KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE

Presentasjon om: "KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOMMUNIKASJON MED BARN I KRISE
NÅR DET VERSTE HAR HENDT DE SOM IKKE VIL SNAKKE PRAKTISKE METODER ORD OG BEGREPER – HVA SKAL VI SI? STUDIESENTERET VEFSEN Magne Raundalen Senter for Krisepsykologi, Bergen

2 DØDEN – DET STORE ALVORET
MESTERVERK FRA ATLE DYREGROV: «Hva skjer når vi dør?» Gyldendal 2010 Denne boken har jeg nå alltid med meg når jeg snakker med barn som er pårørende etter dødsfall i familien. Dessverre har jeg den ikke her og nå, fordi to barn jeg snakket med nylig, spurte om de kunne få den!

3 PERSONLIG START BESTEMOR ER DØD TRE BARNEBARN I BERGEN
MOR TIL MIN DATTER MIN EKTEFELLE FØRSTE MELDING PÅ GRAVEN FØRSTE SOMMER PÅ GRAVEN FØRSTE JUL

4 BESTEMOR ER DØD

5 DEN FØRSTE SOMMEREN

6 NYTTÅRSAFTEN PÅ BESTEMORS GRAV I HJARTDAL

7 INNLEDNING: SAMTALER MED DE MINSTE BARNA
2 ½ ÅR: ALENEMOR DØR OM NATTEN BJØRNSGÅRD BARNEHAGE, KAPP 3 ÅR, GUTT, KJEMPER MOT KREFTBEHANDLING HVA SKAL VI SI TIL DE SMÅ BARNA PÅ KRISESENTERET 6-ÅRING DØR IKKE ALENE SNAKKEHJØRNET I BARNEHAGEN 1972

8 JESPER JUULS LOV «BARN ER FØDT TIL SÅ SAMARBEIDE BARE DE SKJØNNER HVORDAN DE SKAL SAMARBEIDE»

9 TERAPEUTISK SAMTALE MED BARN – MIN HUSKELISTE
FELLESFORSTÅTT PLATTFORM TURTAKING – MIN TUR – DIN TUR BEKREFTE DET BARNET SIER FØLGE OPP BUDSKAPET FØLGE ETTER BARNET BEKREFTE OG DELE FØLELSER FORKLARINGER – KNAGGER

10 BALANSEN: PASSIV - AKTIV
OM Å SNAKKE SÅ BARN LYTTER, OG LYTTE SÅ BARN SNAKKER SNAKKER DU SOM ET LEKSIKON, SER BARNET SEG OM ETTER DØREN SITTER DU HELT TAUS, TØR IKKE BARNET SNAKKE MED DEG HUSK DU HAR TO ØRER OG EN MUNN. DU SKAL LYTTE DOBBELT SÅ LENGE

11 BARN SOM IKKE VIL SNAKKE
EKSEMPEL PÅ ENKEL DE-FOKUSERING LAGE EN HISTORIE SAMMEN SNAKKE OM HVORFOR DET ER VANSKELIG Å SNAKKE TA ANSVAR FOR SAMTALEN FRA START PROSESSORIENTERT SKRIVNING PSYKOLOGISK TRENING

12 DEN TAUSE UNGDOMMEN 1 ER DE TILSTEDE MOT SIN EGEN VILJE?
TA HELE ANSVARET FRA START BLIR DETTE EN DÅRLIG SAMTALE, ER DET IKKE DIN FEIL, MEN MIN KANSKJE HAR DU FÅTT FEIL PSYKOLOG VI KAN KANSKJE SNAKKE LITT OM HVORFOR DET ER VANSKELIG? HVA DU IKKE VIL SNAKKE OM

13 DEN TAUSE UNGDOMMEN 2 DET HANDLER OM Å RYDDE I TANKENE
DA HAR DU TO VALG DU KAN VELGE Å RYDDE I KJELLEREN HVA BETYR DET? ELLER DU KAN VELGE Å RYDDE LOFTET HVOR TROR DU DET ER BESTE Å STARTE?

14 JENTER OG GUTTER - TILPASSE
DE OPPGAVEORIENTERTE GUTTENE OM Å KOMME I GANG DE VERBALE JENTENE OM IKKE Å GÅ FOR FORT FRAM

15 SELVMORD I FAMILIEN Pkt. 1 BARNETS ALDER
PKT. 2 HVEM HAR TATT SITT LIV? PKT. 3: HVORDAN GJORDE DE DET? PKT. 4 HVEM SKAL FORTELLE PKT. 5: HVORDAN FØLGE OPP HVEM – HVA – HVORDAN – HVOR OFTE?

16 HVA ER VIKTIGST FOR DE SMÅ BARNA?
FORELØPIG SVAR: DET VIKTIGSTE FOR DE SMÅ BARNA ER TODELT: DE TRENGER Å FÅ EN FORSTÅELSE AV ÅRSAKENE TIL DET SOM HAR HENDT. DERNEST HVILKE PRAKTISKE FØLGER DETTE FÅR FOR DEM. JFR. FORSKNING PÅ SMÅ BARN - SKILSMISSE HVA SKJER MED MEG NÅ – PÅ UTSIDEN OG PÅ INNSIDEN?

17 HVA SKAL VI SI? TANKESYKDOMMER TANKE-ULYKKE REISEN TIL DØDEN
EKSEMPEL BJØRNSGÅRD BARNEHAGE DØDEN BLIR ET HJEM BARNS FORSTÅELSE AV DØDEN PÅ ULIKE ALDERSTRINN

18 VIDERE OPPFØLGING SAMSPILL SAMARBEID, FAGFOLK OG FORELDRE ELLER ANDRE I FAMILIEN ER FORELDREVEIEEDNING, FAMILIEVEILEDNING NOK? VIKTIG HVA DE TENKER OG SIER OG KOMMER TIL Å SVARE DE SOM ER SAMMEN MED BARNA HVER DAG ELLER OFTE

19 SAMSPILL SELVMORD SAMSPILL SAMARBEID, FAGFOLK OG FORELDRE ELLER ANDRE I FAMILIEN ER FORELDREVEIEEDNING, FAMILIEVEILEDNING NOK? VIKTIG HVA DE TENKER OG SIER OG KOMMER TIL Å SVARE DE SOM ER SAMMEN MED BARNA HVER DAG ELLER OFTE

20 Krisereaksjoner Unngåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering
Frykt Skam Forvirring Uvirkelighet Angst Sterke minner Konsentrasjonsv. Skyldfølelse Selvbebreidelser Unngåelsesatferd Søvnforstyrrelser Isolering Hodepine og magesmerter Sinne Oppmerksomhets- søkende atferd

21 Krisepedagogiske metoder
Ritualer / felles markeringer Klassesamtalen Historiebok Loggbok, dagbok Arbeidsboken Diagrammer, sirkelmetoder Bildefortellinger

22 TRAUME - PTSD En hendelse utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen utsettes for dette.” Gjenopplevelser - unngåelsesatferd - økt spenning, økt beredskap - nummenhet

23 Kriterier for PTSD – DSM IV
Kriterium A1: Eksponert for eller vitne til en livstruende hendelse Kriterium A2: Opplevd hjelpeløshet, frykt, panikk (defeat) Kriterium B: Gjenoppleving av hendelsen som påtrengende minner Kriterium C: Unngåelsesatferd for påminninger Kriterium D: Forhøyet spenning, lettskremt, stadig på vakt Kriterium E: Symptomer minst fire uker etterpå Kriterium F: Omfattende sosiale problemer sosialt, skole, yrkesmessig, dagligliv

24 HENVISNINGSÅRSAKER noen huskelapper
Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt, lyd, berøring, risting Stress for å unngå påminninger Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av fantasier om at det har hendt noe forferdelig Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer

25 Vårt syn på barn - oppdatert
Lydighetsbarnet – førkrigsbarnet Behovsbarnet – barnepsykologiens barn Forskerbarnet – respekt for barnas forstand Det formbare barnet – hjernen bygges Har hjernen noe den skal ha sagt? Arkitekt (genene) – byggmestre (foreldre - nettverk) UVÆR UNDER OPPBYGGINGEN AV HJERNEN

26 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1)
ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

27 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2)
SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

28 RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND
TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT? RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET DET TERAPEUTISKE PERSPEKTIVET DET PEDAGOGISKE PERSPEKTIVET LÆRING FOR LIVET GENERASJONSPLIKTEN – DET STORE BILDET

29 OPPSUMMERING AV METAUNDERSØKELSER
INTERNALISERING – ANGST OG DEPRESJON EKSTERNALISERING – UTAGERING OG VOLD OMFATTENDE SKOLEPROBLEMER LENGEVARENDE TRAUMESYMPTOMER SORG I EN KONTEKST AV TRAUME

30 INNLEDNING BARN TRENGER
BARN TRENGER KNAGGER LAGET AV FORSTANDIGE VOKSNE BARNAS EGNE ER IKKE GODE NOK BARN TRENGER GJENTAGELSER BARNS MODENHET OG ALDER TRENGER OPPDATERT FORSTÅELSE FEILINFORMASJON OG FORVIRRING SJEKK AT DE HAR FORSTÅTT BUDSKAPET

31 FEILINFORMASJON - BRIST
Feilinformasjon og forvirring Feilinformasjon - mangel på informasjon Tilbakeholdning av informasjon For dårlig vurdering av alderstrinn Eller direkte feil forklaring

32 FORVIRRING ER NOE ANNET
Forvirring dreier seg om: Forstyrrer kvaliteten i viktige relasjoner Fører til feiltolking av handlinger i dagliglivet Fører lett til selvbebreidelse – det er min skyld Eller: det er meg det er noe i veien med Skadelig med vedvarende kognitiv dissonans Eksempel selvmord: pappa døde av hjertestans

33 BEKJEMPE FORVIRRING Antonovsky: begripe-forutse-håndtere
Selve verkstedet blir rasert Forvirring forstyrrer selvforståelsen William James: Self understanding klarhet-kontinuitet-kontroll-reflektivitet Kommer senere: Progressiv metode for å forebygge skadene av å leve med uhyggelige familiehemmeligheter

34 VI HAR LOVET Å FØLGE OPP SYKDOM I FAMILIEN
ÅRSAKER SYMPTOMER BEHANDLING FORLØP PROGNOSE KONTAKT MED BARNET

35 NOEN PÅMINNINGER HVA DET KAN HANDLE OM
Depresjon – depressive reaksjoner Selvmordsfare - selvskading Angsttilstander – panikkreaksjoner – fobier Psykoser – psykotiske reaksjoner Søvnproblemer – som blir til sykdom Stressreaksjoner – mange symptomer Rusproblemer – årsaker og avhengighet Fysiske sykdommer – psykiske symptomer Alderdomsbetingede – syke besteforeldre Spiseforstyrrelser hos mor – forklaring til barna

36 BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 12 – DEL 1
Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

37 BARNEKOVENSJONEN ARTIKKEL 12 DEL 2
For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.

38 BARNEKONVENSJONEN TOLKNING AV ARTIKKEL 12
Barns rett til å bli informert og hørt er ett av de fire generelle prinsipper i Barnekonvensjonen, og det skal derfor integreres i alle de andre rettighetene, samtidig som artikkelen gir barnet en frittstående rettighet. Artikkel 12 går imidlertid ikke så langt at den gir barnet rett til selvbestemmelse.

39 BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39
”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.”

40 RETT TIL INFORMASJON? Artikkel 12 inneholder ikke noen uttrykkelig rett til informasjon, men det er meningsløst å skulle uttrykke et syn uten i noen grad å kjenne saken. Barnet må følgelig ha krav på informasjon. Njål Høstmælingen i ”BARNEKONVENSJONEN” – Universitetsforlaget, 2008 Jfr. Barnevernloven § 6.3 og Barneloven § 31

41 BARNEKONVENSJONEN ART 13
Barnet skal ha rett til ytringsfrihet; denne skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.

42 Helsepersonelloven § 10A
”Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikten, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling, og mulighet for samvær.” GJELDER IKKE HVIS PERSONEN DØR!

43 SPESIALISTHELSETJENESTE LOVEN § 3-7A RES 1501 - 2009
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde pasienter. Departementet kan gi nærmere bestemmelser bom barneansvarlig personell i forskrift.

44 BARNEVERNLOVEN 6.3 BARNS RETTIGHETER UNDER SAKSBEHANDLINGEN
”Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.”

45 BARNS MEDVIRKNING – NYTT PRINSIPP I BARNEVERNET
NY STORTINGSMELDING AV PROP. 106 L – ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN «Rett til medvirkning for alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter og gi uttrykk for disse. Bestemmelsen omfatter alle forhold som berører barnet og gjelder for alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven.»

46 Barnelova § 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd
”etterkvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreier seg om, skal foreldra høyra kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet.” Alder og modenhet blir nevnt

47

48 Andre bøker om samtaler med barn
Haldor Øvreeide: samtaler med barn, 2.utg., Høyskoleforlaget, 2000 Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz: Krisepedagogikk, Universitetsforlaget, 2006 HJELP! Pappa slår. Barnebok med veileder Pedagogisk Forum, 2008 Magne Raundalen: Barna på Krisesenteret – en samtaleguide Pedagogisk Forum 2008

49 EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG

50 OM Å FORBEREDE EN VANSKELIG FORKLARING
ALDERSTRINN ER VIKTIG SJEKKE UT ER VIKTIG BEGREPER ER VIKTIGE TANKESYKDOMMER RYDDEMASKINEN SETTE FOTEN PÅ BREMSENE FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

51 HVA SKAL VI SI OM SELVMORD
EKSEMPEL FRA BARNEHAGE & SKOLE MÅ HA SIKKER INFORMASJON FOREBYGGE RYKTESKAPING HVA SIER POLITIET FORSTÅELIGE BEGREPER SKAL BARNA GÅ PÅ GRAVEN?

52 Undervisning om vold i familien
Erfaringer fra møte med 3. og 8. klasse FN-rapportens anbefalinger til skolen: Oppdage for å beskytte Undervise for å forebygge Følge med og sikre at de får lovet hjelp

53 TRE VEIVISERE AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER LEONARD BERKOWITZ

54 Sammenheng i livet - Antonovsky
Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990 Svensk utg. 1992: Hälsans Mysterium Dansk utg. 2004: Helbredets mysterium

55 James Pennebaker – Opening-up
Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

56 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE
VONDE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE LEVER I ET NETTVERK DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER SPENNINGEN

57 NY FORSKNING PÅ HVORFOR DET HJELPER Å SNAKKE
FORDI lagring av frykt i erindringen er en oppdaterende tilpasningsprosess hvor ny informasjon kan korrigere gamle minner 4/7/2017

58 HVORFOR DET HJELPER Når klienten har berettet om de traumatiske minnene lagres de på nytt på samme sted. Nå lagres de sammen med minnet om hvordan det var å snakke om det, og eventuelt med nye måter å tolke hendelsene på etter at man har satt ord på dem. 4/7/2017

59 NOEN MYKE METODER FOR SAMTALE MED BARN
ORDASSOSIASJONER SETNINGSUTFYLLING SIRKELMETODENE HVORDAN HAR DU DET FOR TIDEN? UKEBAROMETER – HVA ER DET BILLEDFORTELLINGER PROGRESSIV METODE MOT HEMMELIGHETER

60 EN PROGRESSIV METODE FOREBYGGE ET LIV MED SKADELIGE FAMILIEHEMMELIGHETER 4 ÅR: PAPPA HAR DREPT 5 ÅR: MAMMA SKAL I FENGSEL 6 ÅR: PAPPA HAR SATT FYR PÅ SEG

61 RÅD FOR SELVHJELP kilde: Dyregrov & Raundalen
Tenk på at dine reaksjoner er normale, de er forårsaket av en unormal situasjon Gå gjennom tanker og inntrykk så du får bedre oversikt over det som hendte Gjenoppta dagliglivets rutiner som skole, trening osv. Aksepter at du kan føle deg mer trøtt og ukonsentrert enn vanlig Sørg for at du har noen å snakke med, gjerne venner Vær litt tålmodig med vennene, de har ikke opplevd det samme som deg

62 SELVHJELP FORTSATT generelle råd
Hvis du ikke orker å snakke om det så la vær, vent til du synes det passer Hvis du synes vennene eller andre maser om det, så si fra om det, eller be en av vennene dine gjøre det Vær varsom med for mye kaffe og Cola, særlig hvis du er urolig i kroppen fra før Dersom du ikke får sove noe særlig flere netter på rad er det tid for å ta kontakt med fastlegen

63 SELVHJELP 3 fysisk aktivitet – velvære
Mosjon og trening løser opp spenning og stress i kroppen, men det kan være lurt og ta det pent i starten – gå en tur Regelmessig mosjon og trening hjelper deg til å normalisere hverdagen Lytte til musikk som har en beroligende virkning dans, musikk, varmt bad, meditasjon, trening i avslapning kan gi deg viktige opplevelser av velvære

64 SELVHJELP 4 redusere plagsomme minner
Prøv å kalle fram de vonde bildene som pleier å plage deg når du ikke ønsker å tenke på dem Forsøk å flytte de f bort fra deg eller å gjøre dem mindre og uklare Tenk deg at du ser dem på en TV-skjerm og deretter tenker du at du slår av TV med fjernkontrollen, eller du tenker at du skifter kanal for å få vekk bildet Om det er hørselsinntrykk som plager deg, kan du gjøre det samme ved å tenke på at du skrur ned lyden, eller lar lyden endre kvalitet, for eksempel blir svakere og svakere. Dersom der er lukteinntrykk som sitter fast, kan du smøre motlukt ytterst i neseborene, for eksempel kamferolje.