Resurssbruk i privat sektor

Presentasjon om: "Resurssbruk i privat sektor"— Utskrift av presentasjonen:

1 Resurssbruk i privat sektor
Arnt Einar Andersen Presentasjon basert på en undersøkelse blant privatpraktiserende tannleger i Sør-Trøndelag i 2013, ”intelligente” bransjetall fra privat sektor fra Tallmaterialet er bearbeidet av Terje Berg, førsteamanuensis regnskap, revisjon og jus - BI Trondheim, PhD fra NTNU Presentasjonen er også laget i samarbeid med Terje Berg. Viktig at dere stiller spørsmål under veis, skal dere akseptere konklusjonen må dere forstå forutsetningene og resonnementet Terje Berg, Førsteamanuensis BI, PhD NTNU

2 Bakgrunn Kostnadsundersøkelse hos privatpraktiserende tannleger
Ser på seks ulike behandlingstyper: Undersøkelse To-flate Rotfylling, fortann Rotfylling, jeksel Helkrone Ekstraksjon Svært store variasjoner mht. lønnsomhet for de ulike behandlinger Kostnadsundersøkelsen ble utført i 2011, omfattende arbeid hvor over 20 tannklinikker deltok. Stor variasjon i lønnsomhet mellom behandlingene, men også stor variasjon i mellom tannleger. Tid medgått for en behandlingsprosedyre, Kostnader til drift drift Organisering mm

3 Innledning Mål: Formål:
En analyse av tidsbruk; hva koster tiden, og hva bruker vi den til Formål: Danne grunnlag for å forstå tidsbruk og kostnader i privat tannhelsetjeneste

4 Innledning Bedriftsøkonomi: Økonomistyring:
Læren om hvordan eierne kan bruke ressursene slik at bedriftens verdi blir størst mulig Økonomistyring: Bevisste tiltak for å forvalte de begrensede ressurser vi har til rådighet slik at virksomheten når sine mål Ressursene: Personale, lokaler, utstyr, materiell, forbruksvarer, kapital, marked Verdi: I denne forstand økonomisk verdi i form av overskudd, men også markedsverdi (merkevare, markedsandel) Økonomistyring: Tannleger har ulike økonomiske mål og personlige mål for hvordan de styrer virksomheten. Noen tannleger mangler kanskje en klar målstyring (manglende kunnskap, fokus?), men styrer mer etter ”magefølelse”, preferanser, faglige mål og ønsker. Målene kan varierer, men vi kan ta noen ytterligheter: Rendyrket fagmål der tannlegen bruker alle nødvendige økonomiske ressursene på for å levere de tannlegen mener er optimal kvalitet 100% fagstyrt, lite økonomistyring? Avhenger av effektivitet, innsats og honorarnivå Kostnadsminimering der tannlegen gjør det hun kan for å holde kostnadene nede og faglige hensyn nedprioriteres 100% økonomistyrt uten fokus på fag? Inntektsmaksimering der man utnytter markedet maksimalt i honorarberegning (Kan være både fFag- og økonomistyrt, også fare for ingen fagstyring og gjør behandlingsvalg uten klart faglig motiv?) - profittmaksimering hvor tannlegen vurderer ressursbruk med minimering av kostnader og maksimering av inntekter Fagstyrt vs budsjettstyrt Det fleste tannleger setter nok faglige mål høyest, samtidig som de har oppmerksomhet mot kostnader og inntekter. Varierer hvor god økonomistyring de har. Det har vært et godt marked med god etterspørsel. Det har gjort det mulig å ta et honorar som gir et godt DB slik at tannlegen kan dekke kostnadene som er nødvendig for å opprettholde kvalitet. (ideeal modellen) Hva med et markede hvor det er sviktende etterspørsel? Vil det tvinge tannlegen til å tenke mer på kostnadsiden for å oppretholde inntekten? Hvordan påvirker det kvalitet? Merkevare og omdømme?

5 Tidsstudien av august 2013 24 respondenter 14 spørsmål
Forsiktig med generalisering, men en indikasjon 17 praksiseiere 3 leier praksisplass hos praksiseier 4 har konsulentavtale med praksiseier Gjennomsnittsklinikken har 4 tannleger (fra 1 – 10 i utvalget) 14 spørsmål 11 knyttet til tidsestimater 2 angående måloppfyllelse 1 angående antall tannleger i klinikken Vi skal presentere noen tall fra undersøkelsen

6 Og dagene går slik….? Timer per uke Gjennomsnitt Høy Lav
Pasientbehandling 32,3 39 4 Kvalitets- og organisasjonssystem 2,3 10 0,1 Personalarbeid 1,3 3 Ledelse og strategi 0,5 Økonomistyring 1,5 5 IT og telefoni 0,3 1 Innkjøp Pasientadministrasjon Vedlikehold av lokaler og utstyr 0,2 Totalt 41,0 Timer de ønsker å bruke på pasientbehandling 32 Tid til å tenke på arbeid som skal gjøres eller burde vært gjort 2,5 Gå gjennom tabellen Oppsummering 21 % av tiden brukes andre oppgaver enn pasientbehandling Stor mental kostnad i bekymringer og tanker på det som er ugjort og som de mangler kompetanse til å gjøre.

7 Hva koster tiden? Forklarer tabellen og presiserer at dette er forutsetninger for vurdering av antall konsultasjoner per år. Her forutsettes at det jobbes 37,5 timer/uke for alle arbeidsoppgaver som skal løses, verken mer eller mindre. Når det gjelder fakturerbar tid forutsettes det at all tid fylles med effektiv pasientbehandling. Dvs at det ikke er beregnet kostnader til pasienter som ikke møter, og dødtid (dvs. Tid som ikke kan faktureres mellom pasienter)

8 Hva koster tiden? Gjennomsnittspris pr. undersøkelse: 850
Potensiell inntjening klinikk: 1 997 530 Ønsket driftsmargin: 199 753 10% Maksimale kostnader pr. årsverk tannlege: 1 797 777 Bruker her prisen på en vanlig undersøkelse, den hyppigste tjenesten tannleger utfører og er ofte en indikatorpris i markedet Vær oppmerksom på at forutsetningen er at tannlegen reserverer 30 minutter i gjennomsnittlig konsultasjonstid gjennom året og det er tilgjengelig 1175 timer til pasientbehandling innenfor et normalt årsverk Driftsmargin: andel du ønsker i overskudd av omsetning Maksimal kostnad er alle kostnader til lønn tannlege, hjelpe- og støtte personell, husleie, utstyr, regnskap og revisjon, renhold, forbruksmatriell etc

9 Hva koster tiden? Kalkyle Kostnad Lønn praksiseier: 870 833
Lønn praksiseier: 870 833 Sosiale kostnader: 401 454 Andre personalkostnader 20 500 Sum personalkostnader: 1 292 788 Husleie: 130 000 Sekretær: 810 000 Utstyr: 372 000 Forbruksmateriell: 266 000 Eksterne honorarer: 100 000 Markedsføring: 50 000 Diverse kostnader: 150 000 Støttefunksjoner Sum årskostnader pr. tannlege: 3 270 788 Kostnad pr. fakturerbar time: 2 784 Kostnad pr. gjennomsnittlig konsultasjon: 1 392 En solopraksis: I dette regnestykket fastsetter jeg at tannlegens lønn skal være en kroner. Vi kan selvsagt endre på det. Hva som er riktig lønn kan diskuteres, og kan selvsagt påvirke regnestykket noe, men ikke særlig dramatisk. Sosiale kostnader: AG 14,6% , FP 12% , Pensjon 15-20%? Andre personalkostnader: forsikringer, julebord, firmaturer Andre kostnader: Sekretær: 1,5 Investeringskostnad (7%-7år) Utstyr: Investeringsbeløp *anuitetsfaktor (kapitalbinding og avskriving 7% over 7 år) Resten er beregnet fra bransjetall (som vi kommer tilbake til i neste bilde) Det som er den viktige informasjonen å ta med seg videre er andelen de enkelte kostnader bidrar med på utgiftsiden målt i forhold til omsettningen. Ved bruk av bransje tallene kan vi estimere kostnader i de denne beregningene. Forbruksmariell, Diverse: telefon, internett, HNN, betalingsterminal, kaffemaskin, ukeblader, aviser etc Eksterne honorarer: regnskap og revisjon, juridisk bistand Støttefunksjoner: Renhold, konsulenter, IT support etc Fakturerbare timer var: 1175 timer/år ca 70% av årsverket

10 Hvordan ser det ut i den norske gjennomsnittsklinikken?
Forklare hvordan bransjetallene kunne brukes som utgangspunkt i kalkyle i forrige bilde Forskjelle kalkyle og bransetall: Inntekter fra innleie av annen tannlege som bidrar med ca. 2 millioner i omsetningen Tap kundefordringer Likheter: Kostnadsandel i % av omsetning Resultat før skatt i bransjetallene tilnærmet lik totale personalkostnader for tannlege i kalkylen ( eierlønn (pluss feriepenger og arbeidsgiveravgift, pensjon, kapitalavkastning) samt eventuelt overskudd (som blir stående som oppsparing og kan tas ut som utbytte senere). Merk at de variable kostnadene (vareforbruk og tannteknikk) utgjør ca 16% av kostnadene. De faste kostnadene utgjør dermed 84% av kostnadene for å drive et årsverk. I bransjetallene er også inntekter til annen tannlege tatt med som Honorar til assistenttanlege og bidrar her med i underkant av 2 milloner i omsetningen. Vi ser at sum personalkostnader er nært gjennomsnittet for en privatpraktiserende tannlege fra kalkylen der utgangspunktet var en lønn på ca ,-. Dette er kun notater i tilfelle spørsmål: INNLEDNING/FORKLARING Tallene er innhentet et representativt tallmateriale fra norske tannlegepraksiser gjennom sommeren 2009, for regnskasåret Materialet er bearbeidet til "tannlegestatistikken". Det er et utdrag av denne statistikken. Tannlegeselskaper i Norge består av forskjellige selskapsformer, benytter forskjellig regnskapspraksis og har forskjellige prinsipper for registrering av behandlingshonorarer (omsetning). For at det skal være mulig å sammen- likne tallmaterialet, har det vært nødvendig å omarbeide deler av materialet. AS-regnskap: Det er ikke mulig umiddelbart å sammenlikne et AS-regnskap med en selvstendig næringsdrivende. For å løse dette problemet er det nødvendig å "bygge om" AS-regnskapet til å likne et selvstendig-regnskap. Dette foregår ved at vi trekker ut "eierlønn" (d.v.s. lønn utbetalt til eier(e) pluss feriepenger og arbeidsgiveravgift). På denne måten stiger overskuddet, som derved blir mulig å sammenlikne med overskuddet (næringsinntekten) i et selvstendig-regnskap. Vær derfor klar over at lønn ikke er inneholdt i regnskapet - overskuddet som fremkommer skal altså dekke eierlønn (pluss feriepenger og arbeidsgiveravgift) samt eventuelt overskudd (som blir stående som oppsparing og kan tas ut som utbytte senere). Inntektssiden: Noen tannlegepraksiser innkrever all betaling fra kundebehandlinger (og utbetaler deretter honorar til assistenttannleger). I andre praksiser innkrever assistenttann- legene betaling fra kunder de selv har behandlet (og utbetaler deretter "leie" til praksisinnehaver). I siste tilfelle blir normalt kun nettobeløpet (mottatt fra assi- stenttannlegen) bokført i selskapet som inntekt/omsetning, men i det første tilfellet vil all inntekt synes i selskapets omsetning. For at inntektssiden skal bli behandlet likt, har vi lagt til assistenttannlegenes andel i selskapets omsetning, der hvor dette ikke allerede figurerer i regnskapet.

11 Noen betraktninger Lite lønnsomt med standard undersøkelse?
Tja, men hvor mange mister vi om prisen heves eller tjenesten outsources? Kryss-subsidiering av tjenester? Tja, markedet som bestemmer prisen?

12 Noen betraktninger Det magiske spørsmålet:
Hvordan endre fra ikke-fakturerbar til fakturerbar tid Redusere «ikke-verdiskapende» aktiviteter Gevinst ved reduksjon av administrativ tid fra nesten 2 timer pr. dag til 1 time pr. dag: 175 timer pr. år 175 × kr 2500,- = kr i økte inntekter pr. år Omprioritere den administrative tiden? Fra administrasjon til ledelse? Første kule punkt: Hvordan delegere oppgaver eller out-soure Andre kulepunkt: Eliminere oppgaver som ikke er verdiskapende (byråkrati) Tredje kulepunkt: Effekten av å gjøre endringer

13 Konklusjon Produksjon av tannhelsetjenester er kostbart
Under realistiske forutsetninger kreves et honorar på over 2500 kroner/behandlingstime Svært god lønnsomhet er mulig, men betinger innsats utover normal arbeidsdag Bruker praksiseier nok tid på bedriftsleder- og arbeidsgiveroppgaven? Ekstra arbeidsinnsats er meget lønnsomt. Om vi ser på tidsstudien arbeider praksiseier i snitt 41 timer i uken. Det er 3,5 timer utover normal arbeidsuke. For 45 uker utgjør det 157,5 timer i året. Med en times omsetning på 2500 vil det bidra til nesten i økt omsetning og kroner i økt overskudd per år. På grunn av de høye faste kostnadene blir timehonoraret høyt. Når de variable kostnadene er lave vil derfor en ekstra innsats gjennom året gi en solid økning i overskuddet med noe mer innsats. Om private tannleger bør eller skal bli flinkere bedriftsledere og arbeidsgivere – hvordan skal kostnaden dekkes? (Øke kompetansen? øke arbeidsbyrden for å unngå omsetningstap? Ansette kompetent medarbeider? Skaffe seg en assistenttannlege for å kompensere inntektsbortfall? Vil ikke alle disse alternativene være kostnadsdrivende?) Selge til en kjede?