Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på.

Presentasjon om: "Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på."— Utskrift av presentasjonen:

1 Jo eldre jeg blir jo finere er det å møte folk som snakker språket mitt. Det er som å møte landsmenn i det vilt fremmede når du ikke har vært hjemme på mange år. Det går ikke på ord, det går på bølgelengder, øyners korona, Varmestråling. Plutselig å bli spunnet inn i en kokong av trygghet. Og siden vikle seg ut av den. En sommerfugl ser forundret på de tørre restene av skall etterlatt i silken. Så flagrer den modig utover jorda. Kolbein Falkeid

2 Samtalen som verktøy og mulighet
Støttesamtalen - Hva gjør jeg og hva er til hjelp? Vi har frihet, skal ikke plassere pasienten i kategorier eller diagnoser. Betydningen av ord Hvordan samtaler kan virke frigjørende Marit Gudim

3 Medvandrer i ukjent landskap
Hvordan kan samtaler med en språksystemisk tilnærming være til hjelp for pasienter og pårørende? Relasjon Orienteringsproblemer Gå sammen med Tilbakemeldinger som I samtale med deg får jeg være meg Med deg kan jeg snakke helt usensurert Hva gjør jeg i støttesamtalene – filmet samtaler og ble overrasket over hva jeg så….

4 Språksystemisk tilnærming
Fokus på språket og den betydningen språket har for å skape mening i tilværelsen. Hvilke mening legges i ord og uttrykk (kreft, behandling, død) Det er i dialog med andre vi blir bevisst oss selv og hva vi tenker Fokus på individet og individets unike forståelse Virkeligheten eksisterer ikke i seg selv. Den er en konstruksjon som etableres og opprettholdes i dialog mellom mennesker. Språket vi har tilgjengelig er bestemmende for hvilke virkelighet som kan erkjennes Legge puslespill – med brikker som kan legges på flere måter og danne forskjellige bilder En holdning mer enn en metode

5 Medvandrer Medvandrer, stifinner eller turleder? Nærvær og samarbeid
Relasjonens betydning Relasjonen er den mest virksomme og helbredene faktoren i terapi «Hvordan kan jeg være sammen med den andre på en måte, så den andre blir den person, som han eller hun ønsker mest å være i den situasjonen på det tidspunktet» Tom Andersen Ikke-vitende Sette egen forståelsesramme til side for å utforske pasientens Samtalepartner som reflekterer over mulige perspektiv Pasienten ekspert på sitt eget liv Møtes i relasjonen for å bevege oss inn i landskapet. Hvilket landskap? En filosofisk holdning

6 Landskapet – ulike virkeligheter
Hvordan er det å være syk i en tid hvor den enkelte i stor grad er ansvarlig for sin egen lykke og hvor fokuset er stort på å være ung, frisk og vakker? Forståelsen og opplevelsen av å være kreftsyk vil være avhengig av konteksten sykdommen forstås inn i

7 Kontekster sykdommen kan forstås inn i
Sykehuset – kreft behandles etter vestlig medisinsk tenkning Diagnoser, ekspertise, medisinsk terminologi Slagmarken – kreft som en kamp på liv og død Media, vinnere og tapere, heltebeskrivelser og dødsannonser Gir ulik mening, tilgang til ulikt språk og til ulike handlingsalternativer Hvordan er det å være pasient om dette er virkelighetsbildene og språket man bevisst eller ubevisst har med seg? Hvordan skape rom for virkeligheten slik den oppleves?

8 Hvordan er dette for deg?
Vondt og vanskelig Endret utseende Tap av funksjoner og relasjoner En mulighet til å få den støtten og omsorgen jeg alltid har lengtet etter Opplevelse av maktesløshet Et bedre alternativ enn selvmord for å slippe unna livet Pasienter og pårørende kommer inn i dette landskapet fra livene de har levd Hvordan gjøre møteplassen til et sted hvor det er godt og mulig å møtes med livet akkurat slik det er?

9 Møtes i et dialogisk rom - et rom som skapes i relasjonen
Et rom hvor det er frihet til å streife innom et bredt felt av muligheter og hvor en kjent historie kan fortelles og utforskes på en måte som skaper mulighet for forandring Et rom hvor marginale stemmer ikke blir sensurert Et rom hvor den enkelte får delta i samtalen med sitt unike perspektiv og sin unike erfaring Et rom hvor det er tid og ro nok til å finne språk til tanker, følelser og erfaringer – et rom for det ordløse og for det ennå usagte Jeg har aldri snakket om det på denne måten før.

10 «Det har vært en lang prosess å bli venn med min egen dødelighet, fra angst og full fornekting, via erkjennelse og sorg, til aksept og forsoning. Jeg tror det er viktig å snakke om denne prosessen og skape språk for det som for mange er helt ordløst» Pasient

11 Hvordan komme i bevegelse?
Handlingslammet og fastlåst Lammet av dødsangst…fyller hele meg og snakker hele tiden… Forlatt i en båt uten årer…. Få fram flere stemmer – sette dødsangsten i et hjørne for et øyeblikk. Knytte relasjoner til andre sider i seg selv Hypotetisk spørsmål – skape handlekraft

12 Veien blir til mens vi går – eller flyr….
Samtale med en far – første samtale etter at sønnen døde Vi er et fly Jeg navigerer og holder fart Ansvar og dårlig samvittighet Hvordan få dette flyet framover? Få jentene med meg? En dialogisk samtale Spontan, ingen plan eller struktur Her og nå-utvekslinger

13 Hva er til hjelp? Spørsmål er til størst hjelp – og da særlig spørsmål pasienten ikke pleier å stille seg selv Spørsmål som utforsker pasientens forståelsesramme Åpne spørsmål Gjenta nøkkelord Bringe inn flere stemmer – ny forståelse Å snakke er en handling som gir anledning til selv å forstå hva ordene betyr Pauser og stillhet – rom for indre dialog Når pasienten snakker mest og sekvensene er lange Når pasienten introduserer nye ord og begrep og samtalen preges av symbolsk språk – hvert tema ble utforsket mer

14 Vel framme? «Problemer er uttrykk for at det har blitt vanskelig å finne en vei videre. Dermed blir det viktig å bidra til å tydeliggjøre de veiene som i en periode har vært utydelige – og å gå noe av veien sammen med dem som har mistet retningen» Tom Andersen Håp og ønske om at samtalene kan oppleves frigjørende og bidra med noe som gjør det lettere å finne veien videre

15 Alt vi kan er å tro og lete, tyde og plukke opp brukne pinner og spor lagt ut for å hjelpe eller villede oss, vi vandringsmenn i denne skogen av sammenfiltret skygge og lys som er Livet. Kolbein Falkeid

16 Litteratur Andersen, T. (2005), Reflekterende prosesser. Samtaler og samtaler om samtalerne, Dansk psykologisk forlag. Anderson, H. (2003), Samtale, sprog og terapi, Hans Reizelts forlag, København. Bagge, R. (2007), Refleksjoner omkring begrepet “ikke vitende posisjon”, Fokus på Familien nr 1, Universitetsforlaget, Oslo. Jensen P., Ulleberg I. (2011), Mellom ordene, Kommunikasjon i profesjonell praksis, Gyldendal Akademiske, Oslo. Seikkula, J., Arnkil, T.E. (2008), Nettverksdialoger, Universitetsforlaget, Oslo.