PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON

Presentasjon om: "PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON"— Utskrift av presentasjonen:

1 PROSJEKTORGANISASJONEN DISPOSISJON
innledning prosjektorganisasjonen prosjektorganisasjonens omgivelser institusjoner og kultur generiske roller, byggherre og entreprenør spørsmål og kommentarer tas fortløpende!

2 PRODUKT - PROSESS - PROSJEKTORGANISASJON
PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) INSTITUSJONER, BRANSJEKULTUR TEKNOLOGI PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGEPROSJEKTET BYGGE- PROSESSEN EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED

3 ytre effektivitet Med begrepet ytre effektivitet menes byggeprosessens evne til å tilfredsstille markedets behov: de mål, krav og prioriteringer som knyttes til prosjektet av byggenæringens kunder. Poenget er "å gjøre de riktige tingene”, slik at prosjektets verdi for kunden, dvs prosjekteier og hans brukere, blir størst mulig. Fokus på ytre effektivitet vil si å se prosjektet utenfra, som middel til verdiskaping på kundens premisser.

4 indre effektivitet Høy grad av indre effektivitet vil si at byggeprosessen bruker et minimum av ressurser, tid og kostnader til å frembringe det resultatet prosessen skaper. Indre effektivitet fokuserer på samspillet internt i prosjektet - mellom alle aktørene i verdikjeden. Poenget er "å gjøre tingene riktig" for å oppnå kostnadseffektive leveranser og forbedret produktivitet.

5 PRIS OG KOSTNADER FOR KUNDEN
AKTØRENES VERDISKAPING INDRE EFFEKTIVITET KOSTNADER YTRE EFFEKTIVITET: VERDISKAPING FOR KUNDEN PRODUKTET BYGGEPROSESSEN TIDSFORBRUK PRODUKT-EGENSKAPER VERDI FOR KUNDEN -

6 verdiskaping i et livsløpsperspektiv
Byggverkets bruksverdi i forhold til brukernes virksomhet og planer Byggverkets og prosessens verdi i forhold til brukernes identitet og image prosjektets operative mål for KVALITET KOSTNADER TID Byggverkets markedsverdi ved salg/utleie: verdien av byggverket for alternative brukere, minus FDV- og tilpasningskostnader

7 Byggeprosessens delprosesser
ADMINISTRATIVE PROSESSER PLANLEGGINGS- OG STYRINGSPROSESSER ANSKAFFELSESPROSESSER KJERNEPROSESSER PROGRAMMERINGSPROSESS PROSJEKTERINGSPROSESS PRODUKSJONSPROSESS OFFENTLIGE PROSESSER PLANPROSESSER PROSJEKTGODKJENNING

8 PROSJEKTORGANISASJONEN
Vi har et formål med prosjektet, og har utviklet operative mål for kvalitet, kostnader og tid, Vi har oversikt over prosessen som ligger foran, => Nå trenger vi en organisasjon for å gjennomføre prosessene slik at målene kan nåes.

9 HVA ER EN ORGANISASJON? ORGANISASJONSTEORI:
..”et system for å integrere bidragene fra ulike aktører,... den formen for samarbeid mellom mennesker som er bevisst, overveiet, formålsrettet.” (C. Barnard) “En struktur for å tilordne ressurser til arbeidsoppgaver” (Tore Christiansen)

10 PROSJEKTEKSEMPEL: PROSJEKTEIER BRUKER- BEDRIFTER PROSJEKTLEDER
PROSJEKTSTAB PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE BRUKER-UTVALG FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

11 Prosjektorganisering SkanMar 2000
prof Per Morten Schiefloe, NTNU: Prosjektorganisering SkanMar 2000 Styringskomite konsernledelse MAR-led S -N- DK støtteteam P&O kjerneteam referansegruppe fagforeninger linjeorg arbeids- gruppe arbeids- gruppe

12 Organisering SkanMar 2000 steering committee reference group core team
prof Per Morten Schiefloe, NTNU Organisering SkanMar 2000 steering committee reference group core team consumer & industry service stations card development wholesale real estate purchase, techn.serv customer & business support IT

13 Dynamisk organisasjonsstruktur
prof Tore Christiansen Dynamisk organisasjonsstruktur Prosjekt- leder Delprosjekt- leder 3 leder 1 leder 2 gruppe 2 gruppe 1 gruppe 3 Attributer: - kunnskap (områder og grad av ekspertise) - erfaring - preferanser Ikke-hierarkiske relasjoner: - kommuniserer med - samarbeider med

14 Ansvar for gjennomføring
prof Tore Christiansen Ansvar for gjennomføring Prosjektgruppe 1 Prosjektgruppe 2 Byggherre Entreprenør Ansvar for Aktivitet 2 Aktivitet 1

15 - innenfor eller utenfor prosjektorganisasjonen?
vi kan velge å se prosjektet som et (sam)spill mellom prosjektgrupper som tilhører ulike permanente organisasjoner, eller vi kan betrakte prosjektorganisasjonen fra prosjekteierens prosjektledelse, som det systemet av aktører som han organiserer, rekrutterer og styrer for å realisere sitt prosjekt

16 PROSJEKTORGANISASJONEN -BEGREPSAVKLARING-
Med begrepet organisasjon menes i det følgende et administrativt strukturert, sosial system hvor aktører handler og samhandler med en eller flere felles hensikter, oppgaver eller mål. Prosjektorganisasjonen er den skiftende organisasjon av aktører som bidrar til byggeprosjektet gjennom byggeprosessen

17 SÆRLIGE KJENNETEGN ved prosjektorganisasjoner:
midlertidig - arbeider ikke for evig liv dynamisk - skifter karakter, skifter deltakere osv dette betyr bl a at rekruttering, mobilisering, sosialisering, og avvikling blir viktig kontinuitet/sammenheng (”integrasjon over tid”) blir et problem

18 PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER

19 PROSJEKTORGANISASJONENS GRENSER: Hvem er ”innenfor”?
- de relevante aktører som er underlagt prosjekteiers styringsrett gjennom ansettelsesforhold eller gjennom avtalte oppdrag mot betaling, direkte eller gjennom andre aktører.

20 PROSJEKTORGANISASJONENS OMGIVELSER Hvem skal vi regne med?
alle som ikke er innenfor? ”Stakeholders” -minus de som er innenfor? maktperspektivet: omgivelsene består av de aktører som prosjektorganisasjonen på ulike måter er avhengig eller som på annen måte kan øve innflytelse over prosjektet.

21 PROSJEKTORGANISASJONEN
PROSJEKTEIER: evt. STYRINGS-KOMITE PROSJEKT-DIREKTØR & PROSJEKT-LEDELSE BRUKERE: INTERNE/ EKSTERNE brukerorganisasjon verneombud tillitsvalgte ØVRIGE OMGIVELSER: offentlighet naboer myndigheter markeder KONTRAKTARBEID rådgivere, arkitekter, prosjekterende, entreprenører leverandører ARBEIDSLIVETS OG BYGGEBRANSJENS INSTITUSJONER OG KULTUR

22 INSTITUSJONER OG KULTUR
Prosjektorganisasjonens ytre miljø består også av institusjoner som representerer normer og verdier, skrevne og uskrevne regler som regulerer eller virker inn på adferden i og i forhold til prosjektorganisasjonen. Kulturen i bransjen og i samfunnet, som utgjør viktige påvirkninger og referanser for adferden.

23 INSTITUSJONER: PROFESJONER, ARBEIDSMÅTER, BRANSJEKULTUR
REPRESENTERT F. EKS. VED ARKITEKTER /NAL, NPA RÅDGIVENDE INGENIØRER / NIF, RIF ENTREPRENØRER / BNL, NELFO, FELLESFORBUNDET -LO

24 INSTITUSJONER: NOEN SENTRALE LOVER, FORSKRIFTER, STANDARDER
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MED FORSKRIFTER ARBEIDSMILJØLOVEN MED FORSKRIFTER FORURENSNINGSLOVEN REFSA (NY LOV MED FORSKRIFTER NOU 1997:21) KONTRAHERINGS- OG KONTRAKTSTANDARDER NS 3400 ANBUDSBESTEMMELSER NS 3430 ENTREPRISEKONTRAKTER NS 3431 TOTALENTREPRISER NS 3403 PROSJEKTERINGSAVTALER (UNDER REVISJON) KVALITETSSTANDARDER NS-ISO 8402/ 9000/ 9001/9002/ 9003

25 NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PBL)
Følgende lover om endringer i plan- og bygningsloven trådte i kraft 1.juli 1997: •lov av 5. mai 1995 nr 20 ("hovedendringen") •lov av 28. juni 1996 nr 55 (pbl §§ 89 og 98 a), •lov av 12. april 1996 nr 22 (pbl § 111 og endring av overskriften på sanksjonsreglene) og •lov av 13. juni 1997 nr 51 ( pbl § 37).

26 NY PLAN- OG BYGNINGSLOV (PBL)
Samtidig trådte følgende forskrifter til Plan- og bygningsloven i kraft: •teknisk forskrift av 22. januar 1997 nr 33 (TEK), •forskrift om saksbehandling og kontroll av 22. januar 1997 nr 34 (SAK) og •forskrift om godkjenning for ansvarsrett av 22. januar 1997 nr 35 (GOF).

27 PBL- Hovedpunkter i lovendringene
Saksbehandlingsreglene: Søknadsplikten er utvidet og presisert og det er innført nye elementer i saksbehandlingen.

28 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.)
•Ansvarsreglene er endret ved at det nå kreves ansvarsrett for alle søknadspliktige tiltak og for prosjekteringen. Det skal komme klarere fram hvem som har ansvar for de forskjellige oppgavene.

29 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.)
•Kontrollen er styrket. Alle søknadspliktige tiltak skal kontrolleres, og det er krav om kontrollplaner både for prosjektering og utførelse. Vesentlige deler av kontrollen flyttes fra kommunen til aktørene ved dokumentert egenkontroll eller uavhengig kontroll. Kommunen skal føre tilsyn med kontrollen og godkjenne kontrollplanen, men skal ikke føre byggeplasskontroll utover eventuelle stikkprøver. Kontroll er et eget ansvarsområde.

30 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.)
Godkjenning av foretak. Alle foretak som skal ha ansvarsrett må godkjennes av kommunen. Det stilles krav til foretakets organisering og kompetanse og at foretaket har system for å følge opp pbl. Det er opprettet en sentral godkjennings- ordning.

31 PBL- Hovedpunkter i lovendringene (forts.)
• Sanksjonsreglene er endret. Det er foretatt en utvidelse i forhold til hvilke forhold som rammes, personkretsen og hvem som kan vedta sanksjonen. Det er innført tvangsmulkt som nytt tvangsmiddel.

32 PBL: Hovedpunkter i de nye reglene om ansvarsrett
• Ansvarsrett gis som hovedregel til foretak, ikke enkelt-personer. • Det enkelte ansvarlige foretak må godkjennes for det arbeid vedkommende påtar seg. Ansvarsrett gis av kommunen. • Alle faser i byggesaken skal være belagt med ansvar (søknad, prosjektering, utførelse, samordning av utførelse og kontroll). • Ansvaret skal fremgå av ansvarsoppgaver. Med ansvarsregler iht plan- og bygningsloven er ment ansvar overfor bygningsmyndighetene for at et arbeid blir/er utført i samsvar med regelverket. I bygningsloven av 1965 og de bestemmelser som har vært gjeldende etter plan- og bygningsloven av 1985 har dette ansvaret ligget til byggherren. De utførende hadde bare ansvar for deler av arbeidet. De som sto for prosjektering mv hadde på sin side ikke ansvar for at prosjekteringen var i overensstemmelse med regelverket. Konsekvensen av dette var at byggherren/tiltakshaveren selv måtte rette opp ulovlige forhold og bekoste dette, eller kreve utgiftene dekket hos den ansvarlige.

33 PBL: Hovedpunkter i de nye reglene om ansvarsrett (forts.)
Det er opprettet en sentral godkjenningsordning for foretak som skal ha ansvarsrett for foretakene for å forenkle kommunens arbeid . • Kommunen kan kreve oppdeling av ansvaret. • Det ansvarlige foretaket står direkte ansvarlig overfor bygningsmyndighetene. • Bygningsmyndighetene kan gi pålegg direkte til den ansvarlige, eller gjennom ansvarlig søker eller samordner. • Ved overtredelser av regelverket kan godkjenningen av ansvarlig foretak bli trukket tilbake. Ved endringene i ansvarsreglene vil de enkelte foretaks ansvar overfor bygningsmyndighetene i større grad korrespondere med de oppgaver de faktisk utfører. De oppgaver som utføres i forbindelse med et tiltak, fra prosjektering og utførelse, til sluttkontroll, skal bare kunne utføres dersom et foretak har påtatt seg ansvaret for at det utføres i samsvar med myndighets- kravene. Hensikten med å pålegge ansvar også i søknads- og prosjekteringsfasen er å få ned antall byggskader som skyldes mangelfull eller feil prosjektering.

34 OFF. GODKJENNING OG KONTROLL I BYGGEPROSESSEN
FORHÅNDS- KONFERANSE GODKJEN- NINGS- PROSESS (1) GODKJEN- NINGS- PROSESS (2) FERDIG- KONTROLL (1) FERDIG- KONTROLL (2) REFERAT RAMME- TILLATELSE IGANG- SETTINGS- TILLATELSE MIDLERTIDIG BRUKS- TILLATELSE FERDIG- ATTEST BYGGE- MELDING (1) BYGGE- MELDING (2) INN- FLYT- TING OG BRUK PROGRAMMERING TRINN 1 PROGRAMMERING TRINN 2 DETALJ PROSJEK- TERING PROSJEKTERING TRINN 1 PROSJEKTERING TRINN 2 GJENNOM- FØRING

35 PROSJEKTEKSEMPEL: PROSJEKTEIER BRUKER- BEDRIFTER PROSJEKTLEDER
PROSJEKTSTAB PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE BRUKER-UTVALG FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UTFØRENDE ENTREPRE-NØRER, LEVERANDØRER

36 DELTE (BYGGHERRESTYRTE) ENTREPRISER
PROSJEKTSJEF PROGRAM-MERINGS-LEDELSE PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE (CM) FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER ENTREPRENØRER LEVERANDØRER

37 HOVEDENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROGRAM-MERINGS-LEDELSE
PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE HOVED-ENTREPRENØR FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. SIDE-ENTREPRENØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER SIDE-ENTREPRENØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

38 GENERALENTREPRISE PROSJEKTSJEF PROGRAM-MERINGS-LEDELSE
PROSJEK-TERINGS-LEDELSE BYGGE-LEDELSE GENERAL-ENTREPRENØR FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

39 TOTALENTREPRISE BYGGHERRE PROSJEKTLEDELSE PROGRAM-MERINGS-LEDELSE
BYGGE-LEDELSE TOTAL-ENTREPRENØR FAGUTVALG, SPESIAL-UTREDNINGER PROSJEK-TERINGS-LEDELSE UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER RÅDG., ARKITEKTER, PROSJEKTERENDE RIB, RIE, RIV, OSV.. UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER UNDERENTREPRENØRER LEVERANDØRER

40 Hvorfor grupper ? Oppgavekompleksitet Flerfaglige oppgaver
prof Per Morten Schiefloe, NTNU: Hvorfor grupper ? Oppgavekompleksitet Flerfaglige oppgaver Erfaringsutveksling Læring Forankring og legitimering NB : Arbeid med og i grupper skiller seg fra tradisjonell organisering og krever spesielle ferdigheter, både av deltakere og ledere.

41 sentrale gruppeprosesser
prof Per Morten Schiefloe, NTNU: sentrale gruppeprosesser rekruttering metoder, kriterier sosialisering budskap, metoder arbeidsdeling instrumentell ledelse : sak-/oppgaveorientert ekspressiv ledelse : følelser, humør, samhold

42 PROSJEKTETS AKTØRER hvem: kategorier av aktører
hva: aktørenes roller og funksjoner hvorfor: interesser, verdier og mål bidrag: kompetanse, ressurser, kapasitet belønning: betaling, selvrealisering, læring, fremtidige muligheter

43 PROSJEKTETS AKTØRER: hvem og hva
prosjekteier, prosjektleder (byggherre) brukere, interne/eksterne arkitekt, reg.ark., landskapsark., interiørark. rådgivende ingeniører, geotekn., trafikk, prosjektadm, byggeledelse prosjekterende, rib, rie, riv bygningsentreprenører, installatører, håndverkere element- og byggevareleverandører

44 Aktør - rolle - prosjekt
BIDRAG ROLLE FUNKSJONER, ANSVAR, RISIKO PROSJEKT AKTØR BELØNNING det knytter seg usikkerhet og risiko både til bidrag og belønninger

45 Aktører kan ha flere roller i prosjektet
EIER BIDRAG BELØNNING AKTØR A PROSJEKT ”FELLES BOLIG” BRUKER BIDRAG BELØNNING AKTØR B PROSJEK- TERENDE BIDRAG BELØNNING ANDRE AKTØRER ANDRE AKTØRER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE ROLLER ANDRE AKTØRER

46 BYGGHERRE / TILTAKSHAVER
GENERISKE ROLLER OFFENTLIGE MYNDIGHETER PROSJEKTEIER BYGGHERRE / TILTAKSHAVER BYGGHERRENS PROSJEKTLEDELSE BRUKERE KUNDER LEVERANDØRER NABOER PROGRAMMERINGS - PROSJEKTERINGS - GJENNOMFØRINGS- ANSVARLIGE

47 PROSJEKTEIER ROLLEN Prosjekteier er den juridiske person som har eieransvaret for og eierrettighetene til prosjektet, og som i utgangspunktet bærer risikoen for prosjektets kostnader og bruksverdi. Prosjekteier er den sentrale oppdragsgiver -byggherre - for utviklingen og gjennomføringen av prosjektet.

48 ROLLEN SOM PROSJEKTEIERS PROSJEKTLEDER
Rollen som prosjekteiers prosjektleder ivaretar organisering og ledelse av prosjektet som helhet, med overordnet styring og delvis utførelse av de administrative prosessene, på vegne av prosjekteier. - Prosjektledelsen omfatter prosjekteiers prosjektleder og alle som bistår prosjektleder med dennes oppgaver eller som utfører delfunksjoner som inngår i de administrative prosessene for prosjektet som helhet.

49 BRUKERROLLEN I vid forstand må vi betrakte alle som gjør fysisk bruk av en bygning eller et anlegg, samt alle som bruker bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv) som brukere. Brukernes representanter er de aktører som opptrer i byggeprosessen på vegne av noen som planlegger å bruke bygningen eller anlegget som ledd i sin virksomhet (forretningsdrift, offentlig forvaltning osv).

50 ROLLEN SOM PROSJEKTERENDE
Rollen som prosjekterende innebærer å utføre tegninger og beskrivelser av prosjektet som ledd i beslutningsprosessen om prosjektet og gi grunnlag for produksjonsprosessen.osv). - ARKITEKT, RIB, RIV, RIE, GEOTEKN, AKUSTIKK, ANDRE SPESIALKOMPETANSER

51 ENTREPRENØR- ROLLEN Entreprenørrollen innebærer å påta seg et oppdrag som utførende med tilhørende ansvar for bestemte risiki knyttet til utførelsen. Utførelsen av de fysiske arbeidene på byggeplassen omfatter også de administrative funksjonene, planlegging, organisering og ledelse, som er knyttet til utførelsen av prosjekterte arbeider.

52 PRODUKT - PROSESS - PROSJEKTORGANISASJON
PRODUKTET (OPPGAVE - RESULTAT) INSTITUSJONER, BRANSJEKULTUR TEKNOLOGI PROSJEKT- ORGANISA- SJONEN BYGGEPROSJEKTET BYGGE- PROSESSEN EKSTERNE AKTØRER, MYNDIGHETER, MARKED

53 FIN