Om prioritering i bygningssamlingen

Presentasjon om: "Om prioritering i bygningssamlingen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om prioritering i bygningssamlingen
«Er det fali å skjæra ta seg huet»? Om prioritering i bygningssamlingen Jorunn Elise Gunnestad Konservator/curator. Daglig arbeidssted er Glomdalsmuseet, er friluftsmuseum med 92 antikvariske bygninger. Prosjektledelse for prioritering i bygningssamlingen for Anno, som vi er del av.

2 Å unngå hodeløs prioritering….
Å prioritere kan bety å velge bort, det kan gjøre vondt…… - Problemstillinger knyttet til å avgrense bygningssamlingen Velger vi bort en del av oss sjøl? - Museets identitet og formål som kriterium for prioritering Å ha huet på rett plass når vi prioriterer - Betydningen av å samle kunnskap og holde orden i kunnskapen for å drive god forvaltning Sitat fra Kjell Aukrust, som visstnok skal ha spurt sin far om dette som barn. Har tenkt på det i forbindelse med prosessen i Anno ettersom vi nå driver med prioritering i bygningssamlingen og dermed må gjøre vanskelige valg. Sitatet er godt i denne sammenhengen fordi Det å velge bort kan føles som å skjære av seg en kroppsdel for et museum….. Da må vi vite hvem vi er før vi går løs på det, og ikke minst kjenne bygningssamlinga og hva den representerer i forhold til vår identitet. Fjerner vi en del av hvem vi er hvis vi kutter ut noe? Å ha huet på rett plass i forvaltningsarbeidet – systematikk i revisjonsarbeidet, planverk og primus for oppfølging

3 «Prioritering i bygningssamlingene»
Prosjekt i Anno Museum, med prøving av Kulturrådets metode med samme navn. Anno er driver av flere museer, men eier ikke samlingene; Og forvalter over 500 antikvariske bygg. Klarer vi å ta vare på alle? Anno Museum består av 7 museer, hvorav de fleste ved konsolideringen i 2009 allerede besto av flere enheter som var slått sammen. Avtaleverket har derfor flere nivåer. Eierne av bygningene er stort sett kommuner, lag og stiftelser. Museet forvalter i tillegg bygninger som ikke eies av museets eiere. Dette reguleres av avtaler som var inngått før konsolideringen. Eierskapet er dermed mangfoldig og ansvarsstrukturen er kompleks.

4 Hva sier tilstandsvurderingen….? -
Så langt tilsier våre erfaringer fra tilstandsvurdering at i alle fall 2/3 av bygningene har behov for mer enn alminnelig vedlikehold. I alle fall halvparten har behov for ganske store tiltak. Hvis en tenker seg en gjennomsnittskostnad på ,- per hus (med erfaring fra at det å tekke et middelsstort tak i alle fall koster det, og at vi har kostnadsberegnet omfattende istandsetting av et stort hus til over 5. mill), så blir totalkostnadene på overskuelige behov (eksempelvis en 10 årsperiode) mange hundre millioner. Det anser vi som urealistisk å få dekket….. Og urealistisk å ha hender til å ivareta.

5 Hvem er vi? Hva er vårt formål?
Vurdering av relevans Et viktig poeng i denne sammenhengen er at vi ikke bare skal begrunne hvorfor noe er verdifullt, men hvorfor det er verdifullt akkurat for vårt museum og vårt samfunnsoppdrag. Vi skal vurdere betydning, og ikke bare verdi. Kulturminnenes egenverdi må uansett stå sentralt. Det er pga deres verdi at de kommer på museum. Men et hvert verdifull kulturminne passer ikke inn i ethvert museum. Vi må kunne ha kompetanse til å forvalte, dokumentere og formidle det, og det må være relevant å formidle innenfor rammen av vår virksomhet – for det samfunnet, eller den målgruppen, vi betjener. Så hvem er vi, og hva skal vi drive med? Hvem er vi? Hva er vårt formål?

6 ANNO Anno sin struktur Nordøsterdals-museet Kongsvinger museum
Folldal bygdetun Rendalen Bygdemuseum (Bullmuseet) Kongsvinger museum Odalstunet De 7 musea er konsoliderte museer, primært regionmuseer/fordelt på museumsregioner. Noen ble konsoliderte omkring 2005, andre var mer eller mindre konsoliderte fra før, som Musea i Nord-Østerdalen. Noen museer er spesialmuseer på tema , eller har nasjonal oppgave.

7 NØM Nivå 3 Bullmuseet Folldal bygdetun Vassaga i Mellombekken
Diktarstua på Egg Bullmuseet (Rendalen bygdemuseum) Fløtersamlinga Regionmusea er gjerne eid av kommuner, som hver har gått inn med sine bygdetun. Tidligere har bygdetuna/de lokale musea samla flere anlegg og har underavdelinger. Der er mange anlegg på rot blant disse. Dermed er bygningssamlinga spredt. Bygdetuna har også gjerne egne venneforeninger eller nemnder. Videre er flere objekter blitt tatt med pga regionkonservatorordningen – en del av musea ble etablert da, i alle fall de med regionalt ansvar, og hadde er bredere kulturvernperspektiv pga oppgaver i offentlig kulturminnevern. Noen er således resultat ev redningsaksjoner, uten at museale formål nødvendigvis var hovedpoenget. Dermed er det mange anlegg på rot som i liten grad er utviklet som formidlingsanlegg, eksempelvis ikke skiltet eller brukt til omvisninger. Noen er lite kjent utad som museumsanlegg.

8 Betydning og relevans Hvorfor har objektet betydning for vårt museum og samfunnsoppdrag. - i forhold til formål, vedtekter, mål og planer, vilkår for støtte, bruksverdi, mm og FFFF  Relevans avgjørende for prioritering. (modell fra Kulturrådets metode «Prioritering i bygningssamlinger» Dvs at vi skal prioritere bl.a. etter hva som er vår museale profil og etter utøvelse av museal oppgaver knyttet til de ifre f’ene. Men er det uten videre lett å definere hva som er vår identitet og hvordan vi driver museum?

9 Anno; Museum av og med mangfold
Formålet til Anno er bl.a. samarbeid og styrking gjennom fellesskap og at det i den anledningen skal være plass til å utvikle karakter og egenart. Så vi må altså besvare hvem de enkelte av musea våre er. Og det blir et viktig poeng i forhold til oversikten vi nå lager, - å prøve å si noe om hvordan objektene underbygger museets karakter. Likevel løser ikke det alle problemer. For mange av musea dekker et mangfold av historier, ulike målgrupper, mange aktører, store områder med geografiske forskjeller. For eksempel. Så relevans for hvem er uansett et aktuelt spørsmål. Og relevans og betydning handler om mange slags hensyn som kan komme i konflikt med hverandre. Dette reiser en del spørsmål angående fordeling av ansvar, hvem man skal ta hensyn til, hvilke hensyn som må tas, og på hvilket grunnlag osv

10 Nivå 4? Lokalmuseer –mange profiler – hvor mye skal være Anno?
Lokale styrer har et eget engasjement og eierskap. Dette er positivt og viktig. Utfordring likevel for Anno i forhold til økonomisk styring og faglighet. Men kanskje like greit og, med sjølstyre, eller at ikke alt styres gjennom Anno? Eller skal alt ha plass i Anno? Men hva da når det må prioriteres…? Sagstua skolemuseum er et eksempel på et lokalmuseum med mer enn en profil, og som drives i et samarbeid som både skolemuseum lokalt og dikterhjem (Sigurd Hoel). Mangfold har både fordeler og utfordringer. I alle fall vil en slik prosess måtte ta i betraktning at mange har eierskap til musea, og at de favner bredt. Relevansen angår mange

11 Relevans og betydning– for hvem?
- Hva skal skjæres bort? Relevans og betydning– for hvem?

12 - For museet: Faglig etikk
Å kunne skjøtte kulturminnene i tråd med faglige hensyn Å kunne formidle med troverdighet Å kunne forsvare den kulturhistoriske verdien Dette eksemplet er fra Folldal og gjelder to hus som står ganske løsrevet fra sin sammenheng, sjøl om de står på opprinnelig plass. Mye av tunet som de tilhørte er borte, slik at miljøtilknytningen er redusert og dermed kildeverdien også. Bygningene er heller ikke umiddelbart selvforklarende, og ikke unike. Avstanden til andre museale anlegg, administrasjonssentret, til veg og stier mm er lang. Formidlingsverdien er i dag liten, og potensialet svært begrenset. Kommunens kulturkontor og bygdetunnemnd ser ingen aktuell bruk. Bygningene kunne ha vært brukt til bygningsvernformål – til opplæring eller som eksempler på byggeskikk og tradisjoner, men viljen til det var liten fra lokalt hold og skader ble utbedret uten skikkelig drøfting av framgangsmåter eller kvalitetssikring. Objektets antikvariske verdi er redusert. Det gjør det vanskelig for både konservator og restaureringshåndverker å opprettholde faglig entusiasme til å fortsette med museets engasjement for bygningene. Det er faglig vanskelig å forsvare videre innsats både i forhold til formidling og bygningsbevaring. Dessuten vil en privat eier ha større muligheter for å få økonomisk støtte til istandsetting, og museet har allerede reddet huset. Derfor avhendes dette nå.

13 - For museet: Hva skal være museets ansvar. Hvor mye
- For museet: Hva skal være museets ansvar? Hvor mye? Sammen eller sammenlignet med hvem? Dette er et eksempel på at museet har forvaltningsansvar over noe de ikke eier sjøl. Dette er et skolemuseum i ei grend i Kongsvinger, der museet var hovedaktør i en redningsaksjon i sin tid og i å opprette museumsvirksomhet. Andre eier grunnen (godset til høyre i det ene bildet), og andre bruker (et samarbeid mellom historielag), men museet driver formidling og har et forvaltningsansvar bl.a. for at bygningen bevares i tråd med faglige prinsipper. Forutsetningene er slik at museets faktiske vedlikeholds- og driftsansvar er begrenset; det er et avtaleregulert samarbeid der ansvar for ulike oppgaver er tydeliggjort og oppleves som fordelt og avtalt på en ryddig måte. Vask og regelmessig ettersyn er satt bort. Men lagsvirksomhet kan være sårbar, og det er problematisk å pålegge frivillige en viss innsats. Hvordan vil det stille seg med å løse museets forvaltningsansvar dersom den frivillige innsatsen uteblir? Klarer vi i slike tilfeller å løse fordeling av ansvar på en måte som er rettferdig, reell og langsiktig? Spørsmålet har både ei praktisk og ei økonomisk side; Hva kan det kreve av museet på sikt når det gjelder ressurser? Og står det i samsvar med bygningens relevans og verdi? Samtidig; Hvordan vektlegge lokalt engasjement, og det at skolemuseet tydeligvis har en stor betydning for lokalsamfunnet? Lokalt engasjement veier tungt i forhold til å måle objektets samfunnsmessige betydning og for bevaringsmuligheter, så som knyttet til dugnad. Imidlertid må museet vurdere sitt ansvar også i forhold til hva det er mulig å stille opp med, på både kort og lang sikt, om man faktisk kan innfri forventningene eller ikke, og om objektet har en slik verdi i forhold til museets formål at det også er faglig forsvarlig.

14 - For eierne; Sentrum – periferi; En mulig problemstilling sett fra et politisk perspektiv. Hvem definerer hva som er verdt å eie og ikke Hvordan ivareta det enkelte museum og den enkelte region sitt særpreg uten å ta vare på alt overalt…? Tidlig i prosessen ble det uttrykt bekymring for hvordan man fordeler «definisjonsmakta» i forhold til hva som betraktes som verdifullt, og ikke minst ressursene. Vil det stå mellom de store sentrale institusjonene og utkanten med sine små bygdetun? Det ble poengtert at det er viktig å ivareta også politiske hensyn, altså å ta hensyn til hva kommuner og andre bidragsytere er opptatt av, og ikke minst hva som betyr noe for folk som har et eierforhold til musea – både i faktisk og emosjonell forstand. Denne problemstillingen vil bli godt ivaretatt gjennom metodens vektlegging av relevans, som i vid forstand handler om relevans for samfunnet gjennom å se det i forhold til vårt samfunnsoppdrag. En kan ikke avgjøre om en bygning har sin berettigelse som del av en samling eller ikke ved å legge til grunn absolutte mål eksempelvis for antall besøkende, antall aktiviteter, antall kilometer fra administrasjonen, antall kroner det koster å drive det, hvor mange som har omtalt bygningen i publikasjoner e.l, osv. En må vurdere bygningens betydning i en relativ sammenheng, både fysisk, i forhold til potensialet, mulig utbytte i forhold til mulig investering, og ikke minst hvordan bygningens betydning innenfor de fire F’ene er i forhold til museets formål, eller potensialet for sådan betydning. Eksempelvis er det langt å reise til Skålbergsetra i Nord-Odal, eller til Rævhølet over svenskegrensa, og man får ingen billettinntekter herfra. Altså krevende å drive. Men til gjengjeld har stedene stor betydning for publikum - - stor opplevelsesverdi og formidlingsverdi kan oppnås med enkle grep og små investeringer, samt at de har høy relevans for det som er museets formål å forske på, dokumentere, formidle og bevare. Alt må ses i forhold til noe; Objektet sin betydning i forhold til forutsetninger, rammer og formål. Samtidig må man ha noen felles kriterier og en systematisk tilnærming for å vurdere dette. Metoden til Kulturrådet gir grunnlag for en rettferdig vurdering av hva man bør ha og ikke for både det enkelte objektet, samfunnet som bryr seg om det, og for helheten i samlingen og museumsdriften. Det er en metode som tar konteksten i betraktning

15 - For lokalsamfunnet; Behovet for et samlingssted?
Bygdetunene kan være viktige samlingssteder, og har sin største betydning lokalt. Her gjøres det dugnadsinnsats fordi folk bryr seg om bygdetunet sitt. Kan det da være rett å velge bort noe, når lokalsamfunnet bryr seg? - For lokalsamfunnet; Behovet for et samlingssted?

16 Eller nettopp derfor? Når lokalsamfunnet bryr seg og det er til kulturminnets beste. Museal forvaltning er ikke alltid det beste….. For mye å ivareta kan føre til dårlig skjøtsel og forringelse av kulturminneverdier.. Vi må tenke på hva som er kulturminnenes beste også. Og iblant kan det nettopp være å slippe til lokale krefter med engasjement og bedre forutsetninger for å drive jevnlig ettersyn, bruke bygget, søke penger osv For kulturminnet?!

17 For giverne; Musea ikke alltid beste til å ta vare på. Glomdalsmuseet tok konsekvensen av å ikke klare å ta godt nok vare på alle anlegg og solgte dette som lå utenfor museets område.

18 «saken har både en juridisk og etisk side»
Testamentarisk gave – gave med forpliktelser Hva når museet ikke kan ivareta forpliktelsen? - Juridisk: Gaven bør tilbakeleveres. - Etisk: Hvordan så langt som mulig innfri givers intensjon  Salg til allmennyttig formål med klausuler om bevaring basert på givers vilkår oppfylte etiske hensyn knyttet til arven Vilkår i gaven om bevaring og tilgjengeliggjøring gjennom museumsdrift. Hva når museet ikke klarer å oppfylle vilkårene? Advokatens svar var at juridisk sett var det rett å returnere gaven når intensjonen ikke kunne oppfylles. Men når eier var død og det ikke var arvtagere å gi den tilbake til, så kunne det åpnes for salg forutsatt at man gjorde så godt man kunne for å sørge for at intensjonen likevel ble oppfylt. Forslaget var salg til noe som ville føre til allmennyttig bruk. Advokaten presiserte at saken har både en juridisk og etisk side, og den etiske dreide seg da om hvordan man på best mulig måte kunne innfri giverens intensjon når vilkårene ikke kunne oppfylles.

19 - For samfunnet «Disse samlingene utgjør et viktig felles kulturgode som har en spesiell juridisk status og internasjonalt rettsvern. I dette samfunnsansvaret ligger forvalteroppgaver som inkluderer aktsomhetsplikt, langsiktig vern, dokumentasjon, tilgjengelighet og avhending under ansvar.»  Bør vi da være mer kritiske mht å vurdere hva som er et felles kulturgode? Avhending bør bare skje unntaksvis pga at vi forvalter fellesgoder på vegne av fellesskapet. Men er alt vi har like viktige for fellesskapet?

20 … og til hvordan godene kan og bør komme fellesskapet til gode på beste måte ?
Vi skal også kunne forsvare at vi bruker samfunnets midler på en god måte. Vi må da stille spørsmål om hva som er beste anvendelse av det. Vil det være god anvendelse av ressurser å bygge opp formidlingstiltak her, som ingen har tilgang? Og å holde dette vedlike? Når andre kunne hatt glede av det med annen bruk, og når vi har tilsvarende anlegg som faktisk kan brukes og formidles mens det bevares i museal regi. Er det etisk rett å la slikt stå urørt? Ikke slippe andre til? La det kreve ressurser på mulig bekostning av annet? Salg skal kun foregå når midler går tilbake til samlingene, og gjerne til nyanskaffelser. I noen tilfeller kan det forsvares når det vi avhender ikke er sjeldent, unikt, osv,, og når det gagner museets bevaringsarbeid

21 - For ressurshensyn; Kan vi vektlegge også bruksverdier, økonomiske verdier, - best mulig utnytting av? Dette anlegget skiltes ikke som museumsanlegg, men som fiskeplass, og brukerne er i stor grad fiskere som leier hytta, og ellers skoleklasser på friluftstur/overnatting. Ifølge metoden, kan musea også legge vekt på om et anlegg har tilleggsverdier utover å være samlingsobjekt, som at det har flere typer bruksområder, eller kan gi inntekter. I dette tilfellet – med fløterkoier, gagner bruken flere hensyn. Bevaring gjennom bruk gir mer vedlikehold, flere får glede av det, og det gir litt inntekter.

22 Tanker om en systematisk og velbegrunnet prioritering
Å holde huet på rett plass….. Betydningen av å sette rammer for prosjektet, ha en problemstilling. Hos oss er det avtalerevisjon bl.a. Tanker om en systematisk og velbegrunnet prioritering

23 De samme kriteriene kan brukes både for og imot:
Det er lov å bruke huet; De samme kriteriene kan brukes både for og imot: - Representativitet - Bruksverdi Dårlig tilstand Opprinnelig miljø Tillit til objektive kriterier blir misvisende. Kan vi likevel begrunne vår «magafølelse» for verdi? Kunnskap må til for å forstå det vi ser. Egenverdi, og verdi vi kan være usikker på, og som vanskelig kan måles etter ete kriterium. Metoden legger vekt på verdierklæring. Dvs at vi ikke bare måler etter kriterier, men kan underbygge, kontekstualisere og forklare med ord. Det gir en fleksibel og samtidig etterprøvbar måte å vurdere og begrunne vurderinger på.

24 Metodisk tilnærming og forsvarlig begrunnelse
Trinn 1-2 BESKRIV Trinn 3-5 VURDER Trinn 6-7 PRIORITER Hensiktsmessig med ei ramme og problemstilling – formål Betydning av kunnskap og logisk begrunnet argumentasjon Metoden gir mulighet for en systematisk tilnærming, «kontekstavhengig» og rettferdig vurdering, og et godt grunnlag for en begrunnet prioritering Å vekte verdi og betydning er svært vanskelig. De ulike musea våre har forskjellige formål, virksomhetsområder og nedslagsfelt, fra lokal landbrukshistorie til nasjonal skogbrukshistorie, fra generell sosialhistorisk vinkling til spesiell vinkling på etnisitet eller kjønnsroller, fra bred samfunnshistorie til personhistorie osv. Med et så forskjellig utgangspunkt er det vanskelig å sette objekter opp mot hverandre. Vi har derfor lagt vekt på at vi må ha felles kriterier og et godt kunnskapsgrunnlag å prioritere ut i fra. En viktig del av prioriteringsarbeidet blir derfor å gå systematisk til verks for å undersøke og vurdere. Derfor er metode lagt stor vekt på i arbeidet. Mangfoldet og måten det reflekterer bl.a. regionale variasjoner på gjør at man ikke uten videre kan sammenligne anlegg med hverandre i et spørsmål om hva som er av betydning og ikke. En må vurdere hvert objekt i lys av de forutsetningene som de står i og hvordan det fungerer i forhold til intensjonen, samt hvilken betydning for samfunnet det representerer og er del av. Et fastlagt sett med kriterier kan ha vanskelig for å håndtere dette. Men Kulturrådets metode for prioritering er en tilnærming mer enn et fast kriteriesett, og fanger opp slike problemstillinger med sin systematiske måte å sette type hensyn i forhold til hverandre på. Denne metoden synes vi dermed er hensiktsmessig for prioriteringsarbeidet. Mer om mangfoldet i samlingene og ansvarsforholdene: Støa kanal i Trysil er eid av en stiftelse som har en samarbeidsavtale med Trysil-Engerdal museum, og det er et anlegg bestående i stor grad av kopier og tilflyttete bygninger. Håmålvoll stasjon var et kommunalt prosjekt og satt i stand i samarbeid med flere. Det samme gjelder kraftstasjonen. Skålbergsetra i Odalen drives som seter med en tanke nettopp om å ivareta og formidle seterdrift på opprinnelig sted bl.a. for å favne om også kulturlandskap. Gårsteglverket i Sør-Odalen et spesielt, og lett tilgjengelig kulturminne. Rævhølet over grensa til Sverige ved Engerdal som et minne fra andre verdenskrig. Anleggene ligger også spredt, og mange av dem har vi lite eller ingen befatning med i dag, og begrenset med kunnskap om.

25 Behov for kunnskapsgrunnlag Vurdering av «perifere» objekter
= med en uklar status i forhold til ansvar (delt eierskap eller knyttet til museet med forvaltningsavtale) = som vi mangler kunnskap om = med lite aktivitet = som vi ikke vet hvorfor vi har = som ligger langt unna kjernevirksomheten..  Å kunne begrunne det vi har Derfor vinkler vi arbeidet nå slik at vi vurderer spesielt de vi vet minst om, for å ha grunnlag for å mene noe om helheten. Dvs anlegg som ligger utenfor der vi har kjernevirksomhet. Både samle kunnskap om dem, og som en bevisstgjøring

26 Systematisering av oversikt
SAMISK SKOGFINSK Gamme Glomdalsmuseet Røykstue, Glomdalsmuseet Vintergamme Glomdalsmuseet Rie, Glomdalsmuseet … Glomdalsmuseet Badstue,Glomdalsmuseet Gamme Blokkodden Bu, Glomdalsmuseet Vintergamme Blokkodden Låve, Glomdalsmuseet Utekjeller, Glomdalsmuseet Bolighus, Abborhøgda Låve, Abborhøgda Utekjeller, Abborhøgda Abborhøgda….. Systematisering av oversikt SMÅINDUSTRI/HÅNDVERK SAGANLEGG Nyhus garveri, Alvdal Snerta sag, vassdreven, Engerdal Garveri fra Terningen, Glomdalsmuseet Gaustadsjøsaga, dampsag, Eidskog Bakeriet i Nybergsund Vassaga i Mellombekken, sponsag, Folldal Hesteskosmie, Eidskog Oppgangssag, Skogmuseet Snekkerverksted, Eidskog Oppgangssag, Glomdalsmuseet Gårdssmie, Eidskog ……, vassag og el.?, Odalstunet Smie Folldal bygdetin smie…. smie….. vadmelsstampe, Trysil vadmelsstampe, Glomdalsmuseet Felemakerverksted GLM Snekkerverksted, GLM Spikset gårdsteglverk, Odalen Når vi har samlet materiale, systematiserer vi det i oversikter for bl.a. å se på representasjon. Men viktig også å kommentere og vurdere i lys av referanseramme. Stort antall skoler trenger ikke å bety at vi kutte ned. Det var jo nettopp mange skoler, og de har primær t betydning for lokalsamfunnet, og er forskjellige. Altså må man kombinere statistisk materiale med det å sette i en kontekst og gi vurderinger ut i fra objektenes referanserammer HUSMANN ARBEIDER EMBETSMANN SKOGEIER bolig, Løkken, Rendalen Arbeiderleilighet, Folldal Aamodtgården, Kongsvinger Åsetbygningen, Glomdalsmuseet Uthus, Løkken i Rendalen Arbeiderbolig Klevfos Stue, Glomdalsmuseet Stall, Glomdalsmuseet Fjøs, Glomdalsmuseet Stue, Odalstunet Låve, Odalstunet …. Odalstunet

27 Barkald skole – den mest autentiske – urørte – mest antikvarisk verdifulle. Dermed stor kildeverdi og til dels stor formidlingsverdi. Men tilgjengeligheten er begrenset og anlegget tungdrevet hvis en skal drive formidling i større omfang. Men i noen sammenhenger er objektet viktig nok til at vi vil ta vare på det til tross for slike begrensninger og utfordringer. Vi har hatt et pilotprosjekt med å dokumentere og vurdere alle skolebygningene i museets totale bygningssamling. Vi erfarte da at skolehus er godt representert – at vi har mange – samtidig som at det er store geografiske variasjoner og at dette er en kulturminnetype som det er stor lokal oppslutning om. Altså er det gode grunner til nettopp å ha flere skole hus i samlingen. Samtidig må vi stille spørsmål om enhver historie er like interessant å ivareta alle steder. Og om man likevel skal tørre å legge mer vekt på noen enn andre, begrunnet enten med at noen har større kulturhistorisk verdi enn andre, eller større formidlingsverdi enn andre. Skolehistorie – et eksempel på noe som forekommer over hele fylket, og som har vært like viktig for historien alle steder. Men skal vi likevel ivareta alle de 8-10 skolehusene museet driver? Hva skal vi legge til grunn for de vi vil prioritere? De må vurderes i både en lokal og regional kontekst.

28 Referanseramme og verdierklæring
«Relevans/betydning/verdi: Som museumsbygning samsvarer den med museets formål om å dokumentere lokalhistorie i Nord-Østerdalen.Formidlingsverdien er stor pga at miljø og helhet/sammenheng er godt bevart både inne og ute. formidlingspotensialet er noe begrenset av at atkomst, parkering og inngang er lite tilgjengelig for bevegelseshemmede, og at anlegget har begrenset kapasitet. opplevelsesverdien er stor pga innholdsrikt inventar og estetikk, bl.a. Autentisiteten er noe redusert pga valg av maling og framgangsmåter, samt at i forhold til å formidle en historisk troverdig klasseromssituasjon er stua for rikt og variert innredet. At doanlegget og miljøtilknytningen er bevart styrker kildeverdien. Samfunnsmessig betydning er stor. Det er et kulturminne som representerer fellesskapet og det er lokalt engasjement omkring skola (både da den ble flyttet og satt istand, ved bruk pg fortsatt vedlikehold).» Kjerneverdi å ta særlig hensyn til er autentisitet og lokalt særpreg som skolehus. Referanseramme er skolehistorie i lokal og regional målestokk, med fastskoleloven som historisk utgangspunkt

29 Kartlegging og tilstandsundersøkelser
byggprio\tilstandsvurdering\SKJEMA FOR TILSTANDSVURDERINGny.docx byggprio\utvikling og metode\prioritering i bygningssamlingen\Kopi av Skjema registrering av antikvariske bygninger 2.xlsx

30 Hva gjør vi med kunnskapen vi samler? Primus
Primus som dokumentasjonsbase. Samle mest mulig relevant informasjon, for å gjøre det enklere å finne stoff, og som hjelp til å planlegge, eksempelvis for statistikker, rapportering og søknader. Å kunne ta ut rapporter på antall hus av høy kulturhistorisk verdi som har dårlig tilstand, eller for å dokumentere og finne igjen istandsettingshistorikk.

31 Begrunne og bevare  Status og tålegrense?
Slim gjenstandsmodul i dag ber oss ta stilling til status ut i fra sårbarhet og verdi, bør vi ha noe lignende i primus for bygg som sier noe om tålegrense og hva det bør bety for hvordan vi forvalter det. Samt tilstandsgrad og hva det innebærer for prioritering og når noe bør utføres.

32 Hvordan kan Primus påvirke praksis; Def. av «Hensynsgrad»?
Det statusfeltet egentlig gjør er å si noe om hvordan objektet skal skjøttes basert på kulturhistorisk verdi (og for så vidt relevans). Vi kan ikke ha den type formuleringer som går på «kan avhendes» – det vurderer man ikke her. Men man mener egentlig å si noe om hvor forsiktig man må være ut i fra verdi, - eksempelvis at det er sjeldent. Særlig er det forekomst vi sier noe om. Akkurat det er litt mindre relevant for hus, for man vil ikke si at «nok et stabbur, nei da trenger vi ikke bry oss om dette». Det handler mer om hvor skjøre eller unike verdiene er. Vi ønsker å si noe om sårbarhet og tålegrense basert på verdi. Og dette igjen er relatert til annen type verdi ved museet, slik man for gjenstander tenker rekvisitter til formidling. Så vi bør ha noe om hensynsgrad eller type i kataloginformasjonen. Grunnleggende premiss er i alle fall at objektet har antikvarisk verdi. Derfor er det del av samlinga og i primus. Men det kan tenkes at vi ønsker og kan tillate at også andre hensyn spiller inn i forvaltningen, som er basert på eller en tilleggsverdi til den antikvariske. For eksempel mer tilrettelegging for formidling, eller for utstilling, eller for magasin. Da må vi vite noe om egnethet og hva huset tåler, eller hva de antikvariske verdiene tåler. Jfr vernetype – formelt- slik fredning må begrunnes og avgrenses, og forvaltningen styres etter formål, avgrensning og bestemmelser, bør vi også formulere en begrunnelse for museumsstatusen som bidrar til å styre. Så vil øvrige styringsparamettre ligge elelrs i primus, eksempelvis at type verdier underbygges av historikkfanen, og ellers at tilstandsgrad utbroderes. Eller at vi som hensynssone i planer etter pbl har hensynsgrad som presiserer hensyn og der videre plan utbygger hvordan det skal følges opp…… Og tilstandsgrad - - skal vi ha en formulering på følger av….?

33 Dokumentere avvik og tiltak, og oppdatere tilstand
Det er fint hvis primus kan bli mer et dynamisk verktøy som hjelper oss i daglig forvaltning. Med FDV-modulen blir det mer aktuelt, i forhold til å dokumentere skader, planlegge tiltak og oppgradere tilstand når noe er gjort. Fin måte å få med istandsettingshistorikk på.

34 Men; Vi trenger også kyndige hender
Men; Et system kan ikke holde taket tett. Vi må ha håndverkere og verdsette håndverkskunnskapen. Det er vi avhengige av for å ivareta bygningsarven og de verdiene som den representerer. Anno har ikke kommet så langt på dette området ennå, men har begynt på å bygge opp et fellesskap med seminarer for å øke interesse og forståelse. Nedfelt i planverk for samlingsforvaltning, og blir nedfelt i overordnete planverk. Så kommer ei bygningsvernhåndbok som vedlegg til plan for samlingsforvaltning. Neste fase blir mer kompetanseheving. Kursing fra neste år som satsning i egen regi.