Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen

Presentasjon om: "Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen
INF111 Introduksjon til informasjonsteknologi: Hvordan IT endrer verden Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen

2 Case: Universitetsbibliotekene
Har vært her i flere tusen år. Har vært sentrale ved alle læresteder. Lærestedene bygget opp omkring fysiske samlinger, fra leirtavler til bøker. Brukerne dro dit bøkene var lagret. Hva skjer med bibliotekene når bøkene ikke lenger er på papir? Altså, hvilken innflytelse har IT? Biblioteket i Celsus, år 135.

3 Basert på fysiske media?
Sentrale oppgaver før: Kjøpe inn bøker, tidsskrift, m.m. Organisere samlinger. Hjelpe til med søking. Administrere utlån. Stort sett basert på at mediet er fysisk (papir)!

4 Tidsskrift før Var jeg en hyppig gjest på biblioteket.
Innen mitt fagområde hadde vi vel et tjuetalls tidsskrift. Jeg gikk gjennom disse og kopierte interessante artikler. Ba biblioteket skaffe artikler det var referert til. Ba biblioteket kjøpe inn bøker. Under forskningspermisjon på utenlandske universiteter (Stanford, Pittsburgh, …) fikk jeg tilgang til langt mer komplette bibliotek, men likevel endte jeg opp med å søke i de samme 20 tidsskriftene. Litt kjappere å følge opp referanser, men i praksis, liten forskjell på Høgskolen i Molde og Stanford University i denne sammenheng.

5 Tidsskrift nå Nå søker jeg i store tidsskrifts-databaser, helst i alle tidsskrift. Det kreves i dag at vi har oversikt over det meste av det som er skrevet. Altså må vi ha (helst) komplette elektroniske bibliotek. Kostnadene er i dag så høye at institusjonene, spesielt de mindre, har vanskeligheter med å oppfylle dette kravet. For min egen del er UiB løsningen der Høgskolen i Molde ikke har avtaler.

6 Kan åpen publisering bli redningen?
Flere åpne online tidsskrifter kommer. Press fra myndigheter for å publisere åpent (som i UK og i Norge?). Men hvorfor tidsskrift-modellen? Mer logisk som databaser, f.eks. ArXiv (database med artikler). Ellers legger mange forfattere ut pdf av artiklene, kanskje i en tidlig utgave. For forfatterne er ønsket om å bli synlig viktig - artikkelen som ligger i kø for å bli trykket ses av ingen. Jeg er helt sikker på at dette vil ordne seg, akkurat som platebransjen har fått Spotify og Wimp vil vi få tilgang til alt – for eksempel gjennom en nasjonal ordning eller ved at open access blir normen. "if it isn't on the net it doesn't exist"

7 Søkemotor: Er Google redningen?
Kanskje løsningen er å bruke Google som grensesnitt, og bygge tilgang bak dette (både til åpne og lukkede kilder). Det eneste vi som søker vil merke er at vi da får fulltekst til flere artikler.

8 En liten detalj - hjemmeside
Kan erstattes med: Google me!

9 Profil i Google – søk på Google
Her finner en alt vitenskapelig. For det andre kan en gjøre et generelt Google søk. Mye bedre enn egen hjemmeside og langt enklere (Google tar seg av oppdatering automatisk)

10 Bøker – i dag Jeg kjøper de fleste fagbøker (eBøker) på Amazon til min Kindle (det tar noen sekunder og koster fra kr pr bok). Kjøper fysiske bøker fra internasjonale nettbokhandlere (det tar noen dager og koster kroner). Dekkes over forskningsmidler (noen tusen i året, langt mindre enn hva det koster å delta på en konferanse). Uansett – den store kostnaden er i tid til å lese boka, ikke selve innkjøpet.

11 Organisasjonene styrt av representasjonene
Som vi har sett var platebutikken var avhengig av at musikk ble solgt på fysiske media. I en IT-verden legges platebutikkene ned. De kunne kanskje tenkes å være en møteplass og et kompetansesenter for musikkinteresserte – men det er det ingen som vil betale for. Hva med universitets-bibliotekene? Er de også avhengig av at bøker og tidsskrift utgis på papir?

12 Trenger vi universitetsbiblioteket?
Sentrale oppgaver, som søking, framhenting og bokbestilling, er overtatt eller kan overtas av brukerne. Arkivfunksjonen er overtatt av data-maskinen. Samlingene blir borte. En tjeneste som ”utlån” er meningsløs i en elektronisk verden.

13 En debatt Jeg tok opp disse problemstillingene i i et innlegg i Aftenposten ( ) Mange motargumenter (rektor ved UiO, styreleder biblioteket UiO, m.fl.) De fleste ønsker å bevare universitetsbiblioteket med det en gjør i dag: søking samlinger mange utlån sosial møteplass ”et nytt bibliotek” Men det kan være en farlig linje å legge seg på, jfr. platebutikkene. Hvorfor?

14 Søking Argument: Studentene kan ikke søke selv – de må ha hjelp.
Svar: Ja, det er jo derfor de er studenter. Men de skal ha hjelp til å lære å søke selv, ingen skal utføre søk for dem (akkurat som at ingen skal skrive, regne, lese for dem). Blir enklere med gode verktøy. Helst bør søking læres allerede nede i skoleverket.

15 Søking og å spille piano
Har dere noen gang forsøkt å spille piano gjennom en mellommann (og så trykker du den svarte tangenten, nr tre fra høyre – et lett trykk) Min påstand at søking i dag blir som å spille piano – en dynamisk prosess der forskeren eller studenten må involvere seg selv. Her er det ikke behov for eller plass til mellommenn.

16 Søking og tekstbehandling
Vi utviklet et av de første PC-baserte tekst-behandlingssystem – det første i Norge (Universitetet i Tromsø, 1976). Det ble tatt i bruk av både studenter og ansatte. Men det ble hevdet at dette ikke passet for alle – altså at det fortsatt var behov for skrivemaskinoperatører. Men, selvfølgelig, i dag ser vi at tekstbehandling er noe en må gjøre selv. Akkurat som søking.

17 Mange utlån? Argument: hundre tusener av utlån
Da jeg kom til Høgskolen i Molde i 1982 bygde jeg fort opp en samling biblioteksbøker på kontoret – kanskje 50. Dette var bøker som jeg brukte i undervisning og forskning. Disse måtte fornyes, ofte hver fjerde uke. Om jeg hadde beholdt disse til i dag ville de generert: 50 (bøker) * 30 (år) * 52 (uker) / 4 (uker) = ca utlån! Dessuten: Vi kan ikke bruke statistikk for å prognostisere ”disruptive” endringer.

18 Sosial møteplass Selvfølgelig er biblioteket en sosial møteplass, avisrom, lesesal, grupperom, terminalrom, kanskje kaffe … Men er dette BIBLIOTEKET? En sosial møteplass kunne like godt være en del av kantina…

19 Et nytt bibliotek Et argument har vært at jeg beskriver biblioteket slik det var for 10 år siden. Da spør jeg, hvem har vedtatt å endre bibliotekets arbeidsoppgaver. Det har til eksempel aldri vært et tema ved min organisasjon. Og om jeg som forsker (en av de som publiserer mest ved Høgskolen i Molde) klarer meg uten det fysiske biblioteket – hvem skal dette nye biblioteket tjene? Joda, det er ikke alle som behersker nye media i dag, men om noen år?

20 Hva står igjen av det gamle biblioteket
Bøker som er utgått fra forlag og som bare finnes på papir Men dette blir stadig færre, etter hvert er gamle bøker tilgjengelig på nett (gutenberg.org, bokhylla.no, forfatternes nettsider) PS. Men med et ubrukelig søkesystem

21 Tenke nytt Skal en overleve må en tenke helt nytt.
Så nytt at universitetet ikke kan bruke biblioteket som en salderingspost. Kanskje en skal gå fra ”inn” til ”ut” – fra import til eksport?

22 Framtidens bibliotek? Framtidens fagbibliotek kan gi hjelp til:
Å finne fram til aktuelle publiseringssteder for et manus. Gjøre våre egne arbeider mer synlige på nett, for å øke treffprosenten, referanser m.m. Å presentere (arkivere, registrere) forsknings-resultater og student-oppgaver (B.Sc, master og PhD) Håndtere forskningsdata

23 Et tilbakevendende problem
Vi er lite flink til å markedsføre universitetet mot potensielle søkere Vi er lite flink til å fortelle om våre forsknings-resultater Vi er lite flink til å presentere studier, fag, og jobb-muligheter… Vi er lite flink til..,.. Dette krever kunnskap om data, informasjon, strukturering… Kan dette være en oppgave for framtidens bibliotek?

24 Framtidens bibliotek kan…
Høgskolen i Molde oppretter nå en åpen undervisningsplattform - er det en jobb for framtidens bibliotek å organisere dette? Være med å utforme en overordnet informasjonspolitikk for institusjon (åpne kilder, tilrettilegging i forbindelse med e-læring…). Det trengs, norske høgskoler og universiteter lukker det meste av informasjon inne bak passord – i motsetning til MIT og mange andre.

25 Det store spørsmålet ? Om biblioteket går fra inn til ut, fra import- til eksportfunksjoner Hvilken kompetanse trenger en da? Kanskje en skulle lage et program for etterutdanning allerede nå?

26 Det som er sikkert IT erobrer verden
Ingen, eller nesten ingen, vil kunne forvente å operere slik de ”alltid” har gjort. Selv organisasjoner som har vært her i flere tusen år – like lenge som sivilisasjonen – er truet