Forelesning Konkurranserett

Presentasjon om: "Forelesning Konkurranserett"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning Konkurranserett
Førsteamanuensis dr.juris Olav Kolstad

2 Norsk konkurranserett – en oversikt
Konkurranseloven av 5. mars 2004 nr. 12 Erstattet konkurranseloven 1993 Fra et overveiende inngreps- til et forbudsregime Tilnærming til EØS-avtalens/EF-traktatens materielle konkurranseregler ”Harmonisering” av reguleringen av konkurransebegrensende atferd § 10 og § 11 Delvis tilnærming ved kontroll av foretakssammenslutninger § 16

3 EØS-avtalens konkurranseregler
Norsk lov, EØS-lovens § 1 Forutsetning at samhandelen er påvirket EØS-konkurranseloven Gir regler om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens konkurranseregler Gir norske myndigheter kompetanse til å håndheve EØS-avtalens konkurranseregler

4 Rettskildesituasjonen - konkurranseloven
Lovtekst Materielle regler rettet mot markedsatferden formulert etter mønster av EØS artikkel 53 og 54 Elementer i § 16 om fusjonskontroll tilnærmet EØS artikkel 57 Forskrifter Gruppefritak gitt etter § 10, 3. ledd Bygger på gruppefritak gitt etter EØS-artikkel 53(3) Som igjen bygger på gruppefritak gitt etter EF-traktatens artikkel 81(1) Andre forskrifter Forarbeider Understreker tilnærmingen til EØS/EF

5 Domstolspraksis Forvaltningspraksis ”Soft law”
Foreløpig ikke norsk praksis (HR) EFTA-domstolens rådgivende uttalelser EF-domstolens og Førsteinstansrettens avgjørelser Forvaltningspraksis Konkurransetilsynets/Departementets avgjørelser Kommisjonspraksis Tilnærmet ingen praksis fra ESA ”Soft law” Kommisjonens/ESAs retningslinjer

6 Rettskildesituasjonen - EØS
EØS-avtalen EØS-artikkel 54-58 Sekundærlovgivning Materiell Prosessuell Domstolspraksis EFTA-domstolen, EF-domstolen, Førsteinstansretten Forvaltningspraksis ESA, Kommisjonen ”Soft law” EØS-loven EØS-konkurranseloven

7 Konkurranselovens formål, § 1
Formålets betydning innenfor konkurranseretten ”Å fremme konkurranse for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser”, § 1, 1. ledd Effektiv ressursbruk som overordnet, men middelbart, formål Konkurranse som umiddelbart formål Det skal tas ”særlig hensyn til forbrukernes interesser” ved anvendelsen av konkurranseloven Kom inn i Familie, Kultur- og administrasjonskomiteen Tradisjonelle forbrukerhensyn? Eller fokus på fordelingen av det samfunnsøkonomiske overskudd”? Jf. § 10, 3. ledd

8 Konkurransereglenes rolle i EØS
Det indre marked virkeliggjøres gjennom Reglene om de fire friheter (fri bevegelse) Rettet mot stater Berører deres myndighet som lovgiver Konkurransereglene Rettet mot private rettssubjekter Griper inn i deres privatautonomi I første rekke i friheten til å konkurrere og kontraktsfriheten

9 Konkurransereglenes rolle i EØS
Reglene om de fire friheter Målsetning: Opprettelsen av det indre marked Virkemiddel: Fjerne nasjonale markedsbarrierer Konkurransereglene Mål: Integrasjon og effektiv ressursbruk Andre mål? Virkemiddel I: Fjerne markedsskiller Integrasjonsimperativet Virkemiddel II: Virksom konkurranse

10 Felles formål? Effektiv ressursbruk Forbrukerhensyn Integrasjon

11 Den teoretiske referanseramme
Økonomisk teori som teoretiske referanseramme Konkurranseteorien Konkurransepolitikken Konkurranseretten Plass for andre målsetninger? Skillet tolkning og skjønnsutøvelse

12 De økonomiske modellene
Det klassiske utgangspunkt Frikonkurransemodellen Den perfekte konkurranse Monopol Markedstilpasning og ressursbruk Pareto effektivitet Kaldor Hicks kriteriet Modellene og virkeligheten

13 Fra perfekt til virksom konkurranse
Fokus på markedsmodeller eller -prosessen? Det umiddelbare og det middelbare mål Søken etter en praktisk atferdsmodell Perfekt konkurranse på de viljeløses marked Konseptet ”virksom konkurranse” Konseptet i den økonomiske teori Konkurranseloven og ”virksom konkurranse” EF-domstolens og Førsteinstansrettens konsept Et klart konsept?

14 Markedsaktørenes frihet (1)
Teknisk forutsetning eller egen verdi? Kommisjonens fokus på bindinger inter partes ved tolkningen av art 81(1) EF-domstolens syn En avtale må analyseres i den rettslige og faktiske kontekst hvori den fungerer Markedssituasjonen med og uten det tiltak som vurderes

15 Markedsaktørenes frihet (2)
Den økonomiske analysen av begrensninger i handlingsfriheten Bindinger inter partes Begrensninger i handlingsfriheten til konkurrenter og etterspørrere Handlingsfrihet og markedsmakt

16 Markedsmakt Konkurranseretten primært fokusert på situasjoner hvor ett eller flere foretak besitter markedsmakt Definisjon av markedsmakt: The term ”market power” refers to the ability of a firm (or a group of firms acting jointly) to raise price above the competitive level without losing so many sales so rapidly that the price increase is unprofitable and must be rescinded. Landes/Posner

17 Markedsmakt (2) Foretak som besitter markedsmakt kan nyte noen av de samme fordelene som et monopol Merprofitt Et ”stille” liv Markedsmakt og effektiv ressursbruk Markedsmakt gir foretak muligheten til å øke prisene og redusere tilbudet, noe som gir en dårligere utnyttelse av ressursene

18 Markedsmakt (3) Markedsmakt kan manifistere seg gjennom
Samarbeid eller samordnet atferd mellom konkurrenter Ensidig atferd: Misbruk av dominerende stilling Strukturelle endringer: Fusjonskontroll Fisjon av monopoler Markedsmakt fra et politisk perspektiv Ansamling av makt på få hender

19 Den rettslige analyse av markedsmakt
Skillet prestasjonsbetinget og restriktiv markedsmakt Den rettslig utfordring ”Per se” eller ”rule of reason”? Markedsmakt og tolkningen av § 10 / art 53 / art 81 De minimis/bagatellunntaket Markedsmakt og tolkningen av § 11 / art 54 / art 82

20 S-A-R modellen (1) Deskriptiv analysemodell (Grunnleggende faktorer)
Årsaksmodell (Grunnleggende faktorer) Teknologi, rettslig rammeverk, forretningsmoral, type produkt, etterspørsel, økonomisk vekst, kjøpernes atferd Struktur Antall tilbydere og etterspørrere, etablerings- og avgangshindringer, produktdifferensiering, kostandsstrukturer, gjennomsiktighet

21 S-A-R modellen (2) Atferd Resultat
Prising, markedsføring, F&U, investeringer, etablering, strategier Resultat Priser, profitt, produksjon, allokeringseffektivitet, dynamisk effektivitet, fordeling

22 Forholdet mellom krrl og EØS-avtalen
EØS-konkurranseloven § 7 Forholdet mellom § 10 og § 11 og artikkel 53 og 54 Samhandelskriteriet som jurisdiksjonskriterium Skal anvende EØS-avtalens konkurranseregler der samhandelen påvirkes Motstridsproblematikk Krrl kan ikke forby tiltak som er tillatt etter EØS-avtalen Kan anvende mer restriktiv lovgivning på ensidig atferd fra dominerende foretak § 7 kommer ikke til anvendelse på § 16 Men hva med ”alminnelige EØS-rettslige prinsipper”

23 Samhandelskriteriet Et tiltak må ”påvirke handelen mellom avtalepartene” for at art 53 og 54 skal komme til anvendelse Trekker grensen mellom EØS-avtalen/EF-traktaten og nasjonale konkurranseregler Dersom samhandelen ikke påvirkes reguleres forholdet eksklusivt av nasjonale konkurranseregler Nasjonale regler kan håndheves parallelt

24 Samhandelskriteriet Samhandelskriteriet må tolkes på bakgrunn av EØS-avtalens/EF-traktatens målsetninger Etableringen av et felles eller indre marked Utgangspunktet It must be possible to foresee with a sufficient degree of probability on the basis of a set of objective factors of law or fact that it may have an influence, direct or indirect, actual or potential, on the pattern of trade between Member States

25 Samhandelskriteriet Handelsstrømmene Mellom avtalepartene
Foretak fra forskjellige medlemsstater involvert Eksport og import mellom medlemsstater Avtaler som dekker en medlemsstats hele territorium Den tidligere per se regelen Domstolens syn i dag

26 Samhandelskriteriet Avtaler som dekker hele EØS Handel med tredjeland
Per se regel Handel med tredjeland Import til EU Eksport fra EU

27 Samhandelskriteriet ”kan påvirke”
Negativ innflytelse nødvendig? Direkte eller indirekte Faktisk eller potensiell Endringer i markedsstrukturen som en påvirkning av samhandelen

28 Samhandelskriteriet En mer funksjonell tilnærming? Merkbarhetskravet
Fokus på det indre markeds funksjon? Bare begrensninger med fellesskapsdimensjon som faller inn under art 53 og 54? Merkbarhetskravet