Kurs for norsk- og svensklærere på Island

Presentasjon om: "Kurs for norsk- og svensklærere på Island"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for norsk- og svensklærere på Island
28. – 29. mars 2008 Førstelektor Hilde Traavik Høgskolen i Bergen, Norge

2 Kursprogram (Med forbehold om mindre endringer)
28. mars 9.00 Åpning. Presentasjon. Erfaringsutveksling. Arbeidsmåte for bruk i ulike sjangrer og for ulike formål. Kaffepause Skriveteori og skrivepraksis Lunsj 13.30 – Skriveverksted, med innlagt kaffepause Skrive logg for dagen; samtale om det vi har vært gjennom så langt. 29. mars 9.30 God morgen! Skriving som redskap for læring. Loggskriving, teori og praksis. 10.30 Kaffepause 10.45 ”Den danske dikteren” som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig). Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi får tid). Skrive logg for kurset. 11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen: Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan? Takk for nå!

3

4 Arbeidsmåte som kan brukes på ulike typer tekster
Læreren, eller en elev som har øvd seg godt, leser teksten høyt. Elevene får beskjed om at de skal merke seg ord og meningsinnhold de ikke forstår. Forklar elevene betydningen av ord og meningshold de ikke forstår. Be elevene om å velge en linje eller to som de skal lese opp i klassen. (Gi eventuelt mulighet til å øve.) Deretter følger en opplesingsrunde, der elevene etter tur leser opp sin(e) utvalgte linje(r). Til slutt kan læreren, eller en elev som har øvd seg, lese diktet høyt en gang til, slik at teksten blir ”samlet sammen” igjen. 12.40 Mens vi gjør denne aktiviteten, ber jeg dere tenke gjennom hva vitsen(e) med den er. Vi skal komme tilbake til dette diktet litt senere.

5 Tekst- og tankebok Sitatside framfor alt, bruk ordene Tankeside
Jeg valgte disse ordene fordi de fikk meg til å tenke på …. 14.05 Gjøre dette… -> 14.10 Noen som vil lese opp det de har skrevet?

6 Godmorgen, søster Godmorgen, søster. Dagen stryker milde
Regnværsvinger varsomt imot ruten. I verden er det ennå nesten stille og som en sang i søvn snør håret ditt hvite melkeveier over puten. Du sover. Og du husker meg så vidt. Jeg stryker bort en stjerne fra din panne og hilser deg fra alt jeg aldri sa deg. Så står jeg der og eier litegranne den dyre natten om igjen. Og går forsiktig og på strømpelesten fra deg. Og ute er det høst, og nesten vår! Kolbein Falkeid

7 Elevene kan eventuelt også skrive tekster i ulike sjangrer, dikt, fortelling, saktekster, med utgangspunkt i dikt som ”Ord er som mektige”, eller for eksempel disse diktene: Arv Mormor lærte meg å vrikke med hoftene og spise loff med sukker på. Farmor lærte meg å bøye hodet og spise tørt brød med bordvers til. Men begge hadde store fang, engler i taket og mange dype skuffer. Annie Riis Dette livet Skapt av vann Denne kloden Vannskapt Gene Dalby

8 Hva er skriving? (budskapsformidling x innkoding) + motivasjon (Hagtvet 2004) Skriving og lesing er to sider av samme sak: skriftspråket. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. […] Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elvenes lese- og skrivestrategier […] Det er også lagt vekt på elevenes forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver. (LK06:42) 10.45

9 De fem grunnleggende ferdighetene i norskplanen, Kunnskapsløftet (2006)
Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk Å kunne lese i norsk Å kunne regne i norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk De fem ferdighetene er del av samtlige fagplaner

10 Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk
er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere idéer og tanker på, og det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Kunnskapsløftet s. 43

11 Å kunne uttrykke seg skriftlig i f eks
samfunnsfag ”inneber å fortelje om hendingar i notida og samtida […] å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre […] å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i imfomasjon og kjelder, i hypotesar og modellar. (LK06:121) naturfag ”innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner i naturen. I naturfag er […] skriftlige rapporter sentrale. […] Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. (s. st.: 84)

12 Faglig kompetanse og lese- og skrive-kompetanse: ”siamesiske tvillinger”.
Å erobre et fag = å erobre fagets måte å tenke, handle og uttrykke seg på, dets språk og sjangrer. For å lære i ulike fag, må en lære seg fagets register (Halliday) eller diskurs (Maagerø).

13 Ansvar for skriveopplæringen i skolen
Norskfaget har hatt hovedansvar for skrive- opplæringen. Det vil fortsatt være sentralt, men - den som kan skrive gode fortellinger i norsk, har ikke dermed lært å skrive f eks forsøksrapporter i naturfag Kunnskapsløftet insisterer på at skriveutvikling skal skje i alle fag, og at skriving er et redskap for læring.

14 ”Hva er god skriveundervisning?”
Vi må motivere elevene til å ta skriftspråket i bruk. Skrivingen må ha et formål. Det må være mottakere til tekstene. Vi lærer å skrive ved å studere og etterlikne mønstertekster Vi lærer å skrive når vi har et budskap og en mottaker Vi lærer å skrive med veiledning mens vi skriver. D. Skjelbred: Elevens tekst (2006) s 10.45

15 Før og nå: Tradisjonelt syn: Kunsten å lese og skrive læres
én gang for alle Nyere forskning ->nytt syn (jf Kunnskapsløtet 2006): Lese- og skrivekunsten må stadig læres på nytt, i nye sammenhenger, for nye formål, i nye sjangrer.

16 For at skriving skal oppleves lystbetont og motiverende kreves det at
Vi har noe å skrive om Vi har noen å skrive til Skriv ned skriveoppgaver (for elever på mellom- og ungdomstrinnet) som du mener oppfyller disse kravene (5 min.) Dele- og stjelerunde 11.30: Kort pause 11.40 Skrive liste over bøker

17 Skriv liste over boktitler du har et forhold til (5 min.)
Dele- og stjelerunde Skrive førsteutkast 10 min. Responsgrupper 15 min. Plenum 10 min. 12.30 – 13.30: Lunsj 11.50 Skrive førsteutkast fram til 12.05 12.05 – 12.20: Responsgrupper 12.20 – 12.30: How was it in the groups? 12.30 – 13.30: Lunsjpause 13.30 – 13.50: Skrive ferdig tekstene. 13.50 – 14.00: Lese opp i plenum Ha med noen tekster fra Lese- og skrivekunnskap-studentene.

18 Respons på innhold (kamerat- og/eller lærerrespons) (Del på tida som er til disposisjon!)
Leseren skal Lese opp teksten sin Ta i mot positiv respons  Notere seg ? – men ikke svare på dem. (Hvorfor) Lytterne skal Lytte til tekstene Si noe positivt om hver enkelt tekst. (Hvorfor?) Stille konstruktive spørsmål til tekstene. (Hvorfor?) Jo mer konkrete tilbakemeldinger, jo mer nyttige vil de være

19 14.00: Bruke titlene til å skrive
- boktittelhistorier (to og to) - biodikt om personer fra bøkene

20 Bio(grafi)dikt Personens navn To ord som beskriver personen
Tre ord som beskriver personens barndom Fire ord som beskriver personens problem Fem ord som beskriver en handling i personens liv Seks ord som beskriver en annen handling i personens liv Sju ord som beskriver hvordan det gikk til slutt

21 Lesing og skriving: to sider av samme sak!
14.40 ”Mellomting mellom lesing og skriving”: Fylle inn tomme rom Klippedikt Klippetekst Skrive fortsettelse på tekster

22 Knappen Farvel då, sa knappen, han datt ned frå buksekanten
hans Petter. Det gjekk ikkje lenge før buksa kom etter. Nils Slettemark

23 Erteblomst Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl,
for vinger har jeg jo, nesten. Men likevel sitter jeg fast på meg selv. Det er ikke dumt, forresten å være både en blomst og en fugl når en skal prise dagen, og attpåtil sitte i hemmelighet med bittesmå erter i magen. Inger Hagerup

24 Fiskedikt Ansjosen er en liten fisk som fanges i bokser og spises.
Boksen henges i en liten tråd etter båten, som kjører rundt til boksen er full. Fordi ansjosen er en sky og liten og mistenksom ensom fisk hender det ofte at den må seile om på havet i mange år. Det er det verste jeg har hørt! Trond Botnen

25 Møte Den gangen for lenge siden da Vårherre og Sankt Peter
gikk rundt på jorda, møtte de en dag beltedyret. - Hva er du for en underlig en? sa Sankt Peter. - Jeg er et beltedyr, sa beltedyret. - Velsignet være du blant dyr, sa Vårherre. Da beltedyret kom hjem, bestemte det seg for å ikke si noe om dette, for misunnelsen var stor på jorda alt den gangen. Ragnar Hovland (til bokmål v/H.T.)

26 Slutten på ”Vepsen” Stiv av skrekk satt jeg og ventet på det som jeg da visste måtte hende, og jeg forsøkte ikke å puste, fordi vepsen da kunne bli klemt mellom skjorten og ryggen min. Uhyre langsom krøp den ned mellom skulderbladene, men så rutsjet den plutselig nedover, og ble liggende ved bukselinningen. Da stakk den. Smerten fór gjennom hele kroppen, og en ting var fullstendig sikkert, verken vepsen, smerten eller jeg selv var noen drøm. Jeg var meg, vepsen var vepsen, og verden var virkelig. Finn Carling (I et rom i et hus i en have (1995)

27 15.30 Skrive logg for dagen i dag 15.45 Plenum
Bruke loggen som utgangspunkt for drøfting

28 Lørdag 29. mars 9.30 God morgen! Skriving som redskap for læring.
Loggskriving, teori og praksis. 10.30 Kaffepause 10.45 ”Den danske dikteren” som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig). Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi får tid). Skrive logg for kurset. 11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen: Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan? Takk for nå!

29 Loggen en helt vanlig skrivebok, eller ark,
brettet på midten, slik at det blir to ”spalter”. Eleven skriver i den ene spalten, læreren skriver sine kommentarer i den andre. ikke rett i loggen! oppbevar den på skolen, helst i et låst skap! 12.55 Tilbake til dagens hovedtema: Bruk av logg i undervisningen. Loggen kan ha forskjellig utforminger. Noen satser på løsbladsystem, selv har jeg funnet det mest formålstjenlig å ha en skrivebok til formålet. Det kan være lurt å få elevene til å brette sidene på midten, slik at det blir to spalter, én for det elevene skriver, og én for lærerens kommentarer. Venn gjerne elevene til å datere loggene, og andre tekster de skriver. Loggen skal være ”et fristed for tanken”, som den en gang ble omtalt som i en artikkel. Loggen har karakter av å være en slags ”skriftlig samtale”, og jeg ser det som viktig at elevene blir trygge på at her er det innholdet, ikke formen, som er viktig. Det innebærer at vi ikke bør rette i loggboka, det kan føles like dårlig som å bli rettet på når vi snakker. Det er på ingen måte ”farlig” å la være å rette. Vi vet jo at språk utvikles best gjennom meningsfull bruk, og det er loggskriving i høyeste grad. Dessuten kan rettskrivingsfenomener behandles på en positiv måte, ved at læreren i sine kommentarer skriver korrekt ord som eleven har skrevet feil. Loggbøkene bør ikke ligge og slenge i ranslene. Da kan det hende de ikke er tilgjengelige når vi har bruk for dem. Og det kan komme fram ting i loggbøkene som andre ikke skal lese, derfor bør bunken med loggbøker ligge i et låst skap på skolen.

30 I denne boka kan du skrive om
hva vi gjør på skolen hva du gjør i fritiden ting du tenker på ting du lurer på alt mulig annet Det du skriver, lover jeg å ikke vise til noen andre uten å spørre om lov. Jeg vil svare på det du skriver, og jeg gleder meg til å lese det. Hilsen Hilde 13.00 Noe slikt som dette pleier jeg å skrive fremst i loggbøkene til elevene mine på barnetrinnet. Det kan sikkert utformes annerledes i arbeid med voksne elever.

31 Noen ulike typer logg ”Brevveksling” med læreren Lærelogg/faglogg
Leselogg … 13.05 Dette er de tre typene logg jeg selv har mest erfaring med fra klasserommet. Noen som har erfaring med andre typer logg?

32 Loggen brukt som ”brevveksling” mellom elev og lærer
Er ”jeg-forankret skriving” Stimulerer lese- og skriveutvikling og -ferdigheter. Elevene har noe å skrive om, og noen å skrive til. 13.10 Legge inn elevteksteksempler her! Denne typen logg kan en begynne med ganske tidlig, kanskje alt i 1. klasse. De som ikke kan skrive ordentlig, kan jo skrive ”hemmelig skrift”, og fortelle læreren hva de har skrevet. (Vise eks.) Denne typen logg stimulerer skriveutviklingen, blant annet fordi den er det Bente Hagtvet påpeker som én viktig aktivitet for begynnerskrivere: jeg-forankret skriving. Også for større elever vet vi at hvis skrivingen skal gå greit, må en ha noe å skrive om, og noen og skrive til. I loggboka får elevene skrive om seg selv, eller andre ting de er opptatt av, til en positiv mottaker, læreren. Det stimulerer også leseutviklingen, fordi det blir viktig for de små elevene å finne ut hva læreren har skrevet. Min erfaring er at oftest drives loggskrivingen videre av seg selv, gjennom elevens tekst og eventuelle spørsmål, og lærerens respons m/sprørsmål. Men noen gangen stopper det litt opp, en elev vet ikke helt hva han skal skrive. Da kan en jo be ham skrive om hobbyen sin, friminuttene, høytlesingsboka eller en film han har sett. Og noen ganger tar læreren fra bunken med logger i utide – f eks når hele klassen er i harnisk over noe som har skjedd i friminuttet, alle vil fortelle hva som skjedde, og kaos er like rundt hjørnet. Da kan det fungere veldig godt å dele ut loggbøkene og be alle skrive om hvordan de opplevde episoden. Da får alle utløp for uttrykksbehovet der og da, samtidig som læreren kan lese alle elevloggene og kanskje reagere mer optimalt på det som skjedde, dagen etter? Som nevnt, venn elevene til å datere loggene de skriver, og gjerne andre tekster. Da lager vi oss samtidig en god dokumentasjon på elevenes skriftspråksutvikling, som etter mitt syn sier oss mye mer enn tester av det ene og andre slaget. Vise noen eksempler på denne typen logger

33 Lærelogg/faglogg Å skrive seg inn i emnet, for å
- finne ut hvor mye elevene kan om et emne. - innstille elevene på ”rett kanal”. Å skrive underveis i et emne, - for å finne ut hvor mye elevene har lært - for å bruke skriving som redskap for læring Å skrive til slutt, - for å oppsummere, gi tilbakemelding til læreren - lage et fint sluttprodukt Kan brukes til å ivareta den grunnleggende ferdigheten ”å kunne uttrykke seg skriftlig” – i alle fag 13.20 Legge inn eksempler her! 13.25: 10 min. pause 13.35 Gjøre en Skrive seg inn i et emne-øvelse -> VØL-skjema Skrive i fem minutt om … I grupper og ”følge reglene” 10 min. Plenum -> vøl-skjema: 10 min. - Fram til 14.00

34 Skriv i tre minutt alt du vet om H. C. Andersen!
Ikke kikk! Ikke snakk! Vet du lite, så dikt! … men skriv hele tida!

35

36 VØL-skjemaet (vet – ønsker å vite – lært)
Dette vet vi Dette ønsker vi å vite Dette har vi lært Skrive på flipover eller tavle.

37 Fra artikkelen ”Writing to learn. Learning to Write.
”Først når en prøver å forklare et begrep eller et problem med egne ord, vil det vise seg om en har forstått det.” Fra artikkelen ”Writing to learn. Learning to Write. Hvordan kan fagstoff brukes til å fremme forståelse av fagstoff?” Professor F. Hertzberg, 1986

38 Leselogg Kan være så mangt, f eks: En slags bokmelding
En vanlig logg i loggboka Tekst- og tankebok 14.00 Vise noen eksempler

39 Fordeler med bruk av logg i undervisningen
Bruk av skriftspråket på en meningsfull måte. Elevene blir hørt, alle får presentere tanker, meninger, oppfatninger Stimulerer leseferdigheter og skriveferdigheter Gjør det lett å følge med i elevenes skriftspråksutvikling ”Å skrive er å lære”; ”Å skrive er å tenke” Kan utvikle de grunnleggende ferdighetene ”å kunne uttrykke seg skriftlig” og ”å kunne lese” i alle fag (LK06) Billig, krever bare papir, blyant og litt tid 14.15: Gjennomgå denne, + samtale 3 og 3 i fem min. om hvordan det vi har gjort i dag, kan brukes i egen undervisning. 14.25: Plenumstilbakemeldinger, og GOD JUL!

40

41

42

43

44

45

46 Fire knagger å henge loggen på
Skriv om noe du har lagt merke til Skriv om noe som var bra Skriv om noe du lurer på Skriv om noe som kunne vært annerledes

47 Boken Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave. For enhver står den åpen! Enhver kan gå inn og bli gjest i en eventyrhage. De skjønneste planter, hvis blomster er ord, står stille og gror der i haven. Her er det bokstavenes trollmenn bor, og svinger med ord tryllestaven. En bok er en rikdom, en bok er en venn, og kan vel ditt vennskap fortjene – for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. André Bjerke