Deregulering, internasjonalisering og konkurransepolitikk

Presentasjon om: "Deregulering, internasjonalisering og konkurransepolitikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Deregulering, internasjonalisering og konkurransepolitikk
Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og SNF SNF

2 Tema på prosjektet Hovedproblemstilling Fire hovedtema
Effekt av internasjonalisering og deregulering på konkurranse i nasjonale markeder Hva betyr det i sin tur for nasjonal konkurranse-politikk? Fire hovedtema Internasjonalisering Fusjonspolitikk Deregulering Distribusjon SNF

3 Konkurranse er bra, eller ….
Konkurranse gir i prinsippet en forbedret ressursbruk Mindre avvik mellom pris og kostnader Stimulerer til mer effektiv produksjon og forbedrede produkter Men (potensiale for) konkurranse kan gi andre utslag Bedriftene tar sine forholdsregler (deterrence) eller velger ingen konkurranse (collusion) Konkurransen ’tyter ut’ langs feile dimensjoner Konkurranse fører primært til omfordeling, og i liten grad forbedret ressursbruk Vi har drøftet grundig eksempler på alle tre formene for utslag av konkurransen Nyansert syn på mulige effekter av internasjonalisering og deregulering, og effekter av fusjoner SNF

4 Tema 1: Internasjonalisering
Vil nedbygging av handelshindre føre til mer konkurranse? Ofte nasjonale monopoler opprinnelig Vil en slik bedrift ønske å gå inn i nabo-markedet? I visse tilfeller nei, fordi den frykter at rivalen i nabomarkedet vil svare med samme mynt Terrorbalansen kan holde dem i sjakk (collusion) Et argument for at internasjonalisering som sådan ikke alltid er nok til å skape konkurranse Jfr. sementmarkedet i Europa Behov for en konkurransepolitikk i det nasjonale markedet, selv med åpne grenser SNF

5 Internasjonalisering forts.
Nedbygging av handelshindre kan være gunstig for organisert arbeidskraft Mer aktivitet, og organisert arbeidskraft tar en del av kaken Mer sysselsetting, høyere lønn Mulighet for utflagging gir et mer komplisert bilde Tradisjonell teori predikerer at lavere handelshindre fører til eksport snarere enn utflytting Men høyere lønn ved lavere handelshindre gir incentiver til å flytte produksjon ut Bedrift investerer ute for å vinne kampen mot fagforeningen? Handelsliberalisering kan føre til redusert velferd Organisert arbeidskraft taper på utflytting Utflytting kan og føre til profittskift til utlandet SNF

6 Tema 2: Fusjonspolitikk
Fusjoner og oppkjøp er i teorien ofte lite lønnsomme eller ulønnsomme Rivalene responderer med mer salg, slik at de fusjonerte står tilbake med redusert markedsandel Men hva dersom fusjon i produktmarkedet påvirker inputmarkedet? Hva skjer med fagforeningens makt? Hva skjer med leverandørenes prissetting? Svaret avhenger kritisk av strukturen på inputmarkedet Vil fusjon nedstrøms føre til at fagforeninger fusjonerer? Vil fusjon nedstrøms føre til at leverandører slår seg sammen? SNF

7 Fusjonspolitikk forts.
Fusjoner i et land kan ofte føre til at fagforeninger slår seg sammen SAS + Braathens = sant også for fagforening på lang sikt? Hva skjer i så fall når ’støvet’ har lagt seg? Kan bli kostbart for de fusjonerte bedriftene Arbeidstakerne tar en andel av renten i markedet Fusjoner mindre lønnsomme enn normalt Bedrifter ønsker derfor fusjoner mellom bedrifter i ulike land? Fagforening eller leverandør kan vanskelig slå seg sammen Inputbedriftene i ulike land settes opp mot hverandre Fusjoner mer lønnsomme enn normalt Internasjonale fusjoner for å temme fagforeninger? SNF

8 Tema 3: Deregulering Norsk luftfart deregulert i april 1994
Ble det konkurranse, eller ikke …. ? Testet empirisk hva som har skjedd Hva har skjedd med avgangstidspunkt? Hva har skjedd med kapasitet? Gir støtte til mistanken om at konkurransen tok en feil retning Parallelle avgangstidspunkter Konkurranse på kapasitet snarere enn på pris SNF

9 Kapasitetsutvikling - deregulering
MONOPOL DUOPOL SNF

10 Hva gikk galt i luften? Kamp om markedsandeler
Mange avganger for å bli attraktiv for forretningsreisende Ledet til en merkbar nedgang i belegget (kabinfaktor) Flere billig-billetter for å fylle opp ellers tomme seter Men konkurransen var kostnadskrevende ’Braathens forklarer [dårlig resultat] med økt konkurranse. Selskapet har økt kapasiteten uten at det har hjulpet. Veksten gir økt bemanning og andre produksjonskostnader’ SAS og Braathens økte kapasitet, og ingen vant markedsandeler (’fangens dilemma’) SNF

11 Luftfart – den gang versus nå
Hva gikk galt med dereguleringen? Myk overgang, med to likeverdige parter De facto priskartell (inter-lining) Hvorfor mer håp nå? Fravær av bonusopptjening gir mer potensiale for priskonkurranse Men nå er det andre potensielle problemer Storkundeavtaler kan gjøre aggressiv prising til en lønnsom strategi for SAS Kan matche Norwegian kunde for kunde SNF

12 Tema 4: Distribusjon En dominerende bedrift har sterke incentiver til å stenge ute nykommere Kan være villig til å betale mye for å unngå at situasjonen skifter fra monopol til duopol Den etablerte vil ha høyere betalingsvilje for en distribusjonskanal enn potensiell nykommer Konglomerate fusjoner for å blokkere alternative distribusjonskanaler? Tilsynelatende andre markeder, men .. Eksempel: Telenor i tilgrensende markeder? SNF

13 Distribusjon forts. Dagligvarer og private merker
Merker eid av dagligvarekjeden Fremstilt som en ’prispresser’ Dagligvarekjedene kan bruke private merker til å presse dagens produsenter til lavere pris Men er det nå virkelig slik? Teorien sår tvil om ’prispresser’-historien Private merker kan føre til høyere pris på produsentmerker Private merker fører til en form for prisdiskriminering Empiri (annet prosjekt): Ja, private merker fører ofte til høyere priser på produsentmerker SNF

14 Noen avsluttende merknader
Konkurranse er viktig, men fallgrubene er mange har vi vist Vanskelig å oppnå konkurranse (sement, private merker, lukkede distribusjonskanaler, …) Konkurransen ’tyter ut’ på feil måte (luftfart, ..) Blir i stor grad en fordelingskamp (lønn, fusjon, ..) Det gir i neste omgang innspill til forbedret politikkutforming, basert på ’sunn’ konkurranse Endrede rammebetingelser i norsk luftfart Konkurransen i dagligvaremarkedet Samspillet mellom produkt- og arbeidsmarkedet SNF