VEILEDNING – BEGREPER, MODELLER, TEORIER

Presentasjon om: "VEILEDNING – BEGREPER, MODELLER, TEORIER"— Utskrift av presentasjonen:

1 VEILEDNING – BEGREPER, MODELLER, TEORIER
Kaare Skagen Höyskolen i Oslo

2 Disposisjon(1) Samfunnsbakgrunn for veiledningsekspansjonen
Veiledningsbegrepet

3 Disposisjon(2) Kunnskapsbegrepet Teorier og modeller
Veiledning i didaktisk lys

4 Samfunnstrender Veiledningsekspansjonen Selvrealisering
Sakrale tema av “ytterste viktighet” Terapeutisk virksomhet Norsk veiledningstradisjon Veiledningsskoler

5 Veiledning på ny sosial basis
Terapiekspansjon Selvrealiseringen Terapeutisk innflytelse i skolen Læreren som veileder

6 Veiledningsbegrepet(1)
Samlebegrep Bredt eller smalt begrep? Samtalefokus eller allsidig tilnærmimg?

7 Veiledningsbegrepet(2)
Elementer i veiledningen: Veilederens rolleforståelse Innholdet i veiledningen Veiledningsstrategiene rammene

8 Veiledningsbegrepet(3)
Veiledning er kontekstfölsom Økningen i faglitteraturen Veiledning, undervisning og instruksjon

9 Veiledningsbegrepet(4)
direkte planlegge følge opp lede oppdra bestemme gi råd evaluere sertifisere indirekte lytte vise fortelle om, støtte vise tillit, positiv tilbakemelding samarbeid

10 Veiledningsforløp Yrkesutdannelse/profesjonsutdannelse
Karriereveiledning Klasseromsveiledning Kollegaveiledning

11 Veilederens rolleforståelse(1)
Hvilke krav kan jeg stille til meg selv? Hvor langt rekker veilederens ansvar? Hva er min veiledningsstrategi?

12 Veilederens rolleforståelse(2)
Hvilke krav kan jeg stille til den jeg veileder? Er våre felles profesjonelle standarder kjent?

13 Veiledningslitteraturen
Nye teorier og modeller Arven fra 70 årene Enten -eller- tenkning Samfunnsutviklingen

14 Hva er en modell? Forenklet fremstilling av veiledning
En modell skal hjelp på forståelsen En modell skal ikke bestemme

15 KRITTERIER FOR Å VURDERE TEORIER OG MODELLER
Hvilke klassikere bygger de på? Hvilket lærings- og kunnskapssyn? I hvilken grad forskningsbasert? Direkte eller indirekte?? Egnet for hvilke kontekster?

16 HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (1)
Klientsentrert terapi Veiledning av universitetslærere Overføring av autoritet Reaksjon på behaviourismen Nei til demonstrasjonsundervisning

17 HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (2)
Kritikk av praksis og teori i veiledning i 1960årene Kameloneffekten Vekk med fagmakten

18 HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (3)
H/r-modellens teoretiske inspirasjon: 1) internasjonal pedagogikk 2) klientsentrert psykoterapi 3) kritikk av pedagogikken

19 HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (4)
Fra felles kriterier til den enkeltes praksisteori Autoritet ut av pedagogikken Fra handling til refleksjon Utvidet kunnskapsbegrep Praktisk yrkesteori Nei til evaluering

20 HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (5)
Tilbakeholdende veilederrolle Arven fra universitetskonteksten Fortelle om, ikke vise

21 Kritikk av h/r modellen (1)
H/R-modellen som kunnskapsregime Evalueringens elendighet Ikke felles standarder Veilederen som kommentator

22 Kritikk av h/r-modellen (2)
Handling og refleksjon modellen Eldorado for modell – læring i landet Kritikk mot øvingslæreres styring Kritikk mot kameloneffekt

23 COACHING (1) Begrepet coach Fra ferdighetstrening til snakk
Indre beherskelse, ytre beherskelse Avslappet selvfølgelighet trening

24 COACHING (2) Gallweys grunnlag for coaching:
1) ”det indre tennisspillet” 2) refleksjon, observasjon, samtale og ferdigheter i en enhet 3) å fortelle om og å vise

25 COACHING (3) Prinsipper for optimal ytelse: 1) ikke prøve for hardt
2) kroppen mestrer ferdighetene 3) den indre dialogen må mestres

26 COACHING (4) Gallweys læringsbegrep:
1) avlæring av feilaktige læringsmåter først 2) skille mellom å registrere og å vurdere 3) utvikle følelse for den gode prestasjonen 4) ”positiv tenkning” er ikke gunstig

27 COACHING (5) Gallweys metoder: 1) vise en god prestasjon
2) etterligne den gode prestasjonen 3) visualisere den gode prestasjonen 4) altså demonstrasjon, observasjon, visualisering, etterligning og korreksjon

28 COACHING (6) I dag er coaching særlig aktuell i ledelse
Metodene ligner på samtale- og refleksjonsveiledning Veilederrollen er ”tenkepartner” og ”prosesskonsulent” Coaching er en type refleksjonsveiledning

29 MESTERLÆRE-MODELLEN(1)
Håndverksmodellen lite populær til 2000 Renessanse for mesterlæren Praktisk kunnskapstradisjon

30 MESTERLÆREMODELLEN(2)
Historisk bakgrunn Former for mesterlære Læringsprosesser i mesterlære

31 MESTERLÆREMODELLEN(3)
Metoder i mesterlære Veilederrollen Kritiske innvendinger

32 Sammenligne tre modeller?
Veilederrollen? Faginnhold og/eller metode – hva er viktigst? Evaluering?

33 Veiledning som didaktisk realisme
Teori skal opplyse praktisk veiledning, ikke erstatte den Veilederens egne beslutninger er avgjørende Veilederen har en viss profesjonell autonomi

34 Veilederen sørger for profesjonell veiledning
Veilederen sørger for en tilstrekkelig dagsorden i veiledningen Det er store forskjeller i praktisk veiledning Veilederen realitetsorienterer veiledningen

35 Veilederens subjektive didaktiske profesjonalitet
Virkelighetsbilder Hva er av den ytterste viktighet? Hva består min didaktiske individualitet av?

36 Didaktikk Hva er didaktikk? Kunsten å oppnå kunnskap
Syntese av teori og håndverk

37 Veiledning og didaktisk takt
Hva betyr didaktisk takt? Erfaring og relevant teori Situasjonssikkerhet

38 Den didaktiske bevegelsen
Åpne den profesjonelle verden slik at studentene kan åpne seg for den innvielsen i det profesjonelle Sette sin egen individuelle profesjonalitet i spill Lete seg frem på sin livsvei ved erfaringer

39 Forskning om veiledning
Svakheter ved praksisopplæringen Hva er teori-praksis-skillet? To verdener, to kloder

40 Hvordan veileder øvingslærere?
Kritikk av innvielse i skoletradisjonen Studentautonomi Teknisk, praktisk perspektiv

41 Studenter og praksisopplæring
Positiv til skolepraksis Studentene realitetsorienterer seg selv Lærerutdannelsen er reformvennlig

42 Øvingslærere og praksisopplæring
Svært forskjellig syn på læring og kunnskap Varierende veiledning Forskere kritisk til øvingslærere Øvingslærere innvier i skoletradisjonen

43 En studie på tre praksiskoler
Krav til praksisopplæring Øvingslærerne, lærerutdannerne og lærerstudentene Veiledningen

44 Skole 1:faginnhold Mest etterveiledning Veilederrollen
Organisering av veiledningen

45 Skole 2:det praktisk-metodiske
Før- og etterveiledning Gruppeveiledning Tilbakeholdne veiledere Refleksjon?

46 Skole 3: ettergivenhet Uregelmessigheter Forventninger, støtte og krav
…men ettergivenhet

47 Fellestrekk Lite teoriinteresse på skolene Lavt presisjonsnivå
Tilfredse studenter

48 Forskjeller Veiledningens form og organisering
Gruppe eller individuelt? Tause tema