Therese Rieber-Mohn Espen Lilleberg

Presentasjon om: "Therese Rieber-Mohn Espen Lilleberg"— Utskrift av presentasjonen:

1 Therese Rieber-Mohn Espen Lilleberg
Når barns atferd gjør deg bekymret

2 Landsforeningen for barnevernsbarn
For sent For lite

3 Mål for dagen ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”
Bidra til at dere sitter igjen med kunnskap som gjør at barn utsatt for omsorgssvikt får tidligere og riktigere hjelp. ”Vi må komme for sent så tidlig som mulig.”

4 Barnevernet Melding Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foregår andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

5 Barnevernet De vi aldri klarte å hjelpe
Christoffer Kihle Gjerstad

6 Barnevernet Noen tall barn lever med rusmisbrukende og / eller psykisk syke foreldre barn har blitt utsatt for grov vold fra foreldrene en eller flere ganger barn fikk tiltak i regi av barnevernet i 2008. undersøkelser ble gjennomført i 2008

7 Barnevernet Ansvar og arbeid
Barnekonvensjonen Lov om Barneverntjenester av 1992

8 Barnevernet Ansvar og arbeid
Melding. Skal avklares i løpet av 7 dager. Henlegges eller går videre til undersøkelse.

9 Barnevernet Ansvar og arbeid
Undersøkelse. Varighet inntil 3 måneder. Kan under visse vilkår utvides med inntil tre nye måneder. Saken henlegges eller går videre til tiltak.

10 Barnevernet Ansvar og arbeid
Tiltaksarbeid. Hovedregel: Alle hjelpetiltak krever samtykke fra foreldrene. Unntak: Barnehage, tilsyn i hjemmet 82 % av alle barn m tiltak i barnevernet bor sammen med foreldrene.

11 Barnevernet Ansvar og arbeid
Barn kan plasseres utenfor hjemmet Akutt Frivillig Med tvang Vedtak må fattes / godkjennes av Fylkesnemnda for sosiale saker.

12 Barnevernet Ansvar og arbeid
De offentlige ansatte som ser barna mest i en naturlig setting melder minst bekymring til barnevernet. 3% av meldingene til barnevernet i 2007 kom fra barnehager.

13 Barn med atferd som bekymrer deg
Vi har ofte lavest toleranse når atferden utfordrer vår autoritet – når vi ikke lykkes i å stoppe eller moderere den.

14 Barn med atferd som bekymrer deg
Hvor mange av dere beskrev et barn som er fysisk utagerende er klamrete er urolig har konsentrasjonsproblemer er tilbaketrukket har lærevansker blir avvist av jevnaldrende mangler sosial kompetanse som er vanlig for alderen

15 Atferdsproblemer definisjon
Atferdsproblemer er atferd som bryter med kulturens regler, normer og forventninger.

16 Atferdsproblemer forts årsaker
Atferdsproblemer er vanligvis et resultat av flere samvirkende forhold Individuelle – arv, gener, helse, følelser og tenkning Miljømessige – familie, venner, barnehage, sosiale nettverk Det utvidede miljø – kultur og samfunnsforhold

17 Atferdsproblemer hva trenger barna?
Rutiner Struktur Tydelighet Forutsigbarhet Omsorg Følelsesmessig bearbeiding

18 Atferdsproblemer hva trenger barna?
Eksempler fra en barnehages hverdag Måltider Samlingsstund Frilek

19 Atferdsproblemer hva trenger barna?
Tett voksenkontakt Forutsigbarhet Gjenta beskjeder Time - out Fokusere på mestring Likhet er ikke alltid rettferdighet

20 Barns formidling Barn formidler sine opplevelser gjennom sin atferd, i lek, rollespill, tegning og i historier

21 Den gode oppveksten forts.
Rutiner Ritualer Tradisjoner

22 Den gode oppveksten forts.
Formidler mening på flere nivåer. Fokuset er på det symbolske meningsinnholdet, heller enn praktisk funksjon. Familieritualer handler om symbolske uttrykk for relasjoner.

23 Barn som mister barndommen
Mange barn i Norge har få gode minner når de tenker tilbake på oppveksten sin. Noen barn har i tillegg opplevd så mye vondt at vi sier de har vært utsatt for omsorgssvikt barn fikk hjelp av barnevernet i 2007.

24 Omsorgssvikt Definisjon
Barnets primære omsorgspersoner utsetter det for psykiske, fysiske og/eller seksuelle overgrep eller vanskjøtsel, på en slik måte at dets fysiske og / eller psykiske helse og utvikling er i fare. Kempe 1979

25 Omsorgssvikt Mulige tegn
Barnet: er fysisk utagerende er klamrete er urolig er engstelig er tilbaketrukket konsentrasjonsproblemer har lærevansker blir avvist av jevnaldrende mangler sosial kompetanse som er vanlig for alderen

26 Omsorgssvikt forts Mulige tegn
Barnet har søvnproblemer har mareritt har tvangstanker har hodepine, magesmerter er sengevæter gjør tics endrer atferd har fysiske skader, blåmerker har utrygg tilknytning til primære omsorgspersoner

27 Omsorgssvikt Mulige risikofaktorer hos foreldrene
er uforutsigbare mangler struktur i dagliglivet har psykiske problemer har sosiale problemer lever i konfliktfylte relasjoner har en autoritær oppdragerstil har svake følelsesmessige bånd til barna

28 Omsorgssvikt Forhold ved foreldrene
Rusmisbruk Psykisk sykdom Vold mot barn og/eller partner Seksuelle overgrep

29 Omsorgssvikt Rusproblem
Det eksisterer et rusproblem når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner foreldre skal ivareta. de følelsesmessige bånd mellom foreldre og deres barn belastes og forstyrres av rusmiddelbruken. bruken av rusmidler gir en helsemessig psykisk og fysisk belastning

30 Omsorgssvikt Barn av psykisk syke
Mellom 30 og 50% av barn av psykisk syke utvikler selv depresjon før fylte 19 år dersom de ikke har fått hjelp.

31 Omsorgssvikt Vold Kristoffer saken – et eksempel, men ikke et unntak.
Redd Barna: 8% av barna utsettes for vold i hjemmet. Ullevål sykehus / NKVTS – 19% av barn under 3 år innlagt pga hodeskader har fått disse som følge av mishandling. Høy dødelighet.

32 Omsorgssvikt Vold Det er minst like skadelig for barn å være vitne til vold som å bli utsatt for vold. Barn møter sjelden voksne som anerkjenner barns kjennskap til volden. Barn får sjelden snakke om det de har opplevd, sett og hørt.

33 Omsorgssvikt Vold Det blir sjeldent iverksatt tiltak for å hindre vold i hjemmet. Barn føler seg som medansvarlige. En svært stor del av voldseksponerte barn får plager senere i livet. Mange er gjengangere i psykiatrien, med til dels alvorlige diagnoser. Mange blir selv voldsutøvere.

34 Omsorgssvikt Vold Barn som vokser opp i familier der mor får juling, kjenner volden. De vokser opp med volden, og de preges av voldens konsekvenser. Volden er en del av barndommen. Barndommen preges av dyp og inderlig frykt. Forsker Else Christensen, København

35 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep
1/3 av alle alvorlige overgrep er utført av personer under myndighetsalder. Hvem som helst kan være overgriper. Overgriper er ofte i nær relasjon til barnet, familie og tillitspersoner. De fleste overgrep mot barn gjentas.

36 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep
Den voksne har definisjonsmakten. Seksuelle overgrep er ofte forbundet med vold eller trusler om vold. Svikefullt tillitsbrudd – blir misbrukt av den de er avhengige av. Barna føler ansvar og skyld, ”er med på det”.

37 Omsorgssvikt Seksuelle overgrep
Mellom 10 og 20 % av kvinner i vestlige land har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten i følge undersøkelser. Mellom 5 og 10 % av gutter utsettes for seksuelle overgrep.

38 Vold og seksuelle overgrep Barnas reaksjoner
Skamfølelse. Seksualisert atferd. Barn og foreldre bytter roller. Barna føler seg sviktet. Barna får lojalitetskonflikter. Vanskelig frigjøringsprosess i tenårene. Få eller ingen forventninger til fremtiden. Opplever personlig og sosial isolasjon.

39 Omsorgssvikt ”Vi kan ikke overlate til det enkelte barn å bli sett. Det er alle vi rundt som må se.”

40 Omsorgssvikt Hvorfor melder vi ikke bekymring?
Beskyttelsesfaktorer hos foreldrene: En av foreldrene kompenserer for den som har et problem Barnet får følelsesmessig støtte fra en av foreldrene Barnet får beskjed om hvordan det skal oppføre seg/hva det skal si Foreldrene lykkes med å holde konfliktnivået i familien nede Familien klarer å opprettholde en del rutiner, ritualer og tradisjoner Barnet kan støtte seg til minst en voksenperson utenfor kjernefamilien

41 Omsorgssvikt Barnets overlevelsesstrategier
Helten. Er flink og positiv, inntar en voksenrolle og er familiens ansikt utad. Maskotten Tilfører familien noe å leve for.

42 Omsorgssvikt Barnets overlevelsesstrategier
Det fortapte barnet Det stille og innesluttede barnet. Holder seg for seg selv, ber ikke om noe og har ingen forventninger til seg selv eller egen framtid. Syndebukken. Liten selvfølelse, rømmer hjemmefra, har skoleproblemer og utvikler et rusmisbruk.

43 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Det handler om en grunnleggende holdning som innebærer å vise en genuin interesse for barn ta barn på alvor Dette kan vi få til gjennom gode samtaler med barnet. Samtalene kan ta utgangspunkt i observasjon av barns lek barnelitteratur

44 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Barnelitteratur ”De voksne er store utenpå, tenkte den lille jenta, - men de er små inni. Derfor er jeg nødt til å være stor inni, selv om det er vanskelig når man er så liten utenpå. Og jeg må passe godt på mamma og pappa, til det blir min tur til å få et barn som kan arbeide mens jeg ligger på sofaen” Fra ”Den lille store jenta”

45 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Eksempler på litteratur Den lille store jenta, Kommuneforlaget 2002 Hvor blir det av deg mamma? Kommuneforlaget 2002 Thomas og Petter flytter i fosterhjem, Kommuneforlaget 2002 Når mamma og pappa drikker, Kommuneforlaget 2002 Hvem kan hjelpe Jesper, Voksne for barn 2008 Sinna mann, Cappelen 2003 Snill, Cappelen 2002

46 Kommunikasjon med barn barneperspektivet
Samtalen må skje ut ifra barnets premisser tilpasset barnets utviklingsnivå Tillit og ivaretakelse av barnet bygges opp i samtalen

47 Omsorgssvikt Hvordan vil du handle?
Tabu

48 Hvordan kan vi bry oss? Oppgave:
Hvordan møter vi barn når de tar opp temaer som er tabubelagte? Kan vi snakke med barn om alt?

49 Hvordan kan vi bry oss? Samtalens faser
Forberedelse Kontakt etablering Innledende fase Presentasjon av tema Fri fortelling Sonderende og utdypende fase Avslutning

50 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Fremmende kommunikasjon Åpne spørsmål Ikke ledende spørsmål Hemmende kommunikasjon Lukkede spørsmål Ledende spørsmål

51 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Fremmende kommunikasjon Aktiv lytting Klargjørende spørsmål Hemmende kommunikasjon Passiv lytting Tilslørende spørsmål

52 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Det er viktig å være direkte bryte det tabubelagte få frem barnets sanseinntrykk (lukt, syn, hørsel, smak), knyttet til de traumatiske opplevelsene bekrefte barnets historie bekrefte det som er normalt fortelle om andres opplevelser av lignende historier Gjenskape konteksten

53 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Det er viktig å be barnet forklare ordene det bruker beskrive handlinger uten å karakterisere personer oppklare ting som er uavklart. støtte barnet i at det er lov å beskytte seg selv plassere ansvar og frata barnet skyld Snakke med barn på samme måte som man snakker om andre temaer

54 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Barn vil ofte ikke ha lært hvordan de skal sette ord på temaer som vold, seksuelle overgrep og andre tabubelagte områder.

55 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Aldri love å ikke si noe videre

56 Hvordan kan vi bry oss? De gode samtalene
Det barnet ikke vet har det vondt av

57 Hvordan kan vi bry oss? Barns minne
Omkringliggende hendelser huskes dårlig Sterke følelser eller stress i en situasjon gjør at det huskes oftere Følelsesladede hendelser huskes lettere enn nøytrale hendelser

58 Omsorgssvikt Foreldresamarbeid
Presenter bekymringen din så tidlig som mulig Vær tydelig og beskrivende Spør om foreldrene opplever de samme tingene hjemme Be foreldrene beskrive barnet Bruk tid Vis respekt og vær nøytral

59 Omsorgssvikt Den formelle foreldresamtalen
Vær tydelig på din bekymring Sett ord på de vanskelige temaene Unngå for mye fokus på årsaker Be foreldrene beskrive barnet sitt Sett ord på hva du vil gjøre videre Forsøk å få foreldrenes samtykke Skriv referat Avtal tid for nytt møte NB! Vold og seksuelle overgrep – barnevernet skal kontaktes først.

60 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
Tegnet for krise på kinesisk: Fare Ny mulighet

61 Omsorgssvikt Hvordan kan vi bry oss?
”For what you see and hear depends a good deal on where you are standing. It also depends on what sort of person you are.” C.S. Lewis, ”The cronicles of Narnia.”

62 Barnevernet Å melde bekymring
Lov om barneverntjenester § 1-1 Formålet med denne lov er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

63 Barnevernet Å melde bekymring
§ 2-1 Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter barnevernloven som ikke er lagt til et statlig organ.

64 Barnevernet Å melde bekymring
Myter: ”Vi trenger ikke melde, fordi det er allerede sak, barnevernet kjenner problemene” ”Det er ikke mulig å samarbeide med familien etter at man har meldt” ”Barnevernet gjør uansett ingen ting, det er mest foreldrevern”

65 Barnevernet Å melde bekymring
En melding til barnevernet skal som hovedregel aldri komme overraskende på foreldrene. Unntak: Vold og seksuelle overgrep.

66 Barnevernet Å melde bekymring
Saksdrøfting med barnevernet Du trenger ikke ha bevis Foreldrene skal informeres Beskriv, ikke vurder Vær presis, ikke ton ubehagelige ting ned Gjenta barnets fortellinger ordrett

67 Barnevernet Å melde bekymring - innhold
Navn, fødselsdata, adresse Foreldresamarbeid Spesielle forhold ved barnet Når ble du bekymret og hvorfor Observasjoner, loggnotater, samtaler Tiltak som har vært gjort Barnets sosiale fungering Andre relevante opplysninger

68 Barnevernet Hva kan barnehagen og sfo gjøre?
Eksperter på samtaler med barn Ingen ser så mye samspill mellom barn og foreldre som ansatte i barnehager og sfo Dere må tørre å bruke denne kompetansen også til å gå inn i de vanskelige samtalene

69 Barnevernet Å melde bekymring
Oppgave: Hvem tror dere er de største meldere til barnevernet i dag?

70 Barnevernet Å melde bekymring
Foreldrene selv er største melder, 19% Politi 11%, Barneverntjeneste 11% Skole 11% Barnevernvakt 7% 2% fra barnet selv Kun 3% av meldingene kommer fra barnehager

71 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid
Det er bare gjennom godt samarbeid vi kan klare å hjelpe de barna som trenger det aller mest.

72 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid
Landsomfattende tilsyn 2008 Ny revidert barnevernlov 2009

73 Barnevernet Tverrfaglig samarbeid
Før og etter bekymring er meldt Fokus på tidlig intervenering Større åpenhet fra barnevernets side Faglig veiledning fra barnevernet Barnehagen som barneverntiltak

74 Barnevernet Hva kan du gjøre?
Se barna Lytt til barna Snakk med barna

75 Utfordringer i arbeid med fremmedkulturelle familier
Kulturelle forskjeller Språkbarrierer Kvinne- mannsproblematikk Enkelte kulturers grenser for vold i oppdragelsesøyemed Foreldre- barn konflikter som følge av tokulturell oppvekst Barn får for mye ansvar fordi foreldrene ikke kan språket og kjenner norsk kultur godt nok

76 Barnevernet Hva kan du gjøre?
Meld bekymring når du er bekymret – ikke tro at andre gjør det du vegrer deg for!

77 Kilder Killen, Kari (2002) Sveket. Kommuneforlaget, Oslo
Halldis K. Leira (2003) Det gode nærvær. Fagbokforlaget Terje Ogden (2001) Sosial kompetanse og problematferd i skolen. Gyldendal, Oslo Vold I parforhold, NIBR rapport 2005:3 Vold og overgrep mot barn og unge, NOVA rapport 20:2007 Statistisk årbok 2007