Fagplan minigris.

Presentasjon om: "Fagplan minigris."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagplan minigris

2 “I never met a pig I didn't like
“I never met a pig I didn't like. All pigs are intelligent, emotional, and sensitive souls. They all love company. They all crave contact and comfort. Pigs have a delightful sense of mischief; most of them seem to enjoy a good joke and appreciate music. And that is something you would certainly never suspect from your relationship with a pork chop.”  ― Sy Montgomery, The Good Good Pig: The Extraordinary Life of Christopher Hogwood

3 Historie Minigriser er et forholdsvis nytt kjæledyr. De ble først kjent som kjæledyr i USA på 80tallet. Det ble da importert vietnamesiske hengebuksvin som igjen ble krysset med andre griseraser for å få frem en mindre, mer «husvennlig» type gris. De var en periode veldig trendy, spesielt i USA men etter hvert som grisene vokste seg store ble redningssentre oversvømmet av pågang fra folk som ikke ville eller kunne ha dyrene sine. Miljøet rundt minigris i Norge er lite og spredt, men ser ut til å være voksende. Etterspørselen etter grisunger er økende, og behovet for skikkelig kunnskap enda større.

4 Om minigriser og minigrishold
Winston Churchill sa: Jeg liker griser. Hunder ser opp til deg, katter ser ned på deg, men grisen den ser rett på deg som sin likeverdige. Dette er veldig sant. Ofte blir griser sammenlignet med hunder. Dette er ganske fjernt fra sannheten. Du kan trene dem til å gjøre de utroligste ting bare de får en matbit, men om de ikke selv har noe igjen for det så ser de ikke noen vits i å gjøre det du sier. De er uhyre intelligente, faktisk regnes de for å ha et intelligensnivå tett under sjimpanser og delfiner. De er selvstendige, sta, glade, nysgjerrige og snille dyr som samtidig kan ses som en av bulldoserne i dyreverdenen. En gris er utpreget flokkdyr og blir veldig knyttet til flokken sin. De bruker store deler av dagen sin på å utforske omgivelsene sine, resten går til soving og spising. De er veldig glad i varme og komfort.

5 Språk Griser har også et velutviklet språk som de bruker for å kommunisere seg imellom. Når man først får grisen kan det oppleves som om griser viser lite følelser, men etter hvert som man blir kjent med dem blir man også kjent med et helt nytt og veldig subtilt kroppspråk. De har ansikter som er enormt uttrykksfulle når man lærer dem å kjenne og det er mye lyd i disse dyrene. Det er egentlig nesten aldri stille når man har gris i hus. En gris som holdes fast vil hyle med et decibel som er helt ubeskrivelig, det kan høres voldsomt dramatisk ut. I noen situasjoner vil de bjeffe som en hund, i andre pipe som en fugl. De hilser deg med et stille varmt «høff høff» når de ønsker deg velkommen, men fnyser og klikker med tungen om den føler seg truet av noen. De snorker når de sover, og «snakker» gjerne litt i søvne. Du vil ikke være i vil om at de drømmer, når trynet beveger seg for fullt, nakkebusten reiser seg og det kommer fornøyde spisegrynt fra nurket.

6 Adferd Griser kan i sin selvstendighet være en utfordring. Du må være tydelig sjef, hvis ikke tramper den rett over deg. Bokstavlig talt. Griser er sånn sett ganske hensynsløse. De behandler deg som en del av flokken sin og griser er ikke forsiktige med hverandre. Når du har blitt tråkket på av 30 kg gris på spisse klauver skjønner man fort viktigheten av å være sjef og ikke bli tråkket på, dette er ikke videre behagelig for å si det mildt. En gris vil sjelden bli lydig på samme vis som en hund, men med trening vil den kunne blir flink til veldig mye. En gris lærer veldig raskt og trenger som regel færre repetisjoner enn en hund før han har inne hva han skal gjøre. Klikkertrening fungerer veldig bra på griser, og bare fantasien setter grenser for hva man kan trene dem opp til. Alt du kan lære en hund kan du lære en gris, men grisen vil i mye større grad gjøre det for sin egen fornøyelse enn for å gjøre deg glad.

7 Å skape en god relasjon:
Når du får grisen hjem la den få tid til å akklimatisere seg. En grisunge skvetter lett av brå bevegelser, kvasse lyder. La den ha et sted som er sitt eget, hvor den kan finne ro og få være i fred. Gjerne et lite område med tepper og lignende som grisen kan lage seg reir i, da føler den seg trygg. Grisen vil bli lettere skremt av hender som kommer ovenfra, så dette er lurt å være spesielt oppmerksom på i byggingen av relasjonen. Griser liker ikke å bli løftet, det er ikke naturlig for dem og den vil instinktivt prøve å flykte når den blir løftet. Det betyr ikke at man ikke skal løfte dem, men det tar litt tid før den blir vant og eier må være forberedt på mye lyd! Etter en stund vil hylingen avta, og om du vil ha en gris du skal kunne løfte på så må man trene ofte på dette.

8 Når en gris skal bo inne vil denne intelligensen bli en utfordring
Når en gris skal bo inne vil denne intelligensen bli en utfordring. En understimulert gris vil finne måter å få ut frustrasjonen på, noe som fort kan gå utover alt fra møbler til gulvbelegg. De lærer seg å åpne skuffer og skap i sin evige jakt på den minste lille smule mat. Når en gris møter et problem vil man snart kunne se forskjellen på den i forhold til mange andre kjæledyr, nå vil den vise sin enorme evne til å resonere. Du kan se at den prøver å løse problemet på samme måte noen få ganger, for så å stoppe opp, se, vurdere og så prøve en annen løsning. Dette er virkelig fascinerende. Men utfordringen for eieren er vil være formidabel, for en gris blir fort lei av det han holder på med og blir lett stresset eller utålmodig om det er for lite å holde seg i aktivitet med. Rote- og gravebehovet er veldig sterkt hos griser. Dette er et instinkt som må ivaretas om man skal ha en gris som trives. Innegriser blir ofte eksperter på å stjele plastposer, tøy de får tak i og lignende som de syns er behagelige reir- materialer. Disse river de opp i filler og de kan jobbe i timevis med å lage seg seng inne i huset/bingen sin. Prissy and Bomber viser resultatene av en gris som kjeder seg.

9 Griser har også et sterkt tyggebehov
Griser har også et sterkt tyggebehov. Er de utegriser løses dette greit med halm og høy mens igjen vil innegriseieren ha en større utfordring. Griser som får lov til å stjele plastposer, aviser, papp o.l. vil gjerne holde seg til å tygge på dette, men så må også eieren tåle å finne grisetyggis rundt omkring. De tygger opp plasten/papiret i bittesmå biter og spytter det ut når de går lei.

10 Flere grisevideoer Pricilla Valentine, forfatter og trener av Nelly, world’s smartest pig viser fram Nelly og triksene hennes. Klikkertrening i dyreparken Hearts on noses rescue senter, en flokk griser sitter for en matbit Her er en video av Esther. Esthers matfedre trodde de fikk en minigris men dette er hva de fikk. Hun er rett over to år og vokser enda.. Det viser også hvor utrolig langt man er villig til å strekke seg for disse dyrene, når man faller for en gris faller man utrolig hardt. Her venter Esther på frokost og dette er lyder man ofte hører fra enhver gris, uansett størrelse…

11 Grisehelse

12 Kroppstemperatur: 38-39 grader
Puls: /min. Pust: 20-30/min Kjønnsmoden: ved 2-4 mnd. Brunst, syklus: dager Brunst, varighet: ca 3-4 dager Fullvoksen: ved treårsalder, men kan vokse helt fram til de er fem år. Størrelse, fullvoksen: Kan variere veldig, men det er ikke urimelig å regne med ca cm i mankehøyde og en vekt på kg. Bildene under viser fire størrelser, den minste er et eksempel på hva som skjer ved alvorlig underforing av minigris. Denne er ca 15 kg.

13 Hold hos gris: Når man skal se etter om grisen er i greit hold ser man ikke på om den har dobbelhake, litt dobbelhake er helt normalt hos minigris. Hoftebein, ribbein og ryggrad skal ikke vises eller kjennes godt. Det er bedre at grisen har litt for mye enn for lite, men det er også viktig at de ikke skal bli overvektige.

14 Fôring av minigris Dette er et tema med utrolig mange meninger og lite virkelig god kunnskap. Noen sverger til kraftfôr, mens andre velger å sette sammen maten selv. Begge disse løsningene er fullgode når gjort riktig, men begge kan også bli feil. Ved bruk av kraftfôr er det viktig å velge et vedlikeholdsfôr og følge nøye med mengder slik at ikke grisen blir overvektig. Det er også lurt å gi grisene ekstra grønnsaker sammen med kraftfôret. Skal man sette sammen fôret selv er det viktig å sørge for veldig variert og næringsrik kost. Det som oftest blir galt er mangel på proteiner og lite variert kost. Griser har et fordøyelsessystem som ligner på vårt, de er altetere og de trenger de samme næringsstoffene som vi gjør. En del forer kun på grønnsaker og brød, noe som ofte blir ensidig og næringsfattig. Selv om man tilfører vitamin- og mineraltilskudd til sånn type kost vil ofte behovet for fett og proteiner ikke bli oppfylt. Mat som soya og quinoa inneholder alle essensielle aminosyrer, mens andre vegetariske alternativer må kombineres for å få med alle aminosyrene.

15 En kombinasjon av korn, nøtter og belgfrukter vil være greit for å få i grisen alle de essensielle aminosyrene. Da vil også grisen få i seg godt med fiber som er bra for maven dens. Nøtter og frø er også gode kilder til nødvendige fettsyrer, man kan også gi tran eller andre omega 3 tilskudd. Uansett hva man velger, pass på at grisen ikke blir verken over- eller undervektig. La grisen få vokse i sitt normale tempo og få bli så stor som den er genetisk ment for å være. VIKTIG! Det er ikke bra for grisen å fôre den lite og/eller næringsfattig for å holde den liten! En gris i vekst er akkurat som et annet dyr i vekst, den trenger energi og næring for å vokse normalt. Den trenger proteiner, fett, vitaminer og mineraler akkurat som du selv gjør. Tenk over; hadde man akseptert å gjøre det samme om det var en hund? En hest? Eller også, et barn?

16 Tenner: Griser får sine permanente tenner når de er fra måneder, man regner med at alle tenner skal være brutt fram før grisen er 20 mnd. Når grisen feller tenner og de nye bryter ut, kan dette være ubehagelig for grisen. Man kan da oppleve at grisen gnisser tenner, noe som kan være fryktelig slitsomt å høre på. Det kan hjelpe å gi grisen noe å tygge på i denne tiden, for eksempel tyggeleker, pinner etc. Hjørnetennene vokser hele livet, og kan bli både lange og skarpe. Disse kan trimmes hos veterinær om det blir behov for det. Øyne: Mange griseeiere opplever at det renner fra øynene til grisen, en brunaktig utflod som legger seg rundt øynene. Dette blir ofte verre på vinter og ved stress hos grisen. For at dette skal bli bedre kan man gi tilskudd av selen og e-vitaminer. Husk også å vaske vekk denne utfloden, ellers kan det legge seg som skorper på huden og områdene kan bli såre og irriterte. Det er lurt å venne grisen til dette når den er liten. Noen griser har øyevipper som ligger innpå øyet, på engelsk bare kalt floating eyelashes. Dette behøver ikke være plagsomt for grisen, men bør følges med. Ta det opp med veterinær. Griser kan også ha innovervendte øyelokk(entropion), dette kan være skadelig for øyet og kan korrigeres kirurgisk. Dette er ikke veldig vanlig, men risikoen øker ved stor overvekt. Skulle grisen få dette på grunn av overvekt kan problemet løses av seg selv når man får grisen ned i normalvekt.

17 Klauver: Grisens klauver vokser hele livet og må trimmes med jevne mellomrom. Om grisen blir gående med for lange klauver er dette både smertefullt og skadelig for grisen. Dette er kjempeviktig å trene mye på fra de er små, hvis ikke bli ofte resultatet at man må bedøve grisen for å få det gjort. Her er et par videoer som viser klauvtrimming: Pet pigs 101 fra Animal planet har for øvrig et godt eksempel på hvordan klauvene til en gris ikke skal se ut. Den flekkede grisen som vises i oppsummeringen har altfor lange klauver og trenger en alvorlig klauvtrim. Rødsyke: Grisen bør vaksineres mot rødsyke en gang i året. Rødsyke er en bakterieinfeksjon som gir feber, slapphet, nedsatt matlyst og et rødflekkete utslett i huden. Om grisen viser symptomer på rødsyke er det veldig viktig å kontakte veterinær raskt, siden dette kan være veldig farlig og i verste fall dødelig.

18 Lover og regler Aktuelle lover og forskrifter forvaltes av mattilsynet og de som er relevante for disse dyrene er: Dyrevelferdsloven Forskrift om sporbarhet av svin ft/ Det er også vesentlig å sjekke med kommunen man er i om det er anledning til å holde minigris der man bor, da minigris bare regnes som gris. Kommunen kan sette begrensninger på hvor man har lov til å ha minigriser.

19 Verdt å vite om minigris:
Minigriser blir som oftest omkring cm i mankehøyde og veier gjerne mellom 30 og 50 kg, men kan også bli både større og mindre. Griser er enormt kompakte dyr som stort sett er tyngre enn størrelsen skulle tilsi. Mini er et relativt begrep, selv om en gris veier 40 kg er den mini i forhold til hva en voksen produksjonsgris vil være. Minigriser er en langtidsforpliktelse, de blir gjerne omkring 15 år. En del minigriser har faktisk blitt over 20 år. Griser er ikke utvokst før tidligst ved tre års alder og kan vokse helt til de er fem. Skal en råne holdes som kjæledyr/innegris må han være kastrert. En råne utvikler en voldsom lukt og kan være vanskelig å hanskes med. Purker har brunst med tre ukers mellomrom. Hun blir da ofte urolig, masete og kan markere rundt omkring i huset. Vurder om sterilisering kan være et alternativ, en del veterinærer fraråder hormonsprøyter på grunn av økt risiko for kreft og livmorbetennelse.

20 Griser svetter ikke. De har ikke svettekjertler og i naturen bruker de gjørme blant annet for å kjøle seg ned på varme dager. Pass derfor på at grisen ikke blir overopphetet i sommervarmen, og husk at griser kan bli solbrente. Griser er ekstremt intelligente dyr, faktisk regnes de for å være et av de mest intelligente pattedyrene. Dette kan også skape en del utfordringer, om grisen ikke blir nok stimulert vil dette kunne utløse stress og destruktiv adferd. For å aktivisere en gris kreves det mye fantasi og variasjon, spesielt om den er innegris. Aktiviseringsleker for hund kan være kjempefine for at de skal få brukt hodet, klikkertrening fungerer veldig bra på gris og kan brukes både som hjernetrim ved å trene inn triks, og for å trene på ting som de trenger å gjøre som å stå i ro hos veterinær, undersøke ører/bein) klauver o.l. Det som grisen trenger å gjøre med jevne mellomrom bør trenes mye på fra de er små. Dette kan være bilkjøring, klauvstell, på med sele, gå tur osv. En gris på 30 kg som ikke vil det du vil er ikke lett å flytte på, og den er heller ikke noen fryd for ørene. Et godt tips er også å lage en rampe til grisen som den blir vant å gå opp og ned, skal du ha grisen inn i en bil kan det være en fordel at den kan gå inn selv siden de kan være drøyt tunge å løfte på. Griser er flokkdyr og er veldig sosiale dyr. De trives som oftest best sammen med en artsfrende, spesielt hvis de er utegriser bør de helst være to. Vurder å få to samtidig, da det å sette to fremmede griser sammen kan være veldig utfordrende.

21 Griser er renslige dyr som helst vil gjøre fra seg på en fast plass, på tross av dette er det en del eiere som opplever problemer med å få grisen husren. Dette kan ha mange grunner, alt fra stress til at grisen ikke liker strøet i dokassen.  Griser er stressdyr. De blir lett stresset og liker ofte ikke endringer i tilværelsen. Dette kan gi seg utslag i f.eks adferdsendringer, endringer i dovaner, mer hyling og sutring enn vanlig. Griser har et stort vokabular. Du vil etter hvert lære din gris å kjenne og kjenne igjen «språket» Men vær forberedt på en del lyd. En gris som protesterer kan fort høres ut som om han er døden nær... Griser graver. Gravebehovet deres er veldig sterkt og det er helt nødvendig å få tilfredsstilt dette for at grisen skal trives. Skal grisen være innegris blir ofte dette ekstra utfordrende. Man kan da for eksempel bruke pledd eller aviser som man har inni en kasse og har noen godbiter innimellom, da må grisen bruke trynet for å lete disse fram og noe av gravebehovet får utløp.

22 Griser har også et sterkt tyggebehov, om dette behovet ikke er dekket kan det fort gå utover bøker, bordbein, ledninger, plastposer, gulvbelegg etc. Her må man bruke kreativiteten, noen bruker tyggepinner, noen lar grisene rive opp papp eller lar dem få stjele noen plastposer innimellom som de river opp. Om man skal ha grisen helt eller delvis ute så er dette greit løst med halm og/eller høy. Griser trenger et område hvor de kan lage seg «reir» Her samler de ofte skattene sine som de ofte ærlig og redelig har stjålet. Det kan være plastposer, et håndkle de har fått ut av skittentøyskurven, noen aviser, pledd etc. Er de utegriser bruker de å få halm til å lage seng med, i tillegg til at de samler kvister og blader og ellers det de måtte finne nyttig. Griser trenger skikkelig mat. De kan bli veldig kresne om de blir foret ensidig, noe som igjen kan føre til feilernæring. De vanligste bristene er ofte for lite proteiner, at de ikke får fett, at maten er ensidig eller næringsfattig eller at det er feil mengde enten for mye eller for lite. Griser skal ikke være undervektige, dette er minst like skadelig som overvekt.

23 Griser kan ha vedlikeholdsfôr for gris, men vær nøye på å regulere mengden og tilfør ekstra fiber. Det kan være høy/halm/gress eventuelt fibberike matvarer. Griser bør ikke fôres på hunde- eller kattemat, dette er mat som er satt sammen for en helt annen art og blir feil for grisen. For eksempel inneholder gjerne kattemat opp mot 50% proteiner, mens anbefalt proteininnhold for grisen er ca %. Å bruke litt hundesnacs o.l som treningsbelønning er det ikke noe i veien for, bare ta dette med i beregningen av den daglige matrasjonen. Unngå menneskesnacks eller snop til grisen. Både fordi det er fetende, men også fordi det kan inneholde ting som ikke er bra for grisen. Vekt/størrelse kan være villedende i forhold til helse, tenk godt over næringsinnholdet i maten. Feilernæring er ikke bedre enn underernæring. En gris kan godt bli stor/fet uten å få i seg næringsstoffene den trenger. Feilernæring kan føre til en rekke helseplager.

24 Griser røyter to ganger i året, vår og høst
Griser røyter to ganger i året, vår og høst. Da slipper de mesteparten av busten. Regn med mye støvsuging i disse periodene. I tillegg flasser griser en del, noe som kan begrenses med fuktighetskrem eller olje. At griser ikke lukter er vel en sannhet med modifikasjoner, selv om de gjerne lukter mindre enn en del andre typer dyr. Dette kan variere veldig fra gris til gris, ofte er det lite eller ingen lukt av dem. Husk; en gris er en gris og kan ikke sammenlignes med en hund. La grisen være gris og la den få lov til å utfolde seg som det dyret den er.

25 FAQ Grisen min har sluttet å tisse på doen sin, hva gjøre jeg?
Grisen kan være misfornøyd med strøet i kassen, prøv deg fram med andre typer. Kattesand kan være vondt for beina, prøv en annen mykere type eller så kan flis være et alternativ og noen bruker fyringspellets. Grisen kan ha urinveisinfeksjon, om grisen endrer på tissevaner eller tisser ofte og i små skvetter, prøv å få tatt en urinprøve og sjekk med veterinær. Griser blir lett stresset og dette kan slå ut på denne måten. Griser trives veldig godt med faste rutiner og brudd i det kan føre til stress. De merkeligste ting kan stresse grisen, så tenk nøye igjennom om det har vært noen endringer rundt grisens daglige liv eller i familien generelt. Griser er glad i tepper og vil ofte synes at dette var en bedre plass å ha do enn kassen med den harde sanden, og hvis den først har tisset der er sannsynligheten stor for at den gjør det igjen. Det kan hjelpe å vaske med eddik, noen har god erfaring med sitron og noen bruker get-off spray fra dyrebutikker. Et godt tips er også å unngå matter med gummierte undersider, da en del erfaringer viser at griser er spesielt glad i disse. Gummien under inneholder gjerne spor av ammoniakk og kan da for grisens del lukte som en do. Når du vasker opp etter et uhell så ikke bruk salmiakk i vannet, dette lukter for grisen som urin og grisen vil bruke dette stedet som do på nytt.

26 Grisen min glefser, er den sinna og hva gjør jeg?
Grisen trenger å vite sin plass i flokken. Vær tydelig leder for grisen fra du får den hjem. Griser vil teste ut om den kan sjefe over deg. Ikke bakk ut, vær rolig og bestemt. Hvis du trekker deg vekk vil grisen «vinne» og adferden forsterkes. Den må vite at du ikke er redd. Denne delen er vel så mye psykisk som fysisk. To griser ville avgjort dette på kjapt og brutalt vis, de har en stille og forholdsvis rå kamp. Men siden vi bruker andre metoder så ha fokus på is i magen, kjenn innerst i deg selv at du er sjef og stå fast som fjell. Gjør grisen utfall si klart og sterkt NEI, og blokker utfallet. Som regel vil det gjerne utspille seg som en krig mellom viljene, så pass på at din er sterkest. En gris som gir seg senker hodet og trekker seg bakover, da kan man gå vekk. Unge griser går gjerne gjennom en slags pubertet og vil utfordre mer enn når de er voksne. Vær oppmerksom på kroppsspråk. En gris som er sint vil ikke alltid lage noen lyd, eventuelt lager den en slags smatte/klikkelyd. Da er den stresset eller utilpass. Vær oppmerksom på kroppsspråk, når grisen blir på vakt stivner kroppen og ørene stikker rett fram og den reiser bust.

27 Grisen tygger på ledninger og andre ting den ikke skal tygge på.
Grisen har et utilfredsstilt tyggebehov som først og fremst må gjøres noe med. Det kan løses med tyggepinner, tyggeleker for hund, papp, aviser ellers kan grisen få halm/høy når den er ute. Det sistnevnte er uansett bra for grisen. Når grisen tygger på ting den ikke må spise på som eksempelvis ledninger, kan det hjelpe å smøre dette inn med noe som ikke smaker godt f. eks zalo. Hvordan stimulerer jeg grisen? Griser er utrolig intelligente dyr og en understimulert gris vil kunne endre adferd og gjøre rimelig mye ugagn og skade på ting i huset. Venn grisen til å gå turer, gjerne i skog og mark hvor de kan utfolde seg og utforske. I naturen bruker griser masse tid på å utforske omgivelsene. Innendørs har man alltid mer utfordringer når det kommer til stimuli, spesielt vinterhalvåret kan være tøft siden innegriser ofte ikke er spesielt begeistret for snøen, her er vel mat det best middel. Strø fuglefrø ute og la grisen lete etter frøene, slik får de brukt hodet og nesa i tillegg til å få i seg en del gode næringsstoffer fra frøene. Er det snø får de også dekket noe av gravebehovet med dette. Lag «knutepuff» Ta et pledd og legg det flatt, strø utover litt puffet ris eller havre og rull sammen pleddet. Slå så en knute på pleddet og grisen må bruke tid og krefter på å få tak i snopet. Puff i flaske; Ta en tomflaske og fyll litt puff inni, lag flere hull i flasken slik at grisen må jobbe for å få tak i puff.

28 Hvor kan jeg lære mer? Som minigriseier er det ofte vanskelig å finne god informasjon, det fins mye mindre fagbasert info om minigriser enn om andre dyr. Et godt råd er å delta aktivt i minigrismiljøer på nett, del erfaringer og diskuter, ikke være redd for å spørre om ting, i et bra minigrismiljø er hovedfokus på å hjelpe dyrene og hverandre og man er som regel vant med mange typer spørsmål. Les om griser generelt, det er mye å hente i litteratur om griser som art. Selv om størrelsen er forskjellig, så er minigriser også griser. Her er noen gode kilder til informasjon, det meste er på engelsk da det dessverre er vanskelig å finne god informasjon på norsk, men noe er også norsk. (sosialt møtested) (sosialt møtested) Revised/dp/ /ref=sr_1_4?s=books&ie=UTF8&qid= &sr=1- 4&keywords=potbelly+pig Manual/dp/ /ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid= &sr=8- 2&keywords=potbelly+pig Training/dp/ /ref=pd_sim_b_3?ie=UTF8&refRID=1B3BFYD0EASP9V87742M Pigs/dp/ /ref=pd_sim_b_3?ie=UTF8&refRID=048TQ0VQW9WG8AGHQGRQ

29 Historien til Gisle gris
Gisle ble solgt til en eldre dame av en oppdretter som lovte en gris på 20 kg. Matmor fikk ingen oppfølging etterpå og som så mange andre måtte hun føle seg fram for å finne ut av hvordan hun skulle takle dette. Dessverre hadde matmor max uflaks med stedene hun oppsøkte for råd, og fikk blant annet foringsråd fra en landbruksskole som gikk ut på å fore ham med bare brød. Hun fikk også beskjed av en veterinær om at dette var et hengebuksvin, så det var helt normalt at han ble stor. Gisle var ikke et hengebuksvin, men på grunn av rådene så ble det ikke reagert på at han ble større og større. Oppdretter hadde heller ikke kastrert Gisle og alle som har hatt noe med gris å gjøre vet at en intakt hanngris er ikke noe videre som kjæledyr. Han ble rastløs og destruktiv, huset til matmor begynte å få betraktelige skader. Gisle var blitt veldig stor og matmor klarte ikke rå med ham lengre. Gisle ble flyttet ned i kjelleren og når han var ute ramponerte han hagen med gravingen sin. Han begynte å gå på lange raid i området og var ikke til å holde på plass. Matmor hadde blitt arbeidsledig og hadde ikke råd til å få ordnet opp i situasjonen og så nå ikke lengre noen annen råd enn å omplassere ham.

30 Å omplassere en vanlig minigris er vanskelig, å omplassere en kjempestor minigris er nær på umulig. Når matmor da i tillegg var uten data- og internettkunnskaper ble det enda verre. Etter å ha prøvd i en tid så henvendte hun seg til lokalavisen som skrev et stykke om ham. Der kom jeg inn i bildet. Jeg dumpet tilfeldigvis over denne artikkelen på nett, og kontaktet avisen med beskjed til matmor om at hun kunne kontakte meg hvis hun ønsket litt hjelp til omplasseringen. Dette ble hun veldig glad for siden hun ikke hadde noen som ville hjelpe henne. Det gikk et halv år med veldig mye markedsføring og når desember var godt i gang var situasjonen blitt så prekær at vi alvorlig vurderte avlivning. Vi hadde fått veldig mange useriøse henvendelser, og de få seriøse ble skremt vekk av størrelsen hans. Et par mulige hjem måtte vi si nei til for ingen hadde mulighet for å få transportert ham. Men som et julemirakel så ble vi kontaktet av en som hadde sett på Gisles annonse lenge og hun ville forbarme seg over ham. Så 18 desember fikk jeg telefon fra matmor om at nå var han på vei til sitt nye hjem.

31 Da han vel var kommet fram så var planen å få ham kastrert med en gang, men da veterinær undersøkte ham kom det fram flere ting. Han var for første gang på vekten, og veide altså 120 kg! Dette er en gris som burde vært kg.. Overvekt og muligens feilernæring har gjort ham blind, han hadde betennelse i øynene og han hadde støttenner som har vokst inn i kinnet. Dette gjorde at kastreringen ble utsatt fordi utgiftene ble veldig store. Så da ble det satt i gang kronerulling for Gisle og til slutt fikk han denne operasjonen også. Han har begynt å gå ned i vekt og går en helt ny vår i møte hos sin nye familie. Gisle er et veldig godt eksempel på hvor galt det kan gå om man ikke får nok og ikke minst riktig informasjon.

32 Lilys historie Jeg ble kontaktet av Lilys eiere da de måtte omplassere henne. De så at Lily trengte mer enn de kunne gi henne og følte behov for å få litt hjelp til å finne det beste hjemmet til henne. De som hadde kjøpt Lily var et virkelig nydelig par. De hadde fått hjem nurket og fulgte pliktoppfyllende alle råd fra oppdretter og Lily var en bitteliten frøken som stort sett fulgte vekttabellen de hadde fått som veiledning. Da Lily nærmet seg et år ble hun akutt syk og tatt med til veterinær. Det viste seg da at hun rett og slett hadde kollapset av underernæring, og hun var nær døden som følge av dette. Veterinæren hjalp dem med å få henne på beina og lage en trygg matplan, så Lily kom seg igjen. Når jeg traff henne var hun to og et halvt år, og den minste grisen jeg har sett. Hennes første leveår hadde rett og slett stumpet veksten på henne og hun vil aldri vokse til normal størrelse.

33 Lily var først på prøve på en gård med veldig fine mennesker som var kjempegode med alle dyrene sine, men i løpet av kort tid så vi at det ikke var rett sted for henne. Jeg hadde senere blitt kontaktet av en dame som hadde hatt gris før og som nå hadde en liten grisunge og gjerne ville ha to sammen. Lily har fått et utrolig flott hjem der, hun er fremdeles preget av sin røffe start på livet men heldigvis ikke mer enn at det er håndterbart. Lilys historie er nok dessverre enda mer vanlig enn Gisles, siden det er et vanlig problem at en del oppdrettere oppfordrer til kosthold som skal holde grisen liten. Jeg har sett betraktelig flere Lily-historier enn Gisle historier, og har selv en gris som kom til meg helt avmagret. Som regel er det fine folk, men mangel på kunnskap og bevisst villedning fra oppdrettere gjør dette til et utbredt problem i minigris- verdenen.

34 Lillegutt og Olivias historie
Dette er to av mine egne griser. Olivia var vår første. Hun fikk vi som liten grisunge. Jeg trodde jeg hadde forberedt meg godt, hadde lest det jeg kunne finne av info. Gjett om jeg tok feil.. Skjønte rimelig raskt at her kunne jeg stort sett legge vekk det meste jeg hadde fått av info og lete ut av landet etter skikkelig info. Hun var en litt stille og forsiktig frøken. Hun ville ikke gå på tur, hun ble fryktelig lett stresset og var voldsomt avhengig av faste rutiner. Etter hvert tenkte jeg at kanskje det hadde vært best om vi skaffet en venn til henne, så vi gikk på leting etter en gris venn til henne. Vi fant Lillegutt som skulle omplasseres, så vi bestemte oss for å hente ham. Da jeg fikk ham var han et halvt år og veide bare 2 kg. Han var alvorlig undervektig og ble fullstendig manisk hver gang det kom mat i nærheten. Jeg måtte jobbe intenst med ham for at han skulle få et normalt forhold til mat igjen.

35 Han har i dag et like vanlig forhold til mat som enhver annen normal gris.
Olivia og Lillegutt fikk det veldig fint sammen og var gode venner. Dessverre viste det seg mer og mer at Olivia nok ikke hadde så gode gener og den ene «feilen» etter den andre dukket opp. Hun hadde feil i beinstillingen, hun fikk dobbelt sett med tenner og tennene vokste ekstremt, det samme gjorde klauvene. Maven ville aldri fungere skikkelig og hun hadde øyevipper som lå inn på øyet. Hun ble alvorlig syk omkring toårs-alder og da viste det seg at hjertet ikke fungerte som det skulle og at dette igjen gikk utover lungene. Hun døde rett etter vi oppdaget dette. Lillegutt tok dette utrolig hardt, så vi tok til oss en til omplasseringsgris. Chanel hadde heldigvis hatt det veldig bra og Lillegutt fikk en ny venninne som selskap.

36 Esther the wonder pig Jeg har vært så heldig å få lov til å fortelle litt om Esther. Esthers «fedre» Derek og Steve kjøpte sommeren 2012 det de ble fortalt var en minigris, en «mikrogris» til og med. Hun var liten og nusselig og Esters eiere var fortapt. Foto: Steve Jenkins, Derek Walter

37 Etter hvert som tiden skred fram viste det seg at Esther nok ikke var noen mikrogris, heller tvert imot, dette er Esther i dag. Som Steve Irwin ville sagt: Ain’t She a beaut!!? Foto: Steve Jenkins, Derek Walter

38 Hva ville man gjøre når noe sånt skjer
Hva ville man gjøre når noe sånt skjer? For de fleste ville det være åpenbart å enten omplassere henne(i beste fall) eller å sende henne til slakt. Men ikke denne familien nei! Esther lever i aller beste velgående og bor sammen med sine pappaer, to hundevenner og to kattevenner. Istedenfor å gjøre det de fleste ville gjort har Derek og Steve gjort dette til, en etter hvert, verdensomspennende informasjonskampanje; The Esther effect. De har nå hatt en innsamlingsaksjon for å kunne starte opp et redningssenter, eller kanskje heller et fristed for dyr i nød. De har sluttet å spise kjøtt og er etter hvert blitt veldig kjente for sitt engasjement. Mange vil nok synes å ha en gris på 250 kilo(og fremdeles ikke fullvoksen) boende inne er riv ruskende galskap. Men da kan jeg fortelle at en virkelig minigrisentusiast vil kunne sette seg fullstendig inn i hvorfor noen kan gjøre noe sånt. Mange minigriseiere har tilpasset livet sitt etter grisene sine, flyttet fra by til land og vært villig til å snu alt på hodet for å få livet til grisene så bra som mulig. Derek og Steve bestemte seg for at Esther var helt uskyldig i det som hadde skjedd og de ville gi situasjonen virkelig mening. Det har de gjort. The Esther effect høres over hele verden. Så langt og enda lengre vil de og mange med dem strekke seg for å få utdannet mennesker, og å gi dyrene et bedre liv, så stor innflytelse kan èn gris ha. Jeg syns det er vakkert Les mer om Esther og familien hennes her:

39 Foto: Steve Jenkins, Derek Walter

40 Til slutt Minigriser er et ganske ukjent dyr for de fleste. Vi tenker stort sett Gilde når det er snakk om gris, kunnskapen om gris er generelt lav og spesielt når det kommer til kjælegris. Utfordringene for velferden for minigriser handler alle mest om mangel på kunnskap. Det er fryktelig vanskelig å finne god kunnskap uten å måtte finne det på engelsk, og selv da er utvalget magert. Jeg har gjennom årene slukt det jeg kunne finne av bøker og erfaringer om gris generelt og minigris spesielt. Jeg har fått kontakt med seriøse minigrisoppdrettere i Norge og Sverige og flere redningssentre i USA som har drevet i flere tiår samt den amerikanske minigrisorganisasjonen NAPPA som har vært veldig behjelpelig med alle mine spørsmål. Jeg håper med dette å få ut mer informasjon, og å få samlet ressursene for slik å gi disse herlige dyrene en bra framtid. De fortjener det.

41 Kilder Pot-Bellied Pigs, Mini-pig care and training – Kayla Mull and Lorrie Blackburn, D.V.M Veterinary care of Pot-bellied pet pigs – Lorrie Blackburn D.V.M Potbellied Pig, Behavior and training Pricilla Valentine Pot Bellies and other Miniature Pigs, a complete owners manual – Pat Storer The whole hog, exploring the extraordinary potential of pigs - Lyall Watson Pigs, A handbook to the breeds of the world – Valerie Porter