ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE I GJØVIK

Presentasjon om: "ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE I GJØVIK"— Utskrift av presentasjonen:

1 ØKONOMISK VANSKELIGSTILTE I GJØVIK
SITUASJON OG TILTAK Presentasjon januar 2009

2 INNHOLD Hvem er fattig? Hva er fattigdom? Litt historisk perspektiv: Fattigdom i Gjøvik – eksemplene fra dyrtida , tallet og Ødegaardismen Utvalgte aktuelle eksempler også i dag: rusmisbrukere og arbeidsledige Fakta for Gjøvik: Den store regionale fattigdomsundersøkelsen i 2003 Hvilke tiltak er i gang på Gjøvik? Målsettinger for

3 Hvem er fattig? Hva er fattigdom?
Fattigdom = relativ fattigdom «Individer, familier og grupper i befolkningen kan sies å være fattige hvis de mangler ressurser til å skaffe seg den diett, delta i aktivitetene, ha den levestandard, og de forbruksgoder som er vanlige, eller i det minste er bredt akseptert i det samfunnet de lever i.» Den opplevde relative fattigdommen kan ikke bekjempes helt, men den kan og bør minskes

4 Fra ”Høvdingen”, s 47, ad forholdene i 1918 i Gjøvik:
”En liten pike, med øine røde av graaat kommer ind døren til kontoret. Hun forteller at hendes mor er død om natten, og at det ikke findes en brødbit i huset. Saa længe mor var frisk, greiet vi os, baade med brødrationen og med det far tjente, men da hun blev syk og ikke kunde lage middagsmat, maate vi alle leve paa brød og smør, til vi slap op for brød… Nu hadde de verken penge eller mat. Jeg gikk med den vesle jenten hjem og hun hadde ikke ordrevet i sin beretning. Barna var daarlig klædt, de minsdste saa godt som uten sko. Det var heller ikke ved til at lægge i ovnen… Kvinden som laa her død var ikke død av spanskesyken. Nei, hun var en utslitt, nedbrutt kvinde som hadde strævet for at holde hjemmet oppe. Men mandens snaue fortjeneste og dyrtiden hadde gjort det av med hende… Paa sengen laa det avsjælede legeme, med klassesamfundets stempel paa sin pande: Fattigdommen.”

5 20-30 tallet og Ødegaardismen

6 ”Gatebarnas far” på Gjøvik - Matudeling fra buss, hver torsdag
Kafe Kampen (regi Blå Kors)

7 OA

8 Den regionale fattigdomsundersøkelsen
I 2003 – gjøviks posisjon

9

10 28500 x 3% = 855 personer 28500 x 9% = 2565 personer

11 DE 10 FATTIGSTE KOMMUNENE

12 NAV – GJØVIK ER TILTAKSAPPARATET
en enhet som eies likeverdig av NAV Oppland og Gjøvik kommune. har en leder (NAV-leder) som har et felles administrativt og faglig ansvar for hele kontorets virksomhet. NAV-leder har ansvars- og styringslinjer til både Gjøvik kommune og arbeids- og velferdsetaten (NAV Oppland) og rapporterer til begge. har ca 95 ansatte, derav ca halvparten ansatt på kommunale vilkår og den andre halvdelen på statlige vilkår. et forpliktende samarbeid mellom Gjøvik kommune og Arbeids- og velferdsetaten med hovedformål å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og yte et helhetlig tjenestetilbud tilpasset den enkeltes behov. SENTRALE UTVIKLINGSTREKK Oversikt over utviklingstrekk av særlig betydning for virksomhetsområdets aktiviteter i 2008 og prioriteringer og mål inn i 2009 er: Størstedelen av tjenesteområdet har vært i gjennom store endringer de senere årene, noe som også vil gjelde for årene fremover. Områder som regjeringens tiltaksplan mot fattigdom, rusreformen, introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og kvalifiseringsprogrammet og ikke minst Nav-reformen har preget, og preger fortsatt arbeidet. Foruten de kommunale tjenesteområdene preges NAV Gjøvik av et bredt statlig tjenestespekter, med veiledning og informasjon på alle fagområder som ligger inn under arbeids- og velferdsetaten (trygde og arbeidsområder). Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom er sentrale mål i arbeidet. Hovedvekten i arbeidet rettes mot å fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling, og forebygge sosiale problemer. Velferdsutviklingen i Norge har ført til nye utfordringer i årene som kommer. Særlig viser det seg at barn av sosialklienter er en utsatt gruppe. Å være barn og bo i en familie med svært lav inntekt, vil kunne hindre barn i å delta i et fullverdig samfunnsliv. Det blir stadig større forskjeller, mellom barn av lønnsmottakere og barn av sosialhjelpsmottakere, i muligheter til å delta i bl.a. sosiale aktiviteter, idrett, osv. Å vokse opp hos fattige foreldre vil derfor gi større negative utslag enn tidligere. Denne utfordringen må imøtegås på flere områder i kommunen. Et viktig tiltak blir derfor å bedre økonomien for familier som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Dette sammen med veiledning i personlig økonomi samt lære seg det og prioritere slik at bl.a. barna får mer til sosial deltakelse. De siste årene har vi deltatt i et erfaringsprosjekt sammen med SH-dir for å motvirke fattigdomseffekt blant barn av langtids sosialhjelpsmottagere, - et prosjekt som videreføres i 2009. Utviklingen av tiltak for langtkomne heroinmisbrukere medfører at stadig flere får tilbud om legemiddelassistert rehabilitering. Som en del av behandlingen tilbys medikamenter (som metadon, subutex m.fl.), samt grundig og regelmessig faglig oppfølging. Medikamentene gjør den enkelte i stand til å følge opp tiltakene (rehabiliteringsevnen øker). Dette omhandler alle 69 dagliglivets funksjoner ift. økonomi, bolig, aktivitet, nettverk, fysisk og psykisk helse mm. En viktig faktor for å lykkes er tett oppfølging de første årene. For å imøtekomme en slik utfordring er det viktig at kommunen har tilstrekkelige ressurser å tilby hver enkelt, i første rekke personell. Området deltar i prosjekt sammen med SH-dir for å videreføre LAR- satsingen. Kvalifiseringsprogrammet er kommet godt i gang. Kvalifiseringsprogrammet gjennomføres kun i kommuner der NAV kontor er etablert. Dette er en del av Regjeringens fattigdoms- satsning. Det forventes en opptrapping til totalt 74 plasser i løpet av Ordningen skal medvirke til at flere kommer i arbeide og aktivitet. Vi høster gode erfaringer fra introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger samt gode samarbeidsprosjekter mellom tidligere Aetat og vår arbeidskvalifiserende tjeneste. De norske husholdningene stifter stadig ny gjeld, og økningen i gjeldsgraden har økt. Renten har siden 2005 vært økende. Boligprisene har flatet ut, og det ser ut som de vil synke i tiden framover. Kommunen merker allerede større pågang etter rådgivningstjenester innen gjeldsproblematikk, og det er også merkbart mange yngre personer som etterspør tjenesten. Stadig flere er ikke i stand til å betjene gjelden, og en frykter en gjentakelse av gjeldskrisen på 1980-tallet. Kommunen har imøtekommet utfordringen med styrking av ressurser til gjeldsrådgivning. En ser allerede nå at sakene blir mer komplekse med flere kreditorer og større gjeldsbyrde. Familier og enkeltpersoner trenger bistand til forhandlinger med kreditorer. Antall disponeringsavtaler er økende, og flere får hjelp til orden i økonomien gjennom denne tjenesten. Gjennom dette tiltaket bidrar en til at flere husholdninger blir mer selvhjulpne ift. At de viktigste utgifter til mat og bolig sikres. En er ikke lengre nødt til å søke ekstra sosialhjelp for at trygden skal strekke til. Barna av gjeldsofre har samme negative utgangspunkt som det er beskrevet om ift. barn av sosialhjelpsmottakere. Det er også signaler om at arbeidsledigheten vil øke i årene fremover.

13 GENERELLE TILTAK Kommunen har lojalt fulgt Statens veiledende satser ved utmåling av økonomisk sosialhjelp (senest vedtak ) Kommunen har vært bevisst på å, i tillegg til økonomiske satser, etter § 5-2 i Lov om sosiale tjenester, gitt bidrag etter skjønn til ekstra nødvendige formål. Her har en særlig tatt hensyn til barn av sosialhjelpsmottakere I siste 6-7 år utviklet Mølleveien Produksjon og Service som har vært overbygningen for arbeidstreningstiltak i kommunen. Viktig bidragsyter i forhold til å hjelpe ungdom og langtidsledige sosialhjelpmottaker ut av fattigdom Gjøvik kommune, ved NAV og tidligere Velferd, kan vise til følgende arbeid rettet mot fattigdomsproblemet

14 Øremerkede prosjekter
TRAMPOLINE. utprøving av lokalt kvalifiseringsprogram (arbeidstreningsprogram). TTA (Tilbake til arbeid). Ekstra satsning på flyktninger som har gått på sosialhjelp over lang tid uten å lykkes med integrering i ordinært arbeidsliv. Prosjekt en "Tiltakssatsning mot fattigdom”.. Kommunen deltok med stor satsning gjennom 7 % stillingshjemler,  to sosionomer og 5 arbeidsledere, samt at kommunen tilrettela for å benytte arbeidstreningssenteret til formålet. Prosjekt to "Tiltakssatsning mot fattigdom" "Vil det å øke innsatsen økonomisk og oppmerksomhetsmessig, redusere fattigdomseffektene hos barn av langtidsledige  mottagere av sosialhjelp". Integreringsprogram. Årlig integrering av 50 flyktninger, målet er bl.a. økonomisk selvhjulpenhet  LAR: Legemiddel assistert rehabilitering. ca 50 personer med rusavhengighet som har vært/er fulgt opp med rehabilitering. Seks øremerkede prosjekter over de senere årene: TRAMPOLINE. Prosjekter var en forløper til NAV-reformen med utprøving av lokalt kvalifiseringsprogram (arbeidstreningsprogram). Ca 100 personer i en 4-årig periode med gode resultater. Under 10 % tilbake på sosialhjelp. De fleste til skole, arbeid, tiltak gjennom A-etat, "rett ytelse" dvs. trygdeytelser/rehabiliteringspenger. TTA (Tilbake til arbeid). Ekstra satsning på flyktninger som har gått på sosialhjelp over lang tid uten å lykkes med integrering i ordinært arbeidsliv. Særlig satsning på hjemmeboende kvinner som ikke kunne norsk og var isolert fra mulighet til integrering. Samtidig bevisst satsning på språkopplæring ut fra erfaringer med at barn til foreldre som lærer norsk og integrerte seg med bl.a. arbeid er en viktig suksessfaktor til at barna lykkes bedre i skolen. Ca 100 personer i prosjektet. Få personer som ikke fikk jobb, tiltak, med videre. Prosjekt en "Tiltakssatsning mot fattigdom". Prosjektet ble organisert av prosjektleder fra Aetat. Kommunen deltok med stor satsning gjennom 7 % stillingshjemler,  to sosionomer og 5 arbeidsledere, samt at kommunen tilrettela for å benytte arbeidstreningssenteret til formålet. Over en 3-4 års periode ca 300 personer med samme prosentvis gode resultat som i prosjekt TRAMPOLINE. Prosjekt to "Tiltakssatsning mot fattigdom" med det lange navnet: "Vil det å øke innsatsen økonomisk og oppmerksomhetsmessig, redusere fattigdomseffektene hos barn av langtidsledige  mottagere av sosialhjelp". Kontrakt med- og bistått barnefamilier som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt med tilbud om ferie, nødvendig utstyr til barna, slik alle andre barn har, med tilgang til data, sykler, mobiltlf., osv i hjemmet. Gitt ekstra bidrag til klær, deltakelse i idrett, klubber, kino, teater, billetter til idrettarrangement, konserter m.fl. En av kontoret ansatte (Mette Ødegårdstuen) hadde permisjon fra sin stilling for å organisere dette prosjektet sammen med at hun skrev sin "Mastergradsoppgave" om dette arbeidet. PS! Jeg sender deg utdrag fra oppgaven som du evt. kan benytte som gode historier i foredraget. Integreringsprogram. Årlig integrering av 50 flyktninger, målet er bl.a. økonomisk selvhjulpenhet  LAR: Legemiddel assistert rehabilitering. ca 50 personer med rusavhengighet som har vært/er fulgt opp med rehabilitering. Innebærer også flere økonomiske tiltak. Ikke lengre avhengig av å bruke økonomien til rusmidler, men til dagliglivets private gjøremål.

15 Andre tiltak KAMPEN kafé: Tilskudd til Blå Kors som i ca 10 år har drevet kafé og aktiviteter for rusavhengige. Rask boligformidlig til fornuftige priser gjennom kommunens Gjøvik boligstiftelse. Prosjekt over flere år i samarbeid med namsmannen og boligbyggelaget med mål om å redusere/hindre antallet med begjæringer om utkastelser til under halvparten av tidligere tilfeller Lagt stor vekt på disponeringshjelp med årlig ca 60 disponeringsavtaler Arbeider med omfatende budsjett og disponeringshjelp/råd og veiledning til andre brukere enn de som har disponeringsavtale KAMPEN kafé: Tilskudd til Blå Kors som i ca 10 år har drevet kafé og aktiviteter for rusavhengige. Stedet har også tjenester fra kommunen som lavterskel helsestasjon med utdeling av sprøyter, kontor med 100 % sykepleierstilling som benyttes til bistand og for henvisninger til andre helsetjenester. Samtaletimer med ruskonsulenter oa. Satset spesielt på å benyttet Husbankens bostøtte som ekstra bidrag til å redusere utgifter til bolig Rask boligformidlig til fornuftige priser gjennom kommunens Gjøvik boligstiftelse. Lite benyttet eksterne tiltak i form av akuttboliger (til en hver tid fra personer i campinghytte i korte perioder) Prosjekt over flere år i samarbeid med namsmannen og boligbyggelaget med mål om å redusere/hindre antallet med begjæringer om utkastelser til under halvparten av tidligere tilfeller Lagt stor vekt på disponeringshjelp med årlig ca 60 disponeringsavtaler Arbeider med omfatende budsjett og disponeringshjelp/råd og veiledning til andre brukere enn de som har disponeringsavtale Nytt verksted STAMPEVEIEN for å få mulighet til enda bedre kvalitativ tilbud om arbeidskvalifiseringsarbeid for alle vanskeligstilte grupper med mål om god å avklare restarbeidsevne, utvikle adekvate tiltak og arbeidsopplæring. Stampeveien er en del av NAV sitt tilbud i forbindelse med Kvalifiseringsprogram Kvalifiseringsprogram. 74 plasser. 1-årig program med mulighet til å utvide til 2 år. Arbeidsrettet program med mål om å inkludere sosialhjelpsmottaker (personer med nedsatt arbeids og inntektsevne) i arbeidslivet. Hele den lokale NAV organisasjonen bistår i arbeidet. Deltaker får en stønad på 2 G Aktivt samarbeid med arbeidsmarkedsbedriftene Totenprodukter og ATS

16 Andre tiltak forts. Nytt verksted STAMPEVEIEN for å få mulighet til enda bedre kvalitativ tilbud om arbeidskvalifiseringsarbeid for alle vanskeligstilte grupper med mål om god å avklare restarbeidsevne, utvikle adekvate tiltak og arbeidsopplæring. Kvalifiseringsprogram. 74 plasser. 1-årig program med mulighet til å utvide til 2 år. Arbeidsrettet program med mål om å inkludere sosialhjelpsmottaker (personer med nedsatt arbeids og inntektsevne) i arbeidslivet. Aktivt samarbeid med arbeidsmarkedsbedriftene Totenprodukter og ATS

17 HOVEDPRIORITERINGER 2009-12
Motvirke fattigdomseffekten, få flere i arbeid og aktivitet Videreutvikle arbeidskvalifiserende tjenester Sørge for tilstrekkelig antall og gode boliger til brukerne. Utvikling og gjennomføring av nystartet Kvalifiseringsprogram for brukere som trenger tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging for å komme i arbeid eller aktivitet Redusere antall sosialhjelpsmottakere ved tett og god oppfølging gjennom ulike tiltak overfor gruppen (for eksempel kvalifiseringsprogrammet). Motvirke fattigdom blant barn som er forsørget av voksne med sosialhjelp som hovedinntekt Bistå aktivt i rusarbeidet med bedre planlagt ettervern etter behandlingsopphold på institusjon. Oppfølging av tiltak som vedtas i ny ruspolitisk handlingsplan Hovedprioriteringer for : • Motvirke fattigdomseffekten, få flere i arbeid og aktivitet o Videreutvikle arbeidskvalifiserende tjenester ved økt antall plasser og legge arbeidet bedre til rette i nytt arbeidstreningssenter (Stampeveien). o Sørge for tilstrekkelig antall og gode boliger til brukerne. o Utvikling og gjennomføring av nystartet Kvalifiseringsprogram for brukere som trenger tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging for å komme i arbeid eller aktivitet (eks ungdom som dropper ut av skole, personer med psykiske lidelser og rus og andre som har problemer med å komme seg inn i arbeidslivet). Dette er et program som på mange måter virker ”overlappende” i NAV, på tvers av kommunal og statlig kompetanse. o Redusere antall sosialhjelpsmottakere ved tett og god oppfølging gjennom ulike tiltak overfor gruppen (for eksempel kvalifiseringsprogrammet). Motvirke fattigdom blant barn som er forsørget av voksne med sosialhjelp som hovedinntekt, ved ekstra oppfølging og støtte til deltakelse i aktiviteter slik andre barn får mulighet til. I kommunen finnes ca 450 barn i denne gruppen. o Bistå aktivt i rusarbeidet med bedre planlagt ettervern etter behandlingsopphold på institusjon. Oppfølging av tiltak som vedtas i ny ruspolitisk handlingsplan 2009- 2012.

18