Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31

Presentasjon om: "Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitet i skolen: blikk på Stortingsmelding nr. 31
Sølvi Lillejord Universitetet i Bergen

2 Kultur for læring ( ) Varslet et ”systemskifte” i måten skolene styres på Hva slags systemskifte var det snakk om? Målstyring innført som styringssystem med Stortingsmelding nr. 37 ( ): Om organisering og styring i utdanningssektoren

3 Målstyringspyramiden
Overordnet myndighet formulerer mål Resultatene analyseres Mål formidles nedover i systemet Målene realiseres

4 Systemskifte… Den problematiske balansegangen mellom frihet og kontroll Sentralisering og desentralisering Med økt desentralisering øker behovet for kontroll

5 Kontrollens logikk Måling av resultatoppnåelse (vi måler det som kan måles) Resultatene forbedres ved at prosessene forbedres Hvis enheten ikke klarer å forbedre prosessene, må den ha hjelp utenfra Hvis hjelpen ikke virker, må enheten legges ned (eller omorganiseres)

6 Skolens prosesser How teachers taught: Constancy and change in American classrooms (Cuban) 1890 – 1980 Det er mer som er stabilt enn det er som forandrer seg Derfor er det interessant å se på det stabile om man vil forstå (og forbedre) praksis

7 New College, Oxford (1379)

8 Utdanningsledelse Vanligvis er det direktøren som uttaler seg på konsernets vegne Læreren står som enkeltindivid direkte ansvarlig overfor samfunnet Et stort politisk-administrativt apparat rundt lærerne Skolen som ”løst koblet system”

9 Ikke systemskifte, men regjeringsskifte
Stortingsmelding nr. 16 ( ): … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring Ca voksne nordmenn har så dårlig leseforståelse at det er et problem Rundt norske barn lever i relativ fattigdom Ulikhet

10 Stortingsmelding nr. 31 Tidlig innsats (oppfølging av St. meld. nr. 16) Kompetanseutvikling (av lærere og ledere) Tette hull i Kunnskapsløftet (hvordan kan man nå sentralt gitte kompetansemål gjennom lokalt læreplanarbeid?) Støtte til bedre praksis (sosialt fellesskap) Tettere oppfølging (videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet)

11 Ikke systemskifte, men ”systemutfordring”
Gapet mellom det staten forventer, og sektorens evne til å realisere disse forventningene er en systemutfordring som den enkelte lærer eller rektor ikke kan møte alene, men som skoleeierne sammen med nasjonale myndigheter må ta tak i (s. 59) Det trengs forbedring på alle nivåer

12 Nasjonalt lederansvar
Sentrale mål som settes for skolen må bli nådd Skoleeiere, skoleledelse og skolens ansatte må trekke i samme retning Mange kommuner har bygd ned den skolefaglige kompetansen, noe som gjør det vanskelig med god og aktiv oppfølging av skolene i kommunen

13 Ny generell del av læreplanen?
Departementet vil på bakgrunn av Stortingets behandling av ny formålsparagraf, vurdere om det er behov for en revisjon av den generelle delen av læreplanen (s. 8)

14 Om reformer I Norge har vi hatt forholdsvis hyppige læreplanreformer
Hyppige reformer kan medføre både at det ikke blir en reell vurdering av effekten av reformene, og at det brukes mye tid og ressurser på omstilling som ikke får tid til å virke

15 Om læreres læring i jobben
Lærerne er blant de profesjonsutdannede i Norge som i minst grad tar i bruk forskningsbasert kunnskap i sin utøvelse av yrket Omfanget av empirisk, praksisnær forskning er lite og systemet for formidling av resultater er fragmentert og lite tilgjengelig

16 Hva trenger lærere å kunne?

17 3 mål for kvaliteten i grunnopplæringen
Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv

18 3 mål for kvaliteten i grunnopplæringen (forts)
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet

19 3 mål for kvaliteten i grunnopplæringen (forts)
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring (s. 11)

20 Om indikatorer for måloppnåelse
Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger

21 Faglige utfordringer Rundt tre fjerdedeler av elevene opplever at de får nok utfordringer i de fleste eller i mange fag Det er med andre ord rundt en fjerdedel av elevene som ikke får nok utfordringer i skolehverdagen

22 Læreres profesjonskompetanse

23 Hva er en profesjon?

24 Hva kjennetegner profesjonelle?

25 Profesjonelle hjelper andre

26 Profesjoner etablerer grenser mot andre yrker

27 Faglige tilbakemeldinger
Elevundersøkelsen viser at de faglige tilbakemeldingene til elevene bør forbedres For få elever får store nok utfordringer gjennom den opplæringen som gis, og opplæringen tilpasses ikke i tilstrekkelig grad både de faglig sett svake elevene og de faglig sterke elevene

28 Manglende tilpasset opplæring?
De fleste elevene får tilbakemelding om hva de må jobbe mer med 1-3 ganger i måneden eller oftere 30 % av elevene oppgir at lærerne forteller dem om slike faglige forbedringsmuligheter sjeldnere Dette kan også ses i sammenheng med den lave andelen norske elever som oppnår resultater i høyeste kategori på de internasjonale undersøkelsene

29 Tidlig innsats Kommunene må følge opp sitt ansvar for å sette i verk tiltak så tidlig som mulig Forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk for elever på 1-4 trinn KD vil styrke skolenes mulighet til å gi god og tilpasset leseopplæring gjennom et bedre kartleggingsopplegg

30 Kompetanseutvikling Kunnskapsløftet (2005-08): 1,4 mrd kroner
Staten dekker kostnadene for et visst antall studieplasser og en del av vikarutgiftene Skolelederutdanning for nyutdannede og de som ikke har kompetansegivende utdanning i skoleledelse

31 Tette hull i Kunnskapsløftet
Mer veiledning i lokalt læreplanarbeid for lærere og ledere Veiledende læreplaner i gjennomgående fag Et Kunnskapssenter for utdanning?

32 Støtte til bedre praksis
Forslag til endring i opplæringsloven som innebærer at undervisningen skal organiseres i grupper som ivaretar elevenes behov for sosialt fellesskap Ingen føringer på antall elever per gruppe eller klasse

33 Tettere oppfølging Videreutvikling av kvalitetsvurderingssystemet
Flere kartleggingsprøver Nasjonal prøve i digital kompetanse Styrke kompetansen i pedagogiske målinger Bedre støtten til skoleeiere som har skoler med spesielle utfordringer

34 Profesjonsidealer – profesjonelle forbilder

35 Lærerprofesjonalitet
Fagkunnskap Praktisk kunnskap Profesjons- kunnskap

36 Utfordringer for skolelederne
…og for skoleeierne….. At det blir satt fokus på det faglige arbeidet i skolen Det vil si at profesjonselementene ved lærerens yrkesutøvelse må tydeliggjøres Og at skoleleder og skoleeier sammen har et ansvar for at praksis forbedres