Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001.

Presentasjon om: "Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001."— Utskrift av presentasjonen:

1 Natur - samfunn Bjørnar Sæther SGO 1001

2 Natur et produkt av samfunnet?
Natur, samfunn og teknologi konstituerer et sett av komplekse relasjoner Natur er er både en fysisk og biologisk størrelse og et resultat av samfunnsmessig forankrede prosesser og hendelser Miljøproblemer må sees i lys av disse grunnleggende sammenhengene

3 Naturforståelser Antropsentriske natursyn - setter mennesket i sentrum og har som grunnleggende holdning at mennesket kan tilpasse naturen til sine behov (The interventionist mode) Økosentriske natursyn - setter naturen i sentrum og mener grunnleggende at mennesket er en art på linje med alle andre arter (Dyp økologi, Arne Næss)

4 Radikal sosialkonstruktivisme - framholder at naturen kun har eksistens i den grad mennesket forholder seg til den Naturdeterminisme - kultur og samfunnsliv er bestemt av naturgitte størrelser som klima, vegetasjon og landformer Moderat sosialkonstruktivisme - erkjenner at mennesket kun kan forstå naturen gjennom språk og begreper, men framholder samtidig av naturen eksisterer uten vår bevissthet om den

5 Natursyn i en samfunnsmessig kontekst
Historisk har det i de fleste samfunn vært mulig å finne både et antroposentrisk og et økosentrisk natursyn Samfunn har et dualistisk forhold til naturen som anses på den ene siden å være en ressurs som dekker materielle behov, samtidig som naturen er en kilde til inspirasjon og glede

6 Ethvert samfunn er avhengig av å unytte naturen for å tilfredsstille grunnleggende materielle behov
Dagens samfunn utnytter naturen for å tilfredsstille materielle behov langt utover de grunnleggende Klassedominans og griskhet er to årsaker til dette Samtidig er det håp for framtida og en mer balansert utnyttelse av naturen er en viktig del av et slikt håp

7 Naturgitte grenser? I hvilke grad eksisterer det naturgitte grenser for samfunnsmessig utvikling? I hvilke grad er det grenser som genereres i samfunnet som setter grenser?

8 Kategorier av miljøproblemer
En kan skille mellom to typer av miljøproblemer: Miljøproblemer som skyldes omdannelse av stoffer i produksjon og forbruk, det vi omtaler som forurensing av luft, vann og jord Miljøproblemer som skyldes endret arealbruk som avskoging, nedbygging av dyrket mark

9 Teknologi Teknikk som vitenskapelig begrep forstås som en kombinasjon
Arbeidsredskap Arbeidsgjenstand Arbeidskraft Teknikk + Kunnskap = Teknologi

10 Teknologi og natur Teknologisk utvikling har bidratt til å endre samfunns oppfatning av natur, fra å være ”underlagt” natur til å ”beherske” den Utvikling av ny teknologi for energiproduksjon har vært avgjørende i denne sammenheng

11 Tre typer påvirkning Teknologi påvirker natur på tre måter:
Gjennom høsting av naturressurser Gjennom forurensing i produksjon av varer og tjenester Gjennom forurensing ved forbruk av varer og tjenester

12 Formalisering av samfunnsmessig påvirkning
Samfunnets påvirkning på miljøet er formalisert gjennom ligningen I= PAT I står for påvirkning på jordas ressurser P står for befolkning (population) A står for velstand (affluence) målt som BNP pr. Capita T står for teknologisk nivå På hvilket geografisk nivå er denne ligningen anvendbar? Hvilke metodiske problemer vil en møte?

13 Geografiske nivåer Miljøproblemer har fått en økende geografisk utbredelse: Historisk kun lokale miljøproblemer med avskoging i det gamle Hellas og industriforurensing i England på 1800-tallet Etterhvert regionale problemer som transport av sur nedbør fra England til Skandinavia I dag globale problemer som global oppvarming og spredning av tungmetaller

14 Globalisering av miljøproblemer
Globalisering av miljøproblemer skyldes i hovedsak globalisering av økonomien med spreding av teknologi, produksjons- og forbruksmønstre Det er store variasjoner mellom hvilke land og grupper av mennesker som forårsaker miljøproblemer og hvem som får erfare konsekvensene

15 Global regulering? Det har vokst fram miljøorganisasjoner med et verdensomspennede nettverk som Greenpeace og WWF Globale politiske initiativ i regi av FN for å redusere miljøproblemene har så langt hatt liten suksess (Kyoto), men det finnes unnatak som Montreal protokollen for å redusere utslipp av ozonnedbrytende stoffer