Medvirkning og medborgerskap i skolen

Presentasjon om: "Medvirkning og medborgerskap i skolen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Medvirkning og medborgerskap i skolen
Line Melbøe Sagen Stipendiat Høgskolen i Harstad

2 PhD-prosjekt: Skolen et godt sted å være
(Del)problemstilling: Hvilken medvirkning har elever med generelle lærevansker i ungdomsskolen, og hvilken betydning kan denne medvirkningen ha for dem?

3 Metode: Feltarbeid Oktober 2007-Januar 2008 Intervju: (N=56)
Elever med generell lærehemming, deres foresatte, samt ansatte i skolen og PPT Observasjon: 7 ungdomsskoler fra hele landet (Øst-, Sør- og Vestlandet, samt Nord-Norge)

4 Elevpresentasjon: 10 elever totalt
Klassefordeling: To elever i 8. klasse To elever i 9. klasse Seks elever i 10. klasse

5 Elevfordeling på ulike skoletyper:
Tre elever gikk i spesialskole En elev gikk i forsterket skole Seks elever gikk i vanlig skole

6 Fordeling ut fra kommunestørrelse:
innbyggere: En elev innbyggere: En elev innbyggere: To elever innbyggere: Fire elever 50000 el. fl. innbyggere: To elever

7 Fordeling informanter (N=56):
10 elever (4 jenter/ 6 gutter) 11 foreldre/ foresatte (9 mødre/ 2 fedre) 10 PPT-ansatte (9 kvinner/ 1 mann) 25 ansatte i skolen (17 kvinner/ 8 menn)

8 Ulike former for medvirkning
Formell medvirkning: Deltakelse i det formelle skoledemokratiet i form av elevråd og klassens time Uformell medvirkning: Deltakelse i det uformelle skoledemokratiet gjennom innflytelse på egen skolesituasjon

9 Analyse: Hermeneutisk innfallsvinkel
Hvordan forstå elevenes egne uttalelser? Formelle medvirkning: Svarer mer utfyllende, beskrivende, og i samsvar med de ansatte. Uformell medvirkning: Svarer kortere og mindre i samsvar med de ansatte. Metodiske forklaringer Samtidig deres virkelighetsoppfatning/ opplevelse/ sannhet

10 Formell medvirkning Elevråd: Opprettet elevråd ved seks av syv skoler
(spesialskole som ikke hadde elevråd). Åtte av ti elever hadde dermed i prinsippet mulighet for å delta i elevråd

11 Sitat fra spesialskolen uten elevråd:
”Vi har vel rett og slett ikke hatt tradisjon for det, og det er vel heller ikke blitt tatt opp”

12 Forts. elevråd: Deltakelse i elevråd:
Ingen av de ti elevene satt på inneværende tidspunkt i elevråd En elev (spesialskole) hadde tidligere sittet et år i elevråd ved skolen

13 Klassens time: Seks av de syv skolene gjennomførte klassens time, unntaket var en spesialskole. Ved den forsterkede skolen ble klassens time ikke gjennomført ved gruppen for elever med generell lærehemming (alternativ ordning) =>Dermed hadde i prinsippet syv av ti elever mulighet for deltakelse ved klassens time.

14 Forts. klassens time: Faktisk tilstedeværelse i klassens time blant de
syv: Fire elever fast til stede Tre elever i varierende grad til stede - En elev bestemte delvis selv, delvis bestemte assistentene - For to elever avgjorde lærer ut fra hva som var tema for klassens time

15 Sitat fra lærer i forhold til deltakelse i klassens time:
”De er til stede når det er ting som er hensiktsmessig i forhold til dem som tas opp (…) Både når det gjelder informasjonssaker og elev- demokratiske greier så vil de ikke kunne... (…) De deltar når det er sosiale aktiviteter som vi bruker i forhold til klassen og klassemiljø og den typen ting!”

16 Forts. klassens time: Av de syv elevene som var tilstede ved klassens
time, sa tre av dem aldri noe.

17 Konklusjon formell medvirkning:
Elevene med generell lærehemming hadde svært begrenset formell medvirkning i skolen. Særlig deltakelsen i elevråd var minimal (kun en), men også faktisk deltakelse ved klassens time var knapp.

18 Uformell medvirkning:
Elevene hadde innflytelse på egen situasjon: Hva de skulle gjøre (innhold/ aktivitet/ arbeidsmåte), og delvis når. Hvor de skal være og/ eller sammen med hvem.

19 Forts. uformell medvirkning
Innflytelse på innhold, aktiviteter og/ eller arbeidsmåte ved planlegging/ gjennomføring av: Skoleåret (timeplan) Uken (ukeplan) Dagen (dagsplan) Enkelt timer/ situasjoner

20 Forts. uformell medvirkning:
Innflytelse på hvor en skal være/ sammen med hvem: Friminutt (inne/ ute, mindre hvem) Timer (sammen med klassen, på gruppe- eller enerom, evt. alternative skoletilbud)

21 Hovedformer for medvirkning:
Medvirkning ut fra eget initiativ Medvirkning ut fra forespørsler fra ansatte Medvirkning gjennom protest/ boikott av fastlagt program

22 Konklusjon uformell medvirkning:
Samtlige elever hadde innflytelse på egen skolehverdag, og de fleste hadde stor innflytelse særlig på hva som skulle skje i skolehverdagen og mange også på hvor.

23 Hvilken betydning kan elevenes medvirkningen ha for dem?
Medborgerperspektiv Dvs. å være et fullgyldig og likeverdig samfunnsmedlem Maktperspektiv Andre? (Innspill ønskes…)

24 Det lille demokrati: Henviser til uformell brukerinnflytelse i bl.a.
offentlige institusjoner. Deltagelsen omfatter alle handlinger hvor folk alene eller sammen med andre forsøker å gjøre noe for å endre på forholden, typisk gjennom uformelle kanaler – som henvendelse til læreren (Goul Andersen, 2004:33)