De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no Grete Sevje 1.

Presentasjon om: "De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt. 2010 Grete Sevje grete.sevje@aschehoug.no Grete Sevje 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 De ulike samtalene Videreutdanning 18.okt Grete Sevje Grete Sevje 1

2 vurderingskompetanse
- en hjelp til å utvikle vurderingskompetanse og vurderingskultur som fremmer læring Grete Sevje 2

3 Innhold Læring i sentrum Innledning: Læring i sentrum
Samtalen som en del av underveisvurderingen den jevnlige dialogen planmessige elevsamtaler

4 Fokus på elevenes læring (forts.)
Hva bidrar mest til å øke elevenes læringsutbytte? Egenvurdering Underveisvurdering i direkte kommunikasjon med lærer Underveisvurderingen må innebære tilbakemelding og framovermelding knyttet til konkrete læringssituasjoner, eks. kjennetegn (Hattie 2007)

5 Fokus på elevenes læring (forts.) Underveisvurdering
§ 3-8. Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. § Undervegsvurdering Eleven, lærlingen og lærekandidaten har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. § Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. Grete Sevje

6 Fokus på elevenes læring (forts.)
Underveisvurdering skal ha læring og utvikling som mål. Det betyr at den skal gi elevene informasjon som de kan bruke i eget læringsarbeid underveis i opplæringen være løpende og systematisk. Det betyr at elevene har krav på jevnlige vurderinger av den faglige utviklingen sin og av orden og oppførsel. Vurderingsarbeidet skal ikke være tilfeldig og skal følges opp. være grunnlag for tilpasset opplæring. Det betyr at elevene har krav på å få vite hva de mestrer og hva de må få til bedre for å øke kompetansen sin. Rundskriv Udir

7 Utfordringer Forutsetninger Flytsone Frustrasjon Kjedsomhet Eva Ove
Kaj Ane Kjedsomhet Forutsetninger

8 Hvordan snakker vi med elevene om læring?
Språket Kompetansemål, delmål, vurderingskriterier, kjennetegn, vurdering Forutsetninger Utfordringer Kjedsomhet Mestring Samarbeid

9 Å snakke om læring Språket
VAL: Vurdering av læring. Vurdering med nivå. Vurdering av delmål/kompetansemål. VFL: Vurdering for læring. Vurdering underveis. Vurdering for å lære.

10 Å snakke om læring K.mål, d.mål, vurd.kr, kj.tegn, vurd.

11 Fokus på elevenes læring Målet med samtalene
Samtalene er en del av underveisvurderingen. De har fokus på hva eleven mestrer, hva eleven kan gjøre for å oppnå en enda høyere kompetanse og hvordan eleven kan arbeide for å oppnå denne kompetansen. Samtalene peker på veien fremover.

12 Fokus på elevenes læring Målet med samtalene
Underveisvurderingen skal si hva eleven mestrer i forhold til konkrete mål. Den skal beskrive en positivt oppnådd kompetanse, ikke fravær av kompetanse. Eleven kan…, eleven mestrer…, eleven behersker… Utdanningsdirektoratet Grete Sevje

13 Fokus på elevenes læring Målet med samtalene
Etter samtalen kan eleven si: Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hva jeg skal gjøre for å lære mer = Jeg mestrer = Jeg vil lære mer!

14 Samtaler - hva slags ? hvor ofte?
Underveisvurdering gitt etter Virkning på elevenes læring et langt tidsrom (halvårsvurdering) Liten påvirkning et mellomlangt (periode) Noe påvirkning et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning William 2008

15 Samtaler - hva slags ? hvor ofte?
”De små samtalene” Den faglige veiledningssamtalen Vurderingssamtalen Vurderingsdialogen Plansamtalen Planleggingssamtalen Coachingsamtalen Mentorsamtalen Elevsamtalen Læringssamtalen Halvårssamtalen Utviklingssamtalen Konferansesamtalen Oppfølgingssamtalen

16 Elevsamtalen En vanlig definisjon ”En planlagt dialog for å forstå, planlegge og tilrettelegge forhold rundt eleven som er av betydning for elevens læring og utvikling.” Utgangspunktet er elevens skolefaglige, personlige og sosiale utvikling – sett i forhold til konkrete mål. Samtalen har fokus på hva eleven mestrer og hva eleven kan gjøre for å oppnå en enda høyere kompetanse. Den peker på veien fremover. Samtalen er planlagt, forberedt, strukturert, avgrenset, personlig og fortrolig.”

17 Samtaler - hva slags ? hvor ofte?
Hvilke samtaler gjennomfører dere? Hva er hensikten med samtalene? Hvordan gjennomfører dere dem? Hvor ofte gjennomfører dere dem?

18 Samtaler - hva slags ? hvor ofte?
Hovedhensikten er å fremme elevens læring Samtalene kan finne sted etter ulike tidsrom Samtalene kan ta fra ca 3 til ca 20 minutter Samtalene gjennomføres av faglærer og dreier seg om fag Korte samtaler er knyttet til konkrete læringssituasjoner Lengre samtaler er planlagte og delvis systematiske Det legges vekt på elevenes egenvurdering Alle samtalene kan være en del av underveisvurderingen Samtalene kan dokumentere at egenvurdering og underveisvurdering er gjennomført

19 Samtaler - hva slags ? hvor ofte?
Den jevnlige dialogen - faglærer Planmessige dialoger – kontaktlærer evt faglærer Oppstartsamtale – kort etter skolestart Første formelle samtale - okt Andre formelle samtale - jan /febr Tredje formelle samtale - april

20 Den jevnlige dialogen Vi samtaler om i hvilken grad:
målet og arbeidet gir eleven faglige utfordringer eleven trenger veiledning fra lærer eleven ser om han/hun er på rett vei mot målet eleven ser hvordan han/hun må arbeide for å nå ”neste trinn”? eleven klarer å vurdere sin egen læring underveis i undervisningsforløpet og på slutten av undervisningsforløpet? Dette krever at eleven kan reflektere over egen læring. Grete Sevje

21 Hvordan trekke elevene inn i vurderingsarbeidet?
Den jevnlige dialogen Eksempel på spørsmål som fremmer refleksjon: Har du klart for deg hva du skal lære? – kan du si noe om det? Hvordan sjekker du mål (og kjennetegn) mens du jobber? Hvordan vet du at det du jobber med, er knyttet opp mot målene? Hvordan sjekker du at du er på rett vei? Hvor er du i læringsprosessen akkurat nå? Hvordan skal du jobbe videre? Hva lærer du når du jobber med denne oppgaven? Hvordan trekke elevene inn i vurderingsarbeidet? Grete Sevje

22 Hvordan trekke elevene inn i vurderingsarbeidet?
Den jevnlige dialogen Eksempel på spørsmål som fremmer faglig kompetanse: Taksonomiske spørsmål – se utdelt kopi. Hvordan trekke elevene inn i vurderingsarbeidet? Grete Sevje

23 Planmessig dialog -oppstart
Hensikt: Kartlegge elevens resurser med henblikk på læring. Eksempel på spørsmål: Navn: Fritidsinteresser: Forventninger til dette skoleåret: Hvilke fag liker du best. Hvilke arbeidsmåter liker du best: Annet du vil fortelle som er viktig for videre læring og utvikling:

24 Planmessig dialog De formelle samtalene
Hensikten gir seg selv ut fra kap 3 i opplæringsloven: Utgangspunktet er underveisvurdering Snakke om utvikling i forhold til delmål /kompetansemål Drøfte mestring, utfordringer og forventninger i forhold til forutsetninger Starte og avslutte med det eleven får til. Ha med fortid –nåtid –framtid. Samtalen skal forplikte lærer og elev. Må skje noe etterpå. Samtaler avler behov for nye samtaler.

25 Planmessig dialog De formelle samtalene
Gjennomføres minst en gang i semesteret Eleven må i god tid på forhånd få vite hensikten med samtalen hvordan den skal forberedes / hva den skal ta utgangspunkt i (skjema? annet utgangspunkt?) tid sted

26 Planmessig dialog De formelle samtalene
Selve gjennomføringen – eksempel på punkter Gjennomgang av referat fra forrige samtale Eleven gir en faglig egenvurdering knyttet til konkret stoff… Lærer og elev vurderer elevens kompetanse i forhold til delmål og kompetansemål Lærer og elev planlegger neste periode Referat med konklusjoner, presisering av viktige tiltak og hvem som har ansvar for oppfølging av hva

27 Planmessig dialog De formelle samtalene
Eksempel på momenter i et skjema Mål for perioden Elevens forventninger til seg selv Elevens forventninger til lærer Trivsel på skolen / i klassen Læringssmiljø Konflikter Forslag til forbedring Faglig utvikling i ulike fag Arbeidsmåter eleven liker Elevens forslag til forbedring / utvikling Hvordan skal lærer og elev se at utvikling skjer Underveisvurdering i fagene Forutsetning for vurdering / karaktersetting Forts.

28 Planmessig dialog De formelle samtalene
Eksempel på momenter i et skjema, forts. Læringsstrategier – hva fungerer Hvilke læringsstrategier kan forbedres / utvikles Hvordan vil eleven forbedre strategiene Hva kan lærer gjøre for å legge til rette for forbedring Hvordan arbeider eleven på skolen og hjemme Hvordan ønsker eleven å forbedre seg på dette området Hvordan kan lærer og elev se at forbedring skjer Underveisvurdering av strategier og arbeidsinnsats Forts.

29 Planmessig dialog De formelle samtalene
Eksempel på momenter i et skjema, forts. Orden, oppførsel, fravær Elevens forslag til endring / forbedring Hvordan kan elev og lærer se at endring finner sted Annet eleven ønsker å ta opp med lærer Underskrift elev lærer

30 Planmessig dialog De formelle samtalene
Dokumentasjon og avtaler Referat fra samtale mellom Elev: Lærer: Dato: Dette har vi snakket om: Dette skal lærer følge opp videre: Dette skal elev følge opp videre: Underskrift elev: lærer:

31 Den gode samtalen Konsentrere seg om eleven og temaet Positiv tolkning
Anerkjennelse Begge snakker og lytter Utfordre eleven Tenke utvikling Sammen skape visjoner

32 Den gode samtalen De ulike spørsmålene Lineære spørsmål
Sirkulære spørsmål Strategiske spørsmål Reflektive spørsmål

33 Dokumentasjon Myndighetene har skjerpet kravene til dokumentasjon av opplæringen i skolen Dokumentasjonen kan være muntlig eller skriftlig. Er de ulike samtalene en god måte å dokumentere elevenes faglig kompetanse. ? Grete Sevje

34 Å ta vare på eleven Det du tror om meg Slik du er mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg Hvordan du lytter til meg Slik blir jeg

35 Kilder I tillegg til læreplanen, lover og forskrifter: Utvikling av sosial kompetanse Læringssenteret (2003) K Klette: Klasserommets praksisformer etter R97 (2003) Høigaard mf: Veiledningssamtaler med elever (2001) T Nordahl: Eleven som aktør (2002) K Limstrand: Elevsamtalen (2006) O Dyste: Læring gjennom dialog (1996) Black and Wiliam: Assessment and classroom learning (1998) D Wiliam: When is assessment learning oriented? (2008)