Mellom tall og fakta Betyr kommuneidentitet noe i kommunereformen?

Presentasjon om: "Mellom tall og fakta Betyr kommuneidentitet noe i kommunereformen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mellom tall og fakta Betyr kommuneidentitet noe i kommunereformen?
Svein Frisvoll, forsker og forskningsleder Norsk senter for bygdeforskning KS Østfold - høstkonferanse Fredrikstad,

2 Kommunereform redux

3 «Sp-leder Åslaug Haga skrinlegger nå en gang for alle Høyre-leder Erna Solbergs store prestisjeprosjekt: Det blir ikke flere sammenslåinger - hvis ikke kommunene selv tar initiativ til det. Og «gulrøttene» fra myndighetene skal vekk. - Har disse pengene millioner kroner - vært bortkastet? - Ja. Rett og slett fordi folk ikke ønsker kommunesammenslåing, sier Haga til VG.» (VG.no, )

4 «I løpet av 2003 vil det ha vært gjennomført 18 folkeavstemminger, hvor totalt 40 kommuner er involvert. Men, mens mange riks- og lokalpolitikere sier ja, er innbyggerne skeptiske til endring av kommunegrensene.» KS 2003, s.3

5

6 Hva er identitet? Hvem er jeg? Hvem er du? En plass i samfunnet
Viktig I: et menneske har aldri bare en plass i samfunnet Viktig II: et menneskes identitet består av personlige, sosiale/kulturelle og geografiske deler Mann, kvinne, hetro, homo, transperson etc. Kristen, muslim, human-etiker, arbeider, høyremann, kommunist etc. Nasjonalitet, region, lokalsamfunn/sted.

7 Hva er identitet? En plass i samfunnet (forts.)
Viktig III: et menneske har et repertoar av markører og symbol Viktig IV: et menneskes identitet er situasjonsfølsom og kan mobiliseres (f.eks. til kamp)

8 Betyr identitet noe i teknokratenes lekegrind?

9 Identitet? Nei, takk. Ikke i samfunnsøkonomien i alle fall!

10

11 Betyr identitet noe i lekegrinden til ordførere og rådmenn?

12 Identitet? – Nei takk, det forstyrrer vårt rasjonelle arbeid med å tegne robuste strukturer
«De som har stemt, de har stemt ut fra følelser. Ikke fordi de har satt seg ned og gjort kalkulasjoner og den typen vurderinger. De har sagt at tar dere landet fra oss, så skal det bli krig.» (Slagen ordfører, Tjelsund) (Frisvoll & Almås, 2004:2)

13 Hva med folk flest?

14 ”(...) det er en betydelig bygderivalisering her i Tjeldsund, Man er seg selv best. Om det arrangeres noe i én bygd, så møter ikke folk fra de andre bygdene på det” (Kvinne_B, år, Tjeldsund) (Frisvoll & Almås, 2004:29)

15 Identitet og tilhørighetens rolle i kommunestrukturprosesser går i alle retninger

16 Prosessen som ble fullbyrdet:
Identiteten som landkommune var et viktig utgangspunkt Forståelsen av at de to kommunene i praksis var ett område funksjonelt sett var veletablert i befolkningen Felles ungdomsskole Felles handelssted

17 Prosessen som havarerte:
«De mest innbitte motstanderne fantes på bygdene i Tjeldsund, hvor motstanden ble frontet av bygdelistepolitikerne: ‘Det var håpløst å få til konstruktive debatter. (…). Så det var ingen god politisk prosess. Alt var liksom bare negativt.’ Birger Strøm, rådmann i Skånland.» (Frisvoll & Almås, 2009: 36)

18 Hva vi fant ut om identitet og tilhørighet til kommunene I
Vi fant at kommunale identiteter spiller viktige roller i kommunesammenslåingsprosesser Det er den politiske ledelsen som ønsker og driver fram kommunesammenslåing Man glemmer at prosessene er mer enn fusjon av to organisasjoner. Det er demokratiske lokalsamfunnsinstitusjoner som skal endres. Lokalsamfunnssiden av disse prosessene forstår man ikke per i dag. Hvordan kommunal identitet spiller sammen med andre identiteter (både sosiale/kulturelle og geografiske) er heller ikke forstått i særlig grad

19 Hva vi fant ut om identitet og tilhørighet til kommunene II
Interkommunal identitet er grunnlaget for en vellykket sammenslåing Konkurrerer med eksiterende identiteter Kime («protoidentitet») som kan kveles av premature forsøk Følelse av å være i samme båt som de man skal slås sammen med Folk må dele elitenes følelse av at fremtiden ligger sammen Elitene tenker «geografisk større» enn lengre ned i kommunehierarkiet Elitene tenker «geografisk større» enn «folk flest» Kan bygges og styrkes Hvordan vet vi lite om (forskningspengene tørket inn), men vellykket interkommunal tjenesteproduksjon som er stabil over tid synes å være viktig (Nb – må være noe mer enn regnskap og renovasjon)

20 Og hva med dagens kommunesammenslåings-prosesser?

21 Men barne- vernet vårt vil dere ha? Og folk med behov for psykisk sender dere hit? Våre kraft- penger! ROBEK-kommune!! Nr 10 på listen over kriterier som skal tillegges vekt ifølge ekspertutvalget.

22 Har frykten for å miste det som er «vårt» noe med identitet å gjøre?

23

24

25 Eira, var en stor lakseelv, nå el-kraft Schei-komiteens Gulrot? Ny skole

26 Schei-komiteens gulrot: nytt rådhus Asfalt, gang og sykkelsti gatelys

27 Hull i kunnskapen I Forskning på norske kommunesammenslåinger har i stor grad dreid seg om å undersøke effekter og konsekvenser av sammenslåinger på to felt: (a) kommunen som tjenesteprodusent og (b) kommunen som demokratisk arena. Geografisk forskning på kommunesammenslåing har fokusert på funksjonelle regioner, ikke identitet (Frisvoll m.fl. 2014)

28 Hull i kunnskapen II Men noe glipper:
Til forskjell fra ABS-regioner har kommunene et borgerelement – altså medbestemmelse gjennom valg hvor valgdeltakelsen er frivillig. Forutsetter borgerelementet en viss grad av identifisering?

29 Hull i kunnskapen III Mobiliseres identitet fordi identiteten er truet – eller fordi noe annet man bryr seg om trues? Er det kommunen sin man er redd for å miste (neppe) eller er det sentralisering, mindre innflytelse og fravær av nærhet man frykter? Hva med lokalsamfunnsidentitet? Kan kommuner forstås å være lokalsamfunn? Hva med forholdet mellom identitet og identifikasjon og demokratisk deltakelse på kommunenivå?

30 Konklusjon I Identitet og tilhørighet betyr noe, men blir fort ullent, tvetydig og noe som benyttes retorisk mellom andre hensyns tall og fakta Det er ett av kriteriene kommunene skal ta hensyn til Men er det identitet knyttet til lokalsamfunnene/sted eller er det identitet knyttet til kommunene? Stort kunnskapshull, sammenlignet med de andre kriteriene

31 Konklusjon II Behov for forskning på lokalsamfunnsprosessene som finner sted i kommunal nydanning Sosiale, kulturelle Rasjonalitet/vs følelse (frykten for det ukjente) Tilhørighet (ikke bare til kommunen, men sentrum/periferi, lokalsamfunn, urban/rural) Identifiserer man seg med situasjonen til de man skal slås sammen med? Behov for forskning på identitet: Kan man spille på sterke gamle geografiske identiteter som fogdene - og lage regionkommuner?