Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Foredrag for PF-Senior, 6.okt. 2014
Norsk sentralforvaltning – en stat i staten eller en profesjonell garanti for demokratiet? Professor Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Foredrag for PF-Senior, 6.okt. 2014
2
1. De langer linjer i utviklingen etter 1945
Sterk vekst i departementer og særlig direktorater Sterk økning i indre vertikal og horisontal spesialisering – økt fragmentering Departementene i større grad sekretariat for politisk ledelse Endret utdannelses- og kjønnsfordeling
3
Den svenske modellen etablert som den dominerende for direktoratenes tilknytning
Gerhardsen-doktrinen fra 1955 skapte mange nye direktorater, men dempet fra 1970-tallet Samme tenkning dukker opp med New Public Management-bølgen fra 1990-tallet: Direktorat mer frihet, tilsyn rendyrkes og fristilles og statlige selskap fristilles enda mer
4
Viktige reformer siste 10-15 år er hybride og kombinerer NPM og post-NPM:
Politireform 2000 – nytt direktorat og sammenslåing av distrikt Immigrasjonsreform 2001 – friere UDI og nytt svært fritt UNE – senere innstramningsforsøk Sykehusreform 2002 – mer stat, delegering til regionale/lokale foretak, samt ‘foretakisering’
5
Tilsynsreformen i 2003 – begrenset utflytting av tilsyn og endring av klageordning
NAV-reformen i 2006: Sammenslåing av to direktorat og partnerskap lokalt med sosiale tjenester Reorganisert i 2008 mot mer regionalisering og intern spesialisering – svekket lokalt nivå Har gått fra ‘en dør til tre kanaler’
6
2. Hvordan sikre politisk styring og faglig/institusjonell autonomi samtidig?
Vært vanskelig avveining helt siden 1814 Med NPM endres balansen mer i retning autonomi Tendens til at politisk ledelse mister innflytelse og informasjon, men ‘får skylda’ Bør ministeransvarsprinsippet endres?
7
Men flere faktorer modifiserer denne utviklingen:
Styringssystemene er fleksible og gir potensiale til styring, hvis politisk vilje Politisk og administrative ledelse oftest i god samforståelse mht. sine respektive roller En kritisk offentlighet, inkludert media, er opptatt av å plassere ansvar sentralt
8
3. Er sentralforvaltningen riktig dimensjonert eller har den for mange oppgaver?
Svaret på det ikke objektivt, men ofte avhengig av politisk og normativt ståsted Drivkrefter for ekspansjon både indre og ytre: Særlig ønsker fra politisk ledelse og Stortinget bidrar, men også fra administrativ ledelse Interessegrupper, media og internasjonale forhold bidrar også i betydelig grad
9
4. Er staten for mye opptatt av kontroll og rapportering?
Dette endrer seg betydelig med NPM og innføringen av mål- og resultatstyring Økonomiske ideer bak – prinsipal-agent Går fra uformell og tillitsbasert samhandling til formalisert og mistillitsbasert Alt for sterk økning i fokus på klare mål, midler, rapportering og insentiver?
10
5. Har vi en sentralforvaltning som bidrar til demokratiet?
Ja, ganske klart: Politisk ledelse i departementene god kontroll over departement og underliggende etater Faglig kompetent administrativt apparat arbeider på vegne av politisk ledelse Gjensidig respekt og klar rolleforståelse i systemet
11
Ja, men med noen forbehold:
Økt makt til administrasjon, tilsyn og statlige selskap er utfordrende for politisk ledelse Vanskelig å reise debatt om mer direkte ansvar for det administrative apparatet Trenger man en forenkling av administrativt apparat og en klargjøring av dets oppgaver? Trenger vi en redemokratisering?
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.