Laste ned presentasjonen
PublisertChristine Jacobsen Endret for 9 år siden
1
Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie
Samhandling på tvers Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie
2
Samhandlingsreformen Ett begrep, mange tolkninger
4
Hvorfor Samhandlingsreform?
Hva er innholdet? Hva betyr den for Pasientene Ansatte Kommunene Helseforetaket NAV Hvorfor folkehelse?
5
Hvorfor ? Bærekraft Endret sammensetning av befolkningen
Knapphet på helsepersonell Svikt i dagens tilbud Utvikling i folkehelsa Økende gap mellom forventing og tilbud
6
Framskrivning av aldersgruppene
50-59 år, år, år og år Kilde Arbeids- og inkluderingsdepartementet
7
Aldersbæreevne i Norge 2000 - 2050
Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet
8
Personell
9
Tilbud, etterspørsel og balanse i arbeidsmarkedet for
helse– og sosialpersonell
10
Import? Verden mangler 4,2 millioner helsearbeidere
I gruppen av 47 land med de med største helseprobleme mangler det 2,4 millioner leger, sykepleiere og jordmødre (WHO)
11
Aktiv import av helsepersonell, - et spørsmål om moral
12
Sammenhengen med de andre reformene
NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen
13
Arbeidsdelingen
14
Samhandlingsarenaen Sykehjem Hj. sykepl Innleggelse Legevakt Fastlege
8% Bolig Hj. sykepl opphold 2 millioner henvisninger Innleggelse 25% Legevakt Ringene viser hvor man kan oppnå de største forbedringene i samhandlingen. Allmennlegen (vaktlegen) må få alternativer til innleggelse i sykehus Flest pasienter blir innlagt av spesialisthelsetjenesten selv og intern organisatoriske tiltak på poliklinikker viser stor forskjell mellom foretakene Det finnes eksempler på prosjekter der kompetanseoverføring og strukturering av utskrivningen av eldre og kronisk syke halverer dødelighet og reinnleggelser, samt reduserer behovet for hjemmetjenester til en tredjedel 37% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 37% Kilde: professor Anders Grimsmo, Norsk senter for elektronisk pasientjournal, NTNU
15
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
16
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Antall individer B e f o l k n i n g e n Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
17
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Antall individer Aktør Egen- omsorg Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
18
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Antall individer Aktør Egen- omsorg Nettverk Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
19
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Antall individer Aktør Egen- omsorg Nettverk Kommune Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
20
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Antall individer Aktør Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
21
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Antall individer Fylkesmannen fører tilsyn med at tjenestene oppfyller myndighetskrav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
22
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Noe svakere innsats fra nettverket ? Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
23
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Kommunen utfører mer krevende behandling som tidligere bare kunne gis på sykehus Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
24
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Resultat av ny kunnskap Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
25
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Demografi, - flere 80+ Økte rettigheter Økt krav til dokumentasjon/tilsynet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
26
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Økende befolkning over 80 år Bedre metoder og utvidet indikasjon for behandling Økte rettigheter Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
27
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Økte ambisjoner i tjenesten, oftest faglige Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
28
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Hierarki: - mellom yrkesgruppene - mellom diagnosene Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
29
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Dessuten: Spesialiseringens sentraliserende virkning Spesialiseringens teknifiserende virkning
30
Spesialiseringen: Fra bredde til dybde
32
Arbeidsdelingen i helsevesenet
”Markedet” har begrenset kunnskap om de kritiske faktorene Øyeblikkelig hjelp Konsekvenser av spesialiseringen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
33
Arbeidsdelingen i helsevesenet
Ulike økonomiske rammeforutsetninger for sykehus og kommuner Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
34
Strategi for å møte økende krav
Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
35
Strategi for å møte økende krav
Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
36
Strategi for å møte økende krav
Økt mestring Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
37
Strategi for å møte økende krav
Økt mestring, ved å øke: : Velferds-/folkehelsenivå Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
38
Velferd
39
Velferds-/helsefremmende faktorer
40
Velferds-/helsefremmende faktorer
Økt velferds-/folkehelsenivå
41
Velferds-/helsetruende faktorer
42
Velferds-/helsetruende faktorer
Redusert velferds-/folkehelsenivå
43
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Arbeidsledighet Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
44
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirkeeget liv Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
45
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
46
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
47
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
48
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Kulturtilbud Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
49
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Utdanning Frafall i skole/ utdanning Sosial isolasjon Sosialt kontakt Kulturtilbud Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
50
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sykdom og skade Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Helsetjenester Frafall i skole/ utdanning Sosial isolasjon Sosialt kontakt Utdanning Kulturtilbud Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe
51
Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer
”VIRKELIGHETEN”
52
Kunnskapsgrunnlaget:
Viktige forhold: Sosiale forskjeller (Wilkinson, Gini-koeffisinten) Foreldre med omsorgsevne
53
Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester
Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus
54
Samhandlingsreformen
55
Hva er Samhandlingsreformen?
Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning
56
Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest?
Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Mer oppmerksomhet helsefremmende arbeid i nærmiljøet.
57
Samhandlingsreformen
Ny kommunerolle, økt ansvar Kommune Egen- omsorg Nettverk Sykehus
58
Samhandlingsreformen
Ny kommunerolle, økt ansvar Felles faglige retningslinjer Kommune Egen- omsorg Nettverk BEON Sykehus
59
Samhandlingsreformen
Ny framtidig kommunerolle, økt ansvar Folkehelse Egen- omsorg Nettverk Kommune BEON Sykehus
60
Samhandlingsreformen
Etablering av økonomiske insentiver Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
61
Samhandlingsreformen
Utvikle spesialisert kompetanse i spesialisthelsetjenesten Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
62
Samhandlingsreformen
Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
63
Samhandlingsreformen
Tydeligere pasientrolle Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
64
Samhandlingsreformen
? ! ?! Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
65
Samhandlingsreformen, Kortversjonen
Antall individer Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp
66
Virkemidler Rettslige virkemidler Økonomiske virkemidler
lover og forskrifter Økonomiske virkemidler økonomisk stimulering Faglige virkemidler faglige mål, f. eks felles behandlingsplaner Organisatorisk virkemidler avtaler og ledelse, IKT
67
Nye lover, først og fremst: Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
68
Nye lover Lov om folkehelsearbeid Egen- Nettverk Kommune omsorg
Sykehus BEON 20% kommunal andel
69
Folkehelseloven § 1. Formål
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid
70
Folkehelseloven § 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.
71
Folkehelseloven § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid
Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor
72
Folkehelseloven § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
73
Folkehelseloven § 6. Mål og planlegging
Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1
74
Folkehelseloven § 7. Folkehelsetiltak
Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.
75
Helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-3: Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse-og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven §5. Helse-og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.
76
Nye lover Lov om kommunale helse- og Lov om folkehelsearbeid
omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
77
Nye lover Lov om kommunale helse- og Lov om folkehelsearbeid
omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
78
Nye lover Lov om kommunale helse- og Lov om folkehelsearbeid
omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel Politikk Fag
79
Finansiering Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Statlig styring av sykehusene.
80
Finansiering Statsbudsjettet 2012
5,6 milliarder fra RHFene til kommunene Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
81
Finansiering Statsbudsjettet 2012
5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 20 % av DRG-summen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
82
Finansiering Statsbudsjettet 2012
5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Kr 4000 per døgn Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
83
Finansiering Statsbudsjettet 2012
5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
84
Finansiering Statsbudsjettet 2012
5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
85
Sikrer insentivene samhandling
i alle ledd? Kan noen områder miste oppmerksomhet og komme i skyggen?
86
Faglige virkemidler Felles behandlingsplaner Egen- Nettverk omsorg
87
Avtalen mellom kommunene og HF - alt skal avtales innen 1. juli
Innen 31. januar 2012 Samarbeidsorgan; hvem snakker med hvem Enighet om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver Retningslinjer for innleggelse på sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som trenger kommunale tjenester Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Innen 1. juli 2012 Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Retningslinjer for kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Rutiner for evaluering, tilbakemeldinger og uenighet
88
Organisatoriske virkemidler
Opprette lokalmedisinske sentre Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
89
Organisatoriske virkemidler
Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
90
Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene?
Flere og nye oppgaver – økt kompetansebehov til; utskrivingsklare pasienter, øyeblikkelig hjelp døgntilbud, forskyvning av behandling mot kommunene Styrking av de forebyggende helsetjenestene og folkehelsearbeidet - politisk utfordring til prioritering Økte krav til koordinering og samhandling –avtaler med RHF-ene om en rekke ulike forhold Finansielt medansvar for bruk av spesialisthelsetjenester Krav til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Bidrag til forskning
91
Takk for oppmerksomheten
92
Organisatoriske virkemidler
Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
93
Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester
Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? O H Førde H J Breidablik P Øgar Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:
94
Organisatoriske virkemidler
Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre SPoR Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel
95
Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265:885-92 1000: utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned 250 kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin 1988 1 innl univ sh per mnd
96
Lover oppheves når nye kommer
Sosialtjenesteloven Lov om folkehelsearbeid Kommunehelsetjenesteloven Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
97
Fastlegene Ny forskrift vil ventelig knytte fastlegene tettere inn mot resten av kommunens helse og omsorgstjeneste Fastleger og legevakt avgjør mange innleggelser
98
Hva betyr Samhandlingsreformen for de ansatte?
For de fleste: ingen brå endringer For noen: økte faglige krav For alle: økende krav og forventninger, uavhengig av reformen Kvalitetssikring blir mer og mer viktig
99
Avtale Samarbeid om psykisk helse og rus skal også avtales!
100
Noen hovedgrep Det juridiske skillet mellom helse- og omsorgstjenester oppheves Helse- og omsorgsloven en ren tjenestelov (tjenestelov/pliktlov) Kommunens plikter angis mer overordnet og generelt enn dagens lovgivning. Kommunen får et tydeligere overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenestene Pasientrettighetsloven endres til Lov om pasient-og brukerrettigheter( pasient- og brukerrettighetsloven) Pasient- og brukerrettigheter samles i pasient- og brukerrettighetsloven (rettighetslov) Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde for kommunens virksomhet I all hovedsak profesjonsnøytralitet. Betyr i praksis: sosialpersonell omfattes av helsepersonellovens krav til forsvarlig yrkesutøvelse
101
41 lover og ca 60 forskrifter er endret.
Krav om brukermedvirkning Tydeligere forsvarlighetskrav og sørge-for ansvar Tydelig plikt til Ø-hjelp Systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient-og brukersikkerhet (§4-2 plikten gjelder enhver som yter helse-og omsorgstjenester) Lovpålagte avtaler Lovpålagt plikt til samarbeid og samhandling Medvirkningsansvar for forskning Helsepersonelloven gjelder for alle som yter tjenester etter loven Fylkesmannen skal være klage- og tilsynsinstans for hele helse- og omsorgsområdet. Klagereglene samles i pasient- og brukerrettighetsloven. Helsetilsynet i fylket forsvinner som instans.
102
Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten
Fylkesmannen i Vestfold blir tilsynsmyndighet i Vestfold for helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester blir borte, men fylkeslegen består !
103
Finansiering Statsbudsjettet 2012
Ikke psykisk helsevern Ikke tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ikke tjenester levert av avtalespesialister Ikke polikliniske laboratorie- eller radiologiske tjenester Ikke opphold i private opptreningsinstitusjoner Ikke sykehusopphold som omfatter kirurgiske inngrep Ikke behandling med biologiske legemidler Ikke fødsler Ikke behandling av nyfødte
104
Avtalen mellom kommunene og HF - todelt løp, første del innen 31
Avtalen mellom kommunene og HF - todelt løp, første del innen 31. januar Samarbeidsorganer og ansvarsfordeling Ansvarsfordeling Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunale tjenester etter utskrivning Omforente beredskapsplaner
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.