STUDIESENTERET VEFSEN

Presentasjon om: "STUDIESENTERET VEFSEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 STUDIESENTERET VEFSEN 16.9. 2014
HVORDAN KAN VI GJENSKAPE OG GJENOPPRETTE DEN TAPTE BARNDOM FOSTERBARN – BARN PÅ FLUKT Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2 INNLEDNING OM TO BARN BARNET SOM ER HENTET UT AV FAMILIEN; OG SOM NÅ SKAL HENTE SEG INN IGJEN I ET FOSTERHJEM BARNET SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT; OG SKAL GJENOPPRETTE TRYGGHET OG TRO PÅ FRAMTIDEN

3 DET STORE SPØRSMÅLET HVORDAN KAN VI GJENOPPRETTE OG GJENSKAPE EN TAPT BARNDOM TIL EN GOD BARNDOM NÅR DET BLIR FOR MANGE LIKHETER MED DET DE KOM FRA?

4 ALVORLIG BRIST BUFDIRS RAPPORT OM TILTAK FOR Å REDUSERE UTILSIKTEDE BRUDD I FOSTERHJEMSFORHOLDET AV SEPTEMBER I FORFJOR LEGEFORENINGENS BREV TIL JUSTISDEPARTEMENTET OM FLYKTNINGEBARNAS PSYKISKE HELSE AV 28. AUGUST I ÅR

5 HVEM SKAL HJELPE FOSTERBARNET?
BUFDIR RAPPORTEN HAR INGEN PLAN FOR Å BEARBEIDE ELLER GJENOPPRETTE DEN TUNGE BØREN FRA FORTIDEN SOM I SIN TID BLE SPESIFISERT SOM GRUNNLAG FOR Å BLI HENTET TIL EN BEDRE FRAMTID. HVA BØR VI PRIORITERE?

6 LEGEFORENINGENS BREV Kopi sendt UDI, UNE OG HOD:
«Fagmiljøet rapporterer om mangler som medfører at barns psykiske helse ikke blir tilstrekkelig vurdert. Vurderinger av barns psykiske helse bør foretas tidligere, grundigere og oftere enn i dag.»

7 ALVORLIG «Erfaringsmessig får anken med nye opplysninger om barns helsetilstand kun unntaksvis konsekvenser for behandlingen av foreldrenes ankede asylsøknad. Dette gjelder også der barnas psykiske situasjon er svært alvorlig.»

8 FØLG MED ! «VI IMØTESER EN SKRIFTLIG TILBAKEMELDING PÅ DENNE HENVENDELSEN». DEN NORSKE LEGEFORENING Geir Riise, generalsekretær Bjarne Ris Strøm, fagdirektør Kari Jussie Lønning, saksbehandler

9 BARNEKONVENSJONEN ART. 39 «psychological recovery»
”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial re-integrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.” Hva sa toppmøtet om barn i FN mai 2002?

10 HUSKELISTE FOR GJENENOPPRETTES
SAMSPILL I KONTEKST TILKNYTNINGSSKADER POSITIVE ARBEIDSMODELLER EMOSJONSREGULERING FREMMING AV EMPATI KONTROLL AV AGGRESJON ET POSITIVT SELVBILDE TRAUMER

11 «DET ER ALDRI FOR SENT Å FÅ EN GOD BARNDOM»
Ben Furmans annonser i finske avsier: Fikk brev og deretter samtaler med flere hundre voksne med en meget turbulent barndom: sorgfull, traumatisk, alkoholisert, kriminell, voldelig. Den tapte barndommen til tross, skrev mange om god livskvalitet i et meningsfylt liv. Flertallet var stort sett uten bitterhet mot barndommen de nå en gang fikk. «Helt til jeg begynte i terapi!» som en av dem skrev. Hvorfor skrev hun det?

12 TO VIKTIGE SPØRSMÅL: 1) Hvorfor går det så galt med så mange som opplever «Adverse Childhood Experiences» – the ACE-studies. 2) Hvorfor går det likevel så bra med mange, til tross for en barndom hvor det meste manglet?

13 NOEN AV SVARENE: BEN FURMANS SVAR MICHAEL RUTTERS ADVARSEL
AARON ANTONOVSKY JAMES PENNEBAKER SVARER LEONARD BERKOWITZ SVARER NYERE HJERNEFORSKNING ERFARINGENE BYGGER HJERNEN BRUCE PERRY – NYE OG BANEBRYTENDE METODER?

14 BEN FURMANS SVAR ALT VAR IKKE TAPT: DEN GODE PERSON DET GODE SPRÅK
DEN GODE TERAPEUT DEN GODE EKFTEFELLE MENINGSFYLT LIV DET GODE HUMØR

15 ROMANIABARNA: MICHAEL RUTTER
Det settes et noen tak allerede første leveår ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

16 Sammenheng i livet - Antonovsky
Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer: Det som hendte ble begripelig Verden ble forutsigbar igjen Hendelsene ble håndterbare Det var meningsfylt Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1987

17 James Pennebaker– Opening-up
Helsefremmende kommunikasjon: Betro seg til noen – samtale – terapi Bekjennelser – skriftemål Ulike former for bønn Forskjellige skrivemetoder Konklusjon: De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon enn de som får satt ord på det verste.

18 LEONARD BERKOWITZ: NEO-ASSOSIASJONISTENE
VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE DE HAR ET FELLESELEMENT AV UBEHAGELIGE FØLELSER NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES FARE FOR AGGRESJON OG VOLD BEARBEIDING REDUSERER UBEHAGET

19 BRUCE D. PERRY DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG TRAUMER. NÅ BRENNAKTUELL MED TERAPIMETODER FOR Å GJENOPPRETTE DYPE HJERNESKADER PÅFØRT AV TIDLIG OMSORGSSVIKT OG FORSØMMELSE OG TRAUMER- NMT Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems (2009, 2012, 2013)

20 BARNE-HJERNE-VERNET

21 NEVROSEKVENSIELL MODELL FOR TERAPI (NMT)
HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I HIERARKI PARALLELLT HJERNESTAMME MIDTHJERNE EMOSJONSHJERNE STORHJERNEN

22 NEVROSEKVENSIELL MODELL FOR TERAPI (NMT)
HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I HIERARKI PARALLELLT HJERNESTAMME MIDTHJERNE EMOSJONSHJERNE STORHJERNEN

23 NMT Under utviklingen organiserer hjernen seg parallelt fra det minst komplekse til det mest komplekse. Det vil si fra den minst komplekse hjernestammen til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til det mest komplekse, nemlig storhjernen. Fra eldst og yngst i hjernens utvikling, og fra enkel til mer kompleks parallelt. Disse segmentene er bundet sammen, og de har bestemte funksjoner.

24 BAKGRUNNEN FOR NMT For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og asynkrone, vil organiseringen på høyere nivå reflektere negativt at nettverkene på lavere nivå er uferdige. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år.

25 TIDLIGE SKADER - TERAPI
Terapi er å forandre hjernen. Etter tidlige skader og forsømmelser, dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si nye innganger, eller nedganger til dypere hjernestrukturer, for å gjenvinne, gjenopprette, eller ny-opprette de forsømte nevrale systemene som skal lede til bedring. Det er dette Bruce D. Perry til dels har klart med NMT.

26 DE NYE METODENE Kartlegging av barnets utviklingshistorie
Tiltak som må rettes mot de tidlig skadde og forsømte områdene, for eksempel hjernestammen og diencephalon. De aktiveres av rytme, musikk, balanse, massasje, lek, nye nettverk dannes, forbedret adferd og læring observeres; veien videre går til emosjonshjernen og storhjernen som er mottagelig for innsiktsbaserte terapimetoder.

27 POLITISK UTFORDRING DET FINNES STORE FAGGRUPPER I NORGE SOM ER KLAR TIL Å TA DENNE SNARVEIEN TIL Å FOREBYGGE OG TIL Å GJENOPPRETTE SKADDE NETTVERK I BARNETS HJERNE FØRSTE STEGET HANDLER OM Å FÅ GRUNDIG VURDERING AV DET FAGLIGE, OG DERETTER EN OPPTRAPPINGSPLAN FOR IMPLEMENTERING Over 500 fagpersoner meldte seg på Perry-seminaret i Kristiansand 3. juni i fjor. Det var ikke plass til alle i Kilden.

28 SENTRALE REFERANSER NMT: Bruce D. Perry: Examining Child maltreatment
Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009 Sprang R. et al.: Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fMRI to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009

29 «FØRE-VAR» PRINSIPPET
VEDTATT AV STORTINGET LITE ANVENDT I BARNEBESKYTTELSEN NOE MER ENN PROAKTIV VI MÅ HANDLE NÅ TAP AV IKKE FORNYBARE RESSURSER BARNEVERNLOVENS KJERNE: FOREBYGGE UTVIKLINGSSKADER OG HELSESKADER

30 DET SOM HENGER SAMMEN DET ER BARNETS MEDFØDTE, GENETISK PROGRAMMERTE UTVIKLINGSSYSTEM SOM ER TOTALT AVHENGIG AV ET FUNGERENDE VOKSENSYSTEM FOR STIMULERING, OMSORG OG BESKYTTELSE

31 EDVARD BEFRING SELV: “OPPVEKST HANDLAR OM VILKÅR FOR VEKST OG VERN, OM LÆRING, OMSORG OG SOSIALISERING – ALT DET SOM KAN BIDRA TIL AT BARN FINNER VEGEN INN I VAKSENLIVET. HER ER DET SNAKK OM SJØLFORNYANDE PROSESSAR I SAMUNNET SOM FØRER NYE GENERASJONER INN I KULTUR OG ARBEIDSLIV.» (2004,s 12).

32 ET 40-ÅRSMINNE FRA 1973 DA SATT JEG BLANT ANNET SAMMEN MED BARNEPSYKIATER VESLEMØY KVAAL HJERMANN, BARNEOMBUDETS MOR, PÅ EN INTERNASJONAL KONFERANSE OM BARNEMISHANDLING I GENEVE, OG LYTTET TIL DR. MARGARETH LYNCH SOM FORTALTE OM HVA HUN KUNNE PREDIKERE FRA OBSERVASJONER PÅ FØDEAVDELINGEN.

33 FORMBARE BARNEHJERNEN
Her kan de skilte med nobelprisvinneren i økonomi James Heckman (2000) som med all tydelighet har vist at alle investeringer som beskytter og fremmer barnas kognitive utvikling, gir store gevinster i framtiden. Barnas kognitive utvikling handler om optimale forhold for vekst og utvikling av den formbare barnehjernen.

34 DET UFERDIGE BARNET TOTALT AVHENGIG AV VOKSEN BESKYTTELSE OG OMSORG
GENETISK BETINGET ADFERDSSYSTEM SOM SIKRER NÆRHET TIL OMSORGSPERSON BARNETS LIVSPOLISE «SIGNERES» I 7-8 MÅNEDERS ALDEREN SØKER DEN TRYGGE BESKYTTELSE

35 HVORFOR EVOLUSJONEN? BEGRUNNER HVORFOR TILKNYTNING ER ET SÅ GRUNNLEGGENDE ELEMENT OBSERVERES I ALLE KULTURER DE FLESTE FORELDRE ER GODE NOK «GOODENOUGH-MOTHERING» IKKE GODT NOK: OMSORGSSVIKT UTVIKLINGSSKADER HELSESKADER

36 OPPUMMERING OM UTVIKLINGSSTØTTENDE TILKNYTNING
«Den tidlige tilknytningsrelasjonen mellom barn og foreldre inneholder tre ingredienser som er viktige for den fremtidige psykiske helsen: En verdsetting av nære relasjoner og et ønske om å inngå i slike uten frykt for å bli forlatt En evne til å regulere sterke følelser uten å bli overmannet Verdsette og ta hensyn til andre individer med egne følelser og hensikter.» Broberg 2006

37 DE INDRE ARBEIDSMODELLENE
TANIA SINGER: HJERNEN ER SOSIAL BARN ER SYSTEMATISKE FORSKERE SAMLER SAMSPILLETS HISTORIKK GJØR DET TIL EGNE SKRIPTER OPPDATERTE ARBEIDSMODELLER ER DET SOSIALE KOMPASSET NEGATIVE ERFARINGER I OVERVEKT JFR «A SAFE PLACE TO GROW»

38 MANGLER DET NOE I SAMMENHENGEN?
MARGARETH LYNCH FØLG BABYEN HJEM BARNEHAGE – FAMILIE OMSORGSKJEDEN BROEN MELLOM SKOLE OG FAMILIE HVOR ER BARNEVERNET ETTERLYSER ET HJELPEVERN HELSESTASJONENS ANDRE ETASJE?

39 EDVARD BEFRINGS TESTAMENTE
Legge til rette verdige vilkår Skape vilkår for individuell variasjon Styrke vilkåra for framtidsorientering Støtte barn- og ungdomsfamilien Utvikle støttande nettverk Styrke generasjonsfellesskapet Utvikle fellesforstått ansvar for oppvekst

40 EDVARD BEFRINGS TESTAMENTE
Legge til rette verdige vilkår Skape vilkår for individuell variasjon Styrke vilkåra for framtidsorientering Støtte barn- og ungdomsfamilien Utvikle støttande nettverk Styrke generasjonsfellesskapet Utvikle fellesforstått ansvar for oppvekst

41 THE NEW YORK TIMES 18. SEPTEMBER 2013
«THE OPPORTUNITY FOR EDUCATION SHOULD BEGIN AT BIRTH – AND NOT DEPEND ON THE ACCIDENT OF BIRTH CHILDREN RAISED IN DISADVANTAGED ENVIRONMETNTS ARE NOT ONLY LESS LIKELY TO SUCCEED IN SCHOOL AND SOCIETY, BUT THEY ARE ALSO LESS LIKELY TO BE HEALTHY ADULTS.» James J. Heckman, Nobel Prize Winner

42 HECKMAN CONTINUES «PRESIDENT OBAMA HAS PROPOSED AN EARLY CHILDHOOD INITIATIVE THAT COMBINES FAMILY VISITATIONS, INFANT HEALTH AND DEVELOPMENT, EARLY LEARNING, QUALITY CHILD CARE AND MORE EFFECTIVE PRESCHOOLING. QUALITY EARLY CHILDHOOD PROGRAMS IMPROVE OUR ECONOMIC PRODUCTIVITY IN THE PROCESS.»

43 SAMMENHENG PÅ INNSIDEN
Det er sammenhengen mellom oppvekstvilkår og oppvekstresultat, fordi hjernen varer hele livet. Kanskje er de vonde minnene, «the bad memories» hos de utsatte barna mindre alvorlig enn selve destabiliseringen av hjernen, fordi hjernebygget inneholder alt verktøyet de trenger for å mestre resten av livet, især gjelder det et langt utdanningsløp.

44 NYTT HÅP FOR DE HÅPLØSE? SISTE NYTT FRA TENÅRINGSHJERNEN
HVA KAN VI HER GJENSKAPE OG GJENOPPRETTE AV DEN TAPTE BARNDOMMEN? HVA KLJENNETEGNER VELLYKKET FOSTERHJEMSPLASSERING AV TENÅRINGER?

45 DEN NYE VIDUNDERLIGE TENÅRINGSHJERNEN

46 HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE?
OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE FRA 13-ÅR TILGJENGELIGE RESSURSER I ÅRENE FRAMOVER ”THE SECOND AND LAST CHANCE” SAMTIDIG SKJER EN OMFATTENDE FJERNING AV UBRUKTE NETTVERK OG FORBINDELSER ”USE IT OR LOSE IT” DET VISSTE VI FRA FØR – HUBEL & WIESEL 1961 ”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE”

47 DEN UFERDIGE TENÅRINGSHJERNEN
LANGT MINDRE UTVIKLET ENN TIDLIGERE ANTATT SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I MANGE OG SPESIELT KRITISKE SITUASJONER AMERIKANSK PROBLEMSTILLING: TENÅRINGSHJERNEN KAN IKKE DØMMES TIL DØDEN «The teens have the power to determine the development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US – Brain Mapping programme

48 Den uferdige tenåringshjernen
Hjernen har en administrerende direktør som står for vurdering, bedømmelse, organisering, planlegging og innredning av arbeidsrommet forøvrig. Denne delen av hjernen, frontallappene, fortsetter å vokse og utvikle seg, på ulike måter, gjennom alle tenårene.

49 HJERNENS SISTE STORE UTVIKLINGSPROSJKET
Dette er hjernens siste, store utviklingsprosjekt. Det innebærer at tenåringer, uavhengig om de virker overlegne på mange felter, ikke har samme utviklet dømmekraft og risikovurdering som hos voksne individer. I tillegg mangler det vi kaller livserfaring.

50 BREAKING NEWS ER LIKE AKTIV SOM DEN VÅKNE MANNSHJERNEN”
”DEN SOVENDE KVINNEHJERNEN ER LIKE AKTIV SOM DEN VÅKNE MANNSHJERNEN”

51 Hvor er det uferdige? SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE ”The teens have the power to determine the development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US – Brain Mapping programme

52

53 DEN NYE UNGDOMSALDEREN
”Det kan reises spørsmål om samfunnet fullt ut har erkjent verdien om trygghet og vern i relasjon til de påkjenningene og den risiko som er forbundet med den nye ungdomsalderen. Et stort antall unge mennesker klarer rett og slett ikke å komme seg gjennom ungdomsalderen uten å bli påført betydelige personlige og sosiale belastninger.”

54 SVIKTET ”De som ikke lykkes, er unge mennesker som ikke mestrer tilværelsen, som blir skadet av negative påvirkninger i hjem, nærmiljø og skole. De er blitt klienter, pasienter og marginaliserte personer som vil inngå i den fattigdomskulturen som henger som en uværssky over det voksende 2/3 samfunnet.”

55 SVEKET ”I det som er beskrevet finner vi utvilsomt noen av de tyngste utfordringene for et Barnevern som tradisjonelt har hatt sin sterkeste forankring til småbarn og deres familier. Ut fra den uomtvistelige realitet at unge mennesker og deres oppvekstarenaer langt på vei har kommet i bakgrunnen, vil det på dette området kreves nye initiativ, tiltak og ordninger for å kunne realisere velferdsstaten verdigrunnlag.”

56 MED EGNE ORD Vi kan ikke fortsette å ha glattcelle som akseptert løsning for mer enn tusen barn. Vi må betale redningspersonene på lik linje med helikopterflygerne som går inn og heiser opp de unge som henger i fallskjerm i fjellveggen. Mange blant de unge jeg skriver om her, henger hjelpeløse i løse luften i årevis. Jeg vet det fordi jeg ser dem. Uten kikkert.

57 MITT TESTAMENTE BARNE-HJERNE-VERNET