Lov – og avtaleverk Loen, 27. februar 2015

Presentasjon om: "Lov – og avtaleverk Loen, 27. februar 2015"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lov – og avtaleverk Loen, 27. februar 2015

2 Lov- og avtaleverk Feil utbetalt løn?
Tilbake frå svangerskapspermisjon? Tilsetjingar Nedbemanning Kort om anna: Lønsinnplassering (vedlegg 6) Inntekt og pensjon AFP Alderspensjon Pensjonistløn

3 Feil utbetalt løn – kva gjer vi?
Lov om foreldelse av fordringer Condictio Indebiti Arbeidsmiljølova § 14-15

4 Lov om foreldelse av fordringer
§ 2: Generell foreldingsfrist er tre år § 3: Gjeld frå den dagen kravet første gong vert framstilt

5 Condictio Indebiti ..er eit latinsk uttrykk for krav om tilbakebetaling av eit beløp som betalaren ikkje var forplikta til å betale. Om arbeidsgjevar betalar ut for mykje løn, er vi i ein slik situasjon. Reglane for korleis dette skal handterast er ikkje fastsett i lov, men gjennom rettspraksis. Rettspraksis tilseier at kvar sak skal handsamast sjølvstendig etter ei konkret vurdering der ei rekke moment spelar inn.

6 Condictio Indebiti God tru Tid Partane Beløpet Skuld

7 God tru Skjønte arbeidstakaren at dette var feil?
Blei arbeidstakaren gjort merksam på feilen innan rimeleg tid? Skjønte arbeidstakaren at dette var feil, talar det for tilbakebetaling. Blei arbeidstakaren gjort merksam på feilen innan rimeleg tid, taler det og for tilbakebetaling. … men kva om arbeidstakaren varsla om at dette kunne vere feil, og arbeidsgjevar ikkje føretek seg noko?

8 Tid Kor lang tid har det gått sidan feilutbetalinga fann stad?
Hvor lang tid det er gått siden utbetalingen spiller også inn i vurderingen. Har det gått en god stund siden utbetalingen er det et moment som taler mot tilbakebetaling fra arbeidstaker. Det er fordi arbeidstaker da ofte har innrettet seg etter utbetalingen. Er det gått tre år siden kravet om tilbakebetaling oppsto, vil kravet ofte være foreldet etter de alminnelige regler om foreldelse.

9 Tilhøvet mellom partane
I dette parttilhøvet er arbeidsgjevar den profesjonelle parten. Arbeidsgjevar skal syte for rett utbetalt løn. Det vil seie at i dei aller fleste tilfelle vil arbeidsgjevar han ansvaret for feilutbetalinga. Unntaket er når arbeidstakar har gitt urette opplysningar som har ført til feilen. Det er arbeidsgiver som foretar lønnsutbetalingene, og som har oversikt over hva arbeidstaker skal ha utbetalt. Det tilsier at det er arbeidsgiver som må ta ansvaret for feilen som er oppstått og konsekvensene av den.

10 Beløpet Kor stort er beløpet? unormal berikelse?
gått inn i den daglege økonomien? Små beløp vs. store beløp? Der beløpet ikke har ført til noen unormal berikelse, men gått inn i arbeidstakers alminnelige husholdning skal det mer til for at beløpet skal kunne kreves tilbake. Ved små beløp er det vanskeligere for arbeidstaker å merke at lønnsutbetalingen er feilaktig. Dersom utbetalingen er mye høyere enn normal lønnsutbetaling, taler det for tilbakebetaling. Arbeidstaker bør også i slike tilfeller skjønne at utbetalingen ikke er riktig, og vil da ikke være i god tro. Har beløpet gått inn i den alminnelige husholdning og det er gått en stund siden utbetalingen, vil ofte pengene være brukt opp. Det er da rimelig at arbeidstaker ikke må tilbakebetale beløpet.

11 Skuld Kven har skuld i feilen?
Hvem som er å bebreide for feilen som er oppstått har betydning for spørsmålet om tilbakebetaling. Er det arbeidsgiver som kan bebreides taler det mot tilbakebetaling og motsatt dersom det er arbeidstaker som er å bebreide.

12 Korleis skal eventuell tilbakebetaling føregå?
Lovgrunnlag: Aarbeidsmiljølova § Arbeidsgjevar har ikkje høve til å foreta trekk i løn og feriepengar. Nokre arbeidsgjevarar har sikra seg gjennom ein klausul i arbeidsavtalen. Nokre arbeidsgjevar har ein tekst på lønsslippen om lønstrekk ved feil utbetalt løn. Arbeidsgjevar og arbeidstakar skal avtale lønstrekk skriftleg. Om arbeidstakaren ikkje godtek dette, vil arbeidsgjevar måtte gå til rettsleg inndriving av beløpet. § Utbetaling av lønn og feriepenger (1) Hvis ikke annet er avtalt skal det foretas lønnsutbetaling minst to ganger i måneden. Utbetalingstiden for feriepenger reguleres av ferieloven. (2) Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt: a) når det er hjemlet i lov, b) for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger som er omfattet av foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller offentlige tjenestepensjonsordninger. c) når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale, d) når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond, e) når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling, f) når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden. (3) Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand. (4) Før trekk etter andre ledd bokstav e foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. (5) Ved utbetalingen eller straks etter denne skal arbeidstaker ha skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er foretatt.

13 Kva er aktuelle løysingar
Full tilbakebetaling Inga tilbakebetaling Forhandlingsløysing

14 Case Ved eit lønsoppgjer fekk Per lønsauke både i sentrale og lokale forhandlingar, blant anna vart det oppretta ein ny funksjon som ”Matematikkansvarleg” ved skulen. Per hadde denne funksjonen og fekk følgjeleg kr i året for jobben. Begge oppgjera fekk verknad på lønsslippen frå 1. juli og etterbetaling og ny løn i oktober. Per såg på lønsslippen då han fekk den og tenkte at dette var ikkje så verst. Neste sommar sit kontormedarbeidaren på skulen og skal lønsmelde Per på nytt. Då oppdagar han at det er lagt inn dobbelt tillegg for ”Matematikkansvarleg” på Per. Han har med andre ord fått kr for mykje i løn siste året. Rektor får vite om dette og gjev lønskontoret beskjed om å starte trekk av denne summen av Per sine lønsutbetalingar ut kalenderåret, dvs frå august til desember. Dette orienterer han Per om. Kva gjer Per? Kan rektor gjere dette? Kva om det var omvendt?

15 Tilbake frå foreldrepermisjon?
Likestillingslova $ 20, innskjerpa : § 20.Arbeidstakeres rettigheter ved foreldrepermisjon. En arbeidstaker som er eller har vært i foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven § 12-5 har rett til å: a)vende tilbake til samme, eventuelt tilsvarende, stilling, b)nyte godt av forbedringer av arbeidsvilkårene som arbeidstakeren ellers ville vært berettiget til under fraværet og c)fremme lønnskrav og å bli vurdert i lønnsforhandlinger på samme måte som de øvrige arbeidstakerne i virksomheten.Første ledd regulerer ikke fastsettelse eller endringer av lønns- og arbeidsvilkår som er en følge av andre forhold enn foreldrepermisjon. Paragrafen her gjelder tilsvarende ved andre permisjoner knyttet til graviditet og fødsel, jf. arbeidsmiljøloven § 12-2 til § 12-8.

16 Same stilling…. …eller tilsvarande Løn Tittel Arbeidsoppgåver
Arbeidsvilkår …eller tilsvarande ”Sakleg naudsynt og ikkje for stor inngripen i arbeidstakar sin arbeidssituasjon” ”Umogeleg å komme attende til same stilling” Skal behalde løns- og arbeidsvilkår

17 Løns- og arbeidsvilkår i permisjon…
Skal ha same lønsutvikling og vere del i forhandlingar, som om ein var i arbeid. Lønn og andre fordeler som følger stillingen Arbeidstaker som har hatt permisjon skal ha med eventuell lønnsvekst og andre nye fordeler som arbeidstaker ville fått om vedkommende ikke hadde hatt permisjon. Dette gjelder for eksempel generelle tillegg i lønnen etter sentrale forhandlinger og oppgradering av stillingskategori til annen lønnsklasse.

18 Lønskrav og lønsforhandlingar
Rett til å stille lønskrav Rett til å bli vurdert for lønsauke

19 Case Siri var kontaktlærar ved Hjortefaret skule. I februar 2012 gjekk ho ut i svangerskapspermisjon. Etter eitt år kjem ho attende i jobb. Dette vanskeleggjorde personalkabalen på skulen, og skulesjefen valde å plassere henne på Revebu skule, der dei no mangla lærarar. På revebu skule var det ikkje ledige kontaktlærarstillingar, noko som førte til at ho gjekk ned i løn. Siri motsette seg flyttinga, men aksepterte dette til slutt som ei mellombels løysing ut skuleåret. Ved skulestart i august 2013 vart Siri framleis plassert på Bjørnebu skule – framleis ikkje kontaktlærar. Kva gjer Siri?

20 Tilsetjingar Kven har mynde til å tilsetje?
Arbeidsgjevar har rett til å tilsetje, tillitsvald har rett til medverknad Kva rettar har dei tillitsvalde? Arbeidsmiljølova gjeld alle, hovudavtalane kan vere forskjellige Kva er dei tillitsvalde si rolle i tilsetjingssaker? I tilsetjingsprosessen varierer dette frå kommune til kommune, blant anna avhengig av kommunen sitt tilsetjingsreglement Som fullmektig for medlem som kjenner seg forbigått.

21 Tilsetjingar forts. Kva rettar har søkjaren?
Følgjer bestemmingane for einskildvedtak i forvaltningslova kap 5 Rett til innsyn i utvida søkjarliste (namn, alder, utdanning, praksis mv.) søknaden med vedlegg til han/ho som er innstilt eller tilsett (visse unntak for helseopplysningar) opplysningar om seg sjølv som er framkomne gjennom referansar skriftleg referat frå intervju Innstilling Dokument som syner dei vurderingane som er gjort av søkjaren i tilsetjingsprosessen Rett til å klage til Sivilombodsmannen

22 Førearbeid før tilsetjing
Stillingsbehov Er det ledig stilling? overtal andre stadar i kommunen? 4-årsregelen? arbeidstakarar med redusert arbeidsevne? førerett til stilling?

23 Tilsetjing forts… Utlysing
Alle stillingar skal lysast ut, offentleg eller internt Utlysingsteksten bør innehalde informasjon om stillingstittel, stillingsnemning tidspunkt for når stillinga er ledig arbeidsstad (for tida) om stillinga er fast eller mellombels (vikariat) andre relevante opplysningar om arbeidsoppgåvene/stillinga krav til kompetanse ønskt tilleggskompetanse kva som elles vert vektlagt ved tilsetjing eventuelt krav om politiattest søknadsfrist og kor søknaden skal sendast kontaktinformasjon mv.

24 Tilsetjing forts… Sakshandsaming Medverknad for tillitsvalde
Kun uttale, eller aktiv part? For å vurdere kven som er best kvalifisert for stillinga, er det viktig at tillitsvalde er med i førebuing og gjennomføring av intervju. Registrering av søknader Utvida søkjarliste Søkjarliste Intervju Med utgangpunkt i dei utvida søkjarlistene, plukkar ein ut kandidatar til intervju. Viktig med rolleavklaring mellom tillitsvalde og arbeidsgjevar.

25 Tilsetjingar forts….sakshandsaming
Referansar Nyttar berre dei referansane søkjaren har oppgitt Vender ein seg til andre, må søkjaren varslast Nye opplysningar som kan bety noko for kven som blir tilsett, skal gjevast til den aktuelle søkjaren, slik at denne har høve til å gje si framstilling (kontradiksjon). God forvaltning Ikkje ta utanforliggjande omsyn Avgjerda skal ikkje vere vilkårleg Ikkje usakleg diskriminerande

26 Tilsetjing forts… sakshandsaming
Det er eigne reglar i lovverket som skal verne mot diskriminering. Det er reglar i: arbeidsmiljølova (politisk syn, medlemskap i arbeidstakarorganisasjon, seksuell orientering eller alder) diskriminerings- og tilgjengelighetslova (nedsett funksjonsevne) diskrimineringslova (etnisitet, nasjonalt opphav, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn) likestillingslova (kjønn) Ver merksam på at det også er forbod mot å stille spørsmål om planlagt graviditet, planlagt adopsjon, infertilitets-handsaming og planlegging av korleis ein har tenkt å ta ut foreldrepermisjon.

27 Tilsetjingar forts…..sakshandsaming
Habilitet Forvaltningslova Dei som deltek i tilsetjingsprosessen skal vere habile, også tillitsvalde. Vurdering av søkjarar Kvalifikasjonsprinsippet vurdering av utdanning, praksis og kven som er best eigna lov- og forskriftsfesta utdanningskrav, utlysingsteksten og stillingsbehova som er definert for stillinga

28 Tilsetjingar…. forts sakshandsaming
Positiv forskjellshandsaming menn før kvinner i barnehage og skule kvinner før menn i leiarstillingar Innstilling Når sakshandsaminga er ferdig, skal arbeidsgjevar skriver ei innstilling. Grunngjeving for prioriteringa Søkjar har rett til innsyn

29 Tilsetjingar Tilsetjingar Klagerett
Tilsetjingsmynde sender ut tilbod om stilling, frist for tilbakemelding og vilkår for stilling Dersom ikkje den første på lista tek imot stillinga, går tilbodet til andreprioriteten Klagerett Det er ikkje klagerett på ei tilsetjing, sjølv om dette er eit einskildvedtak Kan klagast til sivilombodsmannen eller likestillingsombodet og diskrimineringsombodet

30 Tilsetjingar Tilsetjingsformer Arbeidsavtale jmf §§ 14-5 og 14-6
Fast eller mellombels Arbeidsavtale jmf §§ 14-5 og 14-6 Tillitsvalde kan bistå den nytilsette ved utarbeiding av arbeidsavtale Løn ved tilsetjing Den nytilsette kan forhandle løn, sjølv om ein på våre område ofte opererer med minsteløn Tillitsvalde kan bistå i slike forhandlingar

31 Case I Solvik kommune var det tidlegare 5 grunnskular, men hausten 2013 blei Snippen skulen nedlagd som ein del av ein innsparingspakke. Ole Vik var ein av to lærarar som vart overtalige i samband med nedlegginga. Kommunen prøvde først å finne anna arbeid til han, men dei lykkast ikkje. Den andre læraren, Pål Thorsen, søkte og fekk nytt arbeid i nabokommune, og sa derfor opp stillinga i Solvik. Ole Vik vart oppsagt 20. desember 2013. Hausten 2014 er det ledig stilling på ein anna skule i kommunen. Kva rettar har Ole og Pål? Korleis bør arbeidsgjevar gå fram?

32 Nedbemanning Hovedavtalen, del B, § 1-4-1 Omorganisering
Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig informere, drøfte og ta de tillitsvalgte med på råd når det gjelder: omorganisering/omlegging av driften rasjonalisering/driftsinnskrenkning som kan få sysselsettingsmessige konsekvenser informasjonsprosedyrer, sammensetningen av ad hoc-grupper, bestemmelser om tidsplan, prosedyrer ved nedbemanning/oppsigelse, prosedyrer ved utlysing/kunngjøring av nye stillinger og mulige alternative løsningsmodeller ved avgang (som f.eks. bruk av AFP, utdanningspermisjon/stipend, etterlønnsordning) 

33 Nedbemanning… forts HTA, kap 1, 3.3: Innskrenkning/rasjonalisering
Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i kommunen/virksomheten sies opp først, jf. arbeidsmiljøloven §157 (2) og Hovedavtalen del B §1-4-1 og del C §3-2. Undervisningspersonale med særskilt stillingsvern fra før iht. grunnskoleloven eller rettsvilkårsavtalen omfattes ikke av bestemmelsen i første ledd om rangering etter tjenestetid

34 Nedbemanning….forts HTA, kap 1, 3.3: Omplassering
Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virksomhet* pga. omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning.

35 Kort om anna Lønnsinnplassering HTA, vedlegg 6 SFS 2213:
”Lærere har rett til innplassering i ny stillingskode etter videreutdanning, hvis utdanningen man har tatt er i fag som er med i læreplanen for vedkommende skoleslag. Det bør også gis uttelling for videreutdanning i andre undervisningsrelevante fag. Endringen gjelder for utdanning som er påbegynt etter ”

36 Kort om anna Inntekt ved uttak av alderstrygd frå NAV, 62-67 år:
Kan tene så mykje ein vil Inntekt ved AFP, år: Toleransebeløp på kr Inntekt ved uttak av alderspensjon TPO Alderspensjonistar frå offentleg sektor: Løn frå privat arbeidsgjevarar vil ikkje medføre trekk i pensjon, bortsett frå arbeidsgjevarar som har OTP Løn frå offentlege arbeidsgjevarar vil gje trekk i pensjon Alternativ: Pemsjonistløn, kr 180 pr time (omrekning for undervisning) KLP frå 65 år SPK frå 67 år Opprette enkeltmannsforetak