Bosetting Eivind Holen IMDi

Presentasjon om: "Bosetting Eivind Holen IMDi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bosetting Eivind Holen IMDi
•

2 Hvem kvalifiserer for offentlig hjelp til bosetting?
Bosetting er et formalisert tilbud til personer om å etablere seg med offentlig hjelp i en norsk kommune. Deres arbeids- og oppholdstillatelse må være basert på en asylsøknad, være fornybar og danne grunnlag for bosettingstillatelse. Overføringsflyktninger Personer i mottak Personer utenfor mottak og hvor vedtak om oppholdstillatelse er nyere enn tre mnd •

3 Mål i bosettingsarbeidet
Personer i mottak skal bosettes innen seks måneder etter innvilget oppholdstillatelse Tre måneder for enslige mindreårige. Overføringsflyktninger skal bosettes innen seks måneder etter innvilget innreisetillatelse. 3 •

4 Asylankomster 2006-08 - prognose 2009
4 Kilde: UDI • 4

5 Hvor mange skal bosettes?
Man antar at ca vil søke asyl i 2009 Bosettingsbehovet i 2009 er beregnet til 8200 personer. 84% av bosettingssakene gjelder enslige 16% av sakene gjelder familie enheter 770 enslige mindreårige må bosettes i 2009 Andelen enslige mindreårige blant asylsøkerne har økt fra ca 6 % tidligere år til 12% nå i 2009 Andelen som oppga å være EMA økte i 2008 til 9,5 prosent av alle som søkte asyl, etter å ha ligget på mellom 5,4 og 6,4 prosent de foregående tre årene. Samlet for januar og februar 2009 var andelen EMAer blant asylsøkerne 13,3 prosent. Dette er det samme nivået som i desember Anslaget for andelen EMAer blant asylsøkerne er derfor satt opp fra 10,5 prosent til 12 prosent. Økningen i andelen enslige mindreårige asylsøkere er særlig knyttet til enslige mindreårige over 15 år. Andelen søknader fra enslige mindreårige under 15 år har vært relativt stabil. For 2009 og 2010 er det antatt at andelen søknader fra EMAer under 15 år vil bli på 1,6 prosent, mens andelen søknader fra enslige mindreårige over 15 år er antatt å utgjøre 10,4 prosent av alle asylsøknader. 5 •

6 Bosettingsbehov i 2009: 8200 Dette er flere enn under Bosnia-tiden på midten av 1990-tallet Men vi klarte det da! Bosettingsbehovet for 2008 (5000) og 2009 (8200) er prognoser bosatt årlig fra 2000 Bakgrunn Kraftige økning i tallet på nye asylsøkere tidlig i 2008 som økt utover året. Prognosene er på bakgrunn av dette oppjustert flere ganger. Nåværende prognose er på asylankomster i 2008. Høsten er for øvrig erfaringsmessig perioden med de høyeste ankomsttallene. Foreløpig har ikkje de store ankomsttallene materialisert seg i tilsvarende mange vedtak av tillatelser som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp. UDI har nå bygget opp kapasiteteten og vi regner med å se resultatene av dette utover høsten, vinteren og langt inn i neste år. •

7 10 største nasjonaliteter som venter på bosetting fra mottak
Eritrea Afghanistan Statsløs Somalia Irak Russland Etiopia Iran Sri Lanka Kina Andre Personer fra 41 ulike nasjonaliteter (inkludert statsløse) venter på bosetting. 7 • 7

8 Overføringsflyktninger
1200 plasser til overføringsflyktninger 200 plasser - Irakere og palestinere i Midtøsten 200 plasser - utsatte afghanske kvinner i Pakistan og Iran 200 plasser - Eritreere i Sudan eller Etiopia 150 plasser - Bhutanere i Nepal 100 plasser - Burmesere med tilknytning til Norge 175 åpne plasser 20 Medisinske saker 75 Hastesaker 80 Konvertible plasser SUM 1200 plasser •

9 Situasjonen pr 15. april Bosatt 1358 personer, 862 fra mottak og 496 overføringsflyktninger 1650 personer i mottak har oppholdstillatelse Av disse er 808 personer søkt ut til kommuner 113 overføringsflyktninger er budsendt til kommuner Dvs 840 personer er ikke søkt ut. Det blir 3 personer pr kommune som har sagt ja til bosetting. •

10 Situasjonen pr 15. april - enslige mindreårige
Har behov for 770 plasser, men det er inngått avtaler om 450 plasser med kommunene. Dvs det mangler 320 plasser. 54 enslige mindreårige er bosatt 357 enslige mindreårige i mottak er bosettingsklare •

11 •

12 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Ca. 200 ansatte i 2009. 160 mill kr i driftsbudsjett 4 mrd kr i tilskuddsforvaltning Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Gjøvik, Oslo Kjerneoppgaver: arbeidsrettet integrering bosetting introduksjonsprogram norskopplæring tolk likeverdige tjenester dialog med innvandrere Samarbeid gjennom nettverk: kommuner, org., statlige etater, arb.livets parter, forskning •

13 Hvor bosettes flyktningene?
I hele Norge Høsten 2008 ble 293 kommuner anmodet om 8600 plasser for 2009 242 kommuner har pr vedtak om å bosette 6350 flyktninger Små og store kommuner. Frivillig ordning for kommunene. Tilskuddsordninger. Kommuner skal ikke tape på å bosette flyktninger. Samarbeid med KS. Samarbeid med Bufetat for bosetting av de yngste barna. Gode og erfarne kommuner bidrar til å lære opp nye. 13 •

14 Hovedprinsippene i bosettingsarbeidet
Det skal tas spesielt hensyn til barns behov i vurderingen av aktuell bosettingskommune, jfr. bestemmelsene i FNs barnekonvensjon. Bosetting for utdanning og kvalifisering til arbeidslivet Det viktigste enkeltkriteriet for bosetting. Bosetting nær familie og etnisk nettverk Bosetting med bakgrunn i spesielle behov konkrete helsetilbud skjerming av utsatte personer pga personlig sikkerhet Bosetting med henblikk på stabilitet og for å redusere sekundærflyttinger •

15 Hovedprinsippene i bosettingsarbeidet
IMDi skal bruke alle tilgjengelige vedtaksplasser for bosetting. Vurderingen i den enkelte sak må derfor basere seg på en strategisk utnyttelse av plassene sett i sammenheng med den enkeltes individuelle behov. •

16 Milepeler fra oppholdstillatelse er gitt og fram til bosetting
IMDi sender varsel om bosettingsintervju etter 1 uke Kommunene forbereder bosetting og bosetter 1 måned 3 måneder Tidsakse fram til bosetting. Maks 6 mnd ventetid etter vedtak er fattet Mottakene har frist på 2 uker til å gjennomføre kartlegging og registrere i SESAM Oppholds tillatelse gitt. Personer skal være søkt ut til kommune innen 3 mnd etter vedtak Dersom det framkommer opplysninger fra mottak og UDIs regionkontor om at det foreligger funksjonshemminger eller atferdsavvik, må skriftlig og medisinsk dokumentasjon innhentes. I dette arbeidet må informert samtykke fra flyktningen innhentes. •

17 Samarbeidsrutiner for bosetting
Det er to måter kommunen får en henvendelse på om bosetting: a. Direkte fra mottak Mottakenes bosettingsarbeid er delegert fra IMDi etter avtale med UDI. b. IMDi kontakter kommunen Mottakene skal jobbe med bosetting av flyktninger i egne mottak til kommuner i fylket. Mottakene kontakter aktuell bosettingskommune i samarbeid med flyktningen. Hvis kommunen aksepterer bosettingen, gir mottaket beskjed til IMDi. IMDi kontakter kommunen og får bekreftet avtalen og blir informert om bosettingstidspunktet. IMDi sender ut de formelle bosettingsbrevene. •

18 Samarbeidsrutiner for bosetting
b. IMDi kontakter kommunen Dette skjer normalt ved en e-post med nøkkelopplysninger om den enkelte flyktning. Kommunen bes om å svare innen 10 dager, og informerer om forventet bosettingstidspunkt. Hvis kommunen aksepterer bosettingen, sender IMDi ut de formelle bosettingsbrevene og kartleggingsinformasjonen. IMDi står for den formelle utsøkingen i begge tilfeller •

19 Rutiner i spesielle saker
IMDi ønsker i spesielle saker å ha særskilt møte med bosettingskommunen, gjerne sammen med mottaksansatt, for å gi utdypende informasjon. Angående bosetting av personer med behandlingsbehov, så samarbeider IMDi med en lege og vurderer om personen vil kunne utløse ”Tilskudd til funksjonshemmede”. I noen tilfeller avslår personer tilbud om bosettingskommune. IMDi ønsker da at kommunen opprettholder tilbudet. Flyktningen får ikke annet tilbud og det blir i samarbeid med UDI satt i gang prosess mht stans av økonomiske ytelser og bortfall av botilbud i mottak. Overføringsflyktninger søkes ut av IMDi på vanlig måte. Vi ber om et bosettingstidspunkt og informerer UDI om dette. UDI i samarbeid med IOM og UNHCR organiserer reisen. UDI informerer kommunen om ankomsttidspunkt og flight. Kommunen møter flyktningene på aktuell flyplass. •

20 Statlige tilskudd ved bosetting av flyktninger
Bosettingsarbeidet er fullfinansiert fra staten Inntektene er gitt Utgiftene kan påvirkes Godt integreringsarbeid lønner seg og gir økt økonomisk handlefrihet for kommunene Integreringstilskudd: Tilskudd til norskopplæring: Særskilt tilskudd for enslige mindreårige kr pr år til fylt 20 år Tilskudd til funksjonshemmede kr / x 5 år 93 980 98 430

21 Nye grep i 2009 Hvordan skaffe tilstrekkelig antall boliger?
Bruke det private leiemarkedet mer aktivt La flyktningene inngå private avtaler Bruke frivillige organisasjoner Bofellesskap for bosetting av enslige Mer informasjon i mottak om hva flyktningene kan forvente når de blir bosatt Kartlegging av den enkelte flyktning i mottak er gjort når oppholdstillatelse er gjort. For å fremskaffe nok boliger må en tenke nytt: Dette er erfaringer fra andre kommuner. Bruke det private leiemarkedet mer aktivt Åpne for at flyktningene selv finner bolig. Kommunene må ha ordning for maksimalt leiebeløp og minimumsstandard, jfr. Bergen og Kristiansand Bruke frivillige organisasjoner, både ift. å framskaffe flere utleieboliger, og å bistå flyktningene i når de skal finne seg en bolig (bli med på visning etc.) Sørge for at forventningene til de som skal bosettes ikke er for høye ift. det som møter dem etter bosetting. Det er de enkelte kommunene selv som best vet hvordan en kan løse utfordringene lokalt •

22 Bosetting av enslige - Bofellesskap
Momenter for kommunen Separate leiekontrakter. Den enkelte må kunne flytte ut av mottaket uavhengig av andre i bofellesskapet Husordensregler må foreligge Kommunen må selv inngå avtale med den enkelte angående bofellesskapet. Personen bor i bofellesskapet inntil han/hun finner egen bolig, eller det oppstår endringer i livssituasjonen, som krever ny bolig. IMDi vil sjekke ut om det er familiegjenforening på gang i nærmeste framtid. Hvis en person flytter ut fra bofellesskap bør IMDi finne ny person til bofellesskapet. •

23 Bosetting av enslige - Bofellesskap
Momenter for beboere i mottak Økonomiske fordeler for den enkelte Raskere bosetting Personen må selv inngå avtale med kommunen angående bofellesskapet Personen bor i bofellesskapet inntil han/hun finner egen bolig. IMDi bør gi informasjon til beboere i mottak, om bosetting av enslige i bofellesskap. •

24 •

25 •

26

27 Samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner
Røde Kors Flyktningeguide Hjelpekorps Leksehjelp Norsk Folkehjelp Folkevenn Redd Barna Engasjement for inkludering av bosatte barn og ungdom Frivillighet Norge Inkludering i frivillig sektor Norsk Kvinners Sanitetsforening Integrering av bosatte flyktninger Røde Kors: IMDi støtter ulike Røde Kors aktiviter som: Nettverskarbeid etter modell av Flyktningeguide Leksehjelp Barnas Røde Kors Besøkstjeneste Hjelpekorps Norsk Folkehjelp: IMDi skal støtte prosjektene: Folkevenn – skape arenaer for samhandling i lokalsamfunn mellom bosatte flyktninger og etniske nordmenn, og stimulere flyktninger til økt deltakelse i aktiviteter og organisasjonsliv InnvandrerKvinnerKan - kvinner skal bli mer synlige i det offentlige rom, samt få sin rettmessige representasjon i organisasjoner og fora som påvirker deres liv i Norge gjennom kursing og nettverksbygging. Redd Barna: IMDi støtter prosjektet Engasjement for inkludering. Prosjektet går ut på ulike koblinger mellom flyktningebarn og deres foreldre og frivillige fra Redd Barna. Frivillighet Norge: Frivillighet Norge har startet prosjektet Inkludering i frivillig sektor som IMDi støtter med midler til: Samarbeidsprosjekter mellom innvandrerorganisasjoner og tradisjonelle norske organisasjoner erfaringskartlegging og formidling nasjonal kampanje for lokale frivillige organisasjoner i tilknytning til frivillighetsprisen og frivillighetsdagen 5. desember. 27 • 27