HIGH QUALITY SALMON AND TROUT

Presentasjon om: "HIGH QUALITY SALMON AND TROUT"— Utskrift av presentasjonen:

1 HIGH QUALITY SALMON AND TROUT
- THE SPIRIT OF NORWAY

2 Carl-Erik Arnesen, adm.direktør Firda Sjøfarmer AS
Jeg er ingen forsker som må kunne trippel-verifisere mine betraktninger, og heller ingen politiker som trenger å tenke popularitet. FORDELER MED ÅPNE ANLEGG TANKER FRA EN OPPDRETTER Carl-Erik Arnesen, adm.direktør Firda Sjøfarmer AS Florø 25. april 2014

3 En eventyrlig utvikling
1972: tonn laks 1982: tonn laks 2013: tonn laks og ørret Honnør til alle, - eventyr 1972, det siste året det ikke ble utdelt fredspris. Det er så lenge siden at Are gikk med knebukser og Britt med musefletter 21 slaktedager på et stort lakseslakteri

4 SJØMAT-PERSPEKTIVET ”Given the projected population growth, it is estimated that at least an additional 40 million tonnes of aquatic food will be required by 2030.” - Rohana Subasingishe, FAO

5 Hvorfor skal vi ha fisken på land eller i lukkete anlegg?
LUKKET OG LANDBASERT Hva vil kyst- og fiskeriministeren gjøre for å stimulere til lukket og mer miljøvennlig teknologi i norsk oppdrettsnæring? Skriftlig spørsmål til kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fra Rigmor A. Eide, Krf. November Og alle ”hiver seg på” – i tillegg til sportsfiskerne har vi nå professorer, forvaltningsdirektører, forskere, leverandør-industri og en rekke ”eksperter” og andre ”forståsegpåere”. Nå er det lukket som gjelder. Spekulasjoner i pressen om konsesjonsfritak for landbasert? Norges land består av en befolkning som hiver seg på. Et eksempel på dette er jo at vi nå er tom for smør her i landet fordi alle går på lavkarbo Hvorfor skal vi ha fisken på land eller i lukkete anlegg?

6 LAKSELUS ? Jens Christian Holst, Havforskningsinstituttet: Må revurdere sine tidligere teorier, tror ikke lenger at lakselus fra oppdrett har noen påvirkning på ville laksebestander (foredrag på julemøte i Vestnorsk Havbrukslag 17/ Harald Sægrov, Rådgivende Biologer AS: Trur ikkje lakselusa har ein bestandsregulerande effekt (Kyst.no ) Oppdrettsnæringen har iverksatt store program for å bekjempe lakselusa, både på eget initiativ og sammen med forvaltningen. Oppdretterne brukes millioner i kampen mot lakselus

7 NÆRINGSSALTUTSLIPP ? Det er solid, nyere forskningsarbeid som dokumenterer at norske fjorder og kyst er næringsfattig, og at oppdrett kun står for mellom 2-4 % av utslipp av næringssalter til naturen.   Hein Rune Skjoldal, seniorforsker på Havforskningsintituttet: kronikk i Bergens Tidende : ”Skyld ikke på Havbruket, både jordbruk og havbruk påvirker miljøet med gjødsling, men havbruk står for en forsvinnende del av overgjødslinga”. Vivian Husa m.fl. Havforskningsinstituttet, Havbruksrapporten 2010: Oppdrett og utslipp av næringssalter; Langs kysten og i fjorder der oppdrettsanleggene er optimalt plassert er det lite som tyder på at overgjødsling i et stort område rundt anleggene er et problem, Lars Johan Naustvoll og Jan Aure, Havforskningsistituttet – 2010: Eutrofiering i kystvann og fjorder på Skagerakkysten, Morten Skogen m.fl. Aquaculture 2009: Modelling the environmental effects of fish farming in a Norwegian Fjord, Dersom anleggene plasseres riktig og man følger med på resipienten er ikke dette noe problem:

8 Utslipp av næringssalter Hardangerfjorden Nitrogen Prod. 60
Utslipp av næringssalter Hardangerfjorden Nitrogen Prod tonn / år Kilde: Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2013, Havforskningsinstituttet

9 Fokus?? Oppdrettsnæringen er en ny næring og trenger å passes på (vaktbikkjer). Havforskninsinstituttet’s Risikovurdering norsk fiskeoppdrett er et svært godt arbeid i så måte, selv om jeg ikke alltid er enig i innholdet. Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. Noen er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Vedfyring og aluminiumsindustrien er de største kildene til utslipp av PAH. Strilen 22.mars 2014: Påvist utslepp av stoff som kan gje kreft. Halliburton på Mongstad Sør må snarast søkja om løyve til utslepp av miljøgifter som kan vera kreftframkallande. Anlegget slipper ut sink, molybden, tinn, barium og vanadium samt kvikksølv og kadmium som vert utpeika som dei mest giftige tungmetalla Havforskningsrapporten 2014: Skader på arvestoffet til Hyse i Nordsjøen etter PAH-forurensning fra oljeindustrien. Kan gi effekter på overlevelse og kondisjon. Forurensningen kommer sannsynligvis frå «produsert vann» som utgjør 326 mill. m3 / år og såkalte «operasjonelle utslipp» av olje.

10 FISKESYKDOMMER ? KJENNER IKKE NOEN EKSEMPLER PÅ AT VILLE BESTANDER AV LAKS OG ØRRET HAR FÅTT SYKDOMSUTBRUDD SMITTE PÅFØRT AV OPPDRETTSLAKS. Mattilsynet, sluttrapport Prosjekt overlevelse fisk, oktober 2011: kun 23,5 % av dødeligheten kan knyttes opp mot smitte i sjøfasen,

11 LUKKET IKKE NOE NYTT SOM MÅ UTPRØVES
Noen aktører: Våren 1987 flyttet MOWI AS fra avstengte sund til merder i sjøen. Etter starten i1968 ble strømregningen for høy og produksjonen for lav. 1984, Islandslax H/F (Noraqua) Lindalax (1986) – Laxalind (1989). 1989 produserte 8 landbaserte oppdrettsanlegg 774 tonn med laks. 1987 Hellandlaks AS, første fullskala matfiskanlegg på land 1987 Nesset Sea Farm AS, landbasert anlegg for havabbor, resirkulert sjøvann 1988, Julfisk AS, landbasert overvintring i raceways 1988, Maremær, flytende lukket anlegg i PVC 1988 Midnor Seafood AS, Hemnskjell, Sør-Trøndelag Aqua-tech Systems AS 1989, Rubbestad på Senja, vann-tunnel som skulle forsyne 3 landbaserte anlegg Senja Fiskefarm AS Nord-Amerika: 1987: International Marine Fisheries Ltd, .1988, Nova Aqua Salmon Spania 1989: Noraqua / Duro Felquera, landbasert matfiskanlegg for laks 1992. Viking miljøanlegg, lukket anlegg med oppsamling av avfall

12 LUKKET IKKE NOE NYTT SOM MÅ UTPRØVES
Og både næring og forskning har vært opptatt av dette tidligere: NTNF – Forskningsprogram for lukkede produksjonsanlegg på land og sjø, 1989 – 1993. NITO-konferanse: Landbaserte oppdrettsanlegg, Oslo Troms Fiskeoppdretterlag mener DUF må finansiere landbaserte oppdrettsanlegg (1988) Analyse av landbaserte matfiskanlegg for laksefisk, Aquateam på oppdrag fra NTNF 1987 Lukkede produksjonsanlegg. Temanummer Norsk Fiskeoppdrett nr 1 A, januar 1992

13 KONSEKVENSER AV Å GÅ PÅ LAND
En norsk oppdrettskonsesjon kan holde maksimalt 780 tonn (MTB) Denne biomassen kan man plassere i fire flytebur 25m x 25m flytekrage x 30m dybde. Dette arealet er litt større enn Slottet i Oslo. Tor Andre Giskegjerde, Ewos

14 Tor Andre Giskegjerde, Ewos
Vannet som renner gjennom et slikt anlegg kan beregnes til 600 m3/s (forutsatt 20 cm/s) for å tilføre fisken oksygen og fjerne avfallsprodukt. Som en illustrasjon er vannstrømmen i Glomma, eller Lågen, en av de største elvene i Norge som normalt ligger rundtt 120 m3/s eller opp mot 700 m3/sec. ved flom. Fisken trenger ikke slike vannmengder for å få nok oksygen, men i et landbasert anlegg må vi supplere minst m3/sec. for å skaffe nok O2. Det er fortsatt 1/ 5 av normalvannføringen i Glomma. Det er selvforklarende at energikostnaden i et lukket system er signifikant høyere enn den frie energien fra de hydrodynamiske kreftene i sjøen. Sjølve utrekninga er enkel: Arealet på sida:  breidde 25 m * 4 merder * djupn 30 m -> 3000 m2 Straumhastigheit: 0,2 m/s Vassmengde: 3000 m2 * 0,2 m/s -> 600 m3/s Tor Andre Giskegjerde, Ewos

15 5.400 m3 sjøvannsfascilitet: produksjon 250 tonn
Ormsary 5.400 m3 sjøvannsfascilitet: produksjon 250 tonn

16 Lokaliteter må prioriteres
En 157 meters oppdrettsring med 45 meter dyp not fyller m3. Tilsvarende volumet til 200 eneboliger. Kan holde tonn laks (11 kg/m3) Tilsvarer produksjonen til kyr Bergens nyeste svømmebasseng er så stort at det tar 10 dager å fylle det opp. Det er m3. Og det har et areal som er like stort som alle de fire andre svømmehallene i Bergen. Det er effektivt: Lakseoppdrettsnæringen søker lokaliteter med høy vannutskifting og god bærekraft for produksjon Kilde: Aqualine: Typisk merd anno 1985 og 2008

17 KONSEKVENSER AV Å GÅ PÅ LAND
Et lite regneeksempel med en 157-meters ring: Volum m3 88 313 fisk biomasse tonn 1 000 fisk biomasse kg fisk per kg /m3 11,3 Vannstrøm m/s 0,06 Areal inn m2 2 250 Volumfluks m3/s 135

18 KONSEKVENSER AV Å GÅ PÅ LAND
- Og med hele oppdrettsproduksjonen Gjennomsnittlig stående biomasse x 1000 tonn (2010) 580 Total vannbehov m3/s 78 300 Løfte vann 1 m3/s ca 1 m- kw 16 Total milloner kw 1,25 Total energibehov millioner kW timer per år 10 975 Pris per kwtime kr 1,00 Total pris kr per år ,00 Produsert fisk per år kilo (2010) Energikost kr / kilo 11,20

19 NORSKEKYSTEN TA KYSTEN I BRUK Kystlinje på 100.915 km Golfstrømmen
Dype fjorder Holmer og skjær Meget gode forhold for oppdrett i sjø Ifølge de nye målingene er kystlinjen vår nå kilometer lang, ifølge en pressemelding fra Statens kartverk torsdag. Tidligere har det offisielle tallet vært kilometer. Tidligere hadde vi registrerte øyer, mens vi etter den siste kartleggingen har hele , Til sammenligning er Ekvator, som går rundt hele kloden, «bare» kilometer. Det vil si at den norske kystlinjen går to og en halv gang rundt jorda. Det er med basis i vannet vårt; ferskvannsressursene og sjølokalitetene at Norge har komparative fortrinn fremfor resten av verden. TA KYSTEN I BRUK

20 LUKKET OG LANDBASERT Lukket og eller landbasert er et blindspor. Det er ikke bærekraftig og bidrar ikke til å utnytte de komparative fortrinn vi har i Norge. Men vi har mange utfordringer knyttet til konvensjonelt sjøoppdrett som må løses: Lakselusa må løses Metoder for å redusere stress både på settefisk og matfisk Miljø i merd Håndtering av fisken Reduksjon av påvekst Sikrere matfiskanlegg mot havari og rømming Finne mekanismene for smittespredning Hvordan forskjellig agens smitter Hvor langt bærer smitte Kvalitet Bedre smoltkvaliteten Fiskefôr Råvareoptimaliserte resepter Funksjonelt fôr Oppdretterne bruker flere kroner / kilo og jobber daglig for å redusere lusetallet. Det arbeider 100 mennesker direkte og brukes 100 millioner i direkte luse-FoU.

21 i lukket eller landbasert
POSTSMOLT i lukket eller landbasert Smoltstørrelse Uker til 5,5 kilo 150 gram 79 uker 300 gram 71 uker 600 gam 61 uker hvor n er antallet terminer, r er renten pr. termin, gitt i prosent, Ko er opprinnelig kapital, og Kn er kapitalens størrelse etter terminer Rentes rente:

22 Forskning og utvikling
VI MÅ VIDERE, SKAL VI BYGGE FREMTIDEN Forskning og utvikling NORSKEKYSTEN KAN 6–10 DOBLE SIN AKVA-PRODUKSJON, Ole Arve Misund, Forskningsdirektør , Havforskningsinstituttet Det må satses storstilt på forskning og utvikling. Bruk milliarder på å bygge VERDENS beste forskningsinstitutter La næringen få vokse videre og utvikle seg, slik den har bygget den flotte næringen vi har idag. Det er fremtidige generasjoners livsgrunnlag som skal sikres. Norge har alleforutsetninger Filetering og videreforedling kan man drive med hvor som helst. Vi må utnytte de ressursene vi har, - og det er den fantastiske norskekysten. Det er her ressursene må settes inn. Forskningen må være løsningsorientert Elektrifisering av riggene i Nordsjøen er en symbolhandling som vil koste det norske sammfunnet mangfoldige milliarder å vil overhode ikke ha noen klimamessig effekt, gassen skal uansett brennes. Storstilt forskning vil kunne være Norges bidrag til å oppfylle FAO`s ønske om at en større andel av verdens matvareproduksjon skal komme fra havet Om Arve Misund har rett, kan en utnyttelse av Norskekysten gi landet miliarder i eksportintekter, har vi rå til å la denne muligheten gå fra oss Vi må være mer pragmatiske til hvor vi setter inn innsattsen, nå det er for mye populistisk pengesøl. Se til Kina

23 KINA NOEN SER MULIGHETER DER ANDRE SER PROBLEMER Og helt til slutt; vi må ikke problematisere slik at vi ikke kommer videre. Da jeg sto og så på dette anlegget i Kina De invisterer i bedrifter i utlandet, kjøper seg kunnskap å teknologi (elkem), de tenker i 100 års bølger, vi har noe å lære !! I Norge ser vi bare problemer uansett hva vi prøver å få til, det er på høy tid med en kursendring skal vi lykkes inn i fremtiden. For det er som Gerhardsen sier ……….

24 TAKK FOR OPPMERSOMHETEN