene Belyse alminnelige forv.rettslige spørsmål Særlig fokus på legalitetsprinsippet, skjønnsmyndighet og vilkårslæren Forbindelseslinje fra generelle prinsipper til konkret lov- og skjønnsanvendelse For eksempel ved rekkevidden av forbud, dispensasjonsadgang, adgang til å stille vilkår og til å omgjøre Illustrasjon av virkemiddelperspektivet innen forvaltningsretten

31 Arealplanlegging utg.pkt.
Sterkt lovregulert: Bruk loven aktivt! NY LOV! 71/2008, i kraft 1. juli 2009(?) Bygningsdelen våren ’09 Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) ( ) NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 Formål: § 2: Horisontal og vertikal samordning Ny lov: § 1-1: Bærekraftig utvikling (se også § 6-1), samordning og prinsipper §§ 3-1 – 3-5: Mål for planleggingen Virkeområde § 1: Til grunnlinjen (ny lov: § 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil) Forholdet til forvaltningsloven: § 15 særregler om klage

32 Hovedelementer i pbl. Krav om tillatelse for arealdisponering
Speilvending Lovbestemmelser Materielle krav Fastlegging av kompetanse Utarbeidelse av planer Fokus på arealplaner Forholdet mellom disse hovedelementene Rettskrav på tillatelse Oppstilling av vilkår Dispensasjoner Forankringen i lokale folkevalgte organer

33 Oversikt plantyper I Miljøhensyn i planarbeidet (ny lov § 3-1)
Hovedfokus: Kommune- og reguleringsplan Riksnivå Rikspolitiske retningslinjer og -bestemmelser (§ 17-1) og tematiske planer (Videreutvikling av eksisterende system i den nye loven kapittel 6) Fylkesnivå: Fylkesplan Plikt til å utarbeide slik plan § 19-1, 4. ledd (ny lov §§ 7-1 og 8-1) Generell plan - retningslinjer for bruken av arealer § 19-1, 5. ledd: Behov for samordning mellom kommuner (Noe sterkere rettsvirkninger etter ny lov § 8-5 Eget kapittel om interkommunalt plansamarbeid kap. 9)

34 Oversikt plantyper II Kommunalt nivå Kommuneplanens arealdel kap. VI
Generell plan Del av den generelle kommuneplanen Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen § 20-1, 2. ledd (ny lov § 11-5) Reguleringsplan kap. VII Spesifikk plan Begrenset plikt til å utarbeide slike planer § 23 nr. 1: Fastsatt i kommuneplan, ”større bygge- og anleggsarbeider”, eller gjennomføring av oversiktsplan (Ny lov: Noe utvidet i den nye loven i § 12-1: ”vesentlige virkninger for miljø og samfunn”) Bebyggelsesplan §§ 24 og 28-2 (ny lov § 12-3) Detaljplan for konkret prosjekt

35 Forholdet mellom plannivåene
Er det et hierarki mellom planene? I utg.pkt. nei, men RPB og bebyggelsesplan (Ny lov: Statlige planbest. og arealplan §§ 6-3 og regional planbest. § bestemmelser til KPA §§ 11-9 til interkommunalt?) ”legges til grunn” / være ”retningsgivende” Brukt om hverandre, lite sannsynlig at meningsforskjell er tilsiktet Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser, klager (Ny lov: ”legges til grunn”) Hva skjer hvis motstrid? Problem med å konstatere motstrid ”Lex posterior”: § 20-6, 3. ledd (ny lov § 1-5)

36 Inndeling i soner 1 Kan det benyttes flere formål for samme sone?
Arealdel: Begrenset adgang, litt uklart hvor grensen går § 20-4 (Ny lov: Nei, men underinndeling mulig § 11-7) Reguleringsplan: Ja: § 25, 2. ledd, men merk unntak (Ny lov: Ja: § 12-5) Er det adgang til å spesifisere bruken i KPA? Unntak: § 20-4, 1. ledd nr. 2 / (Ny lov: § 11-7 nr. 5 LNF-områder + § 11-8 hensynssoner) Er oppregningen i § 20-4, 2. ledd uttømmende? ”utfyllende bestemmelser” (Ny lov: Generelle bestemmelser: § 11-9, bestemmelser til arealformål: §§ og 11-11)

37 Inndeling i soner 2 Er det adgang til å spesifisere bruken i RP?
Hjemmel i § 26. ”Vilkår”: Adgang utover det som er lovfestet? Er nok uttømmende - ”fremme eller sikre formålet med reguleringen” Uklart hvor grensen går, se § 25 nr. 6 (Ny lov: Arealformål i § 12-5, hensynssoner i art. 12-6, utfyllende bestemmelser § 12-7: Uttømmende?) Kan det gis adgang til annen bruk – dispensasjon? Pbl § 7, ”særlige grunner” (Ny lov: Strammet vesentlig inn § 19-2)

38 Litt om strandvernet Strandloven -> § 17-2 Unntak
Utg.pkt. er byggeforbud – i bred forstand, jf. ”konstruksjon” Unntak ”tettbygd strøk”: § 17-2, 2. ledd Visse typer bygninger Mulighet for unntak via kommuneplanens arealdel, spredt bebyggelse, § 20-4, 2. ledd c) Mulighet for unntak via reguleringsplan Mulighet for unntak via dispensasjon Problem: Tiltak som går inn under § 17-2, men som ikke krever byggetillatelse (Ny lov: Strammet inn i § 1-8)

39 Rettsvirkninger for borgerne I
Inngrep i handlefrihet, virkninger der: Det er generell handlefrihet Begrensninger etter andre regler: Skjønnsutøvelse ”Lex specialis”: Forutsetning at det finnes konkret hjemmel for forrang for planen (Ny lov, nytt utgangspunkt i § 1-6, 2. ledd) Kommunale planer er bindende for borgerne Skille mellom pågående aktivitet og nye aktiviteter, inkl. endringer av pågående aktiviteter, §§ 20-6 og 31 nr. 1 (ny lov §§ 11-6 og 12-4) Formålsbetraktninger helt sentralt – planformålet Ulike endringer i bruk, juridiske disposisjoner

40 Rettsvirkninger for borgerne II
Gir planen borgerne rettigheter? Ikke helt ubetinget rett til bruksendring i tråd med planen, kan diskuteres, se § 31 nr. 1 (Ny lov §§ 11-6 og 12-4) Rett til erstatning Rådighetsreg.: Alminnelige regler + § 32 (ny lov § 15-3) Innløsning: §§ 21 og 42 (ny lov §§ 15-1 og 15-2) Erstatning til grunneiere § 32 (ny lov § 15-3, 5. ledd) Konsekvenser for kommunen Rett til å ekspropriere Reguleringsplan § 35 nr. 1 (ny lov § 12-4, 4. ledd) Krav om innløsning (§§ 21 og 42) og erstatning (§ 32) Byrdefullt for kommunen! (Ny lov §§ 15-1 og 15-2)

41 Kompetansedeling Hvem har ansvaret for igangsetting
Myndighetene §20-1, 5. ledd Den som planlegger inngrep (kun RP), i praksis viktig! Ikke adgang til delegasjon? (Ny lov§§ og 12-14: ”mindre endringer”) Kontrollmuligheter Forhåndskontroll Innsigelser §§ 20-5, 4. og 5. ledd, 27-2 nr. 2 og 28-2, 4. ledd: Hva slags grunnlag for innsigelse? Hva med ”merknad”? (Ny lov: §§ 5-4 til 5-6, og 12-13: kun innsigelser) Etterfølgende kontroll Statlig plan etter § 18 (ny lov § 6-4) Endring av plan, lite brukt §§ 20-5, 7. ledd og 27-2, nr. 3 (ny lov §§ 11-16, 3. ledd og 12-13, 3. ledd) Klageadgang kun for reguleringsplan §§ 20-5, 9. ledd og 27-3 (ny lov opphevet, § 1-9)

42 Saksbehandling reguleringsplan
Skillene mellom ordinære / mindre vesentlige planendringer § 28-1 nr. 2 / dispensasjoner § 7 (Ny lov: endret) Betydning for saksbehandlingsregler og gyldighet – gamle regler: Momenter: I hvilken grad er tiltaket i strid med reguleringsformålet? Hvor stort areal gjelder tiltaket Hensynet til smidig og rask saksbehandling, Rt. 2003/764 Uenighet mellom sektormyndigheter? Rt. 2003/764 Betydning for adgang til å stille vilkår Noe snevrere for endringer enn dispensasjon, Rt. 2003/764 Skillet mellom offentlig og privat planforslag, se § 30

43 Utbyggingsavtaler Nytt kap. XIa (ny lov kap. 17)
Forholdet til utbygger Begrense kommunens maktposisjon Hva som kan avtales definert § 64b (ny lov § 17-3) Forholdet til kommunen I hvilken grad bindes forvaltningsmyndighet? Må ha grunnlag i plan § 64a (ny lov § 17-1) Forholdet til tredjepersoners interesser Prosedyrer for saksbehandling Ikke enkeltvedtak eller påklages, men åpenhet § 64a (ny lov §§ 17-4 og 17-5)

44 Byggesaksbehandling I
Når trenges byggetillatelse? Utg.pkt. § 93 Forenkling Gjort visse unntak (§ 93, 2. ledd), men tillatelse kreves etter andre bestemmelser i pbl. Regler om ”automatisk begunstigende vedtak” Tillatelse må foreligge før igangsettelse (§ 95a) (Ny lov: Detaljert angitt i kap. 20 og 21) Eksempel på ”lovbundet vedtak” (Ny lov § 21-4) Forvaltningens skjønnsmyndighet er sterkt begrenset Men visse unntak §§ 78 nr. 2 og 79 Midlertidig bygge- og deleforbud etter § 33 (ny lov kap. 13) Rt. 2002/683

45 Byggesaksbehandling II
Lovbundet vedtak, forts. Innebærer dette også skranke for å oppstille vilkår? Ja, må finnes særlig hjemmel! Men, hvis grunnlaget for tillatelse er dispensasjon: Alminnelig adgang til å stille vilkår I tillegg, kan være behov for andre tillatelser etter pbl. – grunnlag for å stille vilkår (også grunnlag i dispensasjonsbestemmelser under disse) Må ha tillatelser etter andre lover Koordinerende funksjon §§ 95 og 95a (Ny lov § 21-5) Mulighet for å ivareta miljøhensyn? Bred adgang til å ta miljøhensyn – Rt. 1995/1939, pbl. § 70, grl. § 110b (Ny lov: utvidet særlig med hensynssoner) Særregler om bortfall av tillatelse § 96 (ny lov § 21-9)

46 Dispensasjonsadgang Pbl § 7: ”særlige grunner”
Minstevilkår, og deretter fritt skjønn? Hva er i tilfelle innholdet i minstevilkåret? Tungtveiende grunner / sjeldne grunner / klare og spesifiserte grunner / grunner som ikke motvirker formålet med regelen det skal dispenseres fra Retningslinjer for forvaltningsskjønnet? Graden av interesseovervekt i favør av dispensasjon Dispensasjoner skal ikke gis rutinemessig - konkret skjønn Avklart Rt 2007/257 (Trallfa) Fritt skjønn! (Ny lov: Reversert ved § 19-2: ”hensynene bak bestemmelsene” eller ”hensynene i lovens formålsbestemmelse” må ikke bli ”vesentlig tilsidesatt” Fordelene ”klart større” enn ulempene Særlig vekt på helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet)

47 Naturvernloven I Ny lovgivning: Områdevern og artsvern
Ny naturmangfoldslov? NOU 2004:28 Ny lov om Oslomarka Områdevern og artsvern Forholdet til pbl. Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å kunne opprette verneområde Særlige vilkår oppregnet i bestemmelsene (eks. krav om statsgrunn i § 3, Rt 1986/199) Lovanvendelse og ordinær lovtolkning, men merk bruk av reelle hensyn Ikke bruk av speilvending Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt

48 Naturvernloven II Ulike vernekategorier
Vernekategorier – nasjonalpark, naturreservat, biotopvern, naturminne vs. landskapsvern Ikke fritt velge hva slags type vern, men vage grenser Domstolsprøving av lovtolkning og subsumsjon, Rt. 1995/1427 Vernebestemmelser: Forskrifter og enkeltvedtak Skjønn innen den enkelte vernekategori – mulighet for å gi bestemmelser om ”området og dets skjøtsel” og ”bruk” (vernebestemmelser, §§ 4, 6, 10 og 12) Verneformål: Ramme for skjønnsmyndigheten Forvaltningspraksis mht. type vernebestemmelser Unntak: Tiltak som etter sin art ikke påvirker miljøet ”Dobbeltforbud” – virkninger for kompetanse (§ 7)

49 Naturvernloven III Skjøtsel § 15: Skilt langs veier!
Betydningen av skjøtsel Ikke påleggshjemmel overfor private, men rettet til myndigheter Grenser for hvor langt man kan gå i forhold til grunneier – ikke overdragelse! § 15: Skilt langs veier! Dispensasjonsadgangen, § 23 Dispensasjon fra vernebestemmelser Adgangen til å stille vilkår Supplert av dispensasjonsadgang i forskrifter

50 Erstatning etter naturvernloven
Adgang til erstatning Naturreservat og naturminne: automatisk (§ 20) Nasjonalpark og landskapsvernområde: analogi fra Grl. § 105 Grunnvilkår: Årsakssammenheng og vesentlighet I tillegg: ”ut fra en helhetsvurdering vil være sterkt urimelig” Rt 2005/469 (grustak i landskapsvernområde) Totalvurdering av eiendommen Utmåling Salgsverdi: differanseprinsippet Problem: Fremtidig utnyttelse Bruksverdi: Påregnelig utnyttelse Problem: Tilpasningsplikt? (illustrerende Rt 2006/720)

51 Forurensningsloven I Relasjon til IPPC-direktivet (96/61/EF)
Samle regler om forurensning og avfall Alle typer forurensning og resipienter Hva er forurensning – uklar grense: CO2-utslipp, fyllmasser En viss dynamikk Må kunne være til ulempe for miljøet (§ 6) + ”fare for” (§ 7) De største stasjonære punktkildene Organisering av off. myndighet på området EØS-avtalen: Direktiv om forurensning (IPPC) Energieffektivitet: § 16 Generell speilvending, § 7 Unntak i loven, ved forskrift (§9) eller enkeltvedtak (§ 11) Innebærer at det ikke er et rent konsesjonssystem Plikt til tilpasning og til å forebygge: § 7, ledd

52 Forurensningsloven II
Lovens virkeområde vs. rekkevidden av konsesjonsplikten Ikke sammenfall, loven (§ 8), forskrifter, forvaltningspraksis Spesielt: I tillegg til formål: ”Retningslinjer” for gjennomføring av loven: § 2 Prinsipper: prevensjon, best tilgjengelig teknologi, forurenser skal betale, ikke-diskriminering Konsesjon Bred skjønnsmyndighet, men lovens formål (§ 1), retningslinjer (§§ 2 og 11, 5. ledd) og adgangen til å gi forskrifter (§ 9): Betydning for relevans og vekt av hensyn Lunner pukkverk Rt 93/528: Rett og plikt (?) til å trekke inn alle forurensningsvirkninger som går inn under lovens formål Har vi et ”spesialitetsprinsipp” i forvaltningsretten?

53 Forurensningsloven III
Vilkår Rammer i § 16: Detaljert og formålsorientert § 17: Spesialbestemmelse om plikt til innløsning Suppleres med alminnelig vilkårslære Snevre inn og supplere vilkårsadgangen etter §§ 16 og 17 Vilkår knyttet til andre miljøulemper eller kilder - konkret vurdering av tilknytning Omgjøringsadgangen, § 18 Til skade for forurenser: Etter 10 år: Generell adgang, Rt 1995/738 Før 10 år: § 18, 1. ledd nr. 1-3 og 6 Grensen mot ekspropriasjon Til gunst for forurenser: ”Bordet fanger”: Gasskraftsaken og § 18, 1. ledd nr. 4 og 5 Gjelder 10 års regelen også her? Rammer for skjønnet: § 18, 4. ledd, Rt 1995/738

54 Forurensningsloven IV
Inntruffet forurensning Ulovlig forurensning Plikt til å treffe tiltak (§ 7, 2. og 4. ledd) Grunnlag for omgjøring Grunnlag for stansning Lovlig forurensning Erstatningsregler – dekker også lovlig forurensning Begrenset tiltaksplikt (§ 7, 3. og 4. ledd) Legalitetsprinsippet: Ikke så sterkt i denne sammenheng? Saksbehandling Særregler i loven og saksbehandlingsforskrift + forarbeider Bredere deltagelse og utvidet partsbegrep