Jannike Smedsplass Gyldendal kompetanse

Presentasjon om: "Jannike Smedsplass Gyldendal kompetanse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Jannike Smedsplass Gyldendal kompetanse
Hele barnet – hele dagen Et problem i dagens skole eller en spennende utfordring for dyktige medarbeidere? Jannike Smedsplass Gyldendal kompetanse

2 Hvem er jeg? Førskolelærer Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet
2 år på Gommerud skole 10 år på Brusetkollen skole og ressurssenter Undervisning Veiledning av lærere/team/hele skoler Leder av veiledningsteamet Master i spesialpedagogikk Fordypning i spesifikke lærevansker Spesialrådgiver i Bærum kommune Supervisor i marte meo i skolen Veileder i marte meo i barnehagen 37 år Mamma til Mikkel og Ragnhild Kjører hvit Peugeot Bor i Lommedalen

3 Hva gjør jeg i Bærum kommune?
Spesialrådgiver for seksjonslederne i oppfølging av enkeltskoler og som faglig ekspertise i kvalitetsplanarbeidet I kommunalsjefens kvalitetsplangruppe hvor det jobbes med helhetlig pedagogisk videreutvikling Veiledning til skolene Møter og oppfølging av ledergruppene Fellessamlinger med personalet Veiledning til enkeltteam Noe hjelp rundt enkeltelever

4 Kompetanseheving i SFO
5 samlinger i løpet av 2013/14 for alle som jobber i SFO. Ekstra oppfølging av SFOleder og baseledere Noe ekstra veiledning til enkelte SFO’er

5 Mål for dagen Hva skal til for å skape tydelige fellestrekk for SFO i Kongsberg kommune? Hvordan forberede oss til «å lede SFO inn i fremtiden» Forskning rundt skolebasert utvikling og tiltak i SFO Hvordan jobbe frem tydelige rutiner og et godt miljø Forventninger mellom foreldre og ansatte, hvordan samarbeide til det beste for barna? Det formelle og uformelle samarbeidet med foreldrene.

6

7 Hvor er vi – hvor vil vi Felles mål – felles plattform
Kontaktpunkt skole/SFO Kompetanseheving i personalet

8

9 Hvordan lede SFO inn i fremtiden?
Skape en enda bedre arbeidsplass Hva er vanskelig i dag? Kom med alt du kan komme på – overdriv gjerne Hva er bra i dag? Hva får dere til? Hva er idealbildet? Hvordan vil du ha det? Mirakelspørsmålet Hvordan komme dit i praksis? Få det ned så konkret som mulig Det er ditt ansvar Veien videre Lag en plan

10 Likheter og ulikheter Er det en mål at alle SFO´ene skal være like?
Hva bør være likt? Hva kan være ulikt?

11 Hvordan få til et godt samarbeid?

12 Styrking av samarbeidet mellom skole og SFO er mulig og gunstig
Evalueringen viser at forsøksskolene kan vise til gode erfaringer med å styrke samarbeidet mellom skole og SFO, først og fremst fordi dette kan bidra til et bedre tilbud til elevene. For eksempel muliggjør et styrket samarbeid bedre oppfølging av enkeltelever og felles reaksjoner på uønsket atferd og mobbing. Et styrket samarbeid fordrer imidlertid konkretisering av hva som er hensikten med samarbeidet og hva samarbeidet skal bestå i. I tillegg er det viktig at samarbeidet er tilstrekkelig forankret blant sentrale aktører i både skole og SFO og at dette understøttes av formaliserte strukturer, eksempelvis fast tid til samarbeidsmøter. Rambøll: Evaluering av helhetlig skoledag

13 Formelle elementer 1) organisasjonens målformuleringer og strategi 2) organisasjonens formelle struktur som angir arbeidsfordelingen mellom mennesker og yrkesgrupper, samt fordelingen av beslutningsansvar 3) systemer for å samordne og styre aktivitetene som foregår i organisasjonen En skole består av et formelt hierarki men bestemt arbeidsfordeling seg i mellom. Eksempelvis vil ulike systemer for samarbeid mellom de ansatte, som for eksempel organisering av samarbeidstid inngå i skolens formelle struktur.

14 Uformelle elementer Et sett med grunnleggende antakelser, normer og verdier blant menneskene i organisasjonen. Uformelle maktforhold basert på ulik tilgang til informasjon og personlig utstråling. På en skole vil de uformelle elementene være de ansattes holdninger til hverandre, deres holdninger til samarbeid på tvers av yrkesgrupper og andre normer og ”uskrevne regler” ved skolen.

15 Formelle elementer: Strategi, systemer og struktur De formelle og uformelle elementene utgjør konteksten for atferden til de ansatte i organisasjonen. En må med andre ord gjøre endringer både i de formelle og uformelle elementene i en organisasjon for å forsøke å endre måten de ansatte opptrer på, som for eksempel måten de ansatte samarbeider på. Ønsket resultat: Hele barnet – hele dagen Prosjekt: Hele barnet – hele dagen Atferd: Bedre samarbeid Uformelle elementer: Verdier, normer og uformelle maktforhold

16 Skolen som organisasjon:
Skolenes tiltak: Samarbeid på ledelses og praksisnivå Samarbeidstid Økt bruk av SFO i skolen Samlokalisering Holdningsarbeid Tiltak for felles arbeidsmiljø Felles kompetanseheving Skolen som organisasjon: Formelle elementer: strategi, systemer og struktur Ønsket atferd: styrket samarbeid Uformelle elementer: Verdier, normer og uformelle maktforhold

17 Samarbeid skole/SFO Baseledere på teamrom Felles tverrfaglige tema
Felles satsing på sosial kompetanse Planleggingstid hospitering

18 Ledelse i SFO

19 Lydighetskultur eller ansvarskultur?
En sannhet – riktig eller galt Ulike forståelser – mangfold – ulike perspektiver Regler Væremåte Samtalene domineres av diskusjoner og debatter (kjepphester) Samtalene domineres av dialog (utforskende) Reproduksjon Nyproduksjon Lete, gjøre oppmerksom på og rette feil Speile, oppmuntre og utfordre. De og synliggjøre det som fungerer Den som vet HVA den gjør lykkes en gang Den som vet HVORFOR den gjør noe lykkes hver gang Instruksjoner, direktiver Utforske, oppdage, utvikle Vurdering for å kontrollere Vurdering for å lære Lite eller ingen innflytelse Reel innflytelse - medansvar Dominerende begreper: må, bør, skal Dominerende begreper: vil, våger, kan

20 Formell og uformell veiledning
Basemøter Personalmøter Avsatt tid til veiledning Uformell veiledning: I hverdagen Rollemodeller «gammel lærer ny» «ny lærer gammel»

21 Samarbeid mellom de voksne
De voksne er rollemodeller – barna ser hva vi gjør, ikke hva vi sier. En felles grunnholdning om at alle i utgangspunktet vil hverandre vel. Trygge ansatte i et inkluderende arbeidsmiljø bidrar til varme i miljøet rundt. Tett samarbeid og felles ansvar. Endringsvilje. Vi vokser med ansvar.

22 Voksenstandard – et eksempel
Jeg har et relasjonsorientert og positivt forhold til mine kolleger. Rutiner/praksis: Jeg tar ansvar for å få til et godt samarbeid rundt elevene. Jeg avsetter tid sammen mine kolleger for å planlegge arbeidet rundt eleven. Jeg bruker analyseverktøy, for eksempel relasjonsanalysen i kartlegging og arbeid rundt mine elever. Jeg diskuterer ikke elever eller andre jobbrelaterte ting, når elever er til stede. Jeg er lojal mot bestemmelser i kollegiet og mot mine kolleger. Jeg kan utføre arbeid jeg ikke selv har bestemt. Uenighet mellom de voksne tas på tomannshånd utenom elevsituasjonen. Jeg behandler mine kolleger på en likeverdig måte. Jeg lar alle få komme med sin mening, og tar andres mening opp til vurdering. Jeg snakker positivt om alle mine kolleger. Jeg verdsetter de ulike egenskapene og kunnskapene hos mine kolleger.

23 Voksenstandard SFO Hva er viktig for oss for å sikre et godt samarbeid?

24 Gruppeoppgave Du jobber i Stavanger kommune og reiser på studietur til Kongsberg. Her besøker du X skole og SFO, og snakker med ansatte, ledelsen, noen av foreldrene og noen av elevene. Du skal på bakgrunn av dette beskrive X skole for dine kolleger på en barneskole i Stavanger. I din beskrivelse legger du spesielt vekt på følgende: Hvorfor og hvordan har X skole og SFO lyktes så godt? Hva kjennetegner samarbeidet mellom kollegene på X skole? Hvordan har de fått til dette?

25 Og nå er det lunsj……

26 Felles forventninger til elevatferd

27 Kollektive forventninger og regler
Kollektive forventninger øker forutsigbarheten Noen få tydelige regler Mange spesifikke forventninger

28 Til drøfting Hvorfor er det viktig å gjennomgå regler med jevne mellomrom? Hvorfor er det viktig å øve på forventet atferd?

29 Eksempel på skoleomfattende regler
Vis god orden Vis god arbeidsro Vis god arbeidsinnsats Vis godt samarbeid med voksne Vis godt samarbeid med medelever Hva betyr dette for barna på SFO?

30 Regler og rutiner Målet med reglene
Mest mulig tid til aktiviteten Passende ro God innsats Trygghet for alle til å delta på alle arenaer på skolen Hva kan barna få lov til å gjøre for at vi skal nå disse målene? Er de voksne enige? Er det forskjeller mellom voksne som har de samme barna?

31 Summeoppgaver Hvilke regler finnes?
Er alle enige? Følger alle disse reglene? Hvordan vet barna hva som forventes? Hva forventes av de voksne?

32 Foreldresamarbeid

33 Hvorfor er det viktig med samarbeid?
Når foreldrene deltar aktivt i barnas skolegang har det positiv effekt på barnas faglige prestasjoner, sosial kompetanse og på undervisningskvaliteten. Når SFO og skole samarbeider med familiene om barnas læring, lykkes barna ikke bare på skolen, men de lykkes også videre i livet (Henderson og Berla 1994).

34 Summeoppgave Hvilke hindringer finnes for et godt samarbeid?

35 Hvilke hindringer finnes?
De voksne har mye å gjøre – nok med arbeidet på SFO. Misforståelser – de voksne opplever at foreldrene ikke er interessert/foreldrene føler seg truet av skole og SFO. De voksne mangler trygghet eller de ferdighetene som skal til for å samarbeide med de ulike familiene.

36 SFO er den profesjonelle part
Legge opp til samarbeid Aktiv lytting Vær høflig og positiv Respekter problemet Fokuser på realistiske forandringer Bli enige om felles mål og løsninger Gi uttrykk for trygghet

37 Det uformelle samarbeidet
Levering Henting Foreldrekaffe Sosiale sammenkomster Hvordan snakker vi med foreldrene i disse uformelle situasjonene?

38 Det formelle samarbeidet
Samtaler Foreldremøter Samarbeidsmøter

39 Tips til møter Involver foreldrene fra starten av
Avtal et møte – vær fleksibel Ta imot foreldrene Bruk jeg-meldinger Begynn med å si at du bryr deg Fatt deg i korthet, uttrykk deg klart og tydelig Be om tilbakemelding Unngå å snakke ut om alt; vær selektiv Beskriv hva du har gjort for å løse problemet Vær løsningsorientert

40 Samarbeid rundt barn som utfordrer

41 Hva kjennetegner et utfordrende barn?
Slår, spraker, klyper, biter Snakker stygt om andre Erter Hører ikke på voksne Svarer stygt Avviser voksne Forstyrrer Saboterer

42 Mennesker vi liker De smiler ofte. De hilser.
De er inviterende – en føler seg velkommen. De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft) De deler. De gir komplimenter. De har et tiltalende ytre. (looking right)

43 Hvordan er det å være et slikt barn?
Slitsomt Ensomt skremmende Fortvilende Forvirrende Sårt Leit Føler seg misforstått Lavt selvbilde Lav selvfølelse

44 Hvordan er det å være den voksne i SFO?
Slitsomt Ensomt Fortvilende Forvirrende Sårt Føler seg misforstått Lavt (jobb)selvbilde Lav (jobb)selvfølelse

45 Hvordan er det å være foreldrene?
Slitsomt Ensomt skremmende Fortvilende Forvirrende Sårt Leit Føler seg misforstått Lavt selvbilde Lav selvfølelse

46 Hvordan møte motvilje og anklager
Behold roen. Vis at du lytter oppmerksomt. Ta foreldrenes synspunkter og løsningsforslag på alvor. Minn deg selv på hvem som er den profesjonelle parten i samarbeidet. Husk at foreldrene er ganske fortvilet på grunn av barnet sitt. Det handler om å svelge noen kameler!

47 Samarbeid med foreldre
Dersom du opplever samarbeidet som spesielt krevende: Avtale en intern arbeidsfordeling (hvem tar seg av hvilke problemstillinger) Avtale tidspunkt for kommunikasjon Lage grenser for tema og tidsbruk i samtaler/møter Skaffe foreldre andre samarbeidspartnere (barnevern, familievern, PPT o.a.)

48 Summeoppgave Hva gjør du i SFO for å etablere positive relasjoner til foreldrene?

49 Helt til slutt….. Å involvere foreldrene i barnas SFOdag krever at de voksne lager en aktiv plan, som må igangsettes fra start, og at det settes av tid til kommunikasjon og samarbeid med foreldrene. Verdien av denne tilnærmingen for å fremme barnas sosiale utvikling kan ikke undervurderes. På sikt vil dette samarbeidet med foreldrene spare deg for tid fordi det fører til positive forhold mellom deg og barna, mindre slitsomme og bråkete grupper og mer støtte til deg selv og familiene. For barnet utgjør dette hele forskjellen!

50 Gyldendal Kompetanse Åpne kurs Internkurs læringsmiljø/klasseledelse
vurdering læringsmiljø/klasseledelse grunnleggende ferdigheter fagkurs pedagogisk ledelse Internkurs skole, kommune, fylkeskommune eller nettverk skreddersøm

51