“Tilpassa opplæring i skolen – (korleis) får vi det til? ”

Presentasjon om: "“Tilpassa opplæring i skolen – (korleis) får vi det til? ”"— Utskrift av presentasjonen:

1 “Tilpassa opplæring i skolen – (korleis) får vi det til? ”
Glenn R. Berge David J. M. Dunlop Ulsrud vgs, Oslo 08. desember 2006

2 Mottakssamtale skape trygghet, åpenhet og tillit mellom elev, (elevens foresatte) og lærere åpne en dialog mellom elev og skole avklare gjensidige forventninger bidra til et godt samarbeid mellom elev/(foresatte) og kontaktlærer gi skolen bedre muligheter til å tilrettelegge opplæringen for enkelteleven og elevgruppa gi elev og kontaktlærer mulighet til å drøfte og planlegge tiltak i elevens videre arbeid gi eleven mulighet til å samtale med kontaktlærer om egen faglig utvikling, og motivasjon og innsats i skolegangen

3 TPO på Magnus Barfot Elevens navn:
Hvilke forventninger/motivasjon har du for dette innlegget? (the truth only, please) Hva bruker du fritiden til? Liker du å lære/gå på konferanser? Er det noen arbeidsmåter du liker bedre eller dårligere enn andre arbeidsmåter, og hvordan lærer du best?

4 Nasjonal Demonstrasjonsskole 2005-7
Fakta – Ulsrud vgs AA 180 plasser på grunnkurs 18 plasser på tilrettelagt undervisning VKI I England – 30 plasser 4 parallelle VKI og VKII Idrett 60 plasser på grunnkurs 30 plasser VKI/VKII H&S 68 plasser på grunnkurs 30 plasser BU OVO oppdragsundervisning 650 elever totalt (ca. 65% tospråklige) 100 % PC dekning på GK AA/ID Alle lærere har bærbar PC Nasjonal Demonstrasjonsskole

5 Hva er vitsen med tilpasset opplæring?
Opplæringslovas §1-2 Formålet med opplæringa (...) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten (...)

6 …….og hva så? Noen faktorer som kan være viktig (barnets kompetanser):
TPO: Noen faktorer som kan være viktig (barnets kompetanser): Personlighet (elevens) Interesser Intelligens (er dette et belastet ord? Standard Binet 1914) Språk Kunnskaper og ferdigheter Strategier og metakognisjon Sosial kompetanse Sosiokulturell bakgrunn Samarbeid mellom hjem og skole

7 …..og hva skal læreren gjøre da?
Kartlegge (dynamisk prosess) Bli kjent med eleven (første elevsamtalen) Bli kjent med familien/viktige medspillere Differensiere Motivere (fokus på ambisjonsnivå, gi tilbakemelding - utviklingssamtale) Måle……… Samarbeide med andre lærere (team)

8 Tilpasset Opplæring Hva slags utfordringer har vi?
Kjenner vi elevene våre? Har vi tid til å drøfte med kollegaer, planlegge gode undervisningsopplegg, evaluere det vi gjør, oppdatere våre inntrykk av elevene, holde motivasjonen oppe hos den enkelte elev……………

9 Mottakssamtale Mottakssamtale med alle nye elever OG foresatte den første skoledagen (se mal, se 1. plansje) ½ time pr. elev Invitasjon sendt etter 2. inntak (5. august)

10 Mottakssamtale Hva fikk vi ut av det
Ble kjent med elevene før de ble kjent med hverandre Opprettet kontakt med foreldre med en gang, senket terskelen for videre kontakt Fikk et inntrykk av elevenes arbeidsvaner En start på kartleggingen av elevenes faglige nivå

11 Var det verdt det? Første dag med elevene på skolen ble lang for kontaktlærere i vg1 Målene vi nådde med dette gjør at vi likevel mener at det var godt brukte ressurser Skjevhet i arbeid mellom kontaktlærere i vg1 i forhold til vg2 og vg3

12 Kartlegging – intensjon og struktur
Nasjonale prøver, Diagnostiske prøver (utarbeidet lokalt), Kartleggeren…… Hvor ligger eleven nå (husk at dette ikke er statisk). Formativ, ikke summativ. Kommer fortere i gang med nødvendige faglige tiltak. Setter en kritisk grense. Hva sier egentlig det? Deler kunnskap om elevenes forutsetninger Fremkaller et gruppebilde

13 Kartleggeren - erfaringer
Må ha god logistikk for gjennomførelsen Resultat må tolkes i fagteamene

14 Individuelle elever

15 Grupper av elever

16 Kart og terreng Læreplan og bok er ”kart”
kartleggeren, andre diagnostiske tester og de første inntrykkene i klassen er ”terreng” Kart og terreng er det som til sammen ligger til grunn for fagteamets tilrettelegging for den enkelte elev og gruppe

17 Kontaktlærerheltene ……“hadde det ikke vært for Suez-krisen og kontaktlæreren min hadde jeg aldri stått her i dag” (David Dunlop) Hvor viktig kan én lærer være for at elevene våre lykkes? Kan vi virkelig kompensere for dårlige forutsetninger?

18 Kontaktlærerprosjektet
Satsing på kontaktlærerne Basisgrupper på maks 14–15 elever Mer møtetid (æsj……gir dette mening?) Sammenheng med team organisering Klassens time/kontaktmøter x 2 Klare rutiner for behandling av fravær Involvering av foresatte

19 Lese- og læringsstrategier (LOL)
Mange måter å lære på. Elevene har ulikt utbytte av ulike lese- og læringsstrategier Alle lærere skulle prøve ut og ta i bruk seks ulike lærings-strategier (Bredtvet kompetansesenter) Kontaktlærer drøfter bruk av ulike LOL med elevene Kontaktlærer skal også drøfte bruk av ulike læringsstrategier med de foresatte i elev/foresatt samtalen Bevisstgjøring/meta-kommunikasjon om læring

20 Omorganisering og team
Fagdager Fagdager for større fordypning Fellesfagene (ikke matematikk) på Vg1 og fellesfagene på VKI og VKII (der det lar seg gjøre) Samarbeidsstruktur Se på muligheten for teamsamarbeid Bruk av ekstra lærerressurser (kriteriabaserte midler)

21 Timeplan – fagdag SS/ID
Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag BC språk Matematikk Engelsk Naturfag Geo/samf Norsk Krø Nasjonal Demonstrasjonsskole

22 Nasjonal Demonstrasjonsskole 2005-7
Teamsamarbeid 1 team pr. fagdag Timeplanlagt for gk teamene Ca. 4 lærere per team Opplegg på LMS (Class Fronter) Felles planlegging, gjennomføring og evaluering “Skoler med en samarbeidsbasert arbeidsform og en systematisk evaluering av egen praksis gir i større grad enn andre skoler elevene tilpasset opplæring” (Kultur for læring) Nasjonal Demonstrasjonsskole

23 FAGDAGER I PRAKSIS Passer fagdager i alle fag?
Om fagdager passer er fagavhengig De fleste fag har godt av en variert arbeidsmetode Andre fag er av en slik art at dette blir vanskelig

24 Naturfag og matematikk
I naturfag bruker man varierte metoder: - Elevøvelser - Feltarbeid - Enkle oppgaver - Arbeidsoppgaver - Mye prosjektarbeid - Viten.no + andre nettressurser - Mye diskusjon Dette gir store muligheter til variasjon og fordypning

25 I matematikk har man også prosjekter, korte oppgaver og mer krevende oppgaver.
I matematikk må man likevel bruke mye tid til å øve på å regne, her er det vanskelig å variere mye. Vår erfaring er at fagdager i matematikk ikke skaper mer tilpasset undervisning for elevene. Vi har også erfart at vi mister mye verdifull tid med fagdager i matematikk.

26 FAGTEAM Fagteam, sammen med kontaktlærerprosjekt, er nøkkelen til tilpasset undervisning på Ulsrud Viktig at fagteamene selv står for utformingen av differensieringen i sitt fag. Dette sier seg selv, men er lett å glemme når man planlegger for hele trinnet En forutsetning er parallellagte timer, og et velfungerende team

27 Et velfungerende team Et velfungerende team er et team hvor:
Alle yter sitt (synergieffekt) Det er god arbeidsfordeling Alle opplever møtene som viktige Alle deler med hverandre Hvor det skjer pedagogisk utvikling

28 Dette må rektor tenke på
Gi teamene ansvar og handlingsfrihet Gi teamene mulighet til å påvirke rammene (ukeplan, romdisposisjoner, metoder) Rydde unna fellestid til teamarbeid

29 Ukeplaner og CF Ukeplanene ligger alltid ute på CF
- Går man glipp av en fagdag så er ikke det noen unnskyldning - Teamet har laget ukeplanene sammen, samtlige grupper har de samme emnene og evalueringsituasjonene - Enklere for 4. lærer eller vikar å gå inn i en gruppe

30 Midtveisvurdering Vi er pålagt vurdering av elevene, j.fr. Forskrift til opplæringslova. “Eleven skal få løpande individuell rettleiing og vurdering i forhold til måla i dei fagspesifikke læreplanane når det gjeld arbeid og utvikling i faget, med sikte på å hjelpe eleven til å nå desse måla på best mogleg måte” …….men hvordan? Er dette forpliktende? For eleven? For læreren? (se eksemplet)

31 Tilbakemelding som forplikter, samt noen fine triks….
Database med inngang via CF Ett “rom” for hver faggruppe Flettes sammen (én klikk), samt fravær Midt i hver termin skal alle lærerne til en elev skrive inn en kort vurdering for sitt fag, samt vekstpunkter for eleven Kontaktlærer tar med utskrift av midtveisvurderingen til elevsamtalene og elev/foresatte får kopi

32 Erfaringer med midtveisvurdering
Med en skriftlig midtveisvurdering har kontaktlærer et redskap til å gjøre eleven bevisst sin egen læring i en tverrfaglig sammenheng.

33 Kombinasjonen elevsamtale med foreldre sammen med midtveisvurderingen oppleves veldig konstruktiv for både elev, foreldre og kontaktlærer. Enklere for faglærer å sette (og forsvare) Julekarakter. Å jobbe med formuleringene i midtveisvurderingene er vel anvendte ressurser

34 LMS og TPO – kjekt å ha! (Team organisering på UVS – helt nødvendig mht LMS bruken, fleksibiliteten, fagdag og lærerressursene. Mål: Tilpasset opplæring og økt læringsutbytte) Teamene planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning i lag Differensierte opplegg  Nettressurser/multimedialitet  Portefølje/mapper vurdering  (Læringsstier ) (Læringsstrategier – ikke direkte knyttet til LMS) Diskusjoner – felles feedback  Innleveringer  Logg 

35 Hva ellers? Fraværsføring: Elevene har innsyn
Anmerkninger: Elevene har innsyn Karakterføring: Første og andre termin, standpunkt. Modulen for individuelle vurderinger kan tas i bruk Midtveisvurdering: Faglig nivå samt ‘vekstpunkter’ (genialt – utviklet av Tom Halvorsrud – IKTansvarlig Ullern vgs) Kommunikasjon: Nyheter, meldinger, e-post og foresatte Skoleevaluering: Skole basert evaluering – undersøkelser Kvalitetssikring: Ledelsen har innsyn i fagrommene Kalender: (?) Ikke optimalt Kursing: Lav inngangsbillett for nybegynnere og viderekommende

36 E = _L² x U_ F¹+F²+F³ E = energi, L = lidenskap,
F = frustrasjon U = utvikling (Rolf Olsen)