Skolering av nye medlemmer i driftsstyrene 2015

Presentasjon om: "Skolering av nye medlemmer i driftsstyrene 2015"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skolering av nye medlemmer i driftsstyrene 2015
Erfaringer med driftsstyrearbeidet Driftsstyrets rolle i utviklingen av et godt skolemiljø Ingunn Rimereit Nina Bøhnsdalen Kommunalt foreldreutvalg i Stavanger

2

3 Kommunalt Foreldreutvalg - hvem er vi?
Rekrutteres fra ”Bydels-FAU” 7 medlemmer fra alle bydeler + varamedl. Styret + leder velges på årsmøte 2 fast ansatt Hjemmeside: - Informasjonsbank for Driftsstyremedlemmer og tillitvalgte foreldre E-post:

4 Hva gjør vi? Skolerer foreldre (DS, foreldrekontakter)
Arrangerer ulike kurs Følger opp foreldre som sitter i driftsstyrene Inviterer til møter i bydelene Bidrar konstruktivt i debatten om skolen i Stavanger Har faste møter med politikere og skolesjefen Er kontaktledd mellom foreldre og ulike instanser i kommunen Koordinerer felles saker til skolene, kommunen og politikere Er brannslukkere

5 Foreldrenes rolle i skolen og i driftsstyrene

6 Todelt foreldremedvirkning
Deltakelse i formelle styringsorgan Klassekontakter FAU Skolemiljøutvalget Driftsstyret Medvirkning og involvering i barnets læringsprosess Tilpasset samarbeid med hver enkel familie Involvering og informasjon

7 Skolemiljøutvalg

8 Driftstyreordningen Uten foreldre – ingen driftstyrer
Vanskelig å rekruttere? De fleste gir seg etter én periode? Rektorenes arbeid med sitt driftsstyre varierer stort Informasjonskontroll og selektering? Eller involvering og forankring?

9 Driftsstyret er et styre
Ikke et sted rektor informerer Driftsstyret må initiere og drive de viktige prosessene i skolen Kvalitetsutviklingsplan, plan for hjem-skolesamarbeid Identifisere utviklingsområder Driftsstyre må være et STYRE for skolen og må ikke bli et sted hvor skolen (rektorene) legger frem silt info til medlemmene. En god måte å få til dette på, er å sørge for at Driftstyrene initierer og driver de viktige prosessene i skolen og bruker skolens andre organer (lærerkollegiet, andre tilsette, adm, FAU og elevrådet) som hørings- og forberedende organer for prosessen. et eksempel er skolens kvalitetsutviklingsplan. Som ikke bare bør komme fra adm eller lærerkollegiet som en diskusjonssak (infosak) til Driftsstyre, men være noe som Drifsstyret vedtar form, prosjektplan og behandlingform og målsetninger. Et annet eksempel er identifisete problemområder (eks. "skolen er svak på IKT") hvor det er viktig at Driftsstyre et tydelig på målsetninger og overlater til adm og lærerkollegiet og drive prosessen mot målet

10 Fokus på de viktige tingene
Kvalitetsutviklingsplaner Hva er skolen gode på? Hva må jobbes mer med? Hvis vi finner ut at vi er svake på noe – hva gjør vi med det? Relater skolens planer til resultater og undersøkelser elevundersøkelse foreldreundersøkelse trivselsundersøkelse kartlegging av leseferdigheter avgangskarakterer 10.trinn Stavangerskolens resultater

11 Fokus på de viktige tingene (2)
Driftsstyreleder skal være leder for hele skolen FAU-leder bør fronte evt foreldresaker Unngå detaljfokus – rektor/administrasjon utreder sakene Følg opp/etterspør på budsjett, resultater og gjennomføring av vedtatte planer

12 Strukturert samarbeid med rektor/skolen
Lag en møterytme på skolen hvor alle rådsorgan tar utgangspunkt i Driftsstyremøtene. Senest to uker før; Driftsstyreleder og rektor blir enig om sakliste for møtet Uken før; FAU har møte Vedta alltid et årshjul for Driftsstyre – en kvalitetssikring på godt Driftsstyrearbeid.

13 Tidsperiode Saker Ansvar 1. kvartal Budsjett Regnskap Prioritering av evt. Overskudd Driftsstyrets og skolens handlingsrom (Hva gjør vi?) Delegeringer Årsrapport Kvalitetsutviklingsområder Møteplan for våren Årshjul driftsstyret Orienteringer Vedtak budsjett HMS rapport 2. kvartal Budsjettkontroll Saker fra skolemiljøutvalg Undersøkelser Organisering skole SFO Evaluering av undersøkelser Informasjonshefte neste skoleår 1.klasse inntak (velg foreldrekontakter og evt. sørg for opplæring av disse) Møteplan høsten 3. kvartal Ordensreglene Skoleruten Innspill til langsiktig handlingsplan (fra FAU) 4. kvartal Godkjenning av handlingsplan Undersøkelser (bl.a. responsen/dialogen) Disponering av overskudd og ekstramidler Valg av nye repr. Til driftsstyret

14 Ta initiativ – ikke vent på saker
Resultater av undersøkelser og prøver Avdekker det utfordringer? Skolesjefen har bedt om at alle som ligger under landsgjennomsnitt skal lage en egen tiltaksplan Utvikling av hjem / skole samarbeid Deltakelse i formelle styringsorganer Skape en kultur for involvering av foreldre i barnas læringsprosess Gutter har dårligere utbytte av undervisningen enn jenter Skolefotografering - skoleandakter Utvikle en skole med en god identitet – ”dette er vi gode på….”

15 Foreldrenes betydning for elevenes prestasjoner i skolen
Hjem / skole samarbeid: Foreldrenes betydning for elevenes prestasjoner i skolen Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at foreldre forklarer mye av variasjonen i elevenes skolefaglige prestasjoner. Dette er knyttet til: Foreldrenes utdanningsnivå Direkte samarbeid mellom hjem og skole Foreldrestøtte hjemme, det vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp til skolearbeidet.

16 Samarbeid er nøkkelen Åpenhet om forventninger
Respekt for hverandres utfordringer og rolle Kommunikasjon

17 Hvordan kan vi samarbeide om elevenes skolemiljø?

18 § 3-3 Driftsstyrets oppgaver
Driftsstyret skal behandle saker om elevers og ansattes fysiske og psykosoiale arbeidsmiljø, herunder utarbeidelse av HMS-plan for egen skole.

19 Elevenes ”arbeidsmiljølov”
Kapittel 9a i opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at ”alle elever i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring” Sammen med lovparagrafene 11-1a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold

20 Opplæringslovens kapittel 9a
Formålsparagrafen i § 9a-1 peker på to områder: Det fysiske miljøet (omtales nærmere i § 9a-2) Det psykososiale miljøet (omtales nærmere i §9a-3) På begge disse områdene er det naturlig at skolemiljøutvalget bidrar med innspill.

21 Rundskriv om elevenes skolemiljø
Lover og forskrifter Prosedyre for behandling av saker vedrørende elevenes skolemiljø Mal for vedtak Mal for henstilling Mal for klage Ansvar når noe skjer Skjekkliste

22 Skoleledelsen har ansvaret
For å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene. For skolens fysiske og psykososiale miljø For at skolemiljøutvalget opprettes og fungerer jf loven For at alle medlemmer av råd og utvalg kjenner sine rettigheter og plikter (informasjon og opplæring) Opplæringsloven § 9a-4 og § 9a-5 Begrunnelse for skolemiljøutvalg For å skape et godt skolemiljø er det nødvendig med en systematiske og helhetlige innsatser ved skolen. Systematisk innsats innebærer at tiltak gjennomføres etter gjennomarbeidete, skriftlige planer under ledelse av rektor. Systematikken er viktig for å unngå tilfeldig og sporadisk innsats. Tiltak basert på sporadisk engasjement vil ofte dø hen etter hvert som engasjementet svinner, og de vil ha dårlig kontinuitet og overføringsverdi. Helhetlig innsats innebærer at alle – elever, foreldre rektor og andre ansatte – er engasjert i utviklingen av skolemiljøet over tid. Én menneskelig faktor er fullstendig avgjørende for at en systematisk og helhetlig innsats skal finne sted over tid: At rektor opptrer som en tydelig leder. En av de viktigste indikatorene for godt lederskap er at samtlige ansatte ved skolen viser elevene og kollegaene respekt. Respekt betyr egentlig å ”se seg tilbake”. Respekt innebærer en holdning der man tar omgivelsene i betraktning når man forholder seg til andre mennesker. Den som opptrer respektfullt ovenfor andre, prøver etter beste evne å gå inn i en bærekraftig relasjon med dem man omgås. Lærerne er naturligvis forpliktet til å gjøre sitt ytterste for å danne bærekraftige relasjoner i forhold til elevene. Slike relasjoner er nødvendige for at lærerne kan bli kjent med elevene og vise elevene at han eller hun blir sett. Dette er i sin tur helt avgjørende for at skolen skal kunne tilby elevene tilpasset opplæring. En skole som viser elevene respekt, har ingen umulige elever. Man har i stedet en rekke spennende enkeltelever, og noen av elevene utfordrer lærernes faglige og menneskelige kompetanse. Respekt innebærer at skolen aksepter ansvaret for å etablere bærekraftige relasjoner til alle elever. Elever som opplever at rektor og lærene opptrer respektfullt, har gode forutsetninger for å oppleve seg som ivaretatt innenfor fellesskapet. De kan oppleve skoledagen som meningsfull, ha gode forhold til lærere og medelever og ha godt utbytte av den undervisningen. Elever som ikke opplever et respektfullt skolemiljø, kan oppleve ensomhet, mistrivsel og utrygghet på skolen., slik at skolegangen kan få en helt annen agenda, som svekker livskvaliteten og hemmer læringen. Skolemiljøets kvaliteter har sammenheng med rektors ledelse. Rektors gode lederegenskaper vil prege skolemiljøet på en positiv måte. Rektor kan benytte skolemiljøutvalget som et verktøy for en systematisk og helhetlig innsats for helse, trivsel og læring. Skolemiljøutvalget er en arena der aktørene på skolen kan spille på lag i dette viktige arbeidet, bl a om planlegging og gjennomføring av skolens helsefremmende og forebyggende innsatser og programmer.

23 Skolemiljøutvalgets medlemmer medvirker
Det betyr at de har rett til Å uttale seg om alle saker som gjelder skolemiljøet Å si ifra Å foreslå eller be om tiltak Å klage dersom henvendelser om tiltak ikke blir behandlet av skolens ledelse Opplæringsloven § 11-1a og § 11-5a Opplæringsloven § 9a-2 og § 9a-3

24 Eksempel på oppgaver: Planlegging og oppfølging av skolens virksomhet
Behandle og vedta årsbudsjett Identifisere utviklingsområder Behandle og vedta skolens ulike planer Vedta skolens ordensreglement Påse at skolen driver utviklingsarbeid Behandle saker om elevers og ansattes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø Være høringsinstans Unngå detaljfokus, deleger så mye som mulig til rektor/administrasjon Av Driftsstyrets regler, er det særs viktig at en har en lik forståelse av paragraf 3.3 (Driftsstyrets oppgaver) og 3.4 Rektors oppgaver i forhold til styret. Driftsstyret har overordnet ansvar for planlegging og oppfølging av skolens virksomhet, herunder SFO. Budsjett: Fordeling Overskudd Underskudd Ekstramidler redusering

25 Systematisk arbeid i SMU og DS
Visjon og mål for skolens elevmiljø Skolens planverk Årsplan og møteplan for skolemiljøutvalget Følge lov og forskrifter Sakslister Evaluering – lærende organisasjon Skolens planverk Kvalitetsutviklingsplan Handlingsplan mot mobbing

26 Eksempel på årsplan og møteplan
September informasjon fra rektor om oppgaver, rettigheter og saker utvalget kan jobbe med Oktober Hva kan gi et bedre skolemiljø, hvilke oppgaver skal vi prioritere November Følge opp tiltak, hva har skolen gjort Desember Halvårsrapport: Møte mellom skolens råd og utvalg Januar møte med vaktmester, helsesøster og verneombud Mars skolens forebyggende arbeid valg av forbyggingsprogram Mai skolemiljøets plass i skolens plan og budsjett Juni halvårsrapport September: Informasjon og opplæring Hvorfor har vi skolemiljøutvalg? Hva er vårt oppdrag? Hvordan skal vi arbeide? Hva sier skolens planer om skolemiljø? Hva sier skolens budsjett om skolemiljøtiltak? Fokusområder for de enkelte medlemmene Oktober: Det psykososiale miljøet Slikt skjer ikke på vår skole? Mobbing, vold, rasisme, diskriminering, utestengelse (husk digital mobbing) Hvordan kan vi vite noe om dette? November: Drøfting av skolens fysiske arbeidsmiljø, jf Forskrift for miljørettet helsevern for skoler og barnehager Desember: Skolens ledelse gjør opp årsstatus når det gjelder skolemiljøarbeidet sammen med skolens råd og utvalg Elevrådet – elevrådets miljøgruppe – verneombud for elever FAU- Faus miljøgruppe Samarbeidsutvalget Januar: Samråd Skolemiljøutvalget drøfter elevmiljø og læringsmiljø med vaktmester, helsesøster, verneombud og ev. elevombud Mars: Lærende organisasjon -Brukerundersøkelser om skolemiljøet Spørreundersøkelser Intervjuer Gruppesamtaler Hvordan lykkes skolen i arbeidet med skolemiljøet Hva bør vi gjøre videre? Hvilke forebyggingsprogram bruker vi? Hva er bra hvorfor Hva kan bli bedre hvordan Mai: Planarbeid Skolemiljøarbeidets plass i skolens planverk Skolemiljøarbeidets plass i skolens budsjett Juni: Halvårsvurdering av skolemiljøutvalgets arbeid

27 Forslag til noen konkrete saker skolemiljøutvalget bør behandle
Kvalitetssikring av rutiner i forhold til lovverkets bestemmelser (§ 13-10) Helsefremmende tiltak ved vår skole Forebyggende arbeid ved vår skole – hvilke forebyggingsprogram velger vi? Skolens brukerundersøkelser Opprettelse av elevombud som kan bistå elever til å ta opp saker som gjelder skolemiljøet og læringsmiljøet Temadager om skolemiljøet Opplæringsloven: § Skoleier skal ha et forsvarlig system for vurdering om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Elevombud – ansatt i fylkeskommunen Verneombud for elever? verneombud skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Ombudet skal passe på at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet og helse er ivaretatt. V.-ordningen er hjemlet i arbeidsmiljøloven og skal i utgangspunktet finnes ved alle virksomheter som sysselsetter arbeidstakere.

28 Elevmedvirkning 9a-5 Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet
”Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte klassetrinna…”

29 Godt skolemiljø Skolemiljøutvalg har en rådgivende funksjon i forhold til rektor. Skoleledelsen har ansvar for at kravene i opplæringsloven kapittel 9a gjennomføres i det daglige arbeidet. Skoleeier har gjennom opplæringsloven § et særlig ansvar for å sikre at kravene i kapittel 9a følges. Tilsyns- og klagefunksjonen er delegert til Fylkesmannen. Et velfungerende skolemiljøutvalg er vesentlig for at arbeidet med elevenes arbeidsmiljø skal lykkes.