Kurs i Lokale forhandlinger

Presentasjon om: "Kurs i Lokale forhandlinger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs i Lokale forhandlinger

2 Innhold Tema: Lokale forhandlinger om lønn Innledningsvis om generelle
arbeidsrettslige prinsipper Sentrale begreper

3 Generell Arbeidsrett Hvilke regelverk gjelder mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Lover Tariffavtaler (overenskomster) Lokale særavtaler Arbeidsreglement Individuelle arbeidsavtaler

4 Individuelle ansettelses
avtaler Individuelle ansettelses Individuelle ansettelses Særavtale Lov Hovedavtale Overenskomster (Lokale avtaler)

5 Arbeidsgivers styringsrett
Def: Retten til å tilsette og si opp arbeidstakere, og retten til å organisere, lede og fordele arbeidet. Styringsretten begrenses av lover og avtaler. I dagens samfunn: Mer treffende betegnelse: Arbeidsgivers styringsansvar

6 Arbeidsgivers styringsrett
Lover Avtaler - Arbeidsmiljøloven - Ferieloven - Folketrygdloven - Likestillingsloven - Arbeidstvistloven m-fl Tariffavtaler Hovedavtalen Overenskomster: - Verkstedsoverenskomsten - Standardoverenskosten - Overenskomst for tekniske - - funksjonærer - Lederavtalen - Funksjonæravrtalen m.fl Lokale særavtaler Styringsretten gjelder når ikke annet er bestemt. Styringsretten begrenses av: Individuelle arbeidsavtaler

7 Arbeidstakers resignasjonsplikt
Tvister/uenighet skal løses v/organisasjonenes hjelp eller ved domstolene. Betyr: Arbeidsgivers syn skal legges til grunn inntil avgjørelse foreligger. Arbeidstakere kan ikke ”ta seg til rette”

8 § 2-1 Organisasjonsretten
Et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn Respekt for retten til valgfrihet m.h.t å være organisert el. uorganisert

9 § 2-2 Fredsplikt § 2-3 Forhandlinger
Tvister om forståelse av tariffavtaler skal ikke løses ved arbeidskamp el. noen form for aksjoner (erstatningsansvar) § 2-3 Forhandlinger Tvister skal søkes løst ved forhandlinger mellom de lokale parter, evt. med organisasjonens bistand.

10 Arbeidskamp Streik/Lock-out Ved tariffrevisjoner
Når forhandling og megling er resultatløs

11 For øvrig: Fredsplikt Hovedavtalen §2-2
Tvister skal ikke løses ved noen form for kampmidler

12 Sentrale begreper Forhandle Drøfte
Inngå bindende avtale Drøfte Dialog Styringsretten gjelder (Begrepene brukes ofte om hverandre) Protokoll Avtale

13 Hva skal forhandles lokalt
Hva skal drøftes lokalt Hva kan bestemmes (arbeidsgivers styringsrett)

14 Lokale særavtaler Hovedavtalen kap. IV
Regler om oppsigelse av særavtaler mm Hva bør det inngås særavtaler om lokalt Særavtaler contra administrative bestemmelser

15 Nærmere om sentrale forhandlinger
Lokale forhandlinger skjer med hjemmel i overenskomster Mange ulike overenskomster

16 Tariffoppgjør 2 Hovedoppgjør hvert annet år
Forbundsvise oppgjør - hver overenskomst revideres for seg Sentrale oppgjør – LO og NHO forhandler Mellomoppgjør – LO og NHO forhandler Frontfaget i 2010: Verkstedsindustrien, TEKO, Kartonasje, Teknologi- og data og Nexansovernskomsten og med reiseliv og byggfag tett på.

17 Innledning – sentrale forhandlinger
Overenskomstene sies opp til utløp 31.03, osv Forhandlingsutvalg nedsettes Forhandlinger innledes Krav og motkrav utveksles Enighet – protokoll - uravstemning

18 Uenighet - mekling Plassoppsigelse (HA § 3-1) – fare for konflikt
Arbeidstvistloven – plassoppsiglese utløser mekling Forbud mot arbeidsstans Bedriften må vurdere: Permittering Evt. varsel til kunder

19 Mekling Mekling i totalt 14 dager Begjæring om avslutning av mekling
(Atvl § 36) Endelig plassfratredelse (HA § 3-1 nr 2 Atvl § 36) Meklingsforslag – uravstemning Konflikt og løsning?

20 Streik - beredskap De streikende anses fratrådt
Må avklare hvem som kan arbeide? Eier, ledere, uorganiserte Bedriften plikter å drive videre hvis mulig Leverandører kan fortsette sitt arbeid Dersom kunden ikke kan motta varer/tjenester pga streik kan bedriften permittere I medias søkelys?

21 Lokale forhandlinger Lokale forhandlinger kan starte når bedriftene har fått melding om at det sentrale oppgjøret er vedtatt.

22 Lokale forhandlinger Vårens vakreste eventyr

23 Lokale lønnsforhandlinger
En gang hvert år Grunnlaget i den enkelte overenskomst Etter at det sentrale oppgjøret er avsluttet Mellom bedriften og fagforeningen Lokal reguleringsdato

24 Hovedtemaer Alltid Ramme En del overenskomster Profil/fordeling

25 Lokale lønnsforhandlinger - ramme
Grunnlaget for forhandlinger skal være bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter – de fire kriterier Inn i avtalen ca 1990 Endret fokus fra sentrale regler for fordeling til verdiskaping og virksomhetenes utfordringer.

26 De fire kriterier Bedriftens lønnsevne – de fire kriterier
økonomi produktivitet konkurranseevne fremtidsutsikter Utfordringen: Beskrive de fire kriterier på en forståelig og troverdig måte Felles virkelighetsforståelse

27 De fire kriterier Grunnlaget for tilbud
….Men også grunnlaget for krav!!!

28 Økonomi Hvilke ”størrelser” beskriver denne bedriftens økonomiske situasjon? Regnskapsposter Krav fra eiere Konserproblematikk (avtaler tar utgangspunkt i den enkelte virksomhet) Risikoen ved å investere Annet? MAO: Hvilke poster bør med og hvorfor?

29 Produktivitet Mengde og kvalitet på det som produseres, sett i forhold til forbruket av innsatsfaktorer (arbeidskraft, råvarer/energi og kapital) Omsetning/resultat per årsverk Lønnskostnad per produsert enhet/levert tjeneste Punktlighet for leveranser Utnyttelsesgrad (utnyttelse av maskiner, utstyr og arbeidskraft) Sykefravær, eventuelt bruk av vikarer

30 Produktivitet I går: Løpe fort? I dag: Løpe smart? Transporteksempel:
Oppfylle kundens behov… Transporteksempel: Drivstofforbruk Vedlikeholdsutgifter Produktivitet for grupper vs bedriften

31 Konkurranseevne Bedriftens evne til å konkurrere med produkter/tjenester i sitt marked. Kostnadseffektivitet Tilgang til arbeidskraft/kompetanse (nå/fremover) Medarbeidertilfredshet/lojalitet Driftssikkerhet/punktlighet Evne til omstilling/fornyelse Goodwill hos oppdragsgiver og kunder

32 Konkurranseevne Hva betyr lønnskostnadene for bedriftens konkurranseevne? Transporteksempler: Standard/vedlikehold av kjøretøyer ”Markedsandel” i forhold til andre transportalternativer Evne til å hevde seg i anbudskonkurranser

33 Fremtidsutsikter Bedriftens økonomi, produktivitet og konkurranseevne i fremtidsperspektiv Eventuelle vesentlige forhold som ikke er berørt ”tidligere” Budsjett EU/EØS, regelver Fleksibilitet/omstillingsevne (holdning til endring) Tilgang til kompetent arbeidskraft Nasjonalt og internasjonalt

34 Andre forhold (funksjonæravtalene)
Bedriftsmessige/geografiske: Statistikk (lønnsnivå) vs Hvilket arbeidsmarked konkurrerer bedriften i For ulike medarbeidere? Bransje: Hvordan ligger vår bedrift an sammenlignet med bransjetall?

35 Bruk av statistikk Statistikk En del av bakgrunnsinformasjonen
Men hva inneholder den? Stillingsendringer? Tillegg for dyktighet? Ingen kobling mellom lokale avtaler og statistikk!!! Ingen ønsker å ligge under snittet…

36 Forhandlingsresultatet
Er x % i fjor lik x % i år? Et femte kriterium?

37 Lokale forhandlinger - profil
Noen overenskomster: Partene skal forhandle/søke å komme frem til enighet om de prinsipper og retningslinjer som legges til grunn for fordeling av tilleggene… Skal vi gjøre noe annet enn å fordele alt ”likt”?

38 Tvister Krav om reelle forhandlinger
Brudd kan bringes inn som tvist mellom organisasjonene men Bedriften avgjør normalt nivået – ingen lokal streikerett på lønn Unntak VO+ Bedriften gjennomfører oppgjøret til tross for tvist

39 Reelle forhandlinger Når har det vært ført reelle forhandlinger?

40 Ramme - fordeling De fire kriterier er grunnlag for rammen
Men – hvordan skal den fordeles…

41 Hvordan skal lønnstilleggene fordeles?
Lønnsdifferensiering skal tilstrebes foretatt så rettferdig som mulig og fortrinnsvis knyttet til en prosess med systematisk Stillings- Dyktighetsvurdering. Det skal tas hensyn til den enkeltes Arbeids- og ansvarsområde, kompetansekrav måte å utføre arbeidet på

42 Stillingsvurdering …arbeids- og ansvarsområde
Stillingens kompleksitet (relativ tyngde) Kompetanse, selvstendighet, ansvar… Fra instruks til formål, hovedoppgaver og kritiske egenskaper for stillingsinnehaver

43 Person-/dyktighetsvurdering
Ansiennitet? Kompetanse? Formell og real Resultatoppnåelse? Adferd?

44 Belønning av individuelle forhold
Objektivt grunnlag Fagbrev? Fleksibilitet Lastebil og buss? (Kunne det, gjøre det…) Mekaniker og sjåfør? Opplæringsansvar for andre? Skjønnsmessig vurdering Serviceinnstilling Samarbeidsevne

45 Lokal lønnspolitikk De fleste overenskomstene gir vide rammer for å håndtere lønnsspørsmål Lokal lønnspolitikk Lokal systematikk for å oppfylle lønnspolitikk Mulighet til å skape sammenhenger mellom lønnssystemet og andre systemer/prioriteringer i virksomheten

46 Individuell lønnsfastsettelse
Suksesskriterier: Systematikk (verktøy) Kriterier for vurdering/fordeling Medarbeidersamtaler Ledelse Og gjerne en god ramme…

47 Lederjobben: Hvordan opplever (mellom)ledere å vurdere sine medarbeidere? Hvilke konsekvenser får dårlig håndverk for lederen?

48 Hjelpemidler www.nho.no publikasjoner lønn
Utvikling av et lønnssystem – en prosessbeskrivelse Lønnsfastsettelse for funksjonærer Medarbeidersamtaler og dyktighetsvurdering Kvalifikasjonslønn

49 Hva er forhandlinger En resultatorientert prosess
To eller flere parter møtes med ulike standpunkter arbeider for å finne løsninger Kan det ligge noe (viktig) bak standpunktene?

50 Forhandlinger og styringsrett
Drøftelser Reelle lønnsdrøftelser – lønnsforhandlinger? Hva skiller lønnsforhandlinger fra andre forhandlinger? Hvorfor brukes begrepet forhandlinger?

51 Forhandlingsprosessen
Faser i forhandlingsprosessen Forberedelsesfasen Åpning Gjennomføring Presentasjon av krav og tilbud Kjøpslå/lete etter løsningsmuligheter Avslutning

52 Forberedelser Hva signaliserer dårlig forberedelse?
Forhandlingsleders ansvar!!!

53 Hva skal forberedes? Aktuelle bestemmelser i overenskomsten
De fire kriterier Innhold og presentasjonsmåte Motpartens argumenter vårt mål med forhandlingene Hva skjer hvis vi ikke blir enige?

54 Hva skal forberedes - delegasjon
Bedriftens forhandlingsutvalg (1-3) Balanse i forhold til motparten Antall/ ”kompetanse” Kompetanse og fordeling av roller Ledelse av forhandlingsutvalget Innrømmelser Nytt tema Særmøter Notater Har bedriftens øverste leder en rolle i de lokale lønnsforhandlingene?

55 Hva skal forberedes Innledende kontakt med klubben(e)
Avklar fremdriftsplan med klubbene(e) Felles presentasjon av de fire kriterier? Størst er først?

56 Åpning Velkommen Praktiske avklaringer?
Skape atmosfære Praktiske avklaringer? Spesielle forhold som skaper utfordringer i år…

57 Gjennomføring Presentasjon av de fire kriterier
Pedagogikk – skape forståelse Troverdighet Tillitsvalgtes kommentar/vurdering av de fire kriterier Mål: Felles virkelighetsoppfatning

58 Gjennomføring Presentasjon av krav fra fagforeningen
Oppklarende spørsmål til kravet reaksjon på kravet Absolutte formuleringer? Lytte- og notatteknikk

59 Gjennomføringen Tid for særmøte? Bedriftens tilbud
Styres av forhandlingsleder!!! Bedriftens tilbud Hvor skal dette ligge? Forhandlingsrom Flere forhandlingstemaer?

60 Gjennomføring Klubbens reaksjon
Hvordan håndtere kritikk? Hvorfor er bedriftens tilbud en bra løsning – også for klubben?

61 Gjennomføring Bruk (rimelig) tid
Særmøter kan kreves på et hvert tidspunkt Behov for å diskutere med egen delegasjon ”Timeout” – dempe gemyttene Forhandlingslederne møtes på gangen for å justere prosessen?

62 Forhandlingsklima? Humor Ironi Hva er deres erfaringer?

63 Avslutning Vurdere løsningsmuligheter
Oppsummere og formulere enighet eller uenighet Sikre felles forståelse Siste tilbud Betinget enighet – ”her og nå”

64 Avslutning Protokoll Undertegnes av begge parter
Formuleringene binder… Undertegnes av begge parter Ved uenighet: Begrunnelse i protokollen?

65 Avslutning Svarfrist Utbetaling - etterbetaling Avstemming i klubben
Anbefalt forslag? Hva kan (bør?) et nei fra klubben innebære for de tillittsvalgte? Utbetaling - etterbetaling

66 Etter forhandlingene Følg opp forpliktelser og forventninger som er skapt Evaluere Hva gjør vi bedre neste gang

67 Forbedringspotensiale???
Hva kan arbeidsgiversiden i bedriften forbedre/bidra med for å få enda bedre forhandlingsprosesser?

68 Hva preger en god forhandler
…sammenlignet med en ordinær forhandler? Studie av Rackham 1993 (i Rognes 1997) Definisjon på en god forhandler Vedkommende en forhistorie med svært gode forhandlingsresultater Forhandlingsresultatene var iverksatt på en god måte De ble vurdert som effektive av andre forhandlere

69 En god forhandler Håndtering av prosessen Provokasjoner Motforslag
Argumenter Stille spørsmål Teste forståelse Argumentasjonsform Evaluering

70 Hva preger en god forhandler?
Gode forhandlere Ordinære forh. Provokasjoner Få Mange Motforslag Etter en stund Umiddelbart Argumenter Få Mange Stille spørsmål Ofte Sjeldent Teste forståelse Ofte Sjeldent Argumentasjonsforum Årsak Konklusjon Konklusjon Årsak Evaluering Ja Nei