Tobakksfri.

Presentasjon om: "Tobakksfri."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tobakksfri

2 Introduksjon Kan du fortelle litt om røyke-/snusvanene dine?
Hvorfor vil du slutte nå? Hvilke erfaringer har du med tidligere slutteforsøk? Hvilke forventninger har du til kurset? Lysbilde 1 kan brukes som et utgangspunkt for å aktivere kursdeltakerne og legge grunnlag for samhold og gruppetilhørighet. Deltakerne kan gjerne sitte sammen to og to og intervjue hverandre. Deretter kan de presentere hverandre i plenum. 1

3 Velkommen på kurs! Mål: å lykkes med snus-/røykeslutt Ved hjelp av:
Strukturert veiledning Faste møter, felles sluttedato, utvalgte tema Medikamentell behandling Mental forberedelse gjennom bevisstgjøring Gruppestøtte Bryte vaner Etablere nye vaner 2

4 Skalering Viktighet På en skala fra 1–10, hvor viktig er det for deg å være røykfri/snusfri? Mestringstro På en skala fra 1–10, hvor stor tro har du på at du kan slutte å røyke/snuse? På en skala fra 1–10, hvor stor tro har du på at du kan fortsette å være røykfri/snusfri? Skaleringen presentert på lysbilde 3 kan benyttes flere ganger under kursrekken. Deltakerne vil vanligvis gi uttrykk for varierende grad av motivasjon i introduksjonsrunden, og noen vil også være i tvil om de er motiverte nok til å kunne lykkes. Bruk gjerne skaleringsspørsmålene på lysbildet for å gi deltakerne mulighet til å tallfeste motivasjonen sin. Hvor viktig er det for deg/dere å slutte, og hvor stor tro har du/dere på at dere skal få det til? Du bør følge opp skaleringsspørsmålene for å få deltakerne til å utdype sine tallfestede svar. (For eksempel: «hva gjør at du/dere ikke sier et lavere tall?»). Dette kan hente frem forandringsprat/endringssnakk og styrke motivasjonen til kursdeltakeren og gruppen som helhet. Prøv å legg opp til samtale mellom deltakerne slik at du unngår å komme i en intervjuerrolle. Bekreft at det er vanlig at deltakerne i utgangspunktet har ulik motivasjon, og at mange vil tvile på om de er motiverte nok. Legg vekt på at de har meldt seg på, og til og med møtt opp. Det viser at de har lyst til å slutte. Lysten er avgjørende for å lykkes. Man trenger ikke være topp motivert, det holder at man har lyst! Fortell også at motivasjon er noe som vanligvis videreutvikles og skapes på veien mot snus- eller røykeslutt. 3

5 Legemidler ved tobakks- avvenning
Nikotinlegemidler + reseptbelagte legemidler Dokumentert effekt Demper fysisk abstinens Skal brukes i en begrenset periode Hjelpemidler er ikke juks! Ingen mirakelkur Kontakt apotek eller lege Bruk lysbildene 4, 5, 6 og 7 for å anbefale og gi informasjon bruk av medikamentell støtte. Del gjerne ut brosjyren Legemidler ved røykeslutt fra Helsedirektoratet i tillegg. Spør gjerne kursdeltakerne om tidligere erfaringer med bruk av legemidler ved tobakksavvenning. Diskuter ulike måter å benytte legemidlene på. Hver enkelt sine ønsker og erfaringer må vektlegges i valg av legemiddel til tobakksavvenning. Dersom en deltaker har mislykkes tidligere med ett medikament, kan han/hun være motivert til å prøve et annet ved dette slutteforsøket. 4

6 Nikotinlegemidler Tilfører nikotin – ikke andre giftige stoffer
Selges uten resept apotek eller dagligvare Ulike typer tyggegummi plaster inhalator sugetabletter munnspray Nicotinell eller Nicorette 5

7 Nikotinlegemidler – vanlige problemer Bruke for liten dose
Bruke over for kort tid Bruke på feil måte Tips Lese pakningsvedlegget Starte 1–2 uker før sluttedato Endre dose Kombinere to produkter (f.eks. plaster og tyggegummi) Bytte produkt Legemidlene må brukes på riktig måte og i lang nok tid for å ha god effekt. Feil bruk kan være en grunn til at deltakere ikke har hatt god effekt av medikamentet tidligere. Deltakerne kan ha nytte av å forsøke igjen med samme nikotinlegemiddel, men denne gangen med tilstrekkelig informasjon om dosering, varighet på behandlingen og praktisk bruk. Bruk lysbilde 6 som utgangspunkt. Du kan gjerne oppfordre deltakerne til å starte opp med bruk av nikotinlegemidler i forkant av sluttedagen. Det kan føre til at de røyker mindre og dermed gi en god mestringsopplevelse. Eksempel på bruk: Nikotinplaster tas i bruk i forberedelsesfasen, deretter kan personen supplere med tyggegummi eller sugetablett fra sluttedagen av (kombinasjonsbehandling). Ta opp praktisk bruk av nikotintyggegummi i gruppa (jfr. pakningsvedlegg og kursveileder). Legg gjerne inn praktisk trening for å få inn riktig teknikk (ev med vanlig tyggegummi). 6

8 Reseptpliktige legemidler
Må vurderes i samråd med lege Krever oppfølging av lege To ulike legemidler Zyban Champix Behandling starter 1–2 uker før sluttedato Det er viktig å gjøre deltakerne oppmerksomme på at behandling med Zyban og Champix (Champix mest brukt i dag) bør starte opp 1-2 uker før sluttedato. Zyban og Champix er reseptbelagte, deltakerne må derfor ta kontakt med fastlegen sin før de går i gang med røykeslutt. 7

9 Om røyking/snusing Hvorfor Røyke-/snusmåte Effekt Fysisk sug
(nikotinunderskudd) Stress – overstimulering (angst, uro, problemer) Stress – understimulering (savn, tristhet, slapphet) Situasjoner (etter måltid, i kaffepause, telefonen, fest o.l.) Røyke-/snusmåte Åpne pakka/boksen / rulle rullings Fingerposisjon/ håndbevegelser Munn-/leppeposisjon Sigarett-/snusmerke Antall sigaretter/snus Antall trekk / plassering under leppa Røyke-/snussted Effekt Fysiologisk: nikotinet demper abstinensplager og stimulerer hjernens belønningssenter Psykologisk: nytelse, belønning, kos, hygge, sosial kontakt, trøst … Lysbilde 8 kan brukes som et verktøy for å få kursdeltakerne til å få forståelse for hvorfor og hvordan snus-/røykemønsteret etableres og opprettholdes. Det vil være til hjelp for å kunne kontrollere og bryte mønsteret, men også nyttig for at deltakerne skal forstå nytten av oppgavene de får mellom møtene. Ta opp røyk/snus som et mønster man følger, dvs. noe man har gjort så mange ganger at handlingen har blitt automatisert. Røyking/snusing har gjerne blitt en betinget refleks og det å slutte handler ofte om å bli bevisst på og bryte egne vaner og innlærte mønstre. Til slutt vil nye vaner etableres. La gjerne deltakerne komme med sine vurderinger av hvorfor de røyker ut fra det som står på lysbildet. Som forberedelse til sluttedagen synes noen det kan være til hjelp å gradvis forandre på snus-/røykemåten, eventuelt forsøke å utsette røyken eller snusen man ofte tar i spesifikke situasjoner (utløsere). Dette vil kunne gi en opplevelse av å ta kontroll over røyken/snusen. Ta gjerne opp dette i gruppa. 8

10 Gruppeoppgave Lag så mange utsagn dere klarer som starter på denne måten: Ved å slutte å røyke/snuse kan jeg unngå … Ved å slutte å røyke/snuse kan jeg oppnå … Lysbilde 9 kan brukes som utgangspunkt til en gruppeoppgave om motivasjon for snus-/røykeslutt. Del deltakerne i små grupper eller par, og gi dem i oppgave å diskutere seg fram til flest mulig konkrete positive effekter av røykeslutt eller snusslutt. La gruppene presentere sine grunner i plenum. Som kursleder kan du også spille inn konkret kunnskap og gi ytterligere informasjon der hvor dette er hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt informasjon om positive helseeffekter av å slutte å røyke eller snuse. Du kan gjerne supplere med infografikk om det positive som skjer i kroppen ved røykeslutt. Denne finner du på helsedirektoratet.no («Dette skjer i kroppen når du slutter og røyke»). Men husk at de årsakene deltakeren selv har kommet fram til, vanligvis er de som virker mest motiverende for vedkommende. 9

11 Abstinenssymptomer Lysbilde 10 gir en oversikt over vanlige abstinenssymptomer. Denne kan du gjerne presentere og kommentere. Fortell om hvorfor de fleste vil oppleve abstinensplager ved snus-/røykeslutt*, understrek at dette er helt normalt og forbigående (jfr. neste lysbilde). *Abstinens er et resultat av at kroppen ikke lenger får de dosene med nikotin som den er vant til. Dette gir seg utslag i både fysiske og psykiske reaksjoner. 10

12 Abstinens og nikotinsug
Abstinensenes styrke og uttrykk er forskjellig hos ulike individer, og vil for den enkelte også kunne variere fra slutteforsøk til slutteforsøk. Dersom man slutter fra den ene dagen til den andre, vil 9 av 10 oppleve abstinensubehag. De som får abstinenser vil imidlertid oppleve at intensiteten av ubehaget synker relativt raskt, og abstinensene vil være tilnærmet borte i løpet av noen uker (visuelt beskrevet på lysbilde 11). Kursdeltakernes egne erfaringer med abstinenser bør diskuteres. Det er mulig å forebygge abstinensplager noe. Kanskje gruppa har eksempler på hva som kan hjelpe fra tidligere slutteforsøk? Suppler gjerne med informasjon/tips. Minn også deltakerne på at legemidler for tobakksavvenning vil kunne dempe abstinensplagene. 11

13 Hovedstrategier etter snus- og røykeslutt
Bruk av tobakk er gjerne situasjonsbetinget. Å identifisere risikosituasjoner kan være et godt utgangspunkt for å bevisstgjøre kursdeltakerne om noen av de behovene og utfordringene de vil bli stilt overfor etter snus- og røykesluttdagen. Ha som mål at deltakerne vet hvilke forhåndsregler det kan være lurt å ta, avhengig av hvilke risikosituasjoner de identifiserer. Ta gjerne utgangspunkt i lysbilde 12 og sett deltakerne i små grupper hvor de i fellesskap kan ta for seg konkrete situasjoner og mulige løsninger. Lysbildet skisserer tre hovedstrategier. Be deltakerne i denne omgang legge mest vekt på konkrete, nært forestående risikosituasjoner. Dvs. finne løsninger innen kategori 1 («fjerne») og kategori 2 («sikre»). Slik kan de mentalt forberede seg på den første uken som snus-/røykfri. Situasjoner med tilhørende forslag til løsning presenteres i plenum. 12

14 Veivalg etter røykeslutt
Ser kun positive sider ved det å røyke/snuse Her-og-nå-perspektiv Bestemmer seg for å ta en røyk/snus Tenner sigarett / tar seg en snus Akutt nytelse/ubehag Forsterking av abstinenssymptomer Nederlagsfølelse, redusert selvtillit Glipp blir sprekk Gjenopptar dagligrøyking/-snusing Tilbakefall Lysbilde 13 og 14 presenterer veivalg man vil stå ovenfor i en snus- og røykesluttprosess (tilbakefall vs. tobakksfrihet). Deltakerne kan ha nytte av å bli bevisst på at det å holde seg røykfri/snusfri er et aktivt valg. Dersom noen i gruppa har falt for fristelsen til å ta en røyk eller snus siden forrige gruppemøte, karakteriseres det som en glipp, og ikke som å sprekke. Man har ikke begynt å røyke eller snuse igjen selv om man har tatt én røyk eller snus. Man avgjør selv om den blir den aller, aller siste man tar, eller om den skal være fortsettelsen på røykingen eller snusingen. Det er likevel viktig å understreke at risikoen for å sprekke øker ved glipper, og at det derfor frarådes å spekulere i dette. Utforsk eventuelle glipper i gruppa; hvordan kunne det skje? Hva kan gjøres for å unngå en ny glipp (jfr. Lysbilde 14: Veivalg tobakksfrihet)? 13

15 Veivalg etter røykeslutt
Vurderer både positive og negative sider ved å røyke/snuse Tenker fremover Bestemmer deg for å ikke røyke/snuse Kjenner kanskje savn og tristhet Fokuserer på følelsene av kontroll og å lykkes Styrket selvtillit Identitet som røykfri/snusfri … Tobakksfrihet 14

16 Når du slutter å røyke/snuse
Nedsatt forbrenning Nikotinet setter hjernen i en stresstilstand Nikotinet fører til at energiforbruket i kroppen øker med ca. 10 % Endring i blodsukkernivå Nikotin gjør blodsukkerkonsentrasjonen i blodet unormalt høyt Økt sultfølelse Savn etter å putte noe i munnen Spiser selv om man ikke er sulten Bedre smaks- og luktesans Økt matlyst Gjennomsnittlig vektøkning på 2–3 kg Noen av deltakerne bekymrer seg kanskje for vektoppgang etter røykeslutt. Lysbilde 15 tar vekt opp som tema. Du kan bruke dette som utgangspunkt til å forklare hvorfor mange opplever å gå litt opp i vekt etter at de har sluttet og røyke eller snuse. Gjennomsnittlig vektøkning er på 2-3 kg (omlag 5-10 prosent går opp mer enn 10 kg). Å begynne å røyke igjen pga. vektøkning er en av de sosialt sett mest aksepterte grunnene til å begynne å røyke igjen. Dersom dette kommer opp i gruppa, bør du understreke at noen kilo overvekt er å foretrekke framfor røyking, rent helsemessig. Du kan i tillegg informere om at det ikke er dokumentert at man går ned i vekt ved å begynne å røyke igjen. 15

17 Kostholdsråd Start dagen med frokost, og spis hver 3.– 4. time
Spis sakte, da kjenner du når du blir naturlig mett Drikk mye vann, og unngå saft og brus i hverdagen Ha sunne alternativer tilgjengelig, for eksempel oppskåret frukt og grønnsaker Velg magre kjøtt- og meieriprodukter Spis mye fisk, grove kornprodukter, frukt og rikelig med grønnsaker Planlegg måltidene på forhånd, slik at du ikke gir etter for impulskjøp av usunn mat Lysbilde 17, 18 og 19 inneholder tips og råd for å unngå uønsket vektøkning ved snus-/røykeslutt. Du kan også vise til brosjyren «Tobakk og vekt» fra Helsedirektoratet. Det finnes mer stoff om kosthold og fysisk aktivitet på helsenorge.no og helsedirektoratet.no. Sjekk også Kreftforeningens sider på kreftforeningen.no. 16

18 Unngå vektøkning etter snus-/røykeslutt
Bli bevisst vanene dine Skriv ned hva du spiser (i den aktuelle perioden) hvis du er redd for å legge på deg Unngå «kaloribomber» som sjokolade, chips, kake og brus Vær oppmerksom på alkoholinntaket Energirikt Gjør det lettere å skeie ut med mat Sjekk matvarenes næringsinnhold og se etter Nøkkelhullet 17

19 Unngå vektøkning etter snus-/røykeslutt
Vær i fysisk aktivitet Øker forbrenningen Reduserer abstinenser Velg aktiviteter du trives med En spasertur er enkel og god mosjon Fokuser på hverdagsaktivitet Velg trappa framfor heisen, ta sykkel heller enn bil når det er mulig, gå av bussen ett stopp før … En halvtimes aktivitet per dag er bra Mer informasjon på helsenorge.no 18

20 Sett inn egen tekst Sett inn egen tekst/bilde.
Plukk gjerne med deg et tre Eller to  18