Psykiatri Minus kapittel 4, 5,

Presentasjon om: "Psykiatri Minus kapittel 4, 5,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykiatri Minus kapittel 4, 5,
Er det noen som ble veldig skuffet forrige uke? De må komme og snakke med meg. Psykiatri som fag er basert på både biologi og samfunnsvitenskap, men også teologi, filosofi og folketro. Målsetningen denne dagen: Gi en oversikt over typer lidelser og litt om behandling. Jeg kommer ikke til å snakke mye om årsaker. Jeg er ikke psykiater og vil ikke snakke om ting jeg ikke kan (psykonynamikk).

2 Psykiatri: historikk Medisinen overtok de psykiatriske pasientene først på 1800-tallet Asylbygging i Norge i årene 1850 frem mot 1900. Moral treatment – vennlighet og begeistret optimisme Gradvis mer sosial kontroll og undertrykking – asylene ble fengselaktige Terapeutisk pessimisme – tro på arvelig degenerasjon rundt 1900 – frem mot 1920 årene: Arbeidsterapi og nye somatiske behandlingsmetoder Asylbygging i Europa: mellom Moral treatment – terapeutiske avdelinger Terapeutisk pessimisme – klassifikasjon ble det sentrale Nye somatiske behandlingsmetoder – elektrostimulasjonsbehandling, malariabehandling mot hjernesyfilis, insulinkomabehandling??

3 Historikk forts. Psykodynamisk psykiatri – psykoanalyse – stor motstand i Europa, mer akseptert i USA. (Freud ). Høydepunkt i USA i årene. Psykiatriske problemer fremstod som samfunnsproblemer etter annen verdenskrig. 1950-årene: Psykofarmaka, nevroleptika og sosialpsykiatri Fra årene: Omvandling av de psykiatriske institusjonene. Mer helhetlig tilbud med poliklinikker og ettervern. Større optimisme Fra 1970-årene: Nedbygging av institusjonene og stor økning i antallet yrkesgrupper Kliniske psykologer, sosionomer, psykiatriske sykepleiere og hjelpepleiere, arbeidsterapeuter, miljøterapeuter Psykoterapi: Psykologisk behandling – relasjon mellom behandler/ terapeut og pasient med den hensikt å oppnå symptomlindring/ forandring av karaktertrekk/ bedret funksjon. Psykodynamisk terapi: Anser pasientens symptomer som uttrykk for underliggende, ubevisste konflikter. Støtteterapi: Tar sikte på å styrke eksisterende, sosialt aksepterte forsvarsmekanismer. Tar utgangspunkt i aktuelle livsproblemer, unngår ubevisst materiale. Atferdsterapi: Basert på læringsteoretiske prinsipper: Tar utgangspunkt i observerbar atferd, ikke pasientens subjektive opplevelse. Særlig anvendelig på fobier og tvangsnevroser. Eksponeringsterapi, positiv og negativ forsterkning. Den klassiske analysen (innsiktsterapien) som tar sikte på personlighetsforandring og innsikt i ubevisste prosesser og konflikter. Det siste brukes i dag stort sett bare i opplæring av psykoterapeuter. I behandling brukes psykoanalytisk orientert terapi om innsiktsbehandling med mer begrenset målsetning – noe innsikt og bedre funksjon. Andre varianter: Gruppeterapi, familieterapi, terapeutiske samfunn. Nevroleptika: Antipsykotiske medikamenter Sosialpsykiatri: Opptatt av de sosiale faktorenes betydning ved etiologi, prognose og behandling av psykiske lidelser. Støtter seg på epidemiologi, sosiologi og sosialantropologi. Opptatt spesielt av svake grupper, attføring og forebygging. Er også opptatt av at alle skal få et tilbud.

4 Dagens situasjon I Flere personer med psykiske lidelser?
Ja, man antar en økning siste år Økning i følgende lidelser: Stoff-, alkohol- og medikamentmisbruk, depresjoner og selvmord blant yngre, borderline-tilstander, senil demens, spiseforstyrrelser. Dvs. at flere yngre mennesker rammes. Nedgang i følgende lidelser: organiske psykoser betinget i syfilis og andre infeksjoner De alvorlige lidelsene (schizofreni og manisk depressiv lidelse) antagelig som før. Vanligste psykiske lidelser er: Angst, fobier, depresjon, alkoholisme og ukarakteristiske smertetilstander. Symptombildet ved flere tilstander har endret seg. Vet lite om forekomst – fremfor alt mangler tall fra tidligere, og kan derfor ikke si noe om endringer i forekomst. Eldre tall om institusjonaliserte, ikke forekomst. Nyere tall fra allmennpraksis. Symptombildet: Schizofreni: Færre katatone og aggressive, flere paranoide. Nevrotikere: Færre hysteriske krampetilstander og lammelser.

5 Dagens situasjon II Ca. 20% av befolkningen har til enhver tid klare tegn på psykisk lidelse – (et av de) viktigste helseproblem? I løpet av livet vil over 40% av befolkningen rammes av en psykisk lidelse. Depresjoner og nevroser hyppigere hos kvinner enn menn. Menn diagnostiseres oftere med alvorlige personlighetsforstyrrelser, som psykopatier og som alkoholisme. Risiko for lidelse: Schiz – 1% Bipolar – 1% Alvorlig depresjon – 10-15% Personlihetsforstyrrelse – 10-14% Nevroser – 15% Senile og andre organiske psykoser – 2% Psykisk utviklingshemmet – 1-3%

6 Dagens situasjon III Færre institusjonsplasser. Er poliklinikktilbudet bygget ut tilsvarende? Eller er det totale tilbudet redusert? Relativt mer poliklinisk behandling og mer ansvar for kommunehelsetjenesten. Men har de (hatt) kompetanse og ressurser? Handlingsplaner og øremerkede tilskudd for å styrke psykiatrien. Mer biologisk psykiatri – og dermed også mer bruk av medikamentell behandling Behandling ved kombinasjon av medikamenter og kortvarig psykoterapi Fra ble antallet institusjonsplasser redusert fra til 7500. NB: Fra arvebiologisk syn frem til 2. verdenskrig, til motsatte ytterlighet (sosialpsykiatrien som i stor grad vektla miljøet betydning for sykdomsutvikling, til mer biologisk orientering igjen idag. Arv eller miljø – tvillingstudier, adopsjonsstudier, molekylærgenetiske studier: De menneskelige trekk arves ikke på en enkel måte (vi har langt færre gener enn først antatt), men fremkommer gjennom et komplekst samspill mellom biologiske og miljømessige krefter.

7 Psykose versus nevrose
Realitetsbrist, forstyrret virkelighetssans og vurderingsevne. Tankeforstyrrelser, hallusinose, paranoide ideer, uklarhet. Grensen mellom jeget og omgivelsene er utvisket. Klarer ikke skille mellom subjektive indre og objektive ytre stimuli. Fordreier virkeligheten ved illusjoner, vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Nevrose Ingen (alvorlig) realitetsbrist. Preges istedet av følgende symptomer: Angst Tvangsfenomener Smerter av psykisk opprinnelse. Er diagnoser nødvendige? I psykiatrien ikke årsaksdiagnoser men symptomdiagnoser Lever sitt eget liv, fokuserer på det negative, negative forventninger. Gradvise overganger syk-frisk – dette gjelder mer i psykiatrien enn noe annet fag i medisinen. Og særlig mellom normal-nevrotisk, normal –psykopatiene (personlighetsforstyrrelsene), enn mellom normal – psykotisk. Behandling eller straff? Hvem er syk? Hvilken type atferd er det man prøver å regulere bort, sykeliggjøre? Foucault. Sjelden at folk helbredes i psykiatrien. Nevrotikerens realitetsbrist: Nærtagende – tar bemerkninger som fornærmelser osv. Gjør en fjær til ti høns.

8 Psykose versus nevrose
Oppfattes som gal. Har avvikende atferd. Fungerer dårlig sosialt Forandrer seg i takt med psykosens utvikling. Forstår ikke at han er syk Trekker seg bort fra andre mennesker Nevrose Oppfattes som hemmet, sjenert, følsom, men ikke gal. Fungerer i perioder dårlig, men jevnt over ganske bra. Kan allikevel være svært invalidert. Er den samme over tid. Lider og søker hjelp Lever et ”normalt” liv. Er diagnoser nødvendige? I psykiatrien ikke årsaksdiagnoser men symptomdiagnoser Lever sitt eget liv, fokuserer på det negative, negative forventninger. Gradvise overganger syk-frisk – dette gjelder mer i psykiatrien enn noe annet fag i medisinen. Og særlig mellom normal-nevrotisk, normal –psykopatiene (personlighetsforstyrrelsene), enn mellom normal – psykotisk. Nevrotikerens realitetsbrist: Nærtagende – tar bemerkninger som fornærmelser osv. Gjør en fjær til ti høns. Nevrotikeren søker hjelp, men vil ubevisst ofte ikke hjelpes.

9 Psykiske forsvarsmekanismer
Fortrengning Holde uakseptable ideer, hendelser og impulser borte fra bevisstheten Benektelse Benekter aspekter ved ytre virkelighet (for eksempel at noen er død) Projeksjon Når følelser og tanker hos en selv oppleves som de kommer fra andre (du er sint på meg…) Forskyvning Følelser rettet mot en person forskyves i tid og sted (rettes mot en annen) Rasjonalisering Rettferdiggjøring av uakseptable motiver Reaksjonsdanning Gir uttrykk for det motsatte av (de uakseptable) følelsene tilsider Regresjon Løper fra ansvaret som er forbundet med bestemt alder og stilling Når individet står overfor angst og stress, kan det prinsipielt reagere på to måter Se angsten i øynene, innhente informasjon om situasjonen og handle rasjonelt

10 Psykiske symptomer Kognitive forstyrrelser Kontrollforstyrrelser
Kontaktforstyrrelser Bevissthetsforstyrrelser Forstyrrelse av hukommelse og orientering Taleforstyrrelser Affektforstyrrelser Oppfatningsforstyrrelser Forstyrrelser av selvoppfatningen Symptom versus personlighetstrekk: Personlighetstrekk – relativt stabile trekk, interesser og holdninger hos en person Symptomer – noe relativt nyoppstått Kognitive: Intelligens – evne til logisk tankearbeid, som forutsetter hukommelse. Psykisk utviklingshemmet – dette har alltid manglet Demens – intellektuell reduksjon Kontroll: Mestring av aggressive og seksuelle impulser, toleranse for skuffelser, utholdenhet, angsttoleranse. Kontrollsvikt (eks. eksplosiv person) gir spenning og impulsivitet og kan være symptom på psykotisk gjennombrudd. Kontroll kan bli nevrotisk – bruker da alt for mye energi på kontroll for å binde angst og avverge konflikter. Kontaktforstyrrelser: Evne til kontakt med andre mennesker Bevissthetsforstyrrelser: Somnolens (søvnig/døsig) til sopor (tendens til å falle i søvn/ reagerer lite på ytre stimuli), koma: uten reaksjon på tiltale og smertestimuli GCS – Uklarhet/ omtåkethet – evne til å oppfatte ytre stimuli nedsatt (desorientert for tid, sted, situasjon, person) Forstyrrelse av hukommelse og orientering Oppfattelse, innprenting, retensjon Amnesi – organisk og psykogen amnesi Forstyrrelse av tale Impresiv og ekspressiv afasi, stamming, mutiske (selektiv)

11 Affektforstyrrelser Skam Skyld/ dårlig samvittighet
(ofte pga. angst overfor andres reaksjon, og ofte kombinert med frykt for å rødme) Skyld/ dårlig samvittighet Nedsatt stemningsleie = depresjon – melankoli Oppstemthet = eufori, hypomani, mani Dysfori – å ofte være trist og irritabel Aggresjon Smile og le ved sørgelige temaer Affektive utbrudd (latteranfall) ved nøytrale opplevelser. Hypomani: Ukritisk atferd De nederste – ved schizofreni

12 Oppfatningsforstyrrelser
Kan påvirke alle fem sansene Illusjoner Feilaktig fortolkning av sanseinntrykk Kan forklares ut fra innstilling og forventning Hallusinasjoner Forestillinger eller opplevelser uten tilsvarende ytre sanseinntrykk; hører stemmer, ser ting. Pseudohallusinose: Pasienten forstår at hallusinasjonene kommer fra eget sinn og er uttrykk for sykdom. Kan ha fysiske årsaker (øre-, øyelidelser osv), men er oftest av psykisk årsak Hørsel, syn, lukt, smak, berøring Eks. illusjon: Barn i skogen som ser skygger av trær som mennesker. Hallusinoser: Erstatter virkeligheten (reparasjonssymptomer). Samvittighetens røst. Hva uttrykker pasienten med hallusinosen? (Lav selvaktelse hvis synes han selv lukter vondt).

13 Tankeforstyrrelser Formell tankeforstyrrelse = uklar kommunikasjon
Vaghet, ullen tale, goddag-mann-økseskaft-svar, uvanlig ordbruk, neologismer, stadige gjentagelser av samme setning, uvanlig språk, usammenhengende tale (inkoherens) Innholdsmessig tankeforstyrrelse = vrangforestilling En uriktig eller utrolig påstand, en overbevisning som ikke harmonerer med pasientens sosiale og kulturelle bakgrunn. Omgivelsen oppfatter det som pasienten tolker alt ut fra visse forvrengte grunnsynspunkter.

14 Typer vrangforestillinger
Forfølgelsesforestillinger (fra lett selvhenføring til forfølgelsesforestillinger) Sjalusiforestillinger (fra lette til groteske) Tankekontrollforstyrrelser Passivitetsbevissthet Pasienten føler seg uten kontroll over egne tanker Influenssymptomer Føler seg påvirket av andre, hypnotisert, andre kan lese hans tanker, påføre ham nye tanker eller stjele tankene hans. Tankeblokk Føler at tankene plutselig kan bli borte Dette er oftest uttrykk for schizofreni

15 Forstyrrelser av selvoppfatningen
Jeg er forandret (depersonalisasjon) Verden er forandret/ uvirkelighetsfølelse (derealisasjon)

16 Nevroser I Dagens inndeling:
Symptomnevroser – pasienten har symptomer han føler som sykelige, fremmede, plagsomme og hemmende Personlighetsforstyrrelser Karakternevroser – pasienten har karaktertrekk som de selv ikke oppfatter som sykelige og fremmede, men som omgivelsene merker. Psykopati (sosiopati, antisosial atferd) – Personer preget av manglende kontroll, kulde eller ekstrem aggresivitet.

17 Nevroser II Tidligere inndeling:
Symptomnevroser – pasienten har symptomer han føler som sykelige, fremmede, plagsomme og hemmende Karakternevroser – pasienten har karaktertrekk som de selv ikke oppfatter som sykelige og fremmede, men som omgivelsene merker. Disse har det felles at de har hemmet atferd med skyldfølelse, manglende utfoldelse, noe som hindrer dem i å realisere seg selv Psykopati (sosiopati, antisosial atferd) – Personer preget av manglende kontroll, kulde eller ekstrem aggresivitet.

18 Personlighetsforstyrrelser
Paranoid personlighetsforstyrrelser Mistillit, mistenksom, på vakt, lett krenkbar, nærtagen, sårbar Schizoid personlighetsforstyrrelser Svært innadvendt, sky, isolert, fjern, kald. Hysterisk personlighetsforstyrrelser Emosjonell, teatralsk, dramatisk, ekshibisjonistisk, egosentrisk, utadvendt og kommer lett i kontakt med andre, gjør inntrykk, manipulerende. Seksuelt provoserende. Følelsesmessige utbrudd Emosjonell, ustabil personlighetsforstyrrelser Impulsiv med sterke følelsesutbrudd (aggresiv), ustabile forhold til andre (fra idealisering til nedvurdering), ustabilt selvbilde, selvdestruktiv atferd (alkohol og stoff) Nr. 4 – Borderline personlighetsforstyrrelse

19 Personlighetsforstyrrelser
Antisosial personlighetsforstyrrelser Impulsivitet, egosentrisk, følelseskald, fientlighet, mangler skyldfølelse, begrenset evne til varige forhold, ofte aggressiv og voldelig. (Psykopaten – inn her. Stor selvtillit, hensynsløs, fri for angst, skyld, skam). Tvangspreget personlighetsforstyrrelser Ordenssans, pedanteri, formalisme, intellektualisme, egenrådig, affektfattig, overkontrollert, sta, stiv, anspent. Pliktmennesker som er strenge mot seg selv og andre. Unnvikende personlighetsforstyrrelser Trekker seg tilbake fra sosial kontakt (ønsker kontakt, men tør ikke). Overfølsomme for avvisning. Avhengig personlighetsforstyrrelser Ekstremt usikre, uselvstendige, hjelpeløse. Ofte passive. Behandling: Ofte vanskelig fordi det er vanskelig å endre karaktertrekk. Kommer ofte til behandling når en personlig krenkelse eller tap har ført til symptomer i form av angst, depresjon. Antisosiale kommer sjelden til behandling, innlegges evt. pga rusmisbruk/ selvmordsforsøk.

20 Symptomnevroser Kjennetegn på nevrotikeren:
Har symptomer som angst, tvangstanker, somatiske plager eller karaktertrekk som hemmer utfoldelsen (aggresjonshemmet, overfølsom, rigid). Personen lider. Føler seg utilstrekkelig, mindreverdig, engstelig, svak. Klynger seg til andre, men er også egosentrisk, steil og streber etter sekundærgevinst. Ofte kontaktproblemer. Reaksjonene kan virke umodne Opplever en indre tvang. Ser selv at det de føler er irrasjonelt. På tross av lidelsen nevrosen fører til, antar man at den skaffer pasienten utløp for konflikter av ubevisst art. De fleste har noen nevrotiske symptomer og karaktertrekk, men er ikke som nevrotikeren invalidisert av dette. Jeg tar ikke noe om årsaker i barndom, ubevisste konflikter og utløsende årsaker. Sekundærgevinst: Den følsomme eller materielle fordelen pasienten oppnår ved sine symptomer. Ubevisst manipuleres, kontrolleres og utnyttes miljøet. Får oppmerksomhet og sympati.

21 Inndeling - symptomnevroser
Angstnevroser De egentlige angstnevroser Panikkangst Generalisert angst Blandet angst og depressiv lidelse De fobiske angstlidelsene Agarofobi Sosial fobi Andre spesifikke fobier Tvangsnevroser Tvangstanker, tvangshandlinger, tvangsfobier Somatoforme lidelser NB: Forekommer sjelden i rene former

22 Egentlige angstnevroser
Akutte angstanfall/ panikkanfall: Indre uro, evt. dødsangst, hurtig puls, hjertebank, kvalme, diaré, dyspné, parestesier, svimmelhet. Tror det feiler dem noe fysisk (astma, angina el) Fører til engstelse for nye anfall, og da oftest de situasjoner der anfallet oppsto. Generalisert angst Angsten er diffus og frittflytende, indre uro, usikker, hjelpesløs, vet ikke hva pasienten er redd for, irritabel, deprimert. Konsentrasjonsvansker, mareritt. Ofte kombinert med depresjon. De fleste med angst har fobier, er anspente og har innsovningsproblemer. Oppstår gjerne i aldresgruppen år. Behandling: Fysisk undersøkelse, men ikke overdrive, må forsikre om at alt er bra når man har undersøkt. Antidepressiva – stadig mer vanlig – SSRI. Avdekkende psykoterapi (yngre). Støtteterapi. Kortvarig psykoterapi. Kognitiv atferdsterapi – pasienten skal utsette seg for angstvekkende situasjoner.

23 Fobier Enkle fobier: Hyppig. Redd for å fly, ta t-banen, heisen, gå over broer, skip, slanger osv. Sosial fobi: Engstelig for oppmerksomhet fra andre, fremfor alt øyekontakt. Agarofobi: Angst for å gå ut, særlig der det er mye folk, redd for åpne plasser, for å være alene, for lukkede rom. Opptrer gjerne år. Ofte er fobien toppen av isberget. – tegn på en forstyrret personlighet. Symptomer: Svimmelhet (følelsen av at underlaget vil svikte) og angst for å besvime. Eller angstanfall. Fobien kan forstås som betinget reaksjon, forsvarshandling (overfører angsten på noe annet), eller symbolsk – hjemme alene betyr forlatt) Behandling: Samtaleterapi kombinert med eksponeringsterapi. Forebygging – ved en traumatisk opplevelse – raskt tilbake og eksponeres.

24 Tvangslidelser Tvangstanker, tvangshandlinger, tvangsfobier/ tvangsfrykt. Person med tvangsfrykt har ofte også tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangsnevrotikere har gjerne også andre symptomer, som angst, hypokondri, søvnvansker, somatiske plager, depresjon, seksuelle forstyrrelser, konsentrasjonsvansker. Tvangstanker er ofte av seksuell eller aggressiv karakter som av personen oppfattes som absurde og meningsløse. Tvangsnevrotikeren skjemmes ofte sterkt. Mange har en tvangspreget premorbid personlighet. Eks. tvangstanker: Seksuelle fantasier hos en strent moralsk person. Prest som har tvangstanker om å banne i kirken. Beh: Dette er personer som er redde for å miste kontrollen. Ofte stor motstand mot terapeuten. Vil ønske å ha herredømme over situasjonen, vite alt, og er ofte ikke så interessert i virkelig personlighetsforandring, fordi de er redde for å glemme de sermonielle forpliktelsene og ikke vil bli som alle andre. Atferdsterapi, eksponeringsterapi. SSRI.

25 Somatoforme lidelser Vanligste former: Hypokondrisk lidelse, somatiseringslidelse. Typisk er gjentatte og mangfoldige somatiske undersøkelser uten organiske funn. Av og til iblandet somatisk lidelse. (Lokaliserer plagene til et organ de har hatt en sykdom i).

26 Schizofreni I I Norge diagnostiseres ca. 600 nye tilfeller hvert år og ca lever med den. Typisk pasient: Innadvendt, følsom og ”nervøs” som barn. Vanskelig for å etablere kontakt. Utvikler i års alder nevroseliknende symptomer; tvangssymptomer, hypokondri, depresjon. Deretter kommer gradvis eller akutt en schizofren psykose. Tidlig psykose Identiteskrise, autisme, lettere paranoide symptomer, panikktilstand, fiksert på en spesiell ide. NB: Blitt mer bevisst på at det er viktig å fange opp pasientene i denne prodromalfasen. Det gir bedre prognose. ‰

27 Schizofreni II – den schizofrene psykosen
Redd, mistenksom. Angst og rådvillhet som kan gi panikk. Katastrofefølelse. Følelse av å gå i oppløsning, følelse av å bli gal. Følelse av å forandre seg (kroppshallusinose), hodet vil sprenges. Føler ordene fremmede. Uvirkelighetsfølelse. Finner ingen mening. Deretter faller pasienten mer til ro i et psykotisk mønster – (psykotisk innsikt) - med tankeforstyrrelser: illusjoner, hallusinasjoner (oftest hørsel), vrangforestillinger og emosjonelle forstyrrelser. Prognose: 10-15% forblir i psykiatrisk pleie, 60% får tilbakefall, 20-30% kommer aldri tilbake. Årsaker: Arv og miljø (både sosialt og organisk) Hvordan skille de med et enkelt psykotisk utbrudd fra en reaktiv psykose? Behandling: Medikamenter (nevroleptika), psykoterapi (støtteterapi), ettervern. Nevroleptika best effekt hos engstelige, aggressive, paranoide og hallusinerte pasienter. Arbeidsterapi Familiearbeid. Hvordan best behandle en pasient for å unngå tilbakefall.

28 Manisk- depressive lidelser
Psykisk forstyrrelse preget av stemningssvingninger, forandret psykomotorisk tempo ofte ledsaget av somatiske symptomer. Unipolar form – tilbakevendende depresjoner I vesentlig grad miljøbetinget Oftest usikre, følsomme og innadvendte personer Bipolar form – periodevis depresjon og mani. Betydelig arvelig betinget Oftest utadvendte, samvittighetsfulle personer. Sirkulær form – kombinasjon av depresjon og mani. Maniske tilstander hyppigst hos yngre Alvorlige depresjoner helst middelaldrende og eldre.

29 Manisk- depressive lidelser - Depresjon
En depresjon kan bli av psykotisk natur – kalles da melankoli. Symptomer: Nedsatt stemningsleie, pessimisme, tristhet, mindreverdighetsfølselse, hjelpesløshet Den depressive grunnstemningen preger det totale tankeinnhold Paranoide forestillinger Illusjonert, sjelden hallusinose. Tvangstanker Motorisk hemning, alt går tregt, vekttap, søvnvansker. Stor suicidalfare – mest på vei inn i depresjonen og på vei ut. Paranoide: jeg er ikke verd noe og alle går rundt og bebreider meg. Jeg fører til katastrofer for andre. Behandling: Antidepressiva. Psykoterapi. Litium.

30 Manisk- depressive lidelser - Mani
Lykkefølelse, optimisme, selvtilfreds, nedsatt selvkritikk, føler seg omnipotent, mangel på skam og skyldfølelse. Flyktig tankegang, innfallsrik, kritikkløs. Søvnproblemer, rastløs Sjelden hallusinert. Kan sette over styr store pengesummer og vikle seg inn i ukritiske seksuelle forhold. Paranoide: jeg er ikke verd noe og alle går rundt og bebreider meg. Jeg fører til katastrofer for andre. Beh: Hospitalisering, nevroleptika.

31 Reaktive psykoser Akutt psykose som ikke kan klassifiseres som schizofreni eller manisk-depressiv lidelse, og som er utløst av en påkjenning de fleste ville reagere på. Prognosen er god. Kan ta form av en paranoid reaksjon eller en akutt forvirringstilstand. Tror årsaken er samspill mellom en sårbar personlighet og et psykogent eller somatisk traume.

32 Selvmord og selvmordsforsøk I
Forekomst varierer mellom land Flere i byene enn på landsbygda. I vesten 2-3 ganger så hyppig hos menn som hos kvinner Oftest menn mellom år eller over 80 år, eller kvinner mellom år. Det har skjedd en betydelig økning i de yngre aldersgrupper (15-30 år). Oftere ugifte enn gifte, barnløse enn de med barn, hyppigere hos skilte, separerte, enker og enkemenn

33 Selvmord og selvmordsforsøk II
10 stk for hvert selvmord Dobbelt så hyppig hos kvinner som hos menn Hyppigst års alder Hyppigst i byer Utløsende årsak oftest samlivskonflikter. Vanligste metode er forgiftning med beroligende og smertestillende tabletter.

34 Selvmord og selvmordsforsøk III
Ser dette som komplikasjoner til annen alvorlig psykisk lidelse Risikofaktorer for suicid: Alvorlig depresjon, alvorlig søvnløshet, alvorlig hypokondri, tidligere suicidalforsøk, suicid i familien, alkohol- og stoffmisbruk, alvorlig somatisk sykdom. Ved depresjoner er faren størst i begynnelsen og slutten Fare i begynnelsen av en schizofren utvikling Alkohol ofte koblet sammen med selvmord Alkoholikere og stoffmisbrukere er særlig utsatt Motiv: Konflikt, selvhat, flukt, impulshandling.

35 Psykoterapi Betyr behandling med psykiske midler som tar sikte på å lindre, bedre eller helbrede lidende menneskers plager. Individuell terapi eller gruppeterapi (herunder familieterapi og parterapi), terapeutiske samfunn.

36 Psykoterapi – individuell terapi
Psykoanalytisk orientert psykoterapi Støtteterapi Suggesjons- og avslapningsterapi (herunder autogen trening) Atferdsterapi Kognitiv psykoterapi Psykoanalytisk orientert psykoterapi Ser pasientens symptomer som uttrykk for underliggende, ubevisste symptomer (baserer seg på psykoanalytisk teori). Indikasjonene videre og målene mer begrenset. To ganger ukentlig i ½ til 2 år. Personlighetsforstyrrelser og angstpregede nevroser. Ønsker å få pasienten til å endre uønskede atferdsmønstre. Motivere pasienten til å oppgi sekundærgevinst og nå sine mål (om oppmerksomhet osv) på sunnere måter. Pasienten må være motivert for innsikt og ha evne til introspeksjon. Støtteterapi Mål å støtte pasientens positive sider heller enn å oppløse deres forsvarsmekanismer. Få frem pasientens ressurser og støtte de sunne personlighetstrekk. Gjøre pasientens situasjon lettere, om nødvendig ved å forandre omgivelsene i stedet for pasienten. Suggesjons- og avslapningsterapi Atferdsterapi Ser på all atferd som tillærte vaner og reaksjoner, ikke uttrykk for underliggende konflikter. Mest opptatt av observerbar atferd enn subjektive opplevelser. Eksponeringsterapi mest kjent av disse. Aversjonsteknikk, token economy, time-out. Kognitiv psykoterapi Bygger på antagelse om at atferd og symptomer er betinget i uheldige tankemønstre. Denne kognitive terapien inkluderer ofte atferdsterapeutiske elementer. Panikkanfall og depresjoner. Utfordrer irrasjonell tro – få pasienten til å gjøre det hun tror hun ikke klarer.

37 Medikamentell behandling
Nevroleptika (ikke narkotiske stoffer) Uspesifikk sedativ-hypnotisk virkning (kommer først), spesifikk dempende virkning, antipsykotisk virkning. Anksiolytika (benzodiazepiner) Hovedvirkningen er dempning av indre uro, angst og spenning av ikke-psykotisk natur. Antidepressiva Psykostimulerende virkning (kommer først – NB: suicidrisiko), antidepressiv stemningshevende effekt (etter 1-2 uker), uspesifikk sedativ effekt (bra ved søvnproblemer) Litium Nevroleptika (ikke narkotiske stoffer) Uspesifikk sedativ-hypnotisk virkning, spesifikk dempende virkning (gir nedsatt motorisk aktivitet, redusert spenning osv), antipsykotisk virkning. Hemmer drifter og følelser uten å påvirke bevisstheten. Virker best på uro og angst av psykotisk natur, hallusinose og paranoide ideer. Nyere nevroleptika – bedre effekt på negative symptomer; treghet, tretthet, apati Bivirkninger: Ekstrapyramidale: Akinetisk syndrom (nedsatt spontan motorikk, svekket initiativ osv), parkinsonisme, akatisi (kribling i muskulatur) og akutte dystonier (kramper i hodepartiet) Tardive dyskinesier: Stereotype, rytmiske grimaserende bevegelser i ansiktet, tunge, kjevemuskulatur. Anksiolytika Avspenning uten svekket bevissthet og intellektuelle funksjoner? Vanedannende!!! Antidepressiva TCA, SSRI, MAO (ikke selektive, type A) Litium Kroniske og hypomane tilstander. Kan forhindre nye anfall.

38 Tvangsbehandling etter lov
Kapittel 3. Tvungent psykisk helsevern § 3-1. Hva tvungent psykisk helsevern kan omfatte        Tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent for dette formål. Pasienten kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.        Tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon hvor dette er et bedre alternativ for pasienten. Tvungent psykisk helsevern kan da gis mens pasienten har opphold på egen bopel og kan bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til behandling. Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom det er nødvendig, kan avhentingen gjennomføres med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.        Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan bare skje under ansvar av institusjon som er godkjent for den aktuelle behandlingsformen.        Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold i institusjon. § 3-2. Grunnleggende krav til behandling og omsorg ved tvungent psykisk helsevern        Vedtak om tvungent psykisk helsevern kan bare treffes og gjennomføres dersom ansvarlig institusjon faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende person tilfredsstillende behandling og omsorg. § 3-3. Vilkår for tvungent psykisk helsevern        Tvungent psykisk helsevern kan anvendes overfor en person med alvorlig sinnslidelse dersom dette er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten a.får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b.utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.        Tvungent psykisk helsevern kan bare anvendes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.        Selv om lovens vilkår ellers er oppfylt, kan tvungent psykisk helsevern bare finne sted hvor dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsning for vedkommende, med mindre han eller hun utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Ved vurderingen skal det legges særlig vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet vil medføre for vedkommende. § 3-4. Legeundersøkelse        Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt vedkommende for å bringe på det rene om lovens vilkår for slikt vern er oppfylt.        Legen som foretar undersøkelsen, skal gi skriftlig uttalelse. § 3-5. Tvungen undersøkelse        Foreligger behov for undersøkelse som nevnt i § 3-4 første ledd, men vedkommende unndrar seg slik undersøkelse, kan kommunelegen etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra vedkommendes nærmeste, vedta at det skal foretas personlig undersøkelse av lege for å bringe dette på det rene. Om nødvendig kan vedkommende avhentes og undersøkes med tvang og bistand fra annen offentlig myndighet. Kongen gir forskrifter om delegasjon av kommunelegens myndighet.        Kommunelegens vedtak om tvungen undersøkelse skal straks nedtegnes skriftlig. Vedtaket kan påklages til fylkesmannen uten oppsettende virkning. Endret ved lov 29 aug 2003 nr. 87 (i kraft 1 sep 2003 iflg. res. 29 aug 2003 nr. 1092). § 3-6. Begjæring om videre undersøkelse (observasjon)        Dersom legen etter personlig undersøkelse som nevnt i §§ 3-4 og 3-5, er i tvil om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er til stede og anser videre undersøkelse nødvendig, kan offentlig myndighet eller den nærmeste begjære at vedkommende skal undersøkes ved institusjon godkjent for formålet, for å finne ut om vilkårene er oppfylt, jf. § 3-8. § 3-7. Begjæring om tvungent psykisk helsevern        Offentlig myndighet eller den nærmeste kan på grunnlag av uttalelse fra lege i henhold til §§ 3-4 eller 3-5 samt eventuell videre undersøkelse ved institusjon etter § 3-8, begjære vedkommende undergitt tvungent psykisk helsevern som angitt i § 3-1.        Begjæringen sendes den institusjonen som tvungent psykisk helsevern ønskes etablert ved. § 3-8. Vedtak om videre undersøkelse (observasjon) og vedtak om tvungent psykisk helsevern        Den faglig ansvarlige vedtar på grunnlag av begjæringen og de framlagte legeopplysninger og uttalelser, om vedkommende skal undersøkes som nevnt i § 3-6 eller tas under tvungent psykisk helsevern etter § 3-1.        Den videre undersøkelse kan også vedtas gjennomført ved institusjonen uten at vedkommende gis døgnopphold.        Videre undersøkelse kan ikke vare utover 10 dager fra undersøkelsens begynnelse uten vedkommendes samtykke. Overføring til tvungent psykisk helsevern etter § 3-1 kan skje før eller ved utløpet av denne fristen, dersom vilkårene for slikt vern er til stede og offentlig myndighet eller eventuelt den nærmeste begjærer det.        Offentlig myndighet skal gi den bistand som er nødvendig for å få vedkommende til videre undersøkelse eller bringe vedkommende under tvungent psykisk helsevern, og kan om nødvendig anvende tvang.        Før vedtak skal det ved den ansvarlige institusjonen foretas personlig legeundersøkelse av den som begjæres videre undersøkt eller tatt under tvungent psykisk helsevern.        Den faglig ansvarliges vedtak og grunnlaget for det skal straks nedtegnes.        Den som begjæres videre undersøkt eller tatt under tvungent psykisk helsevern, samt hans eller hennes nærmeste og eventuelt den myndighet som har framsatt begjæringen, kan påklage vedtak etter denne paragrafen til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er opphørt. § 3-9. Begjæring om opphør av tvungent psykisk helsevern        Ingen kan beholdes under tvungent psykisk helsevern etter § 3-1 uten at de grunnleggende kravene etter § 3-2 og vilkårene etter § 3-3 fremdeles er oppfylt.        Den faglig ansvarlige vurderer om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, og treffer vedtak om opphør av vernet dersom han finner at de krav og vilkår som nevnt i første ledd ikke lenger er tilstede.        Den som er under tvungent psykisk helsevern eller hans eller hennes nærmeste, kan når som helst be om at dette vernet opphører. Den faglig ansvarlige treffer vedtak i saken.        Pasienten eller hans eller hennes nærmeste eller eventuelt den myndighet som har begjært tvungent psykisk helsevern, kan påklage den faglig ansvarliges vedtak etter annet og tredje ledd til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er opphørt. Vedtak som nevnt i annet ledd gjennomføres ikke før klagesaken er avgjort. § Etterprøving uten klage samt opphør og forlengelse av tvungent psykisk helsevern        Når noen blir undergitt tvungent psykisk helsevern, skal underretning sendes kontrollkommisjonen sammen med kopi av underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonen skal så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av de grunnleggende kravene i § 3-2 og vilkårene etter § 3-3.        Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det har gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak vurdere om det er behov for tvungent vern.        Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlenges. Kommisjonen kan forlenge vernet med inntil ett år av gangen. § Klage til Sosial- og helsedirektoratet        Sosial- og helsedirektoratet kan etter klage endre kontrollkommisjonens vedtak om ikke å innlegge en person som søkes overført fra annen institusjon eller anstalt. Klageordningen gjelder bare overføringer som søkes for pasienter under tvungent psykisk helsevern og bare for: a.pasienter i institusjoner for døgnopphold som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Overføring mellom institusjoner for døgnopphold under samme regionale helseforetak omfattes likevel ikke av klageordningen. b)innsatte i kriminalomsorgens anstalter.        Kontrollkommisjonens vedtak kan ikke endres for så vidt det er begrunnet med at vedkommende ikke oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern etter § 3-3 første ledd.        Klageretten til Sosial- og helsedirektoratet i saker som er nevnt i første ledd, utøves av pasienten eller vedkommende faglig ansvarlige, eller av den innsatte eller ansvarlig myndighet innen kriminalomsorgen. De som kan klage, kan også be om overføring som nevnt i første ledd og kan klage vedtaket inn for kontrollkommisjonen. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). § Rett til å uttale seg        Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om etablering av tvungent psykisk helsevern samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Også vedkommendes nærmeste og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale seg. § Forskrifter om tvungent psykisk helsevern        Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan etablering av tvungent psykisk helsevern gjennomføres.        Kongen i statsråd kan dessuten gi forskrifter om godkjenning av institusjoner som kan anvende eller være ansvarlige for tvungent psykisk helsevern etter loven § 3-1 og om de nærmere vilkårene for slik godkjenning.

39 Tvangsbehandling etter lov
Kapittel 3. Tvungent psykisk helsevern § 3-9. Begjæring om opphør av tvungent psykisk helsevern        Ingen kan beholdes under tvungent psykisk helsevern etter § 3-1 uten at de grunnleggende kravene etter § 3-2 og vilkårene etter § 3-3 fremdeles er oppfylt.        Den faglig ansvarlige vurderer om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, og treffer vedtak om opphør av vernet dersom han finner at de krav og vilkår som nevnt i første ledd ikke lenger er tilstede.        Den som er under tvungent psykisk helsevern eller hans eller hennes nærmeste, kan når som helst be om at dette vernet opphører. Den faglig ansvarlige treffer vedtak i saken.        Pasienten eller hans eller hennes nærmeste eller eventuelt den myndighet som har begjært tvungent psykisk helsevern, kan påklage den faglig ansvarliges vedtak etter annet og tredje ledd til kontrollkommisjonen. Pasienten kan påklage vedtak om opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern i inntil 3 måneder etter at vernet er opphørt. Vedtak som nevnt i annet ledd gjennomføres ikke før klagesaken er avgjort. § Etterprøving uten klage samt opphør og forlengelse av tvungent psykisk helsevern        Når noen blir undergitt tvungent psykisk helsevern, skal underretning sendes kontrollkommisjonen sammen med kopi av underlagsdokumentene. Kontrollkommisjonen skal så snart som mulig forvisse seg om at riktig framgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på en vurdering av de grunnleggende kravene i § 3-2 og vilkårene etter § 3-3.        Dersom det ikke klages over etableringen av tvungent psykisk helsevern, skal likevel kontrollkommisjonen, når det har gått tre måneder etter vedtaket, av eget tiltak vurdere om det er behov for tvungent vern.        Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år hvis ikke kontrollkommisjonen samtykker i at vernet forlenges. Kommisjonen kan forlenge vernet med inntil ett år av gangen. § Klage til Sosial- og helsedirektoratet        Sosial- og helsedirektoratet kan etter klage endre kontrollkommisjonens vedtak om ikke å innlegge en person som søkes overført fra annen institusjon eller anstalt. Klageordningen gjelder bare overføringer som søkes for pasienter under tvungent psykisk helsevern og bare for: a.pasienter i institusjoner for døgnopphold som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Overføring mellom institusjoner for døgnopphold under samme regionale helseforetak omfattes likevel ikke av klageordningen. b)innsatte i kriminalomsorgens anstalter.        Kontrollkommisjonens vedtak kan ikke endres for så vidt det er begrunnet med at vedkommende ikke oppfyller vilkårene for tvungent psykisk helsevern etter § 3-3 første ledd.        Klageretten til Sosial- og helsedirektoratet i saker som er nevnt i første ledd, utøves av pasienten eller vedkommende faglig ansvarlige, eller av den innsatte eller ansvarlig myndighet innen kriminalomsorgen. De som kan klage, kan også be om overføring som nevnt i første ledd og kan klage vedtaket inn for kontrollkommisjonen. Endret ved lover 15 juni 2001 nr. 93 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1417), 21 des 2001 nr. 119 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 21 des 2001 nr. 1524), 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). § Rett til å uttale seg        Før vedtak fattes etter dette kapittel, skal den person saken direkte gjelder, gis anledning til å uttale seg. Retten til å uttale seg gjelder blant annet spørsmålet om etablering av tvungent psykisk helsevern samt hvilken institusjon som skal ha ansvaret for det tvungne vernet. Også vedkommendes nærmeste og offentlig myndighet som er direkte engasjert i saken, har rett til å uttale seg. § Forskrifter om tvungent psykisk helsevern        Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvordan etablering av tvungent psykisk helsevern gjennomføres.        Kongen i statsråd kan dessuten gi forskrifter om godkjenning av institusjoner som kan anvende eller være ansvarlige for tvungent psykisk helsevern etter loven § 3-1 og om de nærmere vilkårene for slik godkjenning.