Samhandlingsreformen – Hvor langt har vi kommet?

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen – Hvor langt har vi kommet?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen – Hvor langt har vi kommet?
Orientering til Styret ved St. Olavs Hospital oktober 2014 Samhandlingsdirektør Tor Åm

2 Utfordringer for velferdsstaten – Demografiske endringer, kvalitetskrav, forventninger…
Vi må jobbe mer, flere må jobbe og vi må stå i jobb lenger; Pensjonsreformen NAV-reformen Heltidskultur Vi må dempe veksten i behov for helsetjenester; Fremme folkehelse Forebygge sykdom Vi må utnytte ressursene i helsevesenet bedre; Kommunehelsetjenesten må rustes til å kunne ta en større del av de samlede helsetjenestene Nye roller for spesialisthelsetjenesten Bedre samhandling / koordinering Brukerne må få større innflytelse Samhandlings- reformen

3 Virkemidler i samhandlingsreformen
Juridiske; Nye ansvarsområder Tydeligere plikter Avklarte rettigheter Forpliktende avtaler Organisatoriske; Dialogarenaer Lokalmedisinske sentra Frisklivssentraler Ny brukerrolle Samarbeid m. frivillige Følge med-opplegg Økonomiske; Kommunal medfinansiering Ansvar for utskrivingsklare Ansvar for ø.hjelp døgn Spleiselag Årlige budsjett Faglige; Nasjonale faglige retningslinjer Måling av kvalitet Kunnskapsbasert praksis Krav til kompetanse

4 Betydning for helsetjenestene;
Kommunehelsetjenesten; Spesialisthelsetjenesten; Tettere oppfølging av de mest utsatte & kronikergruppene Tjenester 24/7; ikke bare elektive planlagte helse- og omsorgstjenester men også evne til å gi hjelp v/ behov (ø. hjelp) Bidra til å dempe behovet for helsetjenester Desentralisere det vi kan Bygge opp tjenester ut fra hva kommunene mener de trenger for å kunne gjøre sin jobb Felles ansvar; Helsefremmende og forebyggende arbeid Ny pasient/ brukerrolle Avtaler om fordeling av ansvar og samarbeid Bedre håndtering av «utskrivingsklare» Rett behandling på rett sted til rett tid 4

5 Hva har skjedd? Helsedirektoratets oppsummering 12/2-2014;
Større vekst i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten Virkemidlene virker; Utskrivingsklare pasienter; Fra liggedager i 2011 til liggedager i 2013 Kommunal medfinansiering; Bevissthet i kommunene om befolkningens forbruk av 2. linje Ø.hjelp døgntilbud i kommunene; Vekst i antall akuttinnleggelser på sykehus med «medisinske diagnoser» fram til 2012 Opprettet døgntilbud i 154 kommuner pr august 2013 Tendens til utflating av antall akuttopphold fra 2012 Tydeligst endring for pasienter over 80 år (3-10%reduksjon i kommuner med KAD) Ny kraft og ny retning for forbedringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten

6 Digital samhandling; Totalt antall medisinske meldinger pr mnd

7 Økonomiske virkemidler fra 1/1-2012 – Betydning for St. Olavs Hospital;
Uttrekk på ca 40 mill kr til kommunene som fikk betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter; I snitt redusert antall liggedøgn pr år for utskrivingsklare fra 9655 til 7430; 2225 færre liggedøgn = ca 6 senger 7430 liggedøgn gir en inntekt på ca 30 mill kr Uttrekk på ca 60 mill kr fram mot 2016 for at kommunene skal kunne bygge opp nye ø.hjelp døgntilbud; Det er så langt etablert 23 slike ø.hjelp døgntilbud i kommunene Lavt belegg så langt Kommunene tilgjengelige 24/7! Ingen signifikant effekt på færre innleggelser/ dempet vekst ennå Kommunal medfinansiering for medisinske pasienter som insentiv for å motivere til å dempe bruk av spesialisthelsetjenester der dette er mulig; Ingen sikker effekt mht dempet behov for spesialisthelsetjenester Tydelig kommunal interesse for hva de kan bidra med

8 Hva har skjedd på 3 år – Eksempel fra Malvik kommune;
Folkehelsesatsing; Tverrfaglig satsing og medvirkning fra alle aktuelle virksomheter Bygget ut ambulerende tjenester; Kreftsykepleier, psykisk helse og rus, boveiledningstjeneste Etablert koordinerende enhet; Vurdering av behov, tildeling av tjenester, effektivisert mottak av utskrivingsklare Etablert elektroniske meldinger mellom kommunen og sykehuset; Fastleger + pleie- og omsorgstjenestene Satsing på nye rehabiliteringstilbud; Poliklinisk, døgntilbud, hverdagsrehabilitering, tidlig innsats, velferdsteknologi Systematisering av pasientforløp Kommunalt akutt døgntilbud – økende bruk Trygghets- og avlastningsleiligheter; før og etter utskriving Samhandlingen mellom sykehus og kommune er blitt bedre!

9 Formelle samarbeidsarenaer fra 2012;
Politisk samarbeidsutvalg; Administrativt samarbeidsutvalg; Faglige samarbeidsutvalg; Habilitering, rehabilitering og læring/ mestring Innleggelse og utskriving - forløp Forskning, utdanning, praksis, læretid, gjensidig kompetanseutvikling Svangerskap, fødsel, barsel, barn og unge IKT-løsninger og elektronisk samhandling Helsefremmende og forebyggende arbeid Beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Psykisk helsevern og rus Evaluering; ….

10 Styrevedtak sak 33/13; Samhandlingsreformens betydning for St
Styrevedtak sak 33/13; Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital Styret ber administrerende direktør legge følgende strategier til grunn for videre arbeid med å sikre riktig sykehuskapasitet i lys av samhandlingsreformen og antatt framtidig vekst i etterspørselen av spesialisthelsetjenester; Allianser med kommunene for å styrke helsefremmende og forebyggende arbeid Samarbeidsordninger med kommunene med mål om å dempe presset på sykehuset Arbeide for en riktig oppgavefordeling mellom sykehusene i regionen Løpende vurdere hvordan den totale kapasiteten i sykehuset skal dimensjoneres og utnyttes for å tilpasse tilbudet til dagens og fremtidens behov Utrede hvordan mottaksfunksjonene i sykehuset skal dimensjoneres og organiseres Vurdere organiseringen av funksjonene intensiv og tung overvåking på hele sykehuset Arbeide med å effektivisere bruken av sykehusets ressurser ved bygging av en sterk kvalitets- og sikkerhetskultur bla.a. gjennom Forbedringsprogrammet

11 Eks på hva vi jobber med for å påvirke behov for / forbruk av spesialisthelsetjenester;
Samarbeide med kommunene om; Helsefremmende og forebyggende arbeid God sekundær og tertiærforebygging Forebygge reinnleggelser Flyt-stillinger/ kompetansebygging, praksiskonsulenter…. Utbygging av tjenester som kan være alternativ til innleggelse; ½ ø.hjelp, poliklinisk konsultasjon som alt til innleggelse Samarbeid med avtale-spesialistene Standardiserte pasientforløp - bedre samarbeid og «stafettvekslinger» Benchmarking av forbruksmønster og kapasitet Bruker- og pårørendeopplæring Støttetjenester til kommunene; Bedre tilgjengeligheten for råd og veiledning med rett kompetanse Samarbeid om diagnostisk utstyr

12 Sykehusets muligheter; Raskere utskriving
Etterbehandlingssenger; Spleiselag i en avgrenset periode for å bygge opp kommunale tilbud med tilstrekkelig kompetanse til å kunne håndtere definerte pasientgrupper før de er utskrivingsklare iht dagens standard Skal bidra til at kommunene generelt kan ta en større del av definerte forløp Sentralisere tilbudet til utskrivingsklare pasienter? Sentralisert tilbud til utskrivingsklare pasienter som venter på et kommunalt tilbud Skal gi et faglig forsvarlig tilbud til pasientene mens de venter Skal bidra til å kvalitetssikre at pasientene er utskrivingsklare iht forskrift og inngåtte avtaler

13 Desentrale tilbud - driftes av St. Olavs Hospital
Fjellregionen/ Røros sykehus Dagkirurgi: Ortopedi ØNH Gynekologi Tannbehandling Psykisk helsevern; Røros Haltdalen Midtre Gauldal Polikliniske tilbud – somatikk; Dialyse Kardiologi Hud Lunge Røntgen Laboratorium Fosen Helse Gynekologi ØNH: Audiografen Røntgen: Hudlege: Lysterapi: daglig Gastroenterologi Ortopedi Kreftbehandling: Alle leger bortsett fra øyelege er ansatt i St. Olavs Hospital HF videokonferanse alle hverdager. Øyelege avtalespesialist I samarbeid med Fosen DMS IKS Psykisk helsevern Oppdal Bilde-diagnostikk Frøya Dialyse Psykisk helsevern

14 Dempet vekst i behov for helsetjenester
Rett pasient på rett sted til rett tid Vi er i gang!