PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler

Presentasjon om: "PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler"— Utskrift av presentasjonen:

1 PP-tjenesten som partner for inkluderende barnehager og skoler
Lars Arild Myhr, SePU.

2 Innhold Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmenn pedagogikk
Eksempler på inkludering Evidensbasert forskning Samarbeidet mellom skole / barnehage og pp-tjenesten Arbeidsform: Forelesning, summeoppgaver og hysteriske innfall fra salen.

3 Bakteppe for mitt foredrag
Universitetet i Oslo, psykologi / spesialpedagogikk Rådgiver i PP-tjenesten Nesodden, Hamar / Stange Leder av HIPPT Forskning og utviklingsarbeid på SePU Forskning på læringsmiljø Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet Forskning på skoler med gode resultater Utviklingsarbeid i Norge og Danmark

4 skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer
Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene for barnehage og skole ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen (St. meld. 18 (2010/2011))

5 St.meld. 18 presenterer forventninger til PP-tjenesten:
PP-tjenesten skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særlige behov. PP-tjenesten skal arbeid forebyggende og mer systemrettet ved å gi råd og veiledning tilknyttet blant annet pedagogisk ledelse, læringsmiljøet og didaktiske spørsmål PP-tjenesten skal fokusere på tidlig innsats i barnehage og skole ved å bidra til pedagogiske tiltak iverksettes så tidlig som mulig når problemer oppdages eller avdekkes.

6 Utdanningsdirektoratet har fulgt opp disse forventningene med en strategi for etter- og videreutdanning for PP-tjenesten. Målet med dette tiltaket er: Målet er å stimulere PP-tenesta til å arbeide meir systemretta gjennom auka kompetanse om rettleiing, endringsleiing, organisasjonskunnskap og organisasjonsutvikling. (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 1)

7 Individuelle forutsetninger
Læringsmiljø Undervisning Lærings- utbytte Ytre ramme-faktorer Individuelle forutsetninger

8 Samarbeids-instanser
To separate verdener? Spesialpedagogikk Generell pedagogikk Utdanning Stortingsmeldinger Lovverk Samarbeids-instanser Undervisning Forsknings-miljøer Ansvar på skolen (barnehagen?)

9 Inkludering, hvem gjelder det?
Inclusive education is ‘like an island, considered as a separate territory from mainstream education, with its own discourses, policies and practices’ (Persson / Thomas, 2012: 3)

10 Ekspertgruppen anbefaler:
Fag, fagdidaktikk og spesialpedagogiske emner bør i langt større grad enn i dag integreres, slik at sammenhengen mellom de ulike temaene blir tydeligere. Hvert enkelt fag får ansvar for at tilpasset opplæring og tidlig innsats blir et gjennomgående tema.

11 … arbeide mer systemrettet…
Dette kurset legger sosial systemteori til grunn for forståelse av systemrettet arbeid Bronfenbrenner, sosialøkologisk forståelse Problemer forårsakes og opprettholdes av uheldige transaksjoner i og mellom sosiale systemer som familien, skolen, jevnaldringsgruppen og nærmiljøet Problemløsning skjer gjennom restrukturering av barnets økologi Luhmann, lukkede sosiale systemer De sosiale systemene etableres form av kommunikasjon. Denne kommunikasjonen foregår kun i det sosiale systemet og er i prinsippet lukket for omgivelsene. Det er mønstrene og kommunikasjonen i det sosiale systemet som er av særlig interesse.

12 Do welfare states raise welfare kids? Ringmose m.fl (2014)
Hva kjennetegner barnehager som bidrar til utjevning av sosioøkonomisk bakgrunn? Ansatte ser på seg selv som aktører i barns utvikling, ”vi kan påvirke barnas utvikling” vs ”i dag var en god dag, ungene trengte meg ikke” Ser på hverdagssituasjoner som læringssituasjoner. Sterkere bevissthet om pedagogiske mål Planlagt pedagogisk aktivitet Involvering i barnas frilek Ledere som forventer høyt pedagogisk refleksjonsnivå knyttet til begrunnelse av praksis

13 Reportasje Solvin skole

14 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole
Hadde utfordringer sosialt og faglig Først og fremst jobbet med relasjoner Trygge elever presterer bedre To lærere i timen Spesialpedagogen inn i klasserommet Vi tilpasser oppgaver Elevene jobber vel så bra her Flere får nytte av ressursen Alle får tilhørighet

15 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole
Trygge rammer og forutsigbarhet Vi har lik struktur på dagen Lærerne føler ikke de har fått mer å gjøre Vi er blitt en ”vi skole” Skolen har halvert omfanget av spesialundervisning (12% til 4% på fire år) Resultatene er forbedret i samme periode Dette er resultat av mange års arbeid Skolen har hatt klare forventinger til pp-tjenesten om systemrettet arbeid

16 HELÈN ØDEGAARD, REKTOR SOLVIN SKOLE
Vi har skapt trygge rammer, struktur og forutsigbarhet på skolen og det har ført til at behovet for spesialundervisning har gått ned. HELÈN ØDEGAARD, REKTOR SOLVIN SKOLE

17 Spesialundervisning Politisk målsetting om å redusere omfanget av spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 ( ) Kultur for læring Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige (Jenssen og Lillejord 2009). Prinsipper for god pedagogisk praksis gjelder for alle elever.

18 Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet:
Vanskelig å definere hva spesialundervisning er Varierer fra 1 % til 20 % av elevene Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert på prinsipper for god undervisning: Reaksjonstid Kompetanse Relasjoner elev - lærer Forventninger / Resultatorientering Evaluering / Justering Nordahl & Haustätter (2009)

19

20

21 Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer?
Barnet / Eleven strever Jus vitenskap Økonomi utdanning

22 Systemisk samarbeid Det faglige samarbeidet knyttet til barn og elever bør vektlegge et systemisk perspektiv. Arbeidsformen for samarbeidet definerer ikke i seg selv om samarbeidet er primært systemisk eller kausalt. Men, rammene for samarbeidet vil ha stor påvirkning på innholdet i samarbeidet. Evalueringer viser at sakkyndighetsarbeid vektlegger individuelle årsaksforklaringer, men viser også eksempler på vektlegging av systemisk perspektiv. Evalueringer viser at ”systemrettet arbeid” i varierende grad vektlegger et systemisk perspektiv.

23 Sammenheng mellom kvalitet og utjevning (P. Sahlberg )

24 Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012) I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet. Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken. En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå. Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste. I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

25 Hva har skjedd i Essunga?
Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri Høye og tydelige forventninger til alle elever Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team Kollektive faglige samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J
Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 – 0,19 ingen effekt 0.20 – 0.39 liten effekt 0,40 – 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Velg ikke strategier og tiltak med en effektstørrelse som er mindre enn 0,40 Thomas Nordahl

27 Drøfting- kryss av for disse strategienes effekt på læring
Tiltak/strategi Stor 1 Middels 2 Liten 3 Ingen 4 1 Ansvar for egen læring 2 Samarbeidslæring 3 Individualisert undervisning 4 Metakognitive strategier 5 Organisatorisk nivådiff. 6 Formativ vurdering 7 Foreldres utdanningsnivå 8 Undersøkende læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

28 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012)
Område Effekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. 0,82 Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72 Thomas Nordahl

29 Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring (Hattie 2009)
Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Rangering av 138 variabler Redusert klassestørrelse 0,21 Liten effekt 106 Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt 121 Aldersblanding 0.04 131 Selvregulert læring 132 Baseskoler/Åpne skoler 0.01 133

30 Elevenes engasjement og utbytte
Effective Teacher-Student Interactions in Secondary School Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013) Elevenes engasjement og utbytte Klasse-ledelse Emosjonell støtte Lærings-støtte

31 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse)
Relasjonen mellom lærer og elev .54 .59 Struktur og tydelighet .60 Feedback i undervisningen

32 Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).

33 «What really works in special and inclusive education» David Mitchell 2014
Cooperative learning (mixed skills grouping) Peer Tutoring Training social skills Parent Involvement Cognitive Strategy Instruction / Reciprocal Teaching Memory Strategies Review and Practice Formative Assessment and Feedback School-wide Positive Behaviour Response to intervention This list is not a ranking, all strategies are evaluated as efficient Senter for praksisrettet utdanningsforskning

34 SePU, Lars Arild Myhr

35 Hensiktsmessige strategier for barn og elever i risiko (Marzano 2011)
Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag Proaktive strategier skal dominere Møte elevenes faktiske problemer Tydelige forventninger til elevene Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte Hjelpen og støtten må justeres Strategiene må være systematiske Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventninger og der det er lov til å feile

36 Opprettholdende faktorer og systemanalyse
problem Utfordring/ Opprett- holdende faktor

37 Fra NPM til Capacity Building – et nytt paradigme i utvikling og ledelse i utdanningssektoren
Inspirert av de bemerkelsesverdige resultatene av utviklingsprogrammet K-12 i provinsen Ontario i Canada Partnerskap / samarbeid / nettverk Realistiske felles mål Kapasitetsbygging i organisasjonen Variert læring Samarbeid med forskningsfeltet Evidensbasert kunnskap framfor tro Resultatorientert / resultatinformert (Qvortrup, Fullan, Levin) Hvilke roller har pp-tjenesten i dag som aktør i lokal kapasitetsbyging? SePU, Lars Arild Myhr

38 «Hope is not a Strategy!»
(Ben Levin, etter å ha reformert skolene i Ontario)

39 Fasene i implementering
Initiere Implementere Institusjonalisere Initiere Personalseminar Implementere Verdibasert og praksisrettet, direkte på samhandling og læringsmiljø Institusjonalisere Å ta i bruk verktøyet, del av utviklingssamtaler, forberedelser av kollegabasert veiledning, lederoppfølging, medarbeidersamtaler, klassesamtaler, skolevandring, prioriteringer DEN LÆRENDE ORGANISASJON – PETER SENGE Uttrykket den lærende organisasjon oppstod på 60-tallet, anført av Peter Senge Den lærende organisasjon frem som et av mange virkemidler for skoleutvikling. Senge betrakter organisasjoner i en dynamisk og helhetlig kontekst, gjennom fem disipliner: personlig mestring, mentale modeller, felles visjoner, gruppelæring og systemtenking (1990). Senge definerer lærende organisasjoner som “organizations where people continually expand their capacity to create the results they truly desire, where new and expansive patterns of thinking are nurtured, where collective aspiration is set free, and where people are continually learning to see the whole together” (1990, 3). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

40 Utvikle PP-tjenesten internt og eksternt
Utvikling av pp-tjenesten sin rolle i lokal kapasitetsbygging Lokal nettverks- og relasjonsbygging Skape handlingsrom for systemarbeid Samarbeidsavtaler Utvikling av kvaliteten i PP-tjenesten Bygge kompetanse i tjenesten i samspill med øvrige kommunale planer Utvikleferdigheter gjennom langsiktig samarbeid med barnehage og skole

41 Instructional leadership Robinson & Timperley 2007, Robinson 2008.
Etablere mål og forventinger, sørge for tilstrekkelig konsensus Mål kan godt lages på ledernivå, så lenge… de er klart forstått og vurdert til å være viktig av lærerne Ta ansvar for allokering av ressurser Styr ressurser mot målene Riktig folk på riktig oppgave Viktigere med styring av ressurser enn innhenting av ressurser Gi formativ og summativ feedback Engage in constructive problem talk Støtte og delta i lærernes etterutdanning og utvikling Fokuser forholdet mellom undervisning – læring / trivsel Ta ansvar for å redusere ytre støy og etablere langsiktig og støttende læringsmiljø for lærere Utvikle normer for kollektivt ansvar for elevenes læring og trivsel

42 Organisatorisk læring: Bredde og dybde (Qvortrup 2010)
Kunnskaps- og læringsnivåer Bredde: Fra individuell til kollektiv læring

43 Formidling og forståelse
Kollektive betingelser Individuelle betingelser Formidling og forståelse Refleksjon Handling Evaluering

44