Hvordan bruke vurdering som del av tidlig innsats

Presentasjon om: "Hvordan bruke vurdering som del av tidlig innsats"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan bruke vurdering som del av tidlig innsats
Hvordan bruke vurdering som del av tidlig innsats? Landskonferansen for PPT 10. november Utdanningsdirektoratet Bjørg

2 Målet med presentasjonen
Vise hvordan underveisvurdering kan brukes i arbeidet med å tilpasse opplæringen Vise hvordan underveisvurdering må knyttes til læreplanverket for å fremme elevenes kompetanse Bjørg Ved hjelp av eksempler og vise til forskriften Nødvendig å ha med LP avd. for VFL handler om lokalt læreplan arbeid! Noen begrepsforklaringer. Prinsippet om tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes underveis i utdanningsløpet

3 Sentrale begreper Underveisvurdering skal fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget Prinsippet om tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes underveis i utdanningsløpet Bjørg Envne at Underveisvurdering også omtales som VFL

4 Innhold Hva er vurdering? Læreplanverket gir lokalt handlingsrom
Prinsipper for god underveisvurdering Prøver og kartlegging Ressurser og støttemateriell Bjørg

5 Trude Hvordan vet vi at elevene oppnå de målene de har mulighet til å nå? Dette bildet er hentet fra en skole i Edinburgh, Skottland. Vi for dit for å finne ut av hva de gjorde der. Hvilke verktøy har de? Hvilke metoder brukes? De var opptatt av inkludering. Alle skulle få mulighet til å lære. Utgangspunktet skulle være den samme læreplanen for alle. Men at ambisjonene ble tilpasset utfra det nivået elevene var på og hva de mestret. Fokus på planlegging av undervisning der vurdering også besto av en del av planleggingen.

6 Hva er vurdering? Vurdering har to formål:
Underveisvurdering: Fremme læring, grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til å øke kompetansen i faget. Sluttvurdering: Gi informasjon om kompetansenivå ved avslutningen av opplæringen i faget (Forskriften §3-2). Alle elever har rett til individuell vurdering (underveis- og sluttvurdering), se forskrift til opplæringsloven § 3-1. For elever med vedtak om spesialundervisning skal underveisvurderingen også gis med bakgrunn i innholdet i den individuelle opplæringsplanen (IOP) (§ 3-11). Trude Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal ha undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt planen avvik frå læreplanen for faget. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-21 til § 3-24 skal ha undervegsvurdering utan karakter i faget. Grunnlaget for vurdering er kompetansemåla i faget, jf. § 3-3.

7 Prinsipper for god underveisvurdering
Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§3-1, §4-1) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§3-11, § 4-2) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§3- 11, § 4-2) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§3- 12, § 4-8) Funn fra elevundersøkelsen inn her! Vi trenger å jobbe mer med prinsipp 4

8 Underveisvurdering og vurdering av tilfredsstillende utbytte
Underveisvurderingen er også et godt verktøy til å vurdere om en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen eller om en elev kan ha behov for spesialundervisning. Skolen skal vurdere elevens utvikling faglig og sosialt Skolen skal vurdere om eleven oppnår den kompetansen som er forventet på ulike årstrinn slik det fremgår av LK06 Dette innebærer blant annet: at det foretas valg innenfor handlingsrommet som læreplanverket gir en vurderingspraksis som fremmer læring kunnskap om læringsmiljøet kunnskap om forhold ved eleven Trude Forholder oss mest til de to første punktene i dette innlegget – lokalt arbeid med læreplaner og vurderingspraksis Læringsmiljø - Kunnskap om både ordinær undervisning og spesialundervisning – lærerkompetanse, didaktikk, relasjoner, læringskultur, organisering, klasseledelse, miljøet i klassen Sette inn tiltak innenfor ordinære rammer for å avhjelpe vanskene Dette må skolen arbeide med – hvorfor er dette viktig for PPT å ha kunnskap om? I arbeid med sakkyndig vurdering skal dere utrede og tilrå -

9 Læreplanverket gir lokalt handlingsrom
Elevene skal utvikle kompetanse i tråd med LK06 Progresjon i opplæringen tilpasses lokalt Innhold og metode i opplæringen velges lokalt Vurderingsarbeidet gjennomføres lokalt Bjørg …i vurderingsarbeidet Ta noen skritt tilbake og se på overbygningen. Dette innebærer at det må gjøres noen valg på lokalt nivå – felles ansvar Kunnskapsløftet gir rammer for opplæringen Lokalt handlingsrom for å tilpasse opplæringen

10 Å utvikle kompetanse etter LK06 – hva betyr det?
Kompetansemålene uttrykker ofte en kompetanse som består av både kunnskaper og ferdigheter som skal kombineres og anvendes gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken…….» Naturfag, etter 7.årstrinn Det er alltid kompetansemålene som skal være utgangspunktet for å vurdere elevenes utbytte av opplæringen Elevene skal nå kompetansemålene, men med ulik grad av måloppnåelse og med ulik grad av tilrettelegging Det er læreplanene som uttrykker kompetansen elevene skal ha etter endt opplæring på ulike trinn, og det er kompetansemålene som er utgangspunkt for vurdering. Nå komp. målene med Ulik grad av måloppnåelse og ulik grad av tilrettelegging, tpo, IOP og spesialundervisning Kompetansemålene er beskrevet slik at de fleste elever skal kunne nå dem – med ulik grad av …. Dersom ikke har forutsetning for å nå kompetansemål fastsatt på ett hovedtrinn, vil kunne jobbe med kompetansemål på lavere trinn

11 Helheten i læreplanverket for Kunnskapsløftet
Tekstene om formål, hovedområder og de grunnleggende ferdighetene gir bakgrunn til å forstå kompetansemålene og hva samlet kompetanse i faget er Generell del og Prinsipper for opplæringen bidrar til å sette kompetansen i fag inn i en større sammenheng Bjørg Hvordan er læreplanene for fag oppbygd? Jo – Hva med resten?

12 Progresjon i opplæringen tilpasses lokalt
Alle kompetansemålene må være dekket i opplæringen totalt sett Kompetansemål for grunnskolen er fastsatt etter ulike hovedtrinn Kompetansemålene må «fordeles» over trinn og innenfor trinn for å sikre progresjon i opplæringen lokalt. Hvilke kompetansemål bør komme når? Hvilke kompetansemål bør elevene jobbe med flere ganger? Hvilke kompetansemål bør elevene arbeide med samtidig? Gjerne på tvers av hovedområder og på tvers av fag Bjørg

13 Eksempel: Læreplan i samfunnsfag
Når eleven opparbeider seg kompetanse i følgende kompetansemål fra hovedområdet historie etter 10. årstrinn gjere greie for kolonialisme og imperialisme og gje døme på avkolonisering kan det bidra til at eleven utvikler sin kompetanse i følgende kompetansemål fra hovedområdet geografi etter 10. årstrinn kartleggje variasjonar i levekår i ulike delar av verda, forklare dei store skilnadene mellom fattige og rike og drøfte tiltak for jamnare fordeling Bjørg Kompetansemål må ikke utkvitteres. Disse kompetansemålene er for 8., 9, 10.trinn – når bør det arbeides med? flere ganger? Hvilket lærestoff? Hvilke arbeidsmetoder? Hvilken form for organisering? Hva slags tilrettelegging? Hva vil det si å oppnå slike kompetansemål? Ulik grad av måloppnåelse Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse. Jo, hvis en ungdomsskole bare har opplæring etter læreboka og de har tre bøker i samfunnsfag (geo/samf/hist) og disse tre utgavene rullerer mellom A-klassen B-klassen og C-klassen blir elevene hindret i å vise sin kompetanse i historiemålet her i eksempelet for det er krysset av som «ferdig» hos læreren. Kompetansemålet er lukket for videreutvikling og progresjon i faget er hindret. Hovedområdene og kompetansemålene utgjør til sammen bredden i faget Kompetansemålene i læreplanene er formulert innenfor hovedområder som utfyller hverandre og må sees i sammenheng som deler av samlet kompetanse i fag Derfor er det viktig å se på kompetansemålene i faget på tvers av hovedområder når opplæringen planlegges og når elevenes kompetanse skal vurderes

14 Innhold og metode velges lokalt
Det er skolens ansvar å velge innhold og metode som bidrar til at elevene når kompetansemålene i LK06 LK06 angir hvilken kompetanse elevene skal ha etter endt opplæring på ulike trinn Ut fra denne kompetansen skal innhold, aktiviteter, organisering, differensiering og vurdering avgjøres lokalt Opplæringen skal være egnet til at elevene skal nå kompetansemålene For at noe skal være opplæring må det være koblet til kompetansemål Bjørg Opplæringen skal være egnet til å nå kompetansemål. For at noe skal være opplæring må det være koblet til kompetansemål.

15 Fritak fra vurdering med karakter
Et grundig arbeid må ligge bak et slikt vedtak: Når kan det være aktuelt å vurdere fritak? § 3-20 Fritak fra vurdering med karakter, men ikke opplæring i faget Foreldre avgjør Trude I noen tilfeller er det mulighet for fritak. Må nedfelles i enkeltvedtak.

16 Kort oppsummert Læreplanens Elevenes - kompetanse - forutsetninger
- progresjon - behov - interesser Gir et handlingsrom med valg av: - oppgaver/arbeidsmetoder - opplæringssituasjon - tilrettelegging - lærestoff/innhold - grad av støtte - vurderingsmetoder

17 Til refleksjon Læreplanverket gir lokalt handlingsrom for arbeid med vurdering. Hvordan kan dere støtte skolene i å bruke dette handlingsrommet slik at det kommer elevene til gode?

18 Prinsipper for god underveisvurdering

19 Paul Black og Dylan Wiliam
«Learning is driven by what teachers and pupils do in classrooms.» /blackbox-1.pdf

20 Synlig læring Vise til Hattie som snakker om dette. Særlig for de lavt presterende er det viktig å få tilbakemeldinger med en gang.

21 Viktige forutsetninger for å lære
Det skal være lov til å prøve og feile Et trygt og tillitsfullt læringsmiljø Gode relasjoner mellom lærer og elever Dette er spesielt viktig for elever med faglige eller språklige vansker, psykiske problemer (Cornelius-White, 2007; Gustafsson med flere, 2010; Hughes, 2011; Nordenbro et al., 2008; Sabol & Pianta, 2012). Elevsyn – «Mentale innstillinger» (jf. Carol Dweck) Forskningsbasert Mange elever blir møtt med lave forventninger til læring og får ikke gode nok muligheter. Det er viktig at alle elever møter et realistisk ambisjonsnivå og mestringsforventninger, og at lærerne har tro på at elevene kan nå målene for opplæringen. Kravene og forventningene ter til å utvikle seg. må være realistiske, men samtidig ha nok utfordringer, slik at elevene alltid har noe å strekke seg etter. Definisjon inn her En ny forskning korrelasjoner læringsmiljø-vurdering for læring Læringsmiljø, 9A, trygt læringsmiljø med rom for å prøve og feile Se Elevundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Formålsparagrafen, Generell del av læreplanen Trygge rammer Hvordan få til en kultur for læring i klasserommet og blant kollegaene? Vanskelig? Ad1: Tidligere nevnt – må trygt/godt læringsmiljø ligge i bunn, og en forutsetning for å skape en vurderingskultur der læring er i sentrum - Korrelasjon mellom relasjon lærer-elev og tilbakemeldinger. - Klasseledelse- tydelige mål og kriterier, elevinvolvering Ad 2: Rom for prøve og feile, og det skal oppleves trygt å fortelle hva man ikke kan og få tilbakemelding på hva Mye læring i å feile – bruk av feilsvar, Strategisk i læringsprosesser Dommer og trener- det må være tydelig for elevene når det er greit å øve og feile, og når det er vurdering som standpunkt…. Husk at underveisvurdering skal fremme læring, kun standspunkt er avsluttende

22 Professor Gordon Stobart
Gordon Stobart har vært med i Assessment Reorm Group Vi har hatt ham med som veileder og foredragsholder i VFL - satsingen

23 Prinsipp 1 - Mål og kjennetegn som viser vei
Kjennetegn er beskrivelser av hva som kjennetegner kompetanse på ett eller flere nivåer sett i forhold til kompetansemål. Eksempler på elevarbeid med ulik kvalitet og modellering. Kriterier beskriver hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave. Eksempler på elevarbeid kan også brukes. Kjennskap til mål og jevnlige tilbakemeldinger er særlig viktig for de lavt presterende elevene (Shute 2008). Vurderingsforskriften krever ikke at man skal utvikle kriterier eller kjennetegn på alt som gjøres i opplæringen, og det er heller ikke nødvendigvis hensiktsmessig å gjøre dette. Det viktige er at det som vektlegges i vurderingen er gjort kjent for elevene, og at vurderingspraksisen bidrar til å fremme læring.

24 Prinsipp 2 og 3 - Tilbakemeldinger og råd om veien videre
Tilbakemeldinger kan brukes til å gi elevene svar på: Hvor skal jeg? Hvor er jeg? Hvordan komme videre? (Hattie og Timperly 2007) Avviket mellom 1 og 2 reduseres ved at: Elever øker innsats og forbedrer egne strategier, eller senker målene. Lærere skaper egnede utfordrende og konkrete mål og hjelper elevene til å nå mål gjennom effektive læringsstrategier og tilbakemeldinger. Lavt presterende elever trenger tett oppfølging og kontinuerlig tilbakemelding på oppgave og prosess (Shute 2008). TRUDE Tilbakemelding på oppgave, prosess, selvregulering eller person (minst effektiv)

25 Prinsipp 4 - Egenvurdering og elevinvolvering
§ 3-12.Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, Egenvurdering vil si at eleven vurderer og reflekterer over hvorvidt et læringsmål er nådd eller ikke. «To stjerner og et ønske»

26

27 PP-tjenesten i Alta Deltok i pulje 4 i Vurdering for læring
Skoleeier involverer PPT i alle satsingsområder PPT med på nettverkssamlinger Bruker VFL som metode i arbeidet med tilpasset opplæring Har omorganisert arbeidet med spesialundervisning ved å fokusere på VFL i klasserommet Mestring er fokus, VFL veldig sentralt Skoleeier har månedlige møter med PPT – spesielt fokus på leseferdigheter 8 skoler Koblet på PPT Alle skoler og satsingsområder PPT med på nettverksamlinger De skulle ut i skolene og veilede Større mestring – bedre læringsresultater Ønsker å få ned antall elever med spesialundervisning Nå: ungdomstrinn i U – alle skolene er med Mestring i ALTA skole De som ikke var med i VFL er nå med i satsingen Mestring er fokus, VFL veldig sentralt Faste månedlige møter med PPT – spesielt fokus på leseferdigheter Lokalt læreplan arb. De planene som har ligget tidligere har ikke hatt fokus på det de ønsker nå å ha fokus på. Her har vi et fokus på at vi ikke skal basere dette på lærebøker. Dette er utgangspunkt for PPT. De bør sette seg inn i ferdighetene for å forstå Mål og kriterier, tilbakemelding Skolebasert kompetanseutvikling – lærende nettverk – dele Nettverk på alle 18 skoler er med. Videreført VFL strukturen. VFL kommer til å være et tema der også PPT er med. FOKUSET er å få ned spesialundervisning ved å gjøre lærere gode på VFL. Få ned denne prosenten. PPT jobber derfor systemrettet. I stedet for å jobbe med den gamle måten. Bruker VFL som et verktøy. Forskning som sier at det å ta elevene ut – ikke forbedret læringsutbytte Omorganisere spesial undervisning ved å fokusere på VFL i klasserommet For stort frafall og ønsker å få dette ned. Ønsker bedre resultater på NP LP og VFL – fokuset har blitt mer forskningsbasert i skolene

28 Prøver og kartlegging Hvilke prøver har vi?
Nasjonale prøver: Lesing og regning (5., 8. og 9. trinn). Engelsk (5. og 8. trinn). Kartleggingsprøver: Vg1 og grunnskole Læringsstøttende prøver: Skriving (5. og 8. trinn) og Matematikk (5. – 10. trinn) Karakterstøttende prøver: 10. trinn (samfunnsfag og naturfag)

29 Kartleggingsprøver Grunnskole: Vg1: Formål
Lesing på 1., 2. og 3. trinn (obligatorisk) Regning på 2. trinn (obligatorisk) og frivilling på 1. og 3. trinn Vg1: Lesing regning og engelsk (frivillig) Formål Informasjonen fra kartleggingsprøvene skal brukes av skolen og lærerne for å identifisere elever med særskilte utfordringer, slik at disse kan få ekstra oppfølging. Er ikke en diagnostisk prøve, krever at lærer gjør ytterligere kartlegginger for å avdekke hvorfor elever havner under bekymringsgrensen Utvikles av fagmiljøer (høgskoler, universiteter, nasjonale sentra) Prøveutviklingen tar ca. 2 år Prøvene har en levetid på ca. fem år før de revideres Prøvene har takeffekt: skiller ikke mellom elevene som skårer høyt på prøven Etter første års gjennomføring settes en bekymringsgrense basert på et representativt utvalg elevresultater på landsbasis. Bekymringsgrensen går ved ca. de 20 prosent av de svakeste elevresultatene Ingen rapportering av elevresultater til Utdanningsdirektoratet – resultatene skal brukes lokalt Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: 3. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Hver oppgave i prøven vil fra i år tilhøre et mestringsnivå Resultatet vil vise hvor på mestringsnivået eleven er Vi kan beskrive elevens styrker og svakheter i målingen bedre Vi kan fortelle hvilke oppgaver eleven bør mestre Vi kan gi eleven bedre tilbakemeldinger for videre læring

30 Fritak fra kartleggingsprøver
Det er kun to kategorier elever som skolelederen kan vurdere å frita fra nasjonale prøver og kartleggingsprøver Det gjelder elever som allerede har enkeltvedtak om rett til spesialundervisning enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter I tillegg må det være klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring. Skolelederen skal i samråd med læreren gjøre en særskilt og individuell vurdering av om resultatene til elever med enkeltvedtak kan være nyttig i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Trude NP: Eleven selv eller foreldre kan likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. KP: Elever med enkeltvedtak skal ikke automatisk få fritak fra kartleggingsprøvene. Skolelederen skal i samråd med læreren gjøre en særskilt og individuell vurdering av om resultatene til elever med enkeltvedtak kan være nyttig i lærerens tilrettelegging av opplæringen.

31 Ressurser og støttemateriell

32 Vurdering for læring Trude
er en ressursside som har hovedfokus på underveisvurdering og som skal gi ideer og inspirasjon til skoleeier, lærere, skoleledere og elever til videreutvikle sin vurderingspraksis. Det som vi har snakket om vil dere finne mer info om her. Revidert til skolestart. Samme mal og oppbygning som nettsiden til Ungdomstrinn i utvikling. En ressursside til bruk i det daglige underveisvurderingsarbeidet. Her ligger det mye materiell som det vil vises til. Nettsiden bygger opp under de 4 prinsipper for Vurdering for læring som også er forskriftsfestet. Her finnes det teori, praksiseksempler, verktøy, videoforedrag, filmer, refleksjonsspørsmål over egen praksis som alle bygger rundt disse prinsippene. Berører også temaer som bl.a vurderingskultur og bruk av prøver. En kommunikasjonskanal mellom oss og deltakere i satsingen. Vi har en egen link for denne nasjonale satsingen, der hver deltagende pulje har en egen porteføllje. Det betyr at alt som vi gjennomgår, presentasjoner, innlegg og ressurser som brukes eller gjennomgås på samlingen gjøres tilgjengelig her. Siden er et dynamisk nettsted som vi stadig prøver å utvikle. Det vil skje en del fremover da siden skal integreres tettere til direktoratets nettside. Hvordan kan ressursene brukes i utvikling av egen praksis og som hjelp til kompetanseutvikling Tenk stort, begynn i det små Verktøy for å kartlegge praksis. For å utvikle praksis må man vite hvor man står. Vi anbefaler at kan kartlegger eller reflekterer over egen praksis som utgangspunkt for å få i gang en diskusjon. Et enkelt alternativ til kartleggings og refleksjonsverktøy ligger her. Dette kan gi et overblikk over hvordan lærere oppfatter vurderingspraksisen på egen skole og kan gi tips til forbedringsområder. Dette kan være et verktøy til videreutvikling. Eksempler på verktøy som kan brukes er: Vi har filmet ulike forelesere som har bidratt til den nasjonale satsingen, blant annet Gordon Stobart, Therese Hopfenbech, Jorun Dahlback. Videoforedragene har konsentrert seg rundt de fire prinsipper. Vi vet at foredragene eller utdrag fra disse har vært brukt på fellessamlinger på skolenivå eller i nettverk. I biblioteket finnes det henvisninger til relevant litteratur og forskningsartikler om vurdering. Vi prøver å oppdatere denne fortløpende. Du finner også ulike styringsdokumenter og veiledere. Vurder din egen vurderingspraksis – hvordan vet dere at praksisen er i tråd med egen observasjon. NB! Alle eksempler/skjemaer som ligger ute kan og bør tilpasses egen praksis. Filmer fra praksis på alle trinn. Disse har refleksjonsspørsmål knyttet til seg og ment som utgangspunkt for diskusjon. Det er ikke ment at man skal kopiere praksis fra filmene, men kan gi inspirasjon og skape dialog om vurderingspraksisen. Det er sentrale er at det kan gi konkrete tips og ideer til bruk i ulike vurderingssituasjoner (til egenvurdering, hvordan stille gode spørsmål, hvordan sjekke om elevene har forstått etter læringsøkter). Slike filmer kan passe godt å vise i fellesmøtetid på skolene for eksempel. De er inntil 10 minutter lange. På nettsidene våre finner du: Artikler utarbeidet av Udir, f.eks. om de fire prinsippene, og hvordan vurdering for læring forholder seg til andre relaterte tema Verktøy for hvordan du kan utforske og utvikle egen vurderingspraksis Videoer og foredrag Bibliotek med forskningsartikler, litteratur og lenker til andre nettressurser Lenker til relevante lover, forskrifter og rundskriv Informasjon om den nasjonale satsingen. Presentasjoner, invitasjoner til samlinger osv. vil publiseres her. Vår hovedkanal for å kommunisere med dere.

33 Tidlig innsats Bjørg

34 Bedre læringsmiljø Bjørg

35 Ungdomstrinn i utvikling
Bjørg

36 Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner

37 Spesielt for PP-tjenesten
Lesesenteret Matematikksenteret Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Læringsmiljøsenteret Bjørg

38 Innspill? Hvordan kan materiell og ressurser fra Udir brukes og tilpasses av PPT? Hva trenger dere? Ideer til oss? Send epost: Trude Slemmen Wille Bjørg Rafoss Tronsli Fritak og NP kan dette ha noe å si for antall vedtak som gjøres? Frykt for å få dårlige resultater

39 Relevante nettsider og ressurser
Vurdering på Udir: Vurdering for læring Tidlig innsats Læringsmiljø Ungdomstrinn i utvikling Lokalt arbeid med læreplaner lokalt-arbeid-med-lareplaner/ Veilederen spesialundervisning innsats/Veilederene-i-fulltekst/Spesialundervisning/

40 Takk for oss!