Gjennomføringsmodeller

Presentasjon om: "Gjennomføringsmodeller"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gjennomføringsmodeller
Lyngdalsmodellen: Brukerstyrt og kostnadseffektiv – hånd i hånd Byggedagen 2014, november 2014 Dr. ing Øystein H. Meland

2 Svakheter v/ dagens gjennomføringsmodeller (delte modeller og totalentreprise)
Manglende helhetssyn (prosjektering, bygging, bruk, livsløp) med tilhørende suboptimaliseringer Få insentiver for kvalitet, funksjonalitet og lave levetidskostnader pr bruker (LCC) (M2-priser investering er isolert sett uvesentlig!) Fokuserer primært på bygget og ikke funksjonene/bruken: Gir stort omfang av endringer mot slutten av prosjektet, når gjennomføring av endringer er dyrest – alternativt «tar det vi får»

3 Har byggherrene noe medansvar?
Dr. ing Øystein Meland

4 Hva bør byggherrer da unngå?
Dr. ing Øystein Meland

5 Sentrale virkemidler:
Utfordringen er vel å utforske spillerommet som ligger i samarbeid, der det beste hentes fra den enkelte? Sentrale virkemidler: Tillit, åpenhet, engasjement og kommunikasjon Forståelse av kunde-leverandør-tankesettet Handlefrihet og beslutningskraft for alle – ikke bare for betongentreprenøren (TE) eller arkitekten (BHS) Balansert og komplett prosjektledelse med reell styringskompetanse Incentiver og ikke fastprisleveranser Kravsterke kunder (bruker og eier) Nysgjerrighet? Dr. ing Øystein Meland

6 Dr. ing Øystein Meland 6

7 Målsettinger for ny Lyngdalsmodellen (konkretiseres i det enkelte prosjekt)
Bedre kvalitet for brukere og byggherre Understøtte effektiv tjenesteyting i sektoren Lavere livsløpskostnader mht investering, drift og vedlikehold – pr bruker Bedre opsjonsmuligheter i bygget Fleksibilitet – til ulik bruk Generalitet – for flerbruksmuligheter Elastisitet – til større eller mindre arealer

8 Flyt i byggeprosjekter – hvor skjer påvirkningen og forretningsutviklingen? Kommunikasjon og tid
De administrative prosessene følger hele prosjektforløpet

9 PLANLEGGINGSPROSESSENE
Behovs- spesifikasjon Hoved-funksjons-spesifikasjon Deltalj-funksjons-spesifikasjon Rom-funksjons-spesifikasjon Bruker Konsept- ideer Konsept- valg Skisse- prosjekt Valg av løsning For- prosjekt Verifisert For- prosjekt Detalj- prosjekt Ansk entr Byggherre Konsept- skisse (arkitekt-konkurranse) PBL Forhånds- konferanse PBL Reguleringsplan Konsekvensanalyse PBL Rammetillatelse (12 u) PBL IG-till Myndigheter Viken Prosjektstyring, Sandefjord

10 HVA er konkurranseprega dialog ?
Konkurranseprega dialog er en anskaffelsesprosedyre hvor oppdragsgiver i en eller flere runder fører en dialog med leverandører om alternative løsninger før det gis konkurrerende tilbud. Kommunikasjon! Innsalgsmomenter: - ved konk preget dialog kommer inn tidlig nok til å påvirke løsninger – dette kan ikke gjøres via konk med forhandling Ref Jill og plansjer om dette – kan lånes oppdragsgiver får mer kunnskap/kompetanse/ideer til løsning uten å betale _____ Tydeligere inn med LCC og miljø argument Prosessen for å komme fram til kontrakten har betydning for hvilke fallgruber en går i.

11 Kontraheringsprosesser med konkurransepreget dialog
Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling (FDVU) Spesifikasjon Konsept Prosjektering Utførelse Avhending Gjenbruk Kommunen Tilbyder (en og en) Evalueringsteam: Oppdragsgiver Tilbydere Forespørsel om deltakelse Kvalifisering og utvelgelse av kandidater Dialogmøter Valg av løsn. for tilbud Endelig tilbud leveres basert på valgt konsept Evaluering av tilbud uten forhandlinger Valg av tilbyder Tildeling kontrakt Protokollføring Behov - spesifikasjon med beskrivende dokumenter Utlysning Doffin TED Invitasjon til endelig tilbud

12 Konseptideer er en del av konkurransen: alt. tomter,
ombygg/nybygg, finansierende, driftsansvar mv) Evalueringsteam evaluerer både konsept og tilbud

13 Prosjekteringen inndeles i faser med ulike elementer i påvirkningsfokus:
Sikrer trinnvis brukermedvirkning og byggherrebeslutning – fra overordnede grep til detaljer Resterende prosjektforløp er en opsjon

14 Fordeler ved ny kontraheringsmodell
Modellen gir oppdragsgiver et bredere beslutningsgrunnlag ifht å: påvirke livsløpskostnader redusere risiko for endringer ivareta fleksibilitet Reell påvirkningsmulighet for eier og brukere lenger ut i prosessen enn i de tradisjonelle modellene Tidlig involvering av de sentrale aktører – tilgang til rett kompetanse til enhver tid Bedre informasjon og prosjektinnsikt gjennom hele kjeden – gir økt produktivitet og effektivitet

15 Fordeler ved ny kontraheringsmodell forts
Kommuner kan få utarbeidet en helhetlig sektorplan Fokuserer mer på funksjon/bruk og ikke bare byggverket Finansiering/leie kan inngå som del av tilbudet Innenfor Lov om offentlige anskaffelser (LOA) Prosjektaktørene kan ta et helhetlig ansvar for investering og drift i et levetidsperspektiv Et forhåndsdefinert vedlikeholdsnivå som opprettholdes gjennom hele driftsperioden kan avtales Resultatet av modellen gir mindre risiko og dermed lavere risikopåslag og dermed reduserte kostnader

16 Hva oppnådde vi? To masterstudenters evaluering:
Dr. ing Øystein Meland

17 Prosjektet har vært en stor suksess, både hva gjelder resultat og prosess.
Suksesskriterier: 􀁸 Kvalitet: Skoleanlegget ble veldig bra, stor bruker- og eiertilfredshet. 􀁸 Tid/Fremdrift: Prosjektet ble levert innenfor tidsrammen. 􀁸 Kostnad: Prosjektet ble levert klart under målsum. Dr. ing Øystein Meland

18 Videre blir følgende suksessfaktorer fremhevet som gode/godt ivaretatt:
􀁸 Kompetanse i prosjektgruppen vurderes som en god suksessfaktor. 􀁸 Samspill mellom involverte aktører har fungert godt i prosjektet. 􀁸 Modellens prinsipper for brukermedvirkning har fungert godt. Dr. ing Øystein Meland

19 Følgende suksessfaktorer blir fremhevet med forbedringspotensial:
􀁸 Faktorer utenfor prosjektets kontroll har resultert i at prosjekteringen ikke har vært optimal. 􀁸 Forbedringer i prosjektets fremdriftsstyring. Videre trekker vi frem følgende observasjon: 􀁸 Politikernes rolle har skapt utfordringer for prosesser knyttet til prosjektets fremdrift. Dr. ing Øystein Meland

20 To alternative konsept: 1. bygge en ny skole etter Lyngdalsmodellen
Kostnader To alternative konsept: 1. bygge en ny skole etter Lyngdalsmodellen 2. renovere eksisterende Berge u-skole Investeringskostnad: Ny: kr per kvm Gammel: kr per kvm (oppgradering) Årlig FDV-kostnad: Ny: 650 kr per kvm (10,5 kvm/elev) Gammel: 750 kr + per kvm (20+ kvm/elev) Karl Robertsen, Institutt for økonomi

21 LCC kvm (NY): 30’ + NV (650) = 41.240 kr/m2
Gammel Kr 30’ Invest. 19’ Invest. FDV 750 650 FDV Tid Tid LCC kvm (NY): 30’ + NV (650) = kr/m2 LCC kvm (Gammel): 19’ + NV (750) = kr/m2 LCC elev (NY): *10,5 = kr/elevplass LCC elev (Gammel): *20 = kr/elevplass Karl Robertsen, Institutt for økonomi