Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Presentasjon om: "Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
EØS-rett, vår 2007 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

2 Oversikt EØS-rett som emne EØS i hovedtrekk Regellikhet
Rettskildespørsmål Overvåkning og kontroll Særlig om statens erstatningsansvar Fri bevegelighet for varer, og tre friheter til

3 EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett
Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten osv Flere problemstillinger er felles i folkeretten, menneskerettighetsretten og EØS-retten EØS-rett og EU-rett Kort om læringskravene Faget behandler hovedtrekk av EF- og EØS-retten, og gir derunder en oversikt over rettskildene. Det behandler også EØS- institusjonene sett på bakgrunn av EUs institusjonelle oppbygging. Videre behandles vedtaksprosessen i EØS og EØS-avtalens virkning i norsk rett, sett på bakgrunn av de tilsvarende spørsmål i EF-retten. Prinsipielle spørsmål vedrørende gjennomføringen av EØS-avtalen behandles i større dybde. Dette gjelder bl.a. de krav EØS-avtalen stiller til nasjonal gjennomføring, hvordan gjennomføringen faktisk har skjedd i Norge og hvilken status gjennomførte og ikke-gjennomførte EØS-regler har i norsk rett. Her behandles bl.a. spørsmålene om forrang og direkte virkning. På grunnlag av en generell oversikt over markedsreglene behandles endelig reglene om fritt varebytte: forbudet mot toll, diskriminerende interne avgifter og - først og fremst - forbudet mot alle tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner. Det siste forbudet spiller i praksis en stor rolle som begrensende ramme for lovgivers mulighet til å regulere produksjon og omsetning av varer. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Gjennomføring av EØS-regler i norsk rett og EØS-reglenes betydning i norsk rett Fritt varebytte, med unntak av reglene om statlige handelsmonopoler Det kreves kjennskap til følgende emner: Hovedtrekk i EU-retten og EØS-retten Institusjoner og beslutningsprosess i EØS Generelle hovedtrekk ved de fire friheter

4 EØS i hovedtrekk EØS-avtalens oppbygning Hoveddelen:
grunnprinsippene om det indre marked konkurranseregler for foretak statsstøtteregler institusjonelle forhold Protokoller: Regler som er spesielle for EØS Vedlegg Lange kataloger over bl.a forordninger og direktiver som skal være del av avtalen

5 EØS i hovedtrekk ODA-avtalen
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, håndhever EØS-avtalen i forhold til EFTA-landene EFTA-domstolen dømmer i henhold til EØS-avtalen/ODA-avtalen EU-landenes forpliktelser etter EØS-avtalen håndheves av Kommisjonen/EF-domstolen, i henhold til EF-traktaten Uenighet mellom EFTA-land og EU må løses politisk

6 Regellikhet Hvorfor? Hvordan?
det sentrale virkemiddelet for å skape ett felles marked Hvordan? et mangfold av teknikker

7 Regellikhet – grunnteknikken
Tvillingbestemmelser EØS-avtalens hoveddel Vedleggene til EØS-avtalen ODA Problemer Dynamikk Tolkning

8 Regellikhetsproblem – dynamikk
Vedtak i EØS-komiteen om å endre vedlegg til EØS-avtalen Hva er EØS-komiteen? EØS 92 til 94 Beslutningsprosessen, EØS 98 til 104 Enstemmighetskravet, jf EØS 93 nr. 2 Den såkalte vetoretten, virkning, EØS 102 nr. 5 Alternativene: Forhandlinger eller EØS 97 Linjen til norsk statsrett Grl. § 26 annet ledd, jf EØS 103 Særskilt gjennomføring i norsk rett

9 Regellikhetsproblem – tolkning
Sentralisert tolkning ODA 31 til 37/EF 226 til 234 (EØS 107) Tolkningsdirektiver EØS 6 ODA 3 Informasjonsordninger EØS 106 Korreksjonsmekanisme EØS 105

10 Regellikhet – u/løste problemer
Endringer i EF-traktaten Einarsson, REC 2002 s. 1 Forsinkelser i EØS-komiteen Jæger, REC 1998 s. 1. Sprik EFTA-domstol og EF-domstol Lego/Mattell, REC s. 115 – De Agostini, Sml s. I-3843 Finanger, REC 1999 s. 119 – Ferreira, Sml s. I-6711 – Helgadottir, REC s. 246

11 Regellikhetens grenser
Maglite, REC 1997 s Ikke tollunion (som i EU) – konsekvenser for tolkning av direktiv. Smnlgn Silhouette, Sml s. I-4799 Pedicel, REC 2005 s. Vinreklame – forholdet til forbudet mot alkoholreklame, forholdet til reglene om fri bevegelighet for tjenesteytelser. Smnlgn Gourmet, Sml s. I-1765 Sveinbjørnsdottir, REC 1998 s. 95 og Karlsson, REC 2002 s EØS-rettslig erstatningsansvar ikke nødvendigvis sammenfallende med det fellesskapsrettslige (premiss 30). Se likevel Finanger II, Rt s. 1365, pkt. 58

12 EØS-tolkning, en flerleddet prosess
Første ledd Hva krever EØS-retten av norsk rett? Annet ledd EØS-retten i norsk rett? Tredje ledd Hvordan løser vi eventuelle konflikter

13 Første ledd, hva krever EØS-retten av norsk rett?
EF-domstolens tolkningsstil synes å være EFTA-domstolens forbilde Ordlyden – flerspråklighet Forarbeider De opprinnelige traktatene og EØS-avtalens hoveddel: Ikke offentlig kjent Sekundærlovginingen. Omfattende forarbeider foreligger, utvikling i EF-domstolens praksis. Mye større tilbøyelighet til å gjøre bruk av dem nå enn før Fortalene til rettsaktene – forarbeidsbruk ofte unødvendig.

14 Første ledd, forts Rettspraksis Formålsbetraktninger
EF-domstolens bruk av egen praksis ved tolkningen av EF-retten – omfattende bruk Men den følges ikke alltid, jf Keck EFTA-domstolens bruk av EF-d praksis EØS 6/ODA 3 EFTA-domstolens dilemma: Ekko eller selvstendig domstol Formålsbetraktninger Grunnlaget for formålsbetraktningene

15 Første ledd, forts Regelharmoni/sammenhengsbetraktninger Reelle hensyn
Brukes ofte Reelle hensyn Effet utile – hensynet til EF-rettens effektive virkning – brukt i en rekke sammenhenger Termen brukes ikke – men EF-d gjør utstrakt bruk av allmenne rettsgrunnsetninger

16 Annet ledd, EØS-retten i norsk rett
Utgangspunktet: Gjennomføring er nødvendig EØS-l. § 1 – hoveddelen gjelder som lov EØS 7 Forordninger – gjennomføres uendret Direktiver – norsk lov eller forskrift tilpasses krav om nøyaktighet, og at EØS bakgrunn fremgår Konstatering av normharmoni – ikke uproblematisk Presumsjonsprinsippets betydning ved fastleggelsen av norsk rettsregel – Rt s. 1811, Finanger I

17 Tredje ledd, konflikttilfellene
Situasjonen EØS-loven § 2 EØS-rettens krav Sak E-4/01, Karlsson Presumsjonsprinsippet en gang til

18 Konsekvens EØS-rett er både skjold og våpen

19 Skjold Krav, hjemlet i norsk rett

20 Skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten

21 Skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten
Gjennom-føring?

22 Skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten
Gjennom-føring? Kompetanse, hjemlet i norsk rett

23 Skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten
Gjennom-føring? Kompetanseskranke hjemlet i EØS-retten Kompetanse, hjemlet i norsk rett

24 Skjold Krav, hjemlet i norsk rett Frihet, hjemlet i EØS-retten
Gjennom-føring? Kompetanseskranke hjemlet i EØS-retten Gjennom-føring? Kompetanse, hjemlet i norsk rett

25 Våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten

26 Våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Gjennom-føring

27 Våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon også i norsk rett
Gjennom-føring

28 Våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon også i norsk rett
Gjennom-føring Posisjon, hjemlet i EØS-retten

29 Våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon også i norsk rett
Gjennom-føring Ikke-gjennom-føring Posisjon, hjemlet i EØS-retten

30 Våpen Posisjon, hjemlet i EØS-retten Posisjon også i norsk rett
Gjennom-føring Ikke-gjennom-føring Kompensasjon, hjemlet i EØS-rett og/eller norsk rett Posisjon, hjemlet i EØS-retten

31 Håndheving og kontroll
ESAs rolle ODA del II, oppgavene fremgår av art. 5 Direkte saksanlegg ved EFTA-domstolen Individer, foretak og organisasjoners søksmålskompetanse ESAs søksmålskompetanse EFTA-landenes søksmålskompetanse EU-landenes søksmålskompetanse Individenes håndhevelse gjennom nasjonalt rettsapparat

32 ESAs overvåking av foretak
EØS 56 – overvåking i forhold til konkurransereglene

33 ESAs overvåking av EFTA-statene, statsstøtte
Støtteordninger fra før 1994 – EØS 62 Nyere støtte og støtteordninger – EØS 61 Meldeplikt Godkjenningskompetanse Vedtakene kan prøves for EFTA-domstolen, ODA 36 Eksempel, Snøhvitsaken, sak E-2/02 Ulovlig støtte Opphør Pålegg om å kreve støtten tilbakeført, se Fesilsaken, E-5-7/04

34 ESAs overvåking av gjennomføring og etterlevelse
Rapporteringsordninger EØS-høringsloven Undersøkelser På eget initiativ Etter klager Særlige kontrollordninger Offentlige anskaffelser – ODA 23 og protokoll 2

35 Direkte saksanlegg ved EFTA-domstolen
Individer, foretak og organisasjoners søksmålskompetanse Vis a vis EFTA-statene, ingen Vis a vis ESA, ODA 36 og 37, men strenge vilkår. Snøhvitsaken ESAs søksmålsadgang, ODA 31 Uformell runde Åpningsskriv (Statement of Objections) Begrunnet uttalelse (Reasoned Opinion), frist til å etterkomme Stevning

36 Direkte saksanlegg ved EFTA-domstolen
EFTA-statenes søksmålskompetanse Vis a vis hverandre, ODA 32 Vis a vis ESA, ODA 36 og 37 EU-statens søksmålskompetanse – ingen Virkningen av fellende dom, ODA 33

37 Særlig om statens erstatningsansvar ved brudd på EØS-retten
Ansvarssituasjoner De grunnleggende dommene Kravet om at EØS-regelen må gi private rettigheter Tilstrekkelig kvalifisert brudd Økonomisk tap Årsakssammenheng Ekvivalensprinsippets betydning Tapsbegrensningsplikt

38 Ansvarssituasjoner Lovgivning i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett EØS-loven § 2 Enkeltvedtak i strid med EØS-retten slik den er gjort til norsk rett Presumsjonsprinsippet/gjennomføringslovgivningen – hjemmelsmangel

39 Ansvarssituasjoner, forts
Lovgivning i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Stortingets manglende eller mangelfulle gjennomføring, annen EØS-strid Forskriftsregulering Enkeltvedtak i strid med EØS-retten som utelukkende folkerettslig forpliktelse Lovbundne vedtak Skjønnsutøvelse

40 Ansvar etter norsk rett
Skadeserstatningsloven § 2-1, omfatter også Stortingets virksomhet Det ulovfestete organansvaret Felles for begge – synes å forutsette uaktsomhet, og dermed implisitt at rettsvillfarelse kan være ansvarsbefriende

41 Ansvar etter norsk rett
Det offentliges erstatningsansvar for vedtak det knytter seg en ugyldighetsgrunn til Problempresisering: Vi har for øyet feiltolking av rettsregler. Diskusjonen om ansvaret er objektivt eller ikke. Realiteten i diskusjonen: kan det foreligge relevante unnskyldningsgrunner? Ingen dommer der staten er fritatt fra ansvar på grunn av feiltolking av rettsregler (Eckhoff/Smith s. 470) Kommuner kan fritas, men det skal mye til. Rt s. 1273

42 EØS-ansvaret, de grunnleggende dommene
EF-domstolen: Francovich, Brasserie du Pêcheur. EFTA-domstolen: Sveinbjørnsdottír, Karlsson Islands Høyesterett: Sveinbjörnsdottír Norges Høyesterett: Finanger II, Rt 2005 s. 1365

43 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír
Ingen bestemmelse om statlig erstatningsansvar ved feilaktig tilpasning av nasjonal lovgivning Ansvaret forankres i EØS-avtalens formål og struktur Homogenitet EØS-avtalens regler idet vesentlige til individers fordel En forutsetning for at EØS-avtalen skal virke etter hensikten, er derfor at individer kan bygge på de rettigheter EØS-avtalen gir Lojalitetsplikten etter EØS-avtalen art. 3 EØS-avtalen gir hjemmel for erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiv

44 Nærmere om sak E-9/97, Sveinbjörnsdottír, forts.
EØS-rettslig plikt til å ha hjemmel i nasjonal rett for statlig erstatningsansvar ved feilaktig gjennomføring av direktiver Vilkårene (64): direktivet må ta sikte på gi individer rettigheter, bruddet på forpliktelsen etter EØS-avtalen må være tilstrekkelig kvalifisert, årsakssammenheng mellom brudd og tap

45 Nærmere om sak E-4/01, Karlsson
Ansvaret er genuint EØS-rettslig, og anvendelsen av prinsippene for ansvar kan derfor være forskjellige fra anvendelsen av dem i fellesskapsretten (30) Ansvaret gjelder ikke bare ved feilaktig gjennomføring av direktiver, det gjelder også ved myndighetsutøvelse i strid med EØS-regler som er gjennomført utvidelse av rettssetningen i Sveinbjörnsdottír EØS-ansvaret et minimumsansvar (33) EF-domstolens praksis trekkes inn

46 ”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EF-retten
Brudd i seg selv kan være nok For øvrig, en helhetsbedømmelse Hvor klar og presis er EF-regelen? Er feiltakelsen unnskyldelig? Har EU-organer bidratt til misforståelsen? Illustrative dommer Sak C-392/93, British Telecom Sak C-224/01, Köbler, premiss 104 flg. Sak C-278/05, Robins en overtrædelse af fællesskabsretten er tilstrækkelig kvalificeret, såfremt en medlemsstat under udøvelsen af sin kompetence til at udstede generelle retsakter åbenbart og groft har overskredet grænserne for sine beføjelser, dels at selve den omstændighed, at der er begået en overtrædelse af fællesskabsretten, kan være tilstrækkelig til at bevise, at der foreligger en tilstrækkelig kvalificeret overtrædelse, såfremt medlemsstaten på det tidspunkt, da den begik overtrædelsen, kun havde et stærkt begrænset eller intet skøn hvor klar og præcis den tilsidesatte bestemmelse er, om overtrædelsen er begået eller tabet er forvoldt forsætligt eller uagtsomt, om en eventuel retsvildfarelse er undskyldelig eller uundskyldelig, den omstændighed, at en fællesskabsinstitutions holdning kan have været medvirkende til vedtagelsen eller opretholdelsen af nationale foranstaltninger eller praksis i strid med fællesskabsretten

47 ”Tilstrekkelig kvalifisert brudd”, EØS-rett
Karlsson: Kobling til fellesskapsretten, men forbehold Islands Høyesterett – ikke problematisert i Sveinbjörnsdottír Rt s. 1365, Finanger II: Normen som i fellesskapsretten Men det kan virke som Høyesterett bommer på normens innhold

48 Kort om misforståelser av nasjonal rett
Høyesterett i Rt s. 1365, Finanger II: Lovgiver må bære risikoen for misforståelse av norske regler Gjelder dette også for andre myndigheter? EF/EFTA-domstolspraksis om spørsmålet forekommer meg bekjent ikke

49 Økonomisk tap Vilkår for erstatning, men ikke for pådømmelse av kravet. Saken vil da gjelde om ansvarsgrunnlag foreligger Erstatningsansvaret inntrer når EØS-retten er så avklart at en unnlatelse av å endre nasjonale regler utgjør et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Mulig at det også er en ”nådetid” – antydninger om dette i Karlsson

50 Kravet til årsakssammenheng
Årsakssammenheng mellom det tilstrekkelig kvalifiserte bruddet og tapet Normalt uproblematisk Særlig om antatt normharmonitilfellene Situasjonen Illustrasjon: Sak C-319/96, Brinkmann

51 Karlsson – hvor kan ulikheten tenkes ha betydning?
Direkte virkning avvist i Karlsson – erstatning mer aktuelt under EØS-avtalen enn i EU Mulig å tenke seg situasjoner der det ville blitt erstatning etter fellesskapsretten, men ikke etter EØS? Sekundærlovgivning i strid med EF-traktaten? Sekundærlovgivning i strid med grunnleggende prinsipper?

52 Ekvivalensprinsippets betydning
Ekvivalensprinsippet er utviklet i EF-domstolens praksis, og innebærer i korthet at krav som bygger på EØS-retten ikke kan være underlagt andre betingelser, materielle og prosessuelle, enn tilsvarende krav i nasjonal rett. Dersom man er av den oppfatning at det offentliges erstatningsansvar etter norsk rett er objektivt, må derfor antakelig det samme gjelde der det skjer brudd på EØS-retten slik den gjelder i norsk rett Annerledes der bruddet består i at EØS-avtalen ikke er gjennomført

53 Fri bevegelighet Frie varebevegelser Kort om de tre øvrige frihetene
Noen fellesspørsmål

54 Fri bevegelighet for varer
Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarene virkning Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter Forbudet mot kvantitative importrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak Forbudet mot kvantitative eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning, med unntak

55 Forbudet mot toll og avgifter med tilsvarende virkning som toll
Toll/avgift med tilsvarende virkning – hva er det? Finnes det unntak fra forbudet?

56 Forbudet mot proteksjonistiske interne avgifter
Forbudet i EØS 14 første ledd ”tilsvarende innenlandske varer” Forbudet i EØS 14 annet ledd ”indirekte beskytter produksjonen av andre varer” Modifikasjoner i forbudet

57 Importrestriksjonsforbudet
Hva er en importrestriksjon? Utgangspunktet Sak 8/74, Dassonville Sak 120/78, Cassis de Dijon – lovlig produsert og markedsført i ett land, uhindret tilgang til markedene i andre land Problem – favner dette for vidt?

58 Modifikasjonene Første modifikasjon – Adekvansforbeholdet
Illustrasjon: se sak C-412/97, ED, og sak C-93/92, Motorradcenter Andre modifikasjon – Bestemte former for salg Illustrasjon: se sak C-441/04, A-punkt Schmuckhandels, og den grunnleggende, forente saker C-267/91 og 268/91, Keck Flere modifikasjoner? Bruksbegrensningsproblemet Se Generaladvokatens forslag til avgjørelse i sak C-142/05, Mickelsson og Roos. Dom foreligger ikke pr. 9. oktober 2007

59 Unntaksgrunnlagene EØS 13
Rettspraksis – Sak 120/78, Cassis de Dijon, igjen Vilkår: Fravær av relevant sekundærlovgivning

60 Forskjellen mellom grunnlagene
Restriksjonens utforming Opprinnelsesnøytral? Ja – EØS 13 og Cassis-doktrinen Nei – bare EØS 13 Relevante hensyn EØS 13 – bare de hensyn som er nevnt i bestemmelsen Cassis-doktrinen – også andre ikke-økonomiske hensyn Valget når begge grunnlag er anvendelige

61 Nærmere om EØS 13 Begrunnelsen for restriksjonen Egnethet
”offentlig moral, orden, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett” Bestemmelsen skal tolkes strengt; ikke rom for andre hensyn Egnethet Proporsjonalitet – kan hensynet varetas med mindre hindrende tiltak? Eksempel på bruk – menneskers og dyrs liv og helse, sak C-192/01, Beriket mat, og sak E-3/00, Kellogs

62 EØS 13 siste punktum Hva ligger i ordlyden?
Påminnelse om at tiltaket virkelig skal være begrunnet i de anførte hensynene? Selvstendig betydning? Eksempel: Sak 40/82, Sml s. 2793, Julekalkun. Se særlig premissenes pkt. 31 flg.

63 Cassis-doktrinen Bakgrunnen – Vid tolkning av ”tiltak med tilsvarende virkning” Behov for å kunne beskytte også andre hensyn enn dem som er nevnt i EØS 13 Lettere å akseptere vid tolkning av restriksjonsforbudet når unntaksmuligheten utvides? Som nevnt: bare anvendelig i forhold til opprinnelsesnøytrale tiltak Egnethet, proporsjonalitet og avveining, eksempel (fra annet saksområde): sak C-65/05, Spill

64 Resonnementsmønsteret
Start: Dassonville

65 Resonnementsmønsteret
Start: Dassonville For avledet og indirekte?

66 Resonnementsmønsteret
Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg?

67 Resonnementsmønsteret
Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk?

68 Resonnementsmønsteret
Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Ja – ikke tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon

69 Resonnementsmønsteret
Start: Dassonville For avledet og indirekte? Bestemte former for salg? Som påvirker omsetningen av innenlandske og importerte varer likt, rettslig og faktisk? Nei – tiltak med tilsvarende virkning som kvantitativ importrestriksjon

70 Eksportrestriksjonsforbudet
Hva er en eksportrestriksjon? Utgangspunktet Sak 15/79, Groenveld Problem – er dette for snevert? Mulig presisering virkningsvurdering – Sak 350/97, Monsees

71 Tillatte eksportrestriksjoner
Relevant sekundærlovgivning? EØS 13 Andre?

72 De øvrige frihetene Resonnementsmønsteret er omtrent det samme
Eksempler