Natur- og miljøbarometeret

Presentasjon om: "Natur- og miljøbarometeret"— Utskrift av presentasjonen:

1 Natur- og miljøbarometeret
Nordmenns holdninger og atferd i natur- og miljøvernspørsmål TNS Gallup Mai 2006

2 Fakta om Natur- og miljøbarometeret
TNS Gallup følger opinionens holdninger og atferdsmønster innenfor mange ulike områder. Dette er den sjette målingen av natur- og miljøspørsmål. Målsettingen er å kartlegge opinionens holdninger og atferd innenfor spørsmål som er relatert til natur og miljø. Dette vil si en kartlegging av holdninger til klassisk naturvern, jakt, friluftsliv, fiske, skogbruk, klimaspørsmål og annet. Denne gang har vi også hatt med en særegen del som omhandler Friluftslivets år og dennes betydning for kjennskap, kunnskap, holdning og atferd i friluftslivsspørsmål. De organisasjoner og myndigheter som er bidragsytere har sterkt bidratt til hvilke spørsmål de vil ha med, men TNS Gallup er eneansvarlig for det endelige resultat, metodikk og rapportering. Undersøkelsens fremste mål er å følge utviklingen i det norske folk over tid når det gjelder natur og miljø. Ved å stille de samme spørsmålene på samme måte hvert år, får vi muligheten til å følge mange av resultatene over tid. Om det er usikkerhet med hvordan tallene skal tolkes, ta kontakt. Det er også viktig at de metodiske forbeholdene blir tatt i den videre tolkingen av barometeret. Vi setter ellers stor pris på tilbakemeldinger, positive som negative. TNS Gallup, 23. Mai 2006 Magne Rideng Stine Staff Seniorkonsulent Markedsanalytiker NMB 2006

3 Fakta om barometeret Gallups Natur- og miljøbarometer er en undersøkelse som ble gjennomført med et landsrepresentativt utvalg på 602 respondenter. Undersøkelsen henvender seg til den personen i husstanden som er over 15 år, og som sist hadde fødselsdag. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av datastyrt telefonintervjuing (CATI). Selve feltarbeidet ble gjennomført april 2006. Feilmarginene i undersøkelsen er på i underkant av +/-4 prosent i de spørsmålene der hele utvalget er med. NMB 2006

4 Konklusjon Vi ser visse utviklingstrekk i barometeret denne gangen innenfor flere områder. På organisasjonsdelen ser vi at det fortsatt er DNT som er den dominerende organisasjonen på de fleste parametre, både når det gjelder tillit og medlemspotensiale, slik de også har vært det tidligere. Det nye av året er at de tydeligvis hele veien fanger nye segmenter av befolkningen på Internett. DNT har nå distansert NJFF i forhold til Internettbesøk. Men NJFF har tydeligvis også lykkes godt i sitt arbeid, vi måler over tid en stadig økende tiltro og støtte til jakt i Norge. Dette kan skyldes arbeidet NJFF gjør, i tillegg kan det også skyldes færre kontroversielle jaktsaker de siste årene. Det interessante med jakt og fiske-fiskespørsmålene er de store demografiske holdningsforskjellene, legg merke til disse og hvordan de endrer seg på de enkelte spørsmålene. Følg generelt særlig den yngste gruppen i hele barometeret, de yngre utmerker seg som lite engasjerte i svært mange av spørsmålene. Fortsatt er nordmenn meget kritiske til bruk av motorkjøretøy i utmark, og holdningen til snøscootere spesielt, som vi måler for første gang, er nesten like negativ som holdningen til motorkjøretøy generelt. Vi ser ellers en liten dreining mot en holdning som er mer positiv til vern, og en større tiltro til både staten, forskerne, jegerne og skogforvalterne på flere av spørsmålene. Denne miljødreiningen har vi sett også i andre undersøkelser, så det er derfor litt overraskende at vi ikke ser det samme på interessen for miljøvern. Interesse, kunnskap og holdning går ofte hånd i hånd, og det vil bli interessant å følge denne i senere målinger. Vi ønsker alle involverte aktører, uansett interesser, lykke til i det viktige arbeide for og debatten om naturforvaltning i året som kommer. Magne Rideng Seniorkonsulent NMB 2006

5 Korte fakta Bellona er den organisasjonen som folk i størst grad assosierer med natur og miljø: I alt er det 53% som sier Bellona uhjulpent. Natur og Ungdom ligger på 49%, mens eksempelvis Naturvernforbundet ligger nede på 20%. Også når det gjelder hjulpen kjennskap ligger Natur og Ungdom på topp med hele 92% kjennskap, mens Bellona har 89%. DNT nyter fortsatt størst tillit i befolkningen: NJFF ligger her fortsatt på en annen plass, mens WWF, Bellona og Naturvernforbundet også ligger høyt. Dyrevernsorganisasjonene har en fallende kurve, mens Greenpeace har en noe oppadgående kurve, riktignok med et svært dårlig utgangspunkt. Se ellers de interessante kjønns-og aldersforskjellene. Turistforeningen er også den organisasjonen med størst medlemspotensiale: De ser ut til å trekke stadig nye segmenter til sin godt besøkte nettside. Her har DNT knivet med NJFF de siste årene, men ser foreløpig ut til å ha distansert jegerne nå. Interessen for miljøvern ser ut til å ligge stabilt: Dette overrasker noe, da både resultatene fra denne og andre undersøkelser viser en gryende miljøtankegang. Men det er godt mulig at dette er et av de tilfellene hvor bevissthet og kunnskap faktisk ikke skaper større interesse og motsatt, men at fokus og bevissthet er et produkt av erfaringsbasert endringer i naturen eller medias fokusering. Interessen for friluftsliv holder seg relativt stabil: Riktignok er andelen gått noe ned, men vi finner ikke et helhetlig bilde i datamaterialet som tyder på dette over tid. Det er fortsatt turgåing som er viktigste aktivitet, mens vi også ser at andelen som fremhever frisk luft som viktigste årsak er økende. Fortsatt er det 70% som også ønsker å være mer ute, og to tredjedeler av disse er ikke så mye ute som de ønsker på grunn av for lite tid. NMB 2006

6 Fakta Holdningen til jakt og catch and release er mer positiv nå enn tidligere: Undersøkelsen viser positive tall for NJFF. 73% er generelt positive til jakt, mens bare 22% er negative. Hele 80% har tiltro til at jakten i Norge utøves på en human og forsvarlig måte. Men fortsatt er menn mer positive til jakt enn kvinner, og de yngste er mest negative. Interessant er det å se at når det gjelder holdningen til catch and release, er det de yngste som er mest positive. Tilliten til skogbruket øker også betraktelig: Den positive endringen er på hele 6 prosentpoeng siden forrige måling. Her er det ikke de samme demografiske forskjellene som når det gjelder jaktspørsmålene. Ellers ser vi en holdning som går i retning av mer positiv holdning til vern i denne undersøkelsen, det er en markant økning som ønsker flere vernede områder. Og den negative holdningen til motorkjøretøy i utmark holder seg, og vi ser at folk har omtrentlig den samme oppfatningen om snøscooterne spesielt som motorkjøretøy generelt. Mer positiv holdning til rovdyr ved denne målingen: Tendensen er imidlertid svak, men vi ser en positiv endring på et par av spørsmålene, blant annet i spørsmålene om ulv. I tillegg ser det ut til at tilliten til forskerne har økt, og vi måler nå det høyeste vi har målt for forskerne. Også selve interessen for rovdyrkonflikten øker noe igjen etter tidligere tilbakegang. Flere tror at klimaendringene er menneskeskapte: Dette er ikke noe overraskende funn, og det er det heller ikke at tiltroen til klimaforskerne øker. Her hadde vi tvert imot kanskje forventet et noe høyere funn. Friluftslivets år er noe mindre kjent i år enn i fjor: Dette viser at folk glemmer lett, og at et slikt tiltak ikke sitter i lenge. Holdningen til denne type statlige tiltak er imidlertid meget entydig og positiv. Ser vi nærmere på effekten i forhold til atferd, er ikke den like entydig, her er det både positive og negative funn. NMB 2006

7 Kjennskap, medlemspotensiale og tillit til natur- og miljøvernorganisasjoner
NMB 2006

8 Organisasjonenes stilling i Norge
Natur- og miljøbarometeret har en egen del som omhandler de største og viktigste natur- og miljøorganisasjonene i Norge. Det vi ønsker å måle er firedelt: For det første ønsker vi å finne ut hvilke organisasjoner folk tenker på når vi spør om kjennskap til natur- og miljøvernorganisasjoner. Hvilke organisasjoner assosierer folk tettest med natur- og miljøvern? For det andre måler vi total kjennskap til natur- og miljøvern og friluftslivsorganisasjoner i Norge. Dette er en kombinasjon av folks uhjulpne oppmerksomhet til forskjellige organisasjoner, samt hjulpen kjennskap til de organisasjonene vi er interesserte i. For det tredje spør vi om hvilke organisasjoner man i dag er medlem av eller støtter økonomisk. Vi spør også om det er noen organisasjoner man kunne tenke seg å bli medlem av eller støtte økonomisk. Vi kartlegger altså medlemspotensialet og ”markedet” til de forskjellige organisasjonene. Til slutt spør vi om tilliten til de organisasjonene man kjenner. Vi vet at medlems- og støttepotensialet til de ulike organisasjonene henger tett sammen med folks tillit til dem. I tillegg forteller tillit oss noe om hvilke organisasjoner som har legitimitet på miljøvernfeltet i Norge. Basert på denne informasjonen sammenfatter vi miljøorganisasjonenes stilling i Norge i Vi sammenlikner dette med resultatene fra målingene i tidligere år. NMB 2006

9 Hvilke natur- og miljøvernorganisasjoner kjenner du til eller har du hørt om?
Prosent. N=602. Dette spørsmålet måler hvilke organisasjoner folk forbinder, eller assosierer, med natur- og miljøvern. Dette er stilt på samme måte som uhjulpen kjennskap. Store organisasjoner som NJFF og DNT assosieres ikke først og fremst med natur-og miljøvern. Dette betyr ikke at organisasjonene har lav kjennskap i befolkningen, men at de ikke ligger høyest i tankesettet til folk flest når de tenker på natur- og miljøvern. For kjennskapstallene, se derfor i stedet hjulpen kjennskap. De rosa stolpene viser hvilke organisasjoner folk nevner først. De grønne viser de organisasjonene som nevnes deretter. Som i fjor, er det Bellona og Natur og Ungdom de fleste har kjennskap til. Naturvernforbundet har passert Greenpeace som den tredje største. NMB 2006

10 Endring i uhjulpen kjennskap 2004-2005
Her ser vi på endring i uhjulpen kjennskap (det vil si summen av første nevnt og deretter nevnt) fra 2004 til 2006. Fra i fjor ser vi en økning for Bellona og Natur og Ungdom, som er de to best kjente, mens vi ser en nedgang for blant annet Greenpeace, som tydeligvis ikke har vært veldig i skuddet. Også Naturvernforbundet har en stigende tendens, mens WWF, som har vært mye i media, noe overraskende ligger jevnt som femte best kjente. NMB 2006

11 Totalkjennskap til ulike organisasjoner
For en del av organisasjonene leser vi også opp navnet for respondentene, og ber dem svare på om de kjenner til organisasjonen eller ikke. Dette er å måle ”hjulpen kjennskap”. Spørsmålene om assosiasjoner pluss spørsmålet om hjulpen kjennskap utgjør til sammen ”totalkjennskap”. Dette forteller oss hvor stor andel av befolkningen som sier at de kjenner enkelte organisasjon. Vi legger merke til at de fleste tallene stabiliserer seg i forhold til økningen i fjor. Det er ingen organisasjoner som øker kjennskapen, men det er en del som ligger stille. NMB 2006

12 Ønsket medlemskap, ønsket støttemedlemskap og mulig økonomisk støtte til ulike organisasjoner
Denne figuren viser hvor mange som sier at de ønsker å bli medlem av forskjellige organisasjoner (oransje), eller bare støtte økonomisk (grønn). DNT har fortsatt det desidert største medlemspotensialet, med i alt 7,5 av befolkningen som potensiell medlemsmasse. NJFF kommer her som en god nummer to. Både WWF og Bellona skiller seg ut som organisasjoner som har et stort potensiale for økonomisk støtte. Den som har minst muligheter for medlemskap og støtte er Greenpeace, og NOAH. NMB 2006

13 Tillit til organisasjoner Bellona
Hvor stor eller liten tillit har du til Bellona? (n=533) Prosent. Spørsmålene om tillit går bare til dem som sier at de kjenner organisasjonen. Skåren for Bellona havner i år på 63 poeng. Det er ikke veldig stor forskjell fra i fjor, men vi ser at tendensen for Bellona fortsatt er økende. Andelen som tar stilling: 95% NMB 2006

14 Tillit til organisasjoner Den Norske Turistforening
Hvor stor eller liten tillit har du til Den Norske Turistforening? (n=483) Prosent. DNT er fortsatt den organisasjonen flest har tillit til. I alt blir skåren på 75 poeng. Merk også hvor jevn denne skåren har vært de siste tre årene. Et meget sterkt resultat for DNT! Andelen som tar stilling: 95% NMB 2006

15 Tillit til organisasjoner Dyrevernalliansen
Hvor stor eller liten tillit har du til Dyrevernalliansen? (n=218) Prosent. Dyrevernalliansen har i utgangspunktet en relativt lav skår i dette spørsmålet. Totalt blir skåren på 42 poeng, relativt jevnt fra forrige måling. De ligger likevel høyere enn det NOAH gjør i denne målingen. Andelen som tar stilling: 88% NMB 2006

16 Tillit til organisasjoner Framtiden i våre hender
Hvor stor eller liten tillit har du til Framtiden i våre hender? (n=475) Prosent. 11% av de som kjenner organisasjonen vet ikke hvilken tillit de har til Framtiden i Våre Hender. Vi ser at tilliten til FIVH har gått noe ned de siste årene. Men fortsatt ligger den på 52 poeng. Merk at dette er betydelig under de andre organisasjonene som er mer rettet inn mot naturvern. Andelen som tar stilling: 89% NMB 2006

17 Tillit til organisasjoner Greenpeace
Hvor stor eller liten tillit har du til Greenpeace? (n=511) Prosent. Greenpeace er en organisasjon det er sterke meninger om. Vi husker at de hadde synkende kjennskap. Men legg merke til at organisasjonen stadig får økende tillit i befolkningen. Vi tror noe av årsaken til dette er at hvalsaken stadig kommer lenger og lenger på avstand, og at Greenpeace da i mindre grad blir linket til akkurat dette. Likevel er tilliten svært lav fremdeles. Andelen som tar stilling: 95% NMB 2006

18 Tillit til organisasjoner Natur og Ungdom
Hvor stor eller liten tillit har du til Natur og Ungdom? (n=557) Prosent. Natur og Ungdom er en av de organisasjonene som har ligget mest i ro, og der vi ikke måler noen endringer. Organisasjonen har veldig høy kjennskap, og mange tar stilling, men Natur og Ungdom er nok i mindre grad enn de fleste andre linket til en spesiell sak, og klarer ikke å markere seg godt nok. Men husk likevel de positive tallene på uhjulpen kjennskap. Andelen som tar stilling: 94% NMB 2006

19 Tillit til organisasjoner Naturvernforbundet
Hvor stor eller liten tillit har du til Naturvernforbundet? (n=496) Prosent. Vi måler en liten oppgang for Naturvernforbundet, opp til 62 poeng. Fortsatt er det hele 11% som ikke tar stilling til Naturvernforbundet, så fortsatt er organisasjonen litt for diffus, men vi har ikke målt høyere tillit. Andelen som tar stilling: 89% NMB 2006

20 Tillit til organisasjoner Miljøvernforbundet
Hvor stor eller liten tillit har du til Miljøvernforbundet? (n=420) Prosent. Miljøvernforbundet går opp tre poeng fra fjoråret, opp til 60 poeng. Vi har ingen spesiell forklaring til dette, men registrerer at den negative trenden nå er snudd. 92% av de som har kjennskap tar stilling. Andelen som tar stilling: 92% NMB 2006

21 Tillit til organisasjoner Norges Jeger- og Fiskerforbund
Hvor stor eller liten tillit har du til Norges Jeger- og Fiskerforbund? (n=468) Prosent. NJFF skårer igjen jevnt og godt på tillitsskåren. Med 65 poeng er NJFF den organisasjonen som nyter nest mest tillit i befolkningen, etter DNT. Med unntak av 2004, har denne skåren ligget stabilt hele veien. Andelen som tar stilling: 92% NMB 2006

22 Tillit til organisasjoner NOAH – for dyrs rettigheter
Hvor stor eller liten tillit har du til NOAH – for dyrs rettigheter? (n=257) Prosent. NOAH er den organisasjonen som kommer dårligst ut denne gangen. Vi ser også et negativt hopp på fire poeng, ned til 39 poeng. Dette er også under Dyrevernalliansen. Andelen som tar stilling: 84% NMB 2006

23 Tillit til organisasjoner Regnskogfondet
Hvor stor eller liten tillit har du til Regnskogfondet? (n=425) Prosent. Det er 13% som ikke vet hvilken tillit de har til Regnskogfondet. Denne gangen havner tillitsskåren på 58 poeng. Det er en brukbar skår, men merk at Regnskogfondet har etablert seg på et lavere nivå nå enn for to år siden. Andelen som tar stilling: 87% NMB 2006

24 Tillit til organisasjoner WWF Verdens Naturfond
Hvor stor eller liten tillit har du til WWF? (n=428) Prosent. Andelen av de som har kjennskap som tar stilling til WWF er nå på 92%, et godt hopp fra 87% i fjor. Forklaringen på dette er nok at WWF har vært mye ute i media, og er svært profilert som organisasjon. Tillitsskåren er imidlertid ikke endret som følge av dette. Den ligger på 63 poeng, og har vært jevn alle år. Andelen som tar stilling: 92% NMB 2006

25 Tillit brutt ned på demografi
Legg merke til hvordan tallene fordeler seg på kjønn og alder. Vi ser blant annet at WWF og DNT faktisk ligger på delt førsteplass blant de unge. WWF har en veldig ung profil, det samme har Greenpeace. NJFF er den eneste som skårer høyest hos menn, kvinner har mer tillit generelt til organisasjonene. Blant kvinner er NJFF nummer fem. Merk ellers at dyrevernsorganisasjonene har markant mest tillit blant kvinner og yngre. Organisasjon Tillit alle Menn Kvinner 15-29 år 30-44 år 45-59 år 60 år+ DNT 75 74 77 69 79 NJFF 65 67 63 64 68 Bellona 62 53 66 WWF 59 58 Naturvernforbundet 61 Miljøvernforbundet 60 57 Regnskogfondet 56 55 Natur og Ungdom 47 52 51 54 FIVH 49 50 Greenpeace 45 39 44 43 Dyrevernalliansen 42 38 35 46 NOAH 32 48 36 NMB 2006

26 Oppsummering av organisasjonsdelen
Kjennskap Tillit Medlems- potensiale DNT 80 (85) 75 (76) 7,5 (7,0) NJFF 78 (82) 65 (65) 3,5 (5,3) Bellona 89 (93) 63 (62) 2,5 (8,8) WWF 71 (77) 63 (64) 2,2 (6,0) Naturvernforbundet 82 (86) 62 (60) 1,7 (4,5) Miljøvernforbundet 70 (71) 60 (57) 0,4 (0,0) Regnskogfondet 70 (70) 58 (57) 2,0 (6,2) Natur og Ungdom 53 (54) 1,5 (3,5) FIVH 79 (83) 52 (52) 1,4 (4,9) Greenpeace 85 (90) 45 (44) 0,3 (1,8) Dyrevernalliansen 36 (38) 42 (43) 1,4 (1,6) NOAH 43 (45) 39 (43) 0,7 (2,9) Denne tabellen oppsummerer en del av resultatene i organisasjonsdelen. Tallene fra fjorårets måling i parentes. Tabellen er rangert etter tillit. DNT topper på flere parametre, med NJFF som nummer to. Tar vi med Internett, finner vi den samme endringen der. NMB 2006

27 Internett-tilgang 85% har tilgang til Internett
Har du tilgang til Internett privat, via jobb eller skole? (n=602) Prosent. 85% har tilgang til Internett Vi tror at nedgangen i fjor var et utslag av feilmarginer, og at dette tallet er riktig. NMB 2006

28 Besøk på hjemmesidene 53% 54% 52% 55% 54%
Besøk på hjemmesidene. Prosent av 602 spurte. 6 respondenter=1%. DNT den foreløpige vinneren på Internett For første gang siden 2002 har vi nå en vinner på Internett to år på rad. DNT har trukket nye segmenter til seg og distansert NJFF. Disse to ligger igjen langt foran de andre. Nummer tre er denne gangen Bellona, mens direktoratet fører an foran en større gruppe som nummer fire. Organisasjon/mynd . Prosent av alle 2001 Prosent av alle 2002 Prosent av alle 2003 Prosent av alle 2004 Prosent av alle 2005 Prosent av alle 2006 DNT 2,8 5,9 6,2 7,1 10,4 NJFF 4,4 5,4 6,7 6,6 6,3 Bellona 0,2 2 2,7 2,0 2,2 Dir. nat 1,3 0,7 0,3 1,8 NNV 1,4 2,3 1,2 WWF 2,4 FIVH – 1 1,0 Natur og Ungdom 1,6 0,8 Statskog 0,5 MD 1,1 Greenpeace 0,6 FMVA Regnskogfondet Dyrevernalliansen Skogeierforbundet 0,0 Andel som har Internett og ikke har vært på hjemmesidene 53% % 52% % 54% NMB 2006

29 Miljøvern og friluftsliv
NMB 2006

30 Interesse for miljøvern
Hvor interessert anser du deg selv å være i miljøvern? (n=602) Prosent. 79% sier de er interessert i miljøvern. Dette tallet ligger altså meget stabilt fra fjoråret. Vi hadde trodd at det her ville bli en liten endring på grunn av blant annet en del naturkatastrofer, og vi har sett tegn til det i andre undersøkelser. Men interessetallet ligger altså stabilt her. Merk også de store aldersforskjellene. De yngste er minst interessert i miljøvern. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Interessert 79 78 64 77 82 84 NMB 2006

31 Interesse for friluftsliv
Hvor interessert anser du deg selv å være i friluftsliv og aktiviteter ute i naturen? (n=602) Prosent. 84% mener de er interessert i friluftsliv eller aktiviteter ute i naturen. Dette tallet endrer seg noe fra forrige måling i negativ retning. Vi ser imidlertid at det har vært visse endringer fra år til år her, men at det ligger rundt et gjennomsnitt. Også her er de yngste underrepresentert, mens det er minimale kjønnsforskjeller. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Interessert 85 86 84 77 90 NMB 2006

32 Hvorfor interesse for friluftsliv?
Hva er det særlig ved friluftsliv og aktiviteter ute i naturen som tiltrekker deg? (n=509) Flere svar mulig. Prosent. Når vi spør de som oppgir at de er ”svært” eller ”ganske” interessert om årsaken til interessen, får vi mange ulike svar. Merk at alternativene ikke ble lest opp for respondenten. Merk at vi ser en utvikling på flere av parametrene. Det gjelder særlig frisk luft, som nå blir nevnt av flere og flere. På samme måte ser vi en tilbakegang i andelen som har fiske som motivasjon for å komme seg ut. Fortsatt er det imidlertid turgåing som er den viktigste årsaken til at folk er ute, 29% oppgir fortsatt dette som viktigste årsak. Prosent NMB 2006

33 Ønske om å være mer ute 7 av 10 ønsker å være mer ute.
Har du et ønske om å være mer ute i naturen enn du er i dag? (n=602) Prosent. 7 av 10 ønsker å være mer ute. Fortsatt er det 70% som ønsker å være mer ute enn i dag. Tallet har ligget meget stabilt alle år vi har målt det. Det er særlig de mellom år, og i større grad kvinner enn menn, som ønsker å være mer ute. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Ja 70 67 73 74 75 59 NMB 2006

34 Hvorfor ikke så mye ute som man ønsker?
Hva er de viktigste årsakene til at du ikke er så mye ute i naturen som du ønsker? (n=420) Prosent. Mangel på tid er fortsatt den klart viktigste årsaken. Det er fortsatt slik at mangel på tid og for lite fritid er den viktigste grunnen til at folk er mindre ute i naturen enn de ønsker å være. 67% oppgir dette som årsak. Det er det samme tallet som vi fant i fjor. I alt er det nå 15% som sier at det er helsemessige årsaker eller alder som er årsaken til at de ikke er så mye ute som man ønsker. 8% sier latskap. Prosent NMB 2006

35 Føler man seg trygg i naturen?
Føler du deg generelt trygg når du ferdes ute i naturen? (n=602) Prosent. De aller fleste i befolkningen føler seg trygg i naturen. 94% føler seg trygge når de går i naturen. Her er begrunnelsene for hvorfor folk ikke føler seg trygg i naturen: Ulven Er skjelven og ustø.dårlig helse Redd for å gå meg vill, farlige dyr som bjørn og ulv. Litt redd for dyr Veien Liker ikke gå alene, er så mye rart Er syk Løse hunder Ikke trygt å gå alene som kvinne om kvelden i skogen Elg Brunst og jakt NMB 2006

36 Jakt, fiske og betalingsvillighet for økologisk mat
NMB 2006

37 Generell holdning til jakt
På generelt grunnlag, hvor positiv eller negativ stiller du deg til jakt? (n=602) Prosent. Meget positiv holdning til jakt fortsatt Dette er enda bedre tall enn i fjor, og viser at jakten i Norge har høy legitimitet. Tallet vi måler i år er nesten all-time-high for jegerne. I alle fall viser det at fra 2004 til 2006 er tallene høyere enn fra Merk de store kjønns-og aldersforskjellene. Det er ikke tvil om at NJFF fortsatt har en jobb å gjøre i forhold til å kommunisere med kvinnene. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Positive 71 80 65 62 78 77 64 NMB 2006

38 Tiltro til human jakt Fortsatt tiltro til human jakt
Hvor stor tiltro har du til at jakten i Norge utøves på en human og forsvarlig måte? (n=602) Prosent. Fortsatt tiltro til human jakt 80% har fortsatt tillit til at jakten utøves på en human måte. Denne gang er det noen færre som sier at de har ”svært høy” tiltro, men det er fortsatt et unisont svar. Det er gledelig å se at kjønnsforskjellene her er mye mindre, men fortsatt er de unge de mest skeptiske. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Stor tiltro 82 83 78 71 84 87 80 NMB 2006

39 Hvilken jakt tviles det på?
Hva slags type jakt er det du har særlig liten tiltro til? (n=93) Prosent. De som ikke hadde tiltro til jakten, fikk et oppfølgingsspørsmål om hvilken type jakt de særlig har liten tiltro til. Merk at vi ser en nedgang i andelen som sier ”all jakt.” Vi finner en oppgang på elgjakt. Men husk at dette er en langt mindre base, kun 93 personer har fått spørsmålet, og tallene er derfor veldig usikre. NMB 2006

40 Generell holdning til ’catch and release’
På generelt grunnlag, hvor positiv eller negativ stiller du deg til såkalt ’catch and release’? Det vil si at fiskeren slipper fisken ut i vannet igjen levende i stedet for å drepe den (n=602) Prosent. Mindre motstand mot catch and release Fortsatt er det altså en relativt sterk motstand mot Catch and Release, hele 55% er mot. Men 38% er nå for, og dette er det høyeste vi har målt, dette tallet har stort sett ligget rundt 35%. Men merk aldersforskjellene; det er de eldste som er mest skeptisk. Sannsynligvis på grunn av et mer tradisjonelt syn på fiske som matauk og ikke sport. Det er nok å forvente at den positive økningen her vil fortsette i tiden framover. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Positiv 38 41 36 48 45 32 28 Spørsmålet ble stilt som ”hvor positiv eller negativ stiller du deg til sportsfiske?” NMB 2006

41 Betalingsvilje for øko-mat
Er du villig til å betale 20% mer for matvarer som er økologisk produsert? (n=602) Prosent. Synkende betalingsvilje for øko-mat Dette må betegnes som et skuffende resultat etter oppgangen i fjor. Det kan tolkes på flere måter, blant annet som en reaksjon på manglende matsikkerhet den siste tiden. Selv om tilfellene ikke er linket til økologisk mat, kan det gi et mindre fokus på dette og større grad på sikkerhet. Det er i hovedsak kvinner og befolkningen over 45 år som er positive til dette. Menn og yngre er mindre positive. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ 36 31 41 33 30 42 NMB 2006

42 Rovdyr og samfunn NMB 2006

43 Interesse for rovdyrkonflikten
Noe stigende interesse for rovdyrkonflikten. Når vi spør om interesse for rovdyrkonflikten, ser vi at konflikten fanger mer interesse nå enn den har gjort siden I alt er det nå 56% som sier at de er interessert i rovdyrkonflikten, en oppgang på nye to prosentpoeng siden i fjor. Dette er en konflikt som i liten grad fenger kvinner og yngre. Hvor interessert er du generelt i rovdyrkonflikten? (n=602) Prosent. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Stor tillit 56 63 49 47 57 61 59 NMB 2006

44 Holdning til ulv i nærområdet
Hvor positiv eller negativ er du til å ha en fast bestand av ulv i ditt eget nærområde? (n=602) Prosent. Noe flere enn i fjor er nå positiv til å ha ulv i nærområdet. Tallet på 49% er det høyeste vi har målt. Det er store aldersforskjeller, og klart flertall i alle grupper opp til 60 år. Befolkningen i Oslo/Akershus er mest positive, mens befolkningen på Sør-og Vestlandet er mest negative. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Positive 49 54 43 57 26 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Positive 55 50 43 48 53 44 NMB 2006

45 Effekten av bjørn i naturen
Hvis du har eller hadde hatt en fast bestand av bjørn i ditt nærområde: Ville dette fått positive, negative eller ingen konsekvenser for din interesse for og bruk av natur i ditt nærområde? (n=602) Prosent. På spørsmålet om konsekvensen av bjørn i nærområdet ser vi at det er en viss endring i forhold til fjoråret, der folk tror det vil ha noe mindre negativ betydning. Det er i alt 10% som sier at det vil ha positive konsekvenser, mens 40% mener det vil ha negative konsekvenser. Menn og yngre er mest positive. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Positive 10 14 6 12 7 Negative 46 37 55 41 40 43 63 Ingen 34 45 22 Spørsmålet ble stilt som ”hvis du hadde hatt en fast bestand av ylv og/eller bjørn i ditt nærmiljø; Ville dette fått positive, negative eller ingen konsekvenser for …osv.” NMB 2006

46 Effekten av ulv i naturen
Hvis du har eller hadde hatt en fast bestand av ulv i ditt nærområde: Ville dette fått positive, negative eller ingen konsekvenser for din interesse for og bruk av natur i ditt nærområde? (n=602) Prosent. Det er svært få forskjeller i forhold til tidligere i dette spørsmålet. I alt 11% sier at det å ha ulv i området vil ha positive konsekvenser for bruken av natur, mens 46% mener det vil ha negative konsekvenser. 41% mener at det ikke vil ha konsekvenser. Kvinner og eldre mener i større grad at det vil ha negative konsekvenser. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Positive 11 15 6 16 10 8 9 Negative 46 40 52 43 37 65 Ingen 41 38 51 45 23 Spørsmålet ble stilt som ”hvis du hadde hatt en fast bestand av ulv og/ellerbkørn i ditt nærmiljø; Ville dette fått positive, negative eller ingen konsekvenser for …osv.” NMB 2006

47 Ulv i norsk fauna 79% mener ulven hører hjemme i norsk fauna
”Ulven er en naturlig del av norsk fauna” (n=602) Prosent. 79% mener ulven hører hjemme i norsk fauna Dette tallet har ligget forbausende stabilt lenge, men vi har likevel aldri målt det så høyt som vi måler det nå. I alt er nå 50% helt enige i utsagnet, mens 30% er ganske enig. Til sammen blir dette 79% (p.g.a. avrunding) Som vi tidligere har sett, så er det visse aldersforskjeller i dette spørsmålet, der de eldste er minst enige. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 79 81 78 88 67 NMB 2006

48 Tiltro til rovdyrforskerne
”Jeg har tiltro til de tallene rovdyrforskerne kommer fram til.” (n=602) Prosent. Tilliten til rovdyrforskerne øker Rovdyrkonflikten er ikke like het som den var tidligere, og det er nok en av årsakene til at vi ser en kraftig økning i tilliten til rovdyrforskerne, da deres legitimitet ikke lenger trekkes i tvil så ofte. Hele 74% har nå tillit, det høyeste vi noensinne har målt. Det er svært få forskjeller i nedbrytningene, forskerne nyter tillit i alle grupper. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 74 73 78 70 NMB 2006

49 Om skogbruk, vern, turstier og utmark
NMB 2006

50 Tillit til skogbruket Tilliten til skogbruket øker igjen
Hvor stor tillit har du til at skogbruket i Norge drives på en miljøvennlig måte? (n=602) Prosent. Tilliten til skogbruket øker igjen Vi ser igjen en markant økning i tilliten til at skogbruket drives på en miljøvennlig måte. I alt er det nå 72% som sier dette, mot 66% i fjor. Dette er i seg selv en signifikant økning, men vi ser at fjoråret her lå relativt lavt. Over tid er det imidlertid en positiv økning. Det er en jevn tillit, men merk at kvinner har høyere tillit enn menn. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Stor tillit 72 69 74 67 70 NMB 2006

51 Turstier og skiløyper Turstier og skiløyper er viktigst for eldre
”For at jeg skal komme meg ut i naturen er det viktig at det finnes turstier og skiløyper.” (n=602) Prosent. Turstier og skiløyper er viktigst for eldre I alt er det 69% som er enige i denne påstanden, mot 66% i fjor. Kvinner synes dette er viktigere enn menn, mens dette for de eldre er langt viktigere enn for de yngre. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 69 64 74 81 NMB 2006

52 Turisthytter Stabil oppslutning om DNTs hytter.
”Det er viktig at Den Norske Turistforening har et nett av hytter i hele landet som er åpent for alle.” (n=602) Prosent. Stabil oppslutning om DNTs hytter. 87% er fortsatt enige i denne påstanden. Dette tallet har ligget stabilt hele veien. Merk imidlertid de store aldersforskjellene her, de yngre synes ikke dette er så viktig som de eldre. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 87 84 89 73 96 NMB 2006

53 Motorkjøretøy i utmark
”Det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke motorkjøretøy i norsk utmark.” (n=602) Prosent. Enda sterkere motstand mot motorkjøretøy Vi ser en stadig større motstand mot bruk av motorkjøretøy i norsk utmark. Kun 13% er enig i at det bør bli lettere. Nedgangen fra i fjor manifesterer seg altså i år. Vi ser at menn og yngre er de gruppene som er mest enig i påstanden. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 13 17 9 22 11 8 NMB 2006

54 Snøscooter i utmark ”Det bør bli lettere å få tillatelse til å bruke snøscooter i norsk utmark.” (n=602) Prosent. Klar motstand også mot en mer liberal linje overfor snøscooterne. Dette er første gang vi måler dette i denne undersøkelsen, og vi ser at det er relativt stor motstand også for en mer liberal linje overfor snøscooterbruken. Kun en av fem er enige i denne påstanden. Men her er de yngre langt mer positive, mens 30+ er svært negative. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 21 23 18 40 16 13 NMB 2006

55 Vern av natur Klar økning i andelen som prefererer vern.
”En større del av Norges landareal burde vernes som nasjonalpark, landskapsvernområde eller naturreservat.” (n=602) Prosent. Klar økning i andelen som prefererer vern. 68% sier seg nå enig i at en større andel av befolkningen bør vernes. Dette er hele 8% høyere enn ved forrige måling. Endringen er definitivt signifikant. Vi har aldri tidligere målt dette tallet så høyt som nå. Det er en jevn fordeling i befolkningen som ønsker dette. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 67 68 71 64 69 NMB 2006

56 Kommunene og vern ”Kommunene bør ha ansvaret for verneområder i Norge.” (n=602) Prosent. Færre ønsker at kommunen skal ha ansvaret for verneområder. I dette spørsmålet har vi sett en utvikling i løpet av de siste årene. Det er de siste tre årene vært færre som ønsker dette enn fra Se den merkelige alderskurven, der både de yngste og de eldste mener kommunene bør ha ansvaret. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 52 46 58 66 42 43 NMB 2006

57 Klima og klimaendringer
NMB 2006

58 Klimaendringer 78% mener klimaendringene er menneskeskapte.
”Jeg tror klimaendringene vi nå opplever er menneskeskapt.” (n=602) Prosent. 78% mener klimaendringene er menneskeskapte. Vi har aldri tidligere målt dette tallet så høyt, men utviklingen fra 2003 er ikke overraskende. Snarere tvert imot, med tanke på de mange naturkatastrofer som har preget media de siste årene, er det kanskje rart at det ikke er enda flere som sier at de mener klimaendringene er menneskeskapte. Se de enorme kjønnsforskjellene! Her er kvinner svært overbevist, mens menn ikke er det i samme grad. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 78 69 87 79 82 74 NMB 2006

59 Tiltro til klimaforskerne
”Jeg har tiltro til de tall klimaforskerne kommer frem til” (n=602) Prosent. Økning i tiltroen til klimaforskerne Vi ser en markant økning i tiltroen til klimaforskerne, fra 72% som hadde tillit i til 78% i år, slik vi så det i tiltroen til rovdyrforskerne. Det er svært få forskjeller i nedbrytningene. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 78 75 81 77 80 NMB 2006

60 Særlig om Friluftslivets år 2005
NMB 2006

61 Friluftslivets år 2005 Nesten hvert år er det ett eller flere tema-år slik som for eksempel Vannets år, Kulturarvens år, Fjellenes år og lignende. Hvilket tema-år var det i fjor, altså i 2005? og Visste du at 2005 er Friluftslivets år? (n=602) Prosent. 2005 2006 35% kjenner til at 2005 var Friluftslivets år. 8% kjenner til dette uhjulpent, mens nye 27% kjenner til det hjulpent. Dette er en signifikant nedgang på seks prosentpoeng siden fjoråret, da dette spørsmålet kun ble målt hjulpent. Merk kjønnsforskjellene og de geografiske forskjellene. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Kjennskap 35 32 40 30 34 36 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Kjennskap 30 43 32 38 33 35 NMB 2006

62 Friluftslivets år 2005- påvirkning på atferd
9% av de som hadde kjennskap mener at de brukte naturen mer som følge av Friluftslivets år. Dette vil si 3% av totalbefolkningen, siden kun de som hadde kjennskap fikk spørsmålet. Her har vi satt også de som ikke fikk spørsmålet under ”endrer ikke min bruk av naturen.” Som i fjor er det Oslo/Akershus der dette har hatt minst påvirkning. Det at 2005 var Friluftslivets år, hadde dette noen innvirkning på din egen bruk av naturen, og i tilfelle hvilken? (n=212) Prosent. MERK: Prosent av totalbefolkningen, ikke bare av de som hadde kjennskap og dermed fikk spørsmålet. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Brukte mer 3 2 4 5 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Brukte mer 1 4 3 2 NMB 2006

63 Friluftslivets år 2005- påvirkning på framtidig atferd
7% av de som hadde kjennskap mener at de vil bruke naturen mer som en følge av at det var friluftslivets år 2005. Det er de yngste som sier at det i minst grad vil ha innvirkning på bruken av naturen i tida framover. Det at 2005 var Friluftslivets år, tror du det vil ha noen innvirkning på din egen bruk av naturen i tida framover, og i tilfelle hvilken? (n=212) Prosent. Prosent av totalbefolkningen Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Vil bruke mer 3 2 7 1 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Vil brukte mer 3 2 4 NMB 2006

64 Friluftslivets år 2005- påvirkning på framtidig atferd
Det at 2005 var Friluftslivets år, førte det til at eventuelle barn i husstanden under 15 år benyttet naturen mer i løpet av året som gikk? (n=212) Prosent. 12% av de som hadde kjennskap mener at barn i husstanden under 15 år benyttet naturen mer i løpet av året som gikk. I alt er dette 20% av de som hadde kjennskap og hadde barn i husstanden. I forhold til totalbefolkningen blir det imidlertid 4%. Det er ikke uventet befolkningen under 45 år som framhever dette, og i større grad kvinner enn menn. MERK: Prosent av totalbefolkningen, ikke bare av de som hadde kjennskap og dermed fikk spørsmålet. Merk at dette spørsmålet kun gikk til de som hadde kjennskap til Friluftslivets år. Dette tallet er derfor kunstig lavt når vi prosentuerer mot totalbefolkningen. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Ja 4 3 6 7 2 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Ja 3 5 2 4 NMB 2006

65 Friluftslivets år 2005- hvilke aktiviteter var man med på?
Var du med på noen aktiviteter som ble organisert i anledning av Friluftslivets år, og i så fall hvilke? (n=212) Prosent. 18% av de som hadde kjennskap var med på tiltak, 6% av totalbefolkningen. Dette viser at tiltakene var en viktig driver for å få fram budskapet om Friluftslivets år 2005. Det ser ut til at det særlig er i mer rurale strøk at man har deltatt på aktiviteter. Se neste side for hvilke aktiviteter man har vært med på. MERK: Prosent av totalbefolkningen, ikke bare av de som hadde kjennskap og dermed fikk spørsmålet. Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Ja 6 7 8 5 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Ja 4 6 8 7 5 NMB 2006

66 Hvilke aktiviteter? Var med på å arrangere aktiviteter for DNT
Familieorientering Uteskole 100 års-marsj, poster Speideren og turistforeningen Tur i skogen Kano Turistforeningens topp-tur, lokalt. Tursti og konkurranser Med DNT på en økologisk drevet gård, på brevandring, hyttegreier i stranda og sauesanking og i Lysefjorden (aktivitetshelg) I Røros var det en markering av avslutningen Orientering Natursti, poster Fjelltur arrangert av ett idrettslag Laget punkter i fjellet mann skulle gå på. Guide på fjellturer. Turopplegg i regi av idrettslaget. turorientering. friluftsliv. Skog tur Tur med organisering Ja, men husker ikke. hun er lærer og det var i forbindelse med skolen... Gjennom den lokale jeger og fiske foreningen Interne på sykehuset og turer i kommunen Møte via jobben Kajakkurs Stand på kulturuka Gjennom skolen Noen topper som skulle bestiges, kurs i forbindelse med jobb, er lærer Orienteringsløp Idrett, stavgang osv Kommunale arrangementer. Orientering Skirenn Fjelltur Et treff i regi av turistforeningen Skogstur med skoglaget Arrangement i kommunen, familiedag, og bestige en topp, og naturstier Folkemarsjen. To turer til fjells, og en til sjøs Guidet turer, turistforeningen NMB 2006

67 Friluftslivets år 2005- prioriteringer
Hva synes du man burde prioritert/tror du man prioriterte høyest i Friluftslivets år 2005? (n=602) Prosent. De fleste mener man burde prioritert friluftsliv i nærmiljøet høyest i Friluftslivets år 2005. Dermed gir de fleste sin støtte til den valgte strategi. Folk kjenner imidlertid ikke til dette. Merk at de som har kjennskap til Friluftslivets år fordeler seg slik på hva de tror ble prioritert høyest: Nærmiljøet: 50% Fjellet: 38% Ubesvart/vet ikke: 12 NMB 2006

68 Holdning til offentlige tiltak
”Hvor positiv eller negativ er du generelt til offentlige tiltak som har som formål å stimulere til mer friluftsliv i befolkningen?” (n=602) Prosent. Sterk støtte til offentlige tiltak som har til formål å stimulere til mer friluftsliv. Tallene taler her sin klare tale. Hele 93% mener dette er positivt. Det er visse forskjeller i nedbrytningene, men støtten er så sterk i alle grupper at det ikke er interessant å kommentere. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 93 89 94 96 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Ja 92 93 90 98 NMB 2006

69 Troen på effekt av offentlige tiltak
”Hvor stor effekt tror du et tiltak som Friluftslivets år 2005 har dersom en ønsker å stimulere til mer friluftsliv i befolkningen?” (n=602) Prosent. Befolkningen er mer usikre på effekten av slike tiltak 5% mener det har svært stor effekt, mens nye 41% mener det har ganske stor effekt. I alt nærmere 49% mener det har ganske liten effekt. Merk de store aldersforskjellene, her er det særlig de eldre som mener det har en viss effekt. Det er også mye større tro på slike tiltak i Trøndelag/Nord-Norge enn det er i eksempelvis Oslo/Akershus. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 46 42 51 39 59 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Ja 38 49 45 54 44 NMB 2006

70 Betydningen for kjennskapen til det lokale friluftslivstilbudet
Relativt liten betydning for kjennskapen til det lokale friluftslivstilbudet Til sammen 16% mener kjennskapen til friluftslivstilbudet ble styrket i Merk at vi ikke kan spore dette bare til Friluftslivets år. Blant de som har kjennskap til Friluftslivets år ligger tallene som følger: I svært stor grad: 3%, i ganske stor grad: 17% I ganske liten grad: 42%, I svært liten grad: 33% Ubesvart/vet ikke: 5% Den lille forskjellen mellom de som har kjennskap og ikke kjennskap tyder på at det er lite av kjennskaps- økningen som kan linkes til Friluftslivets år 2005. ”I hvilken grad ble din kjennskap til det lokale friluftslivstilbudet styrket i 2005, altså tilbud i kommunen eller regionen der du bor?” (n=602) Prosent. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 16 9 15 17 21 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Ja 12 18 17 13 NMB 2006

71 Betydningen for kjennskapen til lokale/regionale friluftslivsorganisasjoner
”I hvilken grad ble din kjennskap til friluftslivstilbudet styrket i 2005, altså tilbud i kommunen eller regionen der du bor?” (n=602) Prosent. 1 av 10 mener at kjennskapen til friluftslivstilbudet i kommunen eller regionen ble styrket i løpet av 2005. Blant de som har kjennskap til Friluftslivets år ligger tallene som følger: I svært stor grad: 0%, I ganske stor grad: 16% I ganske liten grad: 44%, I svært liten grad: 36% Ubesvart/vet ikke: 5% Heller ikke her er det altså veldig stor forskjell mellom de som har kjennskap og de som ikke har det. Se neste side for hvilke organisasjoner man fikk mer kjennskap til. Prosent Alle Mann Kvinne 15-29 30-44 45-59 60+ Enige 11 12 7 8 19 Oslo/Akers hus Rest Østlandet Sør/Vest- landet Tr.lag/Nord- Norge By Land Ja 7 13 14 10 8 NMB 2006

72 Friluftslivets år 2005- hvilke organisasjoners tilbud fikk man større kjennskap til ?
Hvilke organisasjoners tilbud fikk du særlig større kjennskap til? (n=67) Prosent. DNT og NJFF er de som i størst grad blir nevnt av organisasjoner man fikk bedre kjennskap til Basene blir her for små til å gjøre nedbrytninger, men det er DNT og NJFF som har fått styrket sin kjennskap. Av ”andre”- svar ligger her udefinerte svar som ”turmarsj”, ”natur”, etc. NMB 2006