Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie
Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD
FORMUESORDNING

Alle kombinasjoner av felleseie og sameie er mulige
Særeie Felleseie Sameie X Eneeie

Vår 1993 del I Spørsmål 1a: Hadde Peder rett til å pantsette gården uten Martes samtykke? 1.a. Hadde Peder rett til å pantsette gården uten Martes samtykke? Dette spørsmålet dreier seg om det sentrale problem vedrørende en ektefelles råderett over egne eiendeler. Emnet er grundig behandlet i pensum, jfr. Lødrup: Familierett (2. opplag) side 107 flg. Det fremgår klart av oppgaveteksten at Peder hadde overtatt gården etter sine foreldre, og at gården var hans særeie. Kandidatene bør da ta utgangspunkt i ekteskapslovens (el) § 31, 1. ledd som fastslår hovedregelen om at ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier. Spørsmålet blir imidlertid om noen av unntaksreglene hvor den andre ektefellens samtykke er påkrevet, kan komme til anvendelse her. Den aktuelle bestemmelsen er el § 32, hvor det fremgår at en ektefelle ikke uten skriftlig samtykke fra den annen ektefelle bl.a. kan pantsette eiendom som brukes som felles bolig. Det er på det rene ut fra oppgavens faktum at gården ble brukt som felles bolig, og det er også klart at denne bestemmelsen også gjelder bolig som er den ene parts særeie, jfr. el § 37 forutsetningsvis. Utfra opplysningene i oppgaveteksten er det ikke i ektepakts form avtalt at rådighetsbegrensningen i el § 32 ikke skal omfatte særeie. Problemet blir følgelig om gården i denne relasjon må regnes som "felles bolig". Det er ikke særlig tvilsomt at ektefellesamtykke er nødvendig også ved gårdsbruk selv om eiendommen også brukes til næringsvirksomhet, jfr. opplysningen i oppgaveteksten om at gårdsdriften var basert på melkeproduksjon, og at man i tillegg hadde en del skog. Konklusjonen på spørsmålet er følgelig klar: Peder hadde ikke rett til å pantsette gården uten Martes samtykke. Dette spørsmålet bør etter min mening kunne besvares relativt kort og må anses som enkelt.

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.
Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

§32 Råderetten over felles bolig
En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til. Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

§ 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.
Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen. Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Spørsmål 1b: Kan pantsettelsen av gården settes til side?
Omstøtelsesfristene i el. § 35 Omstøtelsesfristene gjelder også ved falsk underskrift (Rt s. 886, Rt s. 593) Marte stilles ikke i noe bedre posisjon ved falsk underskrift enn hvor det ikke er noen underskrift overhodet. 1.b. Forutsatt at Peder ikke hadde rett til å pantsette gården, kan Marte i så fall kreve pantsettelsen satt til side? Som det fremgår av selve spørsmålet, er forutsetningen for denne drøftelsen at Peder ikke hadde rett til å pantsette gården. Det betyr at uansett hvilken løsning kandidaten har kommet til på spørsmål 1.a., må kandidatene besvare dette spørsmålet. Problemet her refererer seg til el § 35 om omstøtelse av ulovlige disposisjoner. Det fremgår klart av oppgaveteksten at Peder i slutten av 1980 årene startet produksjon av fiskeyngel, og at han i den forbindelse lånte kr ,- i Åsvika Sparebank, hvorav kr ,- av lånet ble sikret med pant i gården. Først i januar 1993, dvs. mer en tre år senere, ble Marte kjent med pantsettelsen, og det er således klart at søksmålsfristen i el § 35, 2. ledd er oversittet. Kandidatene bør ut fra oppgaveteksten ta opp det forhold at Peder hadde skrevet Martes navn falskt ved pantsettelsen, men det følger av rettspraksis (Rt side 886, jfr. Rt side 593 ) at Marte ikke i relasjon til disse regler får noen bedre posisjon om hennes navn er skrevet falskt enn om Peder har pantsatt boligen uten hennes samtykke overhodet. Konklusjonen på spørsmålet er følgelig klart: Marte kan ikke få medhold i at pantsettelsen skal settes til side.

Spørsmål 2a: Kunne Peder pantsette hytta uten Martes samtykke?
El. § 31 første ledd gir rett til å råde over det ektefellen eier Peder eier en ideell halvdel av hytta, og han kan derfor fritt pantsette denne delen (trenger ikke Martes samtykke) Marte råder over sin eierandel, jf. § 31.1 og Peder har derfor ingen rett til å pantsette hennes ideelle halvpart av hytta 2.a. Hadde Peder rett til å pantsette hytta uten Martes samtykke? Dette spørsmålet er en litt annen variant av spørsmål 1.a. ovenfor. Også her er utgangspunktet el § 31, og som gir Peder en rett til å disponere over sine egne eiendeler uavhengig av ekteskapet. Rådighetsbegrensningene i el § 32 eller § 33 kommer klarligvis ikke til anvendelse her, da en hytte normalt ikke er "felles bolig". Det sentrale poeng her er imidlertid at Marte og Peder var sameiere i hytten med en ideell halvdel hver, og Peder hadde således bare rett til å pantsette sin ideelle halvdel av hytten. Vi må regne med at noen kandidater får problemer her. Konklusjonen blir følgelig at Peder ikke hadde rett til å pantsette hele hytten.

Spørsmål 2b: Kunne Marte sette pantsettelsen helt eller delvis til side?
Vi er utenfor el. § 35 og de fristene som gjelder der, for samtykkereglene innskrenker eierens rådighet over egen eiendom, men gir aldri rett til å råde over den andres eiendom Marte kan derfor kreve pantsettelsen av sin eierandel i hytta satt til side (Banken vinner ingen rett etter en falsk underskrift, og Peder er heller ikke legitimert til å råde over hele hytta ettersom begge hadde hjemmel til hytta) 2.b. Forutsatt at Peder ikke hadde rett til å pantsette hytten kan Marte i så fall kreve pantsettelsen satte helt eller delvis til side? Som nevnt under spm. 2 a, hadde Peder rett til å pantsette sin ideelle halvdel av hytten, men han hadde ikke rett til å pantsette Martes ideelle halvdel. Dette innebærer følgelig at når det gjelder spørsmålet om tilsidesettelse vedrørende den del av pantsettelsen som gjelder Martes ideelle halvdel, er vi utenfor området for el § 35 . El §§ 32 og 33 jfr § 35 er regler som innskrenker eierens disposisjonsrett, ikke om eierens ektefelles disposisjonsrett. Dette må anses som et vanskelig spørsmål til 1. avd., og man må ikke være for streng mot de kandidater som får problemer her. Rettslig sett hadde Peder ikke rett og var heller ikke legitimert overfor banken til å pantsette Martes ideelle halvdel av hytten. Noen kandidater løser også dette spørsmålet ved kun å vise til el § 31 og at Peder ikke kunne pantsette Martes del - noe som må være greit. Konklusjonen blir at Marte kan (i særskilt søksmål) kreve pantsettelsen satt til side forsåvidt gjelder hennes ideelle halvdel.

Ansvar for gjeld – to former
Ansvar utad, dvs. overfor kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. ansvarsforholdet internt mellom ektefellene. (Avgjør hvem av dem som i siste instans skal dekke gjelden)

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.
En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag”
Lov Avtale Saml. § 9 (El. § 38) Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått?
Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? m.v..

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Prinsippet om selvstendig råderett Hvem eier hva?

Fastlegging av eierforhold - to viktige utgangspunkter
De reelle eierforhold er avgjørende Avtalefrihet om eierforholdet

HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE:
Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Nærliggende presumsjon hvis det er eiendel til felles personlig bruk, mao sameie Husmordommene, jf. el. § 31 tredje ledd

Lovfesting av husmordom-mene
§31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Lovfesting av husmordom-mene

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis)
To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering

Eierandelens størrelse
Når partenes bidrag stifter sameie: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid spesielt høy inntekt

Vår 2008 del II

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.
En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

Vår Dag 1 del II Sp. 1 Er Peder overfor Lillevik Sparebank ansvarlig for hele eller deler av boliglånet? Rettslig grunnlag er el. § 40 Ansvar utad Særskilt hjemmel? Ikke undertegnet låneavtale Ikke gitt banken grunn til å tro av han var forpliktet Konkl: Peder er ikke ansvarlig overfor banken

Sp. 2 Kan Marte kreve at Peder i forholdet dem imellom må dekke halvparten av den udekkete boliggjelden? Gjeldsansvaret innad Kreves et ”særskilt rettsgrunnlag” for å bli ansvarlig innad, jf. Rt s. 1226 HR har akseptert stilltiende og forutsetningsvise avtaler I denne saken er eierforhold og gjeldsansvar to sider av samme sak: Peder kan ikke bli medeier uten samtidig å være innad medansvarlig for lånet

Sp. 2 forts. De formelle eierforholdet ikke avgjørende
Har det vært et slikt fellesskap rundt anskaffelse og låneopptak at det er naturlig å statuere sameie og felles internt gjeldsansvar? Peders uttalelse i mobiltelefonen, ”Hvis du absolutt må ha det huset, så greit for meg”: aksept av at de kjøper huset sammen eller aksept av at Marte kjøper huset som deres felles bolig?

Sp. 2 forts. Andre momenter Felles bolig
Årsaken til at Marte tok opp lånet alene og hadde hjemmelen alene? Hvem betalte ned på lånet? Begge konklusjoner kan forsvares

Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

Sp. 3. Kan Marte kreve at Peder betaler deler av forbrukslånet?
Angår ansvaret innad Må foreligge et ”særskilt rettsgrunnlag”, jf. HR-praksis El. § 41 kommer ikke til anvendelse Underholdsplikten i el. § 38 regulerer neppe gjeldsansvar etter samlivets opphør, jf. Rt s Har de inngått en avtale om felles gjeldsansvar? Stilltiende og forutsetningsvise avtaler akseptert av HR

Sp. 3 forts. Flere momenter kunne i og for seg tale for felles ansvar, men: Peder kjente neppe til låneopptaket Hvis Peder ikke kjente til Martes låneopptak, kan han heller ikke ha ment å forplikte seg – da er felles ansvar utelukket Konklusjon: Marte kan ikke kreve at Peder betaler deler av forbrukslånet

Dag 2: Eierforhold Våren 1994 del I spm. 1 og 3 på s. 80
Spørsmål 1 og 4 på s. 36–37. Spørsmål 24a og 24b på s. 47–48.

Våren 1994 del I - s Til hvilken rådighetsdel hører de enkelte eiendeler?

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Prinsippet om selvstendig råderett Hvem eier hva?

1. forts.: Smykkene? Boligeiendommen? Innbo/løsøre?

1. forts: Bedriften (varebil verktøy og materialer)

Ektefellenes rådighetsdeler
Guri (smykker) (innbo/løsøre) (andel bolig) eller virksomhet eid av begge med hver Lars (smykker) (innbo/løsøre) (andel bolig) (virksomhet) «Som jeg kommer til under sp. 3 er Lars eneansvarlig for lånet innad /er begge innad ansvarlige…»

3. Gjeldsansvaret Eierforhold og gjeldsansvar er her to sider av samme sak. Lars er ansvarlig utad (jf. § 40), men fellesansvar innad? Krever «særskilt rettsgrunnlag» (avtale/forutsetninger) Rt s. 1226, Rt s. 1666 Er næringsvirksomheten/låneopptaket et fellesforetagende hvor de mente å forplikte seg i fellesskap? For og imot: Rt s. 330 (Hotelldommen): Avgjørende hvem som ledet bedriften og tok avgjørelsene. Konklusjon: Lars eneansvarlig innad, begge konkl. godtas

Spørsmål 1 s. 36 Er huset Peders eneeie eller i sameie?

Sameie? Peder formelt eier, men de reelle eierforholdet er avgjørende, jf. for eksempel Rt s. 240. Ingen uttrykkelig avtale om eierforholdet Derfor vil stiftelsesgrunnlaget partenes ervervsbidrag være avgjørende, jf. el. § ledd Peder har stått for samtlige direkte bidrag: Sparepenger, låneopptaket og (nedbetaling av lånet) Har Marte bidratt indirekte til sparebeløpet? Den lånefinansierte delen av huset: Den må sees under ett: Har de ment felles ansvar innad for den lånefinansierte delen? Felles personlig bruk Felles prosjekt?

Første steg: Hvem har bidratt direkte ?
oppgave 1 Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Peder betaler med oppsparte midler Peder tar opp boliglån for resten Marte er hjemme med barn under skolepliktig alder fram til kl. 16, hvor han tar over eneansvaret. Peder tar opp lånet Peder: Oppsparte midler Peder har bidratt 100 % direkte

Andre steg: Har Marte medvirket indirekte ?
oppgave 1 Andre steg: Har Marte medvirket indirekte ? Peder betaler med oppsparte midler Peder tar opp boliglån for resten Marte er hjemme med barn under skolepliktig alder fram til kl. 16, hvor han tar over eneansvaret. Peder: Oppsparte midler Peder tar opp lånet Marte har reelt bidratt med X %

Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen?
A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen – og medvirkningen til denne – vil normalt være avgjørende for hvem som er eier. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, jf. husmordommene.

B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp :
Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for ellers gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag – typisk avtale Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag”
Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

Hva hvis lånet er delvis nedbetalt?
”Alt eller intet”: Skal avdragene godskrives, må bidragsyteren også bli medansvarlig innad for restlånet i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup s. 142, Sverdrup s og Holmøy/Lødrup s. 182.

Spørsmål 4 s. 37 Hvem må dekke tapet?

Peder formell eier og låntaker
Martes låneansvar innad krever særskilt rettsgrunnlag jf. Rt s mv. Eierskap og gjeldsansvar er her to sider av samme sak - 90% er finansiert ved lån som står ubetalt Er det et slikt fellesskap rundt erverv og låne-opptak at sameie/medansvar innad er mest nærliggende? Tolke Martes utsagn: «dette vil jeg ikke ha noe med» Skutt inn felles sparepenger Begge løsninger godtas

Oppgave 24.a på s. 47 Er Marte medeier i huset, og i tilfelle med hvor stor andel?

Oppgave 24.a Avtale? Begge eiere i skjøtet
Indirekte bidrag relevant i samboerforhold, jf. Rt s og Rt s. 497 Peder har stått for alle direkte bidrag, men har Marte bidratt indirekte? Har hun bidratt til oppsparingen på 2 mill? Kan hun godskrives noe av den lånefinansierte delen, dvs. er hun medansvarlig innad for lånet på 6 mill? Peder høy inntekt. Kostbar bolig. Hvilket fellesskap var det rundt anskaffelse låneopptak og bruk av boligen?

Eierandelens størrelse?
Presumsjonsregelen i saml. § 2 Peders lønn meget høy Boligens standard meget høy Martes andel trolig mindre enn 50 % Forslag 25 % eller 30 %

Oppgave 24.b Er Inga medansvarlig for gjelden innad, og i tilfelle med hvor mye? Ingen kan stifte gjeld med virkning for en annen uten særskilt rettsgrunnlag Foreligger særskilt rettsgrunnlag, dvs her, avtale? I rettspraksis godtas mer stilltiende og forutsetningsvise avtaler, jf. ”ment å forplikte seg i fellesskap”? Ikke tilstrekkelig at lånet er brukt til felles beste Inga var ikke klar over gjelden Konklusjon: Inga er ikke medansvarlig innad

Dag 3: Familierettslige avtaler. Ektepakter. Gaver. Delingen
Spørsmål 6, 7, 8 og 9 på s. 38–39. Privatrett grunnfag vår 2002 på s. 107–108

Avtaler om formuesordningen
Formuesordningen har betydning ved økonomiske oppgjøret v/ skilsmisse & død Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen jfr. § 58.1. Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48)

Gaver - forholdet til kreditor
Tilbakesøking av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: dekningsloven § 5-2 Rettsvernsreglene i § 55

6. Kan Kari og Lars senere avtale at tomten skal være felleseie?
El. § 48: Giver eller arvelater kan pålegge særeie, som mottaker i utgangspunktet ikke kan endre Men er tanten «giver eller arvelater»? Dvs. er kjøpet et gavesalg?

spørsmål 6 forts. Kari og Lars trenger ikke å lage ektepakt om felleseie, for tomten er allerede felleseie (Kontraktsbrudd overfor Lars’ tante. Tanten må eventuelt gå til sak, men det er utenfor oppgaven.)

7. Er bilen Peders eller Martes?

§ 54. Formene for ektepakt. Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en umyndig ektefelle samtykke av vergen, eller for en myndig ektefelle samtykke av hjelpeverge, må dette samtykket gis på samme måte. Vitnene må være myndige og ved full sans og samling. En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

Spørsmål 7 El. § 50: Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige Er ektepaktsformene (§ 54) fulgt? Skriftlig? Begges medvirkning? Vitner?

8. Hva kan Peder gjøre? Gave til ektefellen? Særeie eller felleseie?
Tinglyses i ektepaktsregisteret og grunnboken (el. § 55) Dog deknl. § 5-2 og el. § 51

§ 55. Tinglysing. For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

9. Kan kreditorene kreve Marte for kr 300 000?

§ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller.
Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført. Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført. Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

9. Kan kreditorene kreve Marte for kr. 300 000?
El. § 51 Eldre kreditorers krav om gavemottaker i visse tilfeller Har Peder gitt gave? Hadde kreditorene fordring på Peder på gavetidspunktet jf. ”da” Kunne kreditor få dekning av Peder? Var Peder utvilsomt solvent?

Konkursloven § 61. Insolvens. Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Var Peder utvilsomt solvent? Insolvensdefinisjon i kkl. § 61
Oppgave 9 forts. Var Peder utvilsomt solvent? Insolvensdefinisjon i kkl. § 61 Insolvent når ill-likvid + insuffisient Ill-likvid (pengemangel): Når skyldneren ”ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller Insuffisiens (underbalanse): Skyldnerens forpliktelser overstiger verdien av skyldnerens eiendeler

I. Det verdimessige oppgjøret
Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) (NR NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo.
Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Praktikum – Vår 2002 Kan Peder få overta leieretten?
Marte er leietaker, jf. hovedregelen i el. § 66 Rettslig grunnlag for Peder: El. § ledd litra c ”særlige grunner” - listen ligger ikke høyt, Rt 2013 s Skal legges vekt på ”ektefellenes og barnas behov”, jf. 2. ledd Marte opprinnelig leietaker Marte har lang sammenhengende botid Hvilke barns hensyn skal vektlegges? Betydningen av Martes helsetilstand

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Rt s. 1630: 1.Ingen høy terskel, dog grunner «som skiller seg fra det helt alminnelige». 2.Et ønske om salg i markedet er ikke en relevant grunn. 3. Når de eier boligen sammen, blir spørsmålet hva som alt i alt er den rimeligste løsningen. Rt s. 1637: 1.Gjelder ikke hvor bare tomten er arvet 2. Gjelder bare hvor bolig eies fullt ut eller for det vesentlige av gavemottakeren. 3.Gjelder ikke bolig kjøpt for et gave-/arvebeløp.

2. Hvor meget kan Marte utta forlodds av sine eiendeler?
Marte har følgende aktiva: Bil: NOK ,- Innbo: NOK ,- Fond: NOK ,- Konto: NOK ,-

§ 61. Særskilte unntak fra delingen.
Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

§ 61 forts. d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Forloddskrav – de enkelte eiendeler
Bil: Nei (ikke spesialtilpasset Marte) Innbo: Nei (faktum sier ikke hva slags innbo) Saldo konto: Erstatning, el. § 61 litra d første punktum ”Den beholdne verdi” ”tap i fremtidig erverv” (NOK ) ”utgifter… i fremtiden” (NOK ) ”ménerstatning” (NOK ) Til sammen NOK forlodds. (Erstatning for lidt inntektstap og lidte utgifter kan ikke tas ut forlodds)

§ 61 forts. d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Forloddskrav Marte forts:
Aksjefond (370’): ”Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse” Hva ligger i «på samme vilkår»? «beholdne verdi» må referere seg til fremtiden – dvs. tiden etter utbetalingen Faktum uklart mht. hvilke tidsperioder de ulike deler av sluttvederlaget på dekker Verdistigningen av aksjefondet

3. Hvor meget kan Peder utta forlodds av sine eiendeler?
Peder har følgende aktiva: Rt. og RG: NOK ,- Fotoutstyr: NOK ,- Særeietomt: NOK ,- Stipend: NOK ,-

Sp. 3 forts. Tomten er særeie og faller av derfor utenfor hele skifteoppgjøret Rt. og RG: El. § 61 litra a: ”eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk” Tolkes snevert: etter sin art bare brukes av den ene – studiebøker omfattes. Men er bøkene til Peders «personlige» bruk? Stipendiaten er både student og yrkesutøver Store verdier, ut over vanlige studiebøker, kan tale for å anse dette for arbeidsredskaper i yrkesutøvelse

Sp. 3 (forloddskrav Peder) forts.
Fotoutstyr: El. § 61 litra a: ”eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk” Etter sin art bare brukes av Peder? Nei

Forloddskrav Peder forts.
Stipendet: Ingen av bestemmelsene passer helt, men flere kan brukes: Skjæringstidspunktet i § 60: Hvis stipendet betinget av motytelse i fremtiden – ikke med i oppgjøret Analogi fra § 61 litra d? § 61 litra c: Andre rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter

4. Kan Peder kreve PC med skriver forlodds?
El. § 61 litra a Må man være eier av det man krever forlodds etter litra a? Antakelig ja. Uansett: PC ikke noe som etter sin art kun kan brukes av den ene (her anskaffet av den andre)

5. Hvordan skal Peders gjeld komme i fradrag?
Gjelden på særeietomten El. § 58 tredje ledd litra b Påkostninger av eiendeler som er særeie: Må dekkes av særeieformuen. Kan ikke her gjøre fradrag i felleseiet Studiegjeld El. § 58 tredje ledd litra c : «forholdsmessig» fordeling Forholdet mellom netto likedelingsmidler og netto særeie: Netto likedelingsmidler: 120’ (fotoutstyr: 40’+ Rt/RG: 80’) Netto særeie: 120’ (150’ minus 30’) Studiegjeld kr x = 1 dvs av studiegjelden kan trekkes fra på skiftet

§ 58 tredje ledd bokstav c:
”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler (før bokstav c-gjeld) netto likedelingsmidler (før bokst. c-gjeld) + netto særeie+ skjevdeling

6. Med tall, hvor mye kommer til likedeling fra hhv. Marte og Peder?
Forlodds konto: ’ Forlodds AS-fond: 370’ Til deling: Bil: 180’ Innbo: ’ Rest konto: 400’ NR 600’ Peder Forlodds stipend 120’ Til deling: Foto og RG/Rt: 120’ - Studiegjeld 30’ NR 90’ Andre varianter: Marte får holde mindre utenfor av AS-fondet og Peder får holde RG/Rt utenfor delingen

Dag 4: Skifteoppgjøret – verdsettelse og skjevdeling
Spørsmål nr. 12, 13 og 15 på s. 40 flg. 1. avd. praktikum høst 95, del I, spørsmål 1, 2, 3 og 4 på s. 85–87.

Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

12. Hvilke verdier og gjeldsposter kommer med i skifteoppgjøret?

12. Hvilke verdier og gjeldsposter kommer med i skifteoppgjøret?
§60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

Innbo?

Leilighet?

Lån? Martes lån til leiligheten: 1 200 000? Peders studielån: 150 000?
Peders nye lån: ?

13. Hvordan blir oppgjøret?
Ole Vold Erstatning: 370’ Bil: 240’ Konto: 70’ + renter Forbruk: 60’ Øvrige aktiva: 250 Kari Vold 280’

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Oles forloddskrav: El. § 61 litra d: ”Den beholdne verdi”
Bilens verdi (240)? Bankinnskuddet (70)? Rentene på bankinnskuddet? Pengene som var forbrukt (60)?

Hvordan blir oppgjøret?
Ole Unntatt fra deling: Bil: Konto: r Fra Ole til deling: (NR) Kari Fra Kari til deling: (NR) 250’ + 280’=530:2= 265’ til hver ved likedelingen, jf. § 58.1

15. Hvor store verdier kan Peder kreve skjevdelt?

§59. Skjevdeling. Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd. Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, likestilles med midler som nevnt i første og andre ledd dersom ektefellenes midler på ny skal deles.

1. Bruttoverdi 900’, lånet nedbetalt med 300’ til 300’
«Verdien av formue» i § 59 første ledd = nettoverdi (NOU 1987 s. 130 og Rt s og Rt s. 1596) Kun 300’ av den opprinnelige bruttoverdi kan føres tilbake til arv, jf. § 59 første ledd. ( Kan nedbetaling av 300’ klart tilbakeføres til arven? Nei, nedbetalingen stammer ikke fra arv mv, men hardt arbeid. )

1. forts. (bruttoverdi 900’ ..) Begrense skjevdelingskravet etter § 59 (2) ”åpenbart urimelig resultat”? Snever unntaksregel: Det økonomiske resultatet sett i forhold til innsats, Martes sykelighet og ekteskapets varighet. Skjevdeling av den nedbetalte del etter § 59 (3)? ”sterke grunner”? Minst like høy terskel – om ikke høyere, Rt s. 1596 Er hardt arbeid alene nok? Konklusjon: Peder kan skjevdele 300’

2.Bruttoverdien 1200’, og økningen skyldes stigning i boligmarkedet
Hvor mye av verdistigningen kan klart føres tilbake til arven, jf. § 59.1? Rt s. 1596: Skjevdelingskravet utgjør den forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som ikke var lånefinansiert ved ervervet. Det vil i vårt tilfelle si at 1/3 av nåverdien kan skjevdeles. Konklusjon 2: Peder kan skjevdele ,-

3. Bruttoverdien 1200’, og økningen skyldes påkostninger
Hvor mye kan klart føres tilbake til arven? Påkostningene er gjort under ekteskapet - vi går ut fra at det ikke er brukt arv. mv. Kan ikke ” føres tilbake til” arven, jf. § 59.1 Følger også av rettspraksis og forarbeider Konklusjon 3: Peder kan skjevdele 300’

4. Bruttoverdien 600’, skyldes fall i boligmarkedet
Hvor mye kan føres tilbake til arven? Ikke direkte berørt i Rt s. 1596 Det er ingen grunn til at det skal gjelde forskjellige regler ved verdistigning og verdifall. Bør være et forholdsmessig skjevdelingskrav også ved verdifall. Han kan da skjevdele 1/3 av ,- Konklusjon 4: Peder kan skjevdele ,-

Høsten 1995 del I (1. avd.) s. 85 Kunne Marte ha krevet offentlig skifte i juni 1992? El: § 57 første ledd litra a: Først kreve ved separasjon (ikke faktisk samlivsbrudd) Sl. § 53: offentlig skifte hvis en ektefelle begjærer det (men selvsagt bare hvis skifte kan kreves etter el. § 57)

2/3 450’ 1/3 Arvet verdi 200’ som steg til 300’ før påbygget 600
150’ 450’ 2/3 1/3

2. Kan Peder kreve å få skjevdelt hele eller deler av husets verdi, og i så fall hvor stor del?
El. § 59.1: Hvor store verdier i huset kan klart føres tilbake til det han eide da han giftet seg? Påbygget kan ikke føres tilbake til det han eide v/ bryllupet Vi må forutsette at markedsstigningen fordeler seg jevnt på hele huset (påbygg og det opprinnelige huset) Dermed kan 2/3 av husets nåverdi klart føres tilbake til det han eide før han giftet seg. Åpenbart urimelig resultat etter § ledd? Snever unntaksregel, Marte får også beholde verdier udelt, jf. svaret på de senere spørsmål. (Her: langvarig ekteskap også før skjevdelingsregelen ble vedtatt, kan tale for unntak, jf. innrettelseshensyn)

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

3. Har Marte rett til helt eller delvis å få de 130’ (40’+ 90’) som hun har investert i huset holdt utenfor delingen? El. § 61 litra d: ”Den beholdne verdi av… erstatning” Er investeringen i invalidetilpasning på 40’ i behold? Ingen verdistigning Er pengene brukt til betaling av lån i behold? Er huset Peders eller Martes (i behold på ektefellens hånd)? Utg. pkt. Peder eide huset før ekteskapet Det skal ”atskillig til” for å bli medeier i et opprinnelig eneeie, Rt s.177 – kanskje ikke nok

3. fortsetter: Hvis boligen er Peders eneeie, kan de 90’ likevel være i behold på Martes hånd? Pengene kan være et lån til Peder? Pengene kan være en gave til Peder? Hvis ikke eierinnskudd, så må det være lån eller gave – og i begge tilfeller er det i behold på Martes hånd: Enten som fordring eller ugyldig gave (§ 50) som tilbakeføres til Marte

4. Kan Marte få medhold i at statsobligasjonenes samlede verdi skal holdes utenfor likedelingen?
El. § 61 litra d: ”Den beholdne verdi” Erstatningsbeløpet er i behold Hva med verdiøkningen? Den bør også holdes utenfor, for å sikre kjøpekraften, jf. forarbeidene Konkl: Den samlede verdi kan holdes utenfor

Peders BR Martes BR Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

II. Fordeling av eiendeler
§ 71- salg Naturalutlegg hovedregel § 66 Forlodds § 61 Naturalutlegg bolig/innbo § 67

§ 66 Rett til å få beholde egne eiendeler. Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

5. Har Marte eller Peder rett til å få overta huset på skiftet?
Martes naturalutleggskrav El. § 67 gjelder uavhengig av tidligere eierforhold. Naturalutlegg er utelukket når boligen er ervervet fra den enes slekt ved arv eller gave, § 67 litra første ledd a i.f. Er naturalutlegg utelukket hvis Peder var eneeier? (den var påbygget senere, men neppe nok til at arveforbeholdet ikke gjelder) Gjelder arveforbeholdet også hvis boligen ble i sameie? Rt s. 1637: Arveforbeholdet gjelder bare hvor bolig eies fullt ut eller for det vesentlige av gavemottakeren.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Rt s. 1630: 1.Ingen høy terskel, dog grunner «som skiller seg fra det helt alminnelige». 2.Et ønske om salg i markedet er ikke en relevant grunn. 3. Når de eier boligen sammen, blir spørsmålet hva som alt i alt er den rimeligste løsningen. Rt s. 1637: 1.Gjelder ikke hvor bare tomten er arvet 2. Gjelder bare hvor bolig eies fullt ut eller for det vesentlige av gavemottakeren. 3.Gjelder ikke bolig kjøpt for et gave-/arvebeløp.

5. fortsetter: Hvis arveforbeholdet ikke gjelder (kan ev. også drøftes subsidiært) Felles bolig Særlige grunner: ikke høy terskel, Rt s Boligen spesialtilpasset Marte Barna bor fortsatt hos Marte Peder tilbyr bruksrett Boligen kommer fra Peders slekt

5. fortsetter Peders naturalutleggsrett
Hvis eneeier eller P eier >75 %, el. § 66 ”Åpenbart urimelig” Strengt vilkår Hvis ikke sameier ”for det vesentlige”, el. § 67 Særlige grunner Eiendommen opprinnelig fra hans familie

6. Kan Marte få overta bilen?
El. § 67: Nei, bilen er ikke innbo El. § 61 litra a: Nei, bilen er ikke invalidebil El. § 66: Er Marte for det vesentlige eier? Registrert på Marte Kjøpt for felles sparepenger Sameie 50/50 Konkl: Marte har ikke krav på å overta bilen

§ 71- salg Naturalutlegg hovedregel § 66 Forlodds § 61 Naturalutlegg bolig/innbo § 67

Evaluering – Tre spørsmål
1. Har det vært for mange, for få eller passe antall oppgaver? 2. Har oppgavene vært for vanskelige, for lette eller passe? 3. Tips til forbedringer av kurset:

Dag 5: Gjeldsavleggelse, vederlagskrav, berikelseskrav og fordeling av eiendeler
Oppgaver: Spørsmål nr. 17–20 på s. 42–43 Privatrett grunnfag høst 1999, spørsmål 1, 2, 3 og 4 på s. 97–99. Spørsmål 24 C. på s. 48.

Netto (NR) + Netto (NR) : 2
Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

§ Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Gjeldsavleggelse - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse): hver av ektefellene får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til deling, til dekning av gjelden. Det gjelder både forfalt og uforfalt gjeld. Merk skjæringstidspunktet for gjeld som skal med, el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld omfattes

Oppgave 17: Hva får hver av ektefellene på skiftet?
Marte Aktiva (BR): Gjeldsavleggelse: Til deling (NR): Ved likedelingen får Marte: Peder Aktiva (BR): Gjeldsavleggelse: el. § 58 (2): 175’ + 135’ = Til deling (NR): V/ likedelingen får Peder: Peder får totalt på skiftet: = (Peder beholder sin gjeld på 310)

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Oppgave 18: Hva får hver av ektefellene på skiftet?
Marte Aktiva (BR): Gjeldsavleggelse: 0 Til deling (NR): Likedeling: Peder Aktiva (BR): Gjeldsavleggelse: el.§ Til deling (NR): Likedeling: Peder får 360’ på skiftet (Peder beholder sin gjeld på 355’ )

Oppgave 19: Hvordan skal gjelden behandles på skiftet?
Lars’ rådighetsdel Bankkonto: ’ Cathrines rådighetsdel Bankkonto: ’ Innbo: ’

utad solidarisk ansvarlige
§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” utad solidarisk ansvarlige ansvaret innad Merk: Denne regelen gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

Oppgave 19 fortsetter: Begge har kun likedelingsmidler: El. § 58 (2) fullt fradrag for gjeld i sin rådighetsdel Suppleres av el. § 58 (1) 2. pkt: ansvaret innad er avgjørende for hvor mye som kan trekkes fra. Hver av ektefellene kan trekke fra 50’ før deling

Lars’ rådighetsdel Bankkonto (BR): ’ Gjeld, § 58 (2) jf. (1) 2 pkt. 50’ NR Cathrines rådighetsdel Bankkonto: ’ Innbo: ’ BR ’ Gjeld, § 58 (2) jf. (1) 2 pkt. 50’ NR

Oppgave 19 forts. Er det noe mer Lars og Cathrine kan gjøre?
El. § 64: Hver av ektefellene kan kreve at den andres andel betales før deling Når gjelden ikke er forfalt, kan det kreves avsatt midler til dekning av gjelden eller at det stilles betryggende sikkerhet Hvis det ikke er avsatt midler eller stilt sikkerhet, kan man motregne kravet i egen rådighetsdel

Peder Brutto rådighetsdel: Solidargjeld: Studielån: Særeiehytte: Marte Brutto rådighetsdel: Solidargjeld:

utad solidarisk ansvarlige
§ 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” utad solidarisk ansvarlige ansvaret innad Merk: Denne regelen gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

Oppgave 20 forts. Marte: Peder: Brutto rådighetsdel: 200.000
Gjeldsavleggelse el. § 58 (2) jf. § 58 (1) 2. pkt Netto rådighetsdel (til deling): Peder: Brutto rådighetsdel: Gjeld til innbo mv, el. § 58 (3) a jf. § 58 (1) 2. pkt: Netto likedelingsmidler før bokstav c-gjeld Studielånet, el. § 58 (3)c:

Oppgave 20: Gjeldsavleggelse - § 58 tredje ledd bokstav c
Peder har Netto likedelingseiemidler: kr Hytte som er særeie: kr Studielån kr = = 62 % = Kr x 62 % av studielånet på kr kan trekkes fra på skiftet, dvs. kr

§ 58 tredje ledd bokstav c:
”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler (før bokstav c-gjeld) netto likedelingsmidler (før bokst c-gjeld + netto særeie+ skjevdelingsmidler

Poenget med brøken Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen Da må vi vite hvor stor brøk likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier – i nettoverdier Det er bare denne brøkdelen av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

Oppgave 20 forts. Marte: Peder: Brutto rådighetsdel: 200.000
Gjeldsavleggelse el. § 58 (2) jf. § 58 (1) 2. pkt Netto rådighetsdel (til deling): Peder: Brutto rådighetsdel: Gjeld til innbo mv, el. § 58 (3) a jf. § 58 (1) 2. pkt: Netto likedelingsmidler før bokstav c-gjeld Studielånet, el. § 58 (3)c: x (1.050/1.700): Netto rådighetsdel (til deling):

Høsten 1999 (privatrett grunnfag)
Spørsmål 1: Kan pantsettelsen til fordel for Storbybanken omstøtes? Peder er eier og råder som hovedregel fritt, jf. el. § 31 (1) El. § 32 krever samtykke – felles bolig § 32 gjelder også for særeie Ikke gjort unntak fra rådighetsbegrensingene i ektepakten etter el. § 37 Foreligger samtykke? At ektepakten ikke er tinglyst er irrelevant

Tidslinje – pantsettelse av boligen
Jan. 1996 Jan. 1997, 1 år Skifteoppgjøret mars 1998

Spørsmål 1. fortsetter: Omstøtelsesfristen i el. § 35
Marte må reise omstøtelsessak innen fristene i el. § 35 (2) Relativ frist, seks måneder etter kunnskap Absolutt frist 1 år etter tinglysning

Kreves sterkt kritikkverdige forhold, Rt. 2002 s. 648
Spørsmål 2: Har Marte krav på vederlag på grunn av Peders spill på hester? Rettslig grunnlag: el. § 63 (2) Har Peder gjennom hestespillet ”på en utilbørlig måte vesentlig svekket delingsgrunnlaget”? Vesentlig svekkelse og utilbørlig er kumulative vilkår Kreves sterkt kritikkverdige forhold, Rt s. 648

Spørsmål 2 fortsetter: Vesentlig svekkelse?
Hvor stor andel av netto delingsgrunnlag? Løpende inntekter eller tæring på kapital? Delingsgrunnlaget skulle ha vært 650’ ( ) dvs. redusert med 12 %.

Spørsmål 2 fortsetter: ”utilbørlig”? = sterkt kritikkverdig adferd
Utviklingen går i liberal retning Rt s. 648 Pengespill umoralsk? Peders familiære problemer Martes helsetilstand

Spørsmål 3: Hvordan skal gjeldsavleggelsen på 90’ foretas?
Ikke påstått at Marte er medansvarlig for lånet – verken utad eller innad. Peder har særeiemidler→ El. § 58 (3) Gjelden er ikke investert i noen eiendeler , men forbrukt → el. § 58 (3) c

Gjeldsavleggelse - § 58 tredje ledd bokstav c
Peder har Netto likedelingsmidler: kr Bolig som er særeie: kr Forbrukslån: kr = 1 = 1/3 av skal trekkes fra i felleseiet: 30’ Kr x Til likedeling fra Peder (NR):

§ 74 Rett til bolig og innbo.
Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov.

Spørsmål 4: Har Marte rett til å overta boligen på skiftet?
Boligen er Peders særeie → el. § 74 Bolig som nevnt i § 67 Boligen er arvet fra Peders slekt Kan ikke kreves overtatt selv om sterke grunner skulle foreligge

Oppgave 24C (s. 48): Skal Lars tilkjennes vederlag, og i tilfelle hvor mye?
Samboere kan få vederlag basert på ulovfestede berikelsesgrunnsetninger, Rt s. 1089, Rt s. 1168, Rt s. 1176 To vilkår: Tilført en betydelig økonomisk fordel Rimelig å tilkjenne vederlag - skjønn Maksimum: Den økonomiske fordel, dvs. verdiøkningen på 450’ Betydelig økonomisk fordel? Rimelig?: Skal mye til – bare ”unntaksvis” Har bodd vederlagsfritt i tre år Investert en del i et relativt kort tidsrom Ikke selv hatt så stor glede av investeringen Skyld i samlivsbruddet? Muligens vederlag, men ikke for hele beløpet

Dag 6: Legalarv og testamentsarv
Oppgaver: Spm. 21 på s. 44 (familierett) Spørsmål 25–28 s. 49 flg. Spørsmål 38–41 s. 56 flg.

Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus
Merk Fordi skjevdelingskravet er et nettokrav vil det sjelden forekomme gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler: Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes Derfor: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § bokstav a, for den lånefinansierte delen av hytta er likedelingsmidler. Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling
Arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr Skjevdelingskravet er da på kr (opprinnelig gjeld trekkes fra) i skjevdelingsmidler kr er da likedelingsmidler Restgjeld på skiftet trekkes fra etter § a

Vi ser at gjeld har relevans på to helt forskjellige måter:
Opprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav 2. Restgjelden på skiftetidspunktet har betydning for hvor mye som skal trekkes fra etter § a

Oppgave 21

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding