Opplæring i ADL-ferdigheter

Presentasjon om: "Opplæring i ADL-ferdigheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opplæring i ADL-ferdigheter
Hafjell november 2009 1 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

2 Innhold ADL Kartlegging Målvalg Metodikk Praktiske øvelser
Positiv forsterkning Strukturering Handlingskjeder Regelstyring Shaping Prompt / prompt fading Praktiske øvelser 2 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

3 ADL begrepet i norsk sammenheng (Tuntland, 2006)‏
ADL = Activities of daily living (overordnet begrep) PADL = Physical acitivties of daily living. Dette er det de basale egenomsorgsaktivitetene som toalettbesøk, av/ påkledning, spising, personlig hygiene, bading, forflytning m.m. IADL = Instrumental activities of daily living Dette er komplekse aktiviteter som blant annet utføres for å bevare uavhengighet i hjemmet og i samfunnet for øvrig. Eks: Bruk av informasjons-/kommunikasjonsteknologi, bruk av privat og offentlig transport, handling, husarbeid, matlaging, omsorgsansvar, ivaretakelse av personlig økonomi m.m.

4 Mennesker med utviklingshemming vil ofte ha behov for intensiv og systematisk læring for å tilegne seg grunnleggende PADL- og IADL- ferdigheter. Slik opplæring bør i hovedsak skje aldersadekvat og foregå på det tidspunkt den normalt skjer i et livsløp

5 ADL (Activities of Daily Life)‏
Samlebetegnelse på en rekke ulike, hverdagslige, praktiske aktiviteter Dreier seg hovedsakelig om oppgaver som: Påkledning Renslighet Hygiene Måltider Mobilitet Husstell Sosiale ferdigheter Svaktfungerende multifunksjonshemmede Hodekontrol Motorikk 5 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

6 ADL Mestring av ADL innebærer personlig uavhengighet.
”Både selvstendighet og mestring er viktige mål, men målet om deltakelse er overordnet. Det må aldri bli slik at man ikke får delta fordi man ikke mestrer et eller noen gjøremål i en aktivitet ”(Tellevik & Elmerskog, 2001; Elmerskog et al., 2006). 6 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

7 Kartlegging Hva kan eleven – hvor mye hjelp er nødvendig?
Hvor, når, alltid? Oprasjonalisere – hvilke delhandlinger mestres/mestres ikke? Finnes ulike kartleggingsverktøy Vineland (IQ – test) Basisregistrering trykk Denne er en ren bistandskartlegging ut fra faktisk bistandsformidling 7 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

8 Trening vs. bistand/tilrettelegging
Særtrening eller i naturlige situasjoner.. Fordeler versus ulemper Tidsavgrenset eller varig.. Hvor, når, hvem, osv.. 8 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

9 Målvalg Hvem setter målene?
Brukermedvirkning Empowerment Hvilke kriterier skal en prioritere ut fra? ..... 9 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

10 Tips når mål skal prioriteres
Bryt ned hvert mål i delkomponenter Velg meningsfylte (funksjonelle) ferdigheter Prioriter ferdigheter som personen kan mestre fort Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer for personen Velg ferdigheter som vil føre til positive endringer i personen sin væremåte 10 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

11 Målvalg 2 Spesifikke mål er mer effektive enn uklare mål
Mål til bestemte ferdigheter bør inneholde ett mestringskriterium Målene bør inneholde en beskrivelse av situasjonen ferdigheten skal brukes i Realistiske, utfordrende mål er bedre enn «gjør så godt du kan« mål Offentliggjøring av målene er bedre enn å holde dem privat Mål er mer effektive hvis de inneholder tidsfrister Mål er mest effektive om de involverte forplikter seg til målene 11 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

12 Operasjonalisering En sentral side ved det å skape en forenlig praksis er å bryte store og omfattende atferd/ ferdighetsområder ned til mindre separate atferdsenheter Dette for å gjøre atferd: Gjenkjennelig Målbår Håndterlig 12 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

13 Operasjonalisering - særlig vesentlig ved
Etablering av ferdigheter Planlagt bistandsformidling Vurdering av kvalitet- hva er et ryddig kjøkken ? Definering av rekkefølger – hva er en funksjonell rekkefølge på ferdigheten å dusje ? 13 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

14 Definert selvhjelpsferdighet
Ferdigheten må beskrives i detalj fra A til Å På hvilket punkt starter og slutter ferdigheten Hvilken rekkefølge/ kvalitet er ”korrekt” Det må foretas observasjoner av hvilke delhandlinger klienten har et bistands- / opplæringsbehov på Gruppearbeid 1 14 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

15 Opplæringsteknikk - Prompt
En hjelpebetingelse som anvendes på atferd i den hensikt å bistå eleven til korrekt fremføring Planlagt fjernet Må formidles mellom foranledning og utføring. Sagt på en annen måte; før eleven har rukket å utføre feil bevegelse/ atferd. I motsatt fall må det regnes som korreksjon og ikke prompt 15 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

16 Prompt fading Systematisk bruk av gradert prompt og avtrapping av denne Anvendes mye i innlæring av praktiske ferdigheter kan beskrives som å “balansere” på individets mestringsnivå Ikke for mye hjelp, ikke for lite, men tilstrekkelig til suksess 16 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

17 Ulike registreringsmetoder
Selvhjelpsferdigheter Bistandsnivå/ prompt formidling måles Etablering av ”ny” atferd Mestring/ ikke mestring Prosent mestring av antall forsøk 17 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

18 Prompt - bistandskoder
Startsinstruks men ikke tilstede Startsinstruks men tilstede Delinstruksjoner Peking/tegn/gester Modell Delvis håndledelse Håndledelse Andre: Plassering, posisjonering, osv. 18 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

19 Handlingskjeder Overganger – sosial atferd Målvalg
Treningsprotokoll ankomst Treningsprotokoll overganger 19 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

20 Flere ”kjeder” Regelstyring av klesvask Presentasjon\Regelstyring av klesvask.docx Handlingskjede morgenvsak morgenvask 20 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

21 Forsterkning Hva er en forsterker..
en hvilket som helst hendelse som øker sannsynligheten for at lignende responser (R) opptrer under lignende betingelser (Sd)‏ Sentralt under opplæring i ADL De samme hendelser som bidrar til å motivere oss til å lære, men også fortsette å utføre er ikke alltid effektive virkemidler hos enkelte F.eks. Mennesker med utviklingshemming eller autisme 21 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

22 Bruk av forsterkere i handlingskjeder
Ros kan anvendes – hvis det leder til læring Tegnøkonomi – bygger bro over tidsgapet mellom start og slutt Mange av oss bruker avkryssing som bekreftelse på at vi er ferdig med en oppgave (eller handlet en vare) Sluttforsterkere (små premier eller sermonier) 22 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

23 SHAPING Betyr å forme en atferd
Forsterker presenteres ved atferdspresentasjoner som gradvis endrer seg i ønsket retning Shaping brukes mye i språktrening Gruppearbeid 2 23 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

24 Forsterkningsskjema Kontinuerlig forsterkning
Forsterker formidles hver gang en bestemt respons forekommer Intermitterende forsterkning Forsterker formidles av og til når en bestemt respons forekommer Svært effektivt for å opprettholde atferd Lotto, fisking o.l er responser i dagliglivet som kan sies å være under intermitterende forsterkning 24 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

25 Strukturering Kommunikasjonsferdigheter Lik praksis Forutsigbarhet
Talespråk Tekst Bilder Lik praksis Forutsigbarhet Målbetingelser 25 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

26 Gulvvask med bildeperm
26 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

27 Gulvvask med bildeperm
27 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

28 Gulvvask med bildeperm
28 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

29 Gulvvask med bildeperm
29 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

30 Gulvvask med bildeperm
30 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

31 Dypt utviklingshemming, multifunksjonshemmet
Dårligst utvalg av dokumentert effektiv metodikk Ofte vanskelig å finne gode forsterkere Kan mangle grunnleggende ”ferdigheter” som hodekontroll, viljestyrt bevegelighet i armer og ben, osv. 31 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

32 Målvalg Ikke i samme grad selvhjelp og selvstendighet, men:
Oppøve hodekontroll Forbedre motorikk Redusere kontrakturer, feilstillinger, m.m Øke bevegelighet og elastisitet 32 SI Habiliteringstjenesten i Oppland

33 Metode Forsterke ønsket atferd Struktur Utnytte tyngdekraft
Bryterstyrte leker, musikk, visuelle stimuli, osv Struktur Utnytte tyngdekraft For eksempel sette i posisjoner som øker sjansen for bevegelse Bevisst plassering/posisjonering slik at en fremmer de stillinger en ønsker mer av 33 SI Habiliteringstjenesten i Oppland 33

34 Evaluering Ta utgangspunkt i innhentede data (registreringene) …som gjerne kan være bearbeidet til grafiske fremstillinger Disse vurderes opp mot målsetting Eventuelle endringer i tiltak gjøres på bakgrunn av disse vurderingene 34 SI Habiliteringstjenesten i Oppland