Veid og funnet for tung Barn med overvekt og fedme

Presentasjon om: "Veid og funnet for tung Barn med overvekt og fedme"— Utskrift av presentasjonen:

1 Veid og funnet for tung Barn med overvekt og fedme

2 Bernevekstundersøkelsen FHI

3 De siste tallene Iso-KMI>30 Iso-KMI>25 3. trinn
Barnevekstundersøkelsen 2013

4 Hva kjennetegner 8-åringer med overvekt?
Høy fødselsvekt Hurtig vekst første 9 levemåneder Høy KMI ved 2 år Fedme – mer markerte endringer

5 Kjønnsforskjeller 3. trinn
18 % av jentene 14 % av guttene Hver 6. tredjeklassing Forskjellen mellom kjønn er stabil Eldre barn – større andel gutter fedme

6 Geografi – 3. trinn 2012 Norge 15,8 % overvekt eller fedme
Sør-Øst 15,4 % Vest 16,2 % Midt 15,1 % Nord 18,3 % 1,5 – 2 ganger høyere forekomst i små kommuner

7 Sosiale helseforskjeller – iso KMI>25
Oslo vest 2005: % av barn 8-12 år Oslo øst 2005: % av barn 8-12 år (Vilmas 2005) Skilte foreldre: 50% flere av 8-årigene (Biehl 2014) Mor lav utdanning: 30% flere 8-åringer vs høy (FHI 2014)

8 Mors utdanning og bygd/by – 8 år
Biehl et al. BMC Public Health 2013

9 Alder Andelen med fedme øker med alder (Ung Hunt 2006-2008)
20% av jentene ungdomstrinnet 22% av guttene ungdomstrinnet 25% av jentene videregående 27% av guttene videregående

10 Fedmevendepunkt

11 ”Tracking” En tung barndom varer ofte hele livet… Fedme ved skolestart: 50 % fedme som voksne Når skal vi starte med tiltak?

12 Tracking of eating patterns and overweight - a follow-up study of Norwegian schoolchildren from middle childhood to early adolescence Telemark. 4. og 7. klasse Komplett datasett 427 elever Kun kartlegging, ikke intervensjon 80 % beholdt normal vekt 5 % fra overvekt/fedme til normal vekt 5 % fra normal vekt til overvekt/fedme 10 % fortsatt overvekt/fedme Oellingrath et al. Nutrition Journal :106  

13 Kristiansand 2011 5 år: 94 barn iso-KMI 25-30 (9%)
3. kl: 118 barn iso-KMI (13,3%) 27 barn iso-KMI > 30 (3%) 8. kl: 98 barn iso-KMI (12,8%) 12 barn iso-KMI (1,4%) 3 barn iso-KMI > 35 (0,4%)

14 Utfordringsbildet - Kristiansand
1200 barn i grunnskolen skal tilbys tiltak Samarbeid mellom helsestasjon og legene Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten Kapasitet og kompetanse Følsomt tema, ofte flere familiemedlemmer Virker det vi gjør?

15 Hva gjør vi? Hva gjør kommunen når barnet er veid og funnet for tungt?
Følger vi veilederen? Er det mulig å følge veilederen? Hvor mange har IP? Hvem samarbeider? Hvem koordinerer?

16 Prosjekt Friskus - ”Hyllevarekomponenter”
Nærmiljø – lokalt idrettslag/aktivitetsarena Helsesøster Fysioterapeuter/lokale aktivitetsledere Kosthold, søvn, struktur i familien Fokus på familien, ikke bare barnet Veiledningssamtaler for foreldre Lekpreget fysisk aktivitet Pilot Kristiansand 2 masteroppgaver

17 Følgeforskning ved frisklivssentraler
Promoting health in Healthy Living Centers – does it work, how does it work, and why? Følgeforskning ved frisklivssentraler

18 Forskergruppen Universitetet i Bergen: Eivind Meland, Thomas Mildestvedt, Eirik Abildsnes Universitetet i Agder: Tonje Holte Stea, Sveinung Berntsen, Nina Øverby, Tommy Haugen Helse Bergen: Gro B. Samdal Rochester University NY: Geoffrey Williams Medisinstudenter UiB Masterstudenter folkehelse UiA Forskningsinteresserte ved Frisklivssentralene

19 Deltakende kommuner Bergen Fjell, Sund, Øygarden, Askøy
Kristiansand, Søgne, Vennesla Klepp, Time, Gjesdal Stavanger Sandnes Sola Samlet befolkningsgrunnlag > LHL, Diabetesforbundet, Kreftforeningen

20 Kartlegge Iso-KMI Kosthold, måltidsvaner Fysisk aktivitet
Motoriske ferdigheter Selvopplevd helse Motivasjon Opplevd autonomistøtte Mestringsforventning Søvn Demografiske data Spørreskjema Intervjuer Aktivitetsmåling Enkle tester

21 Aktivitetsmåler

22 Design Iso-KMI>25 Alder 6-10 år Foresatte er deltakende
Inklusjonskriterier Rekruttering Iso-KMI>25 Alder 6-10 år Foresatte er deltakende Kan fungere i gruppe Ikke alvorlig grunnlidelse eller funksjonshemning Screening helsesøster Skolestart og 3. trinn Koordinator ved frisklivssentral

23 Design Kartlegging med tilbakemelding Veiledningssamtaler
Intervensjon Kontrollgruppe Kartlegging med tilbakemelding Veiledningssamtaler Kostholdsfokus Deltakelse i aktivitetsgrupper Bydeler eller kommuner som ikke har startet tiltak men som planlegger å starte tiltak Kontrollgruppene så like intervensjonsgruppene som mulig Identisk tilbud til kontrollgruppene senere Nettside med konkrete og praktiske aktivitets- og kostholdsråd samt mulighet for registrering av levevaner og oppfølging mellom kursdager

24 Tidslinje barne- og familiestudie
Start 6 måneder 12 måneder 18 måneder 24 måneder 30 måneder Kartlegging Intervensjon Oppfølging intervensjonsgruppe Pre-test* Post-test 1* Post-test 2* Post-test 4* Kontroll Oppfølging kontrollgruppe Pre-test Pretest 1* Post-test 3* Post-test 5*

25 Aktuelle problemstillinger
Hvem er barna med overvekt og familiene deres? Fører intervensjonen til endringer i mestring og selvbestemmelse? Fører intervensjonen til varige endringer i barnets eller familiens kosthold og aktivitetsmønster? Hvordan opplever familiene situasjonen og intervensjonen og oppfølging ved frisklivssentralen? Fører intervensjonen fram til en stabilisering av barnets vekt, varer dette over tid?

26 Hvem eier problemet? Mange foreldre takker nei
Mange helsesøstre vegrer seg for å ta opp problemstillingen Foreldre opplever seg og barna som sårbare Inkluderer ofte ikke barna i problemet Nyttig med visualisering med vektkurver Mange foreldre egne erfaringer med overvekt Støtte fra profesjonelle Besteforeldre som sabotører Toftemo et al Family Practice 2013

27 [(kapital) (habitus)] + felt = praksis
Habitus og feltteori Praksisformelen: [(kapital) (habitus)] + felt = praksis (Bourdieu DIS 1984:101)

28 Kapital Verdier Tilganger Ressurser Kultur Utdanning Økonomi Symboler
Sosial

29

30 Habitus Varige, ervervede leveregler som styrer Persepsjon Tanker
Handlinger Bourdieu 1999

31 Felt Autonomt mikrokosmos Spilleregler Nettverk av sosiale relasjoner
Ulike posisjoner kjemper innbyrdes Feltets grenser dynamiske Egne hierarkier Her: Fedmefremmende omgivelser

32 Livsstil og identitet Helsepersonell spiser sunt og går på ski
Kommunikasjon på tvers av sosiale skillelinjer er en utfordring

33 Ansvar Hvem har ansvar for problemet? Ansvarsfordeling
Samfunnet? Foreldre? Helsetjenesten? Ansvarsfordeling Når er barnet selv ansvarlig?