STUDIESENTERET VEFSEN 16. SEPTEMBER 2014

Presentasjon om: "STUDIESENTERET VEFSEN 16. SEPTEMBER 2014"— Utskrift av presentasjonen:

1 STUDIESENTERET VEFSEN 16. SEPTEMBER 2014
NYTT FRA HJERNEFORSKNINGEN: NOEN MOMENTER FRA KOGNITIV NEVROVITENSKAP Magne Raundalen, Senter for Krisepsykologi, Bergen

2 HVOR SKAL MIN HJELP KOMME FRA?
Hva skjer inni det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?

3 HIPPOCAMPUS Barnet kan aldri huske det som har skjedd. Fordi hjernens kontekstskaper og rapportør, den heter hippocampus, hos så små barn klarer ikke å ordne og sende videre slike hendelser. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet.

4 HIPPOCAMPUS BLIR SKADET
Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp.

5 HPA-SYSTEMET Det vil si at barnets medfødte stress-system (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidlige barneårene, blir traume-minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

6 AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

7 AMYGDALA Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.

8 DET HETER HJERNESKADE Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som framover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse.

9 DRAMATISK KONKLUSJON Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot framtiden er ingen overdrivelse.

10 RESTEN KAN DU TENKE SELV
Det neste trinn i resonnementet her, kan vi ta selv: skader man hippocampus hos et barn, hemmer man mulighetene for å lykkes i utdanningsløpet. Mislykkes utdanningsløpet er ikke veien lang til en ekskludering i yrkeslivet og foreldreskap til nye barn for barnevernet.

11 BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39
”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.” Hva sa Barnetoppmøtet i FN mai 2002?

12 JAMES JOSEPH HECKMAN FIKK NOBELPRISEN I ØKONOMI 2000
FOR «INVESTING IN HUMAN CAPITAL» NASJONENS MEST LØNNSOMME: BARNS KOGNITIVE UTVIKLING DET HANDLER IKKE OM Å REDUSERE UTGIFTER, MEN Å SKJÆRE NED PÅ DE MEST LØNNSOMME INVESTERINGENE!

13 FRA START: SAMSPILL I KONTEKST
Barnet sender signaler – skriker Voksne søker det rette svaret Gjør flere forsøk Retter snart ”feilen” Barnet viser velvære – tilfredshet Deltar i samspill – min tur – din tur Smil, blikk, øyebevegelser, ansikt, lyder, kroppsbevegelser, sparker og fekter Michael Rutter: skader allerede her etter 7 måneder

14 TILKNYTNINGS-PSYKOLOGI
Bygger på godt samspill i kontekst Er en biologisk plan – ca 8mnd observerbar For balansen mellom utforskning og overlevelse Pendling mellom utforskning og trygg base Barnet skaper et hierarki Mor som regel nr. 1, far nr 2. osv Utvikler trygg, utrygg, ambivalent eller desorganisert tilknytning

15 DE VIKTIGE ARBEIDSMODELLENE
Barnet er trygt fordi det kan regne med tilgjengelighet Mindre disponert for akutt eller kronisk frykt Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet blir dermed en relativt konstant forventning Forventningen om tilknytningspersonens tilgjengelighet er basert på erfaringer, også kalt samspillets historikk Forventningene etableres i såkalte skripter

16 EMOSJONSREGULERING Emosjonsreguleringen dannes tidlig
Bygger på samspill i kontekst På trygg tilknytning På positive arbeidsmodeller Har den voksne som referanse Studerer tidlig ansiktsuttrykk Tolker stemmeleie og bevegelser Får stor hjelp av språket

17 EMPATI – UTVIKLINGEN EMPATIEN – MEDFØDT SYSTEM FREMMES AV ERFARINGENE
BYGGER PÅ TIDLIG OMSORG LÆRER AV MODELLENE SPRÅKET FÅR EN SENTRAL ROLLE ”THE PREACHING FACTOR”

18 ROMANIABARNA MICHAEL RUTTER
Det settes et tak allerede ved 7 måneder ved grov forsømmelse og understimulering Det blir lagt begrensninger når sensitive, optimale perioder oversittes Begrensningene viser seg først og fremst i reduserte intellektuelle og skolemessige kapasiteter VIKTIGERE ENN Å KOMPENSERE ER Å OPPDAGE

19 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (1)
ØKONOMISKE KRISER I FAMILIEN BRANN, TAP AV HUS OG JOBB MATERIELL OG PSYOLOGISK FATTIGDOM BARN PÅ SYKEHUS LANGVARIG SYKE BARN – BARNEHAGE-SKOLE BARN SOM KOMMER FRA KRIG OG FLUKT BARN OG TURBULENTE SKILSMISSER BARN SOM RAMMES AV ULYKKER I FAMILIEN BARN SOM PÅRØRENDE ETTER BRÅ DØD

20 BARN SOM LEVER UNDER HARDE VILKÅR (2)
SELVMORD I FAMILIEN – NETTVERKET ALVORLIG SYKE FORELDRE – SYKE SØSKEN BARN MED PSYKISK SYKE FORELDRE BARN SOM BLIR ALVORLIG MOBBET BARN MED KRIMINELLE FAMILIEMEDLEMMER BARN SOM LEVER MED VOLD I FAMILIEN BARN SOM LEVER MED ALKOHOL - STOFFMISBRUK BARN SOM ER OFFER FOR SEKSUELLE OVERGREP BARN AV NEGATIVT MEDIA-EKSPONERTE FORELDRE

21 UTDANNINGSLØPET IVAR FRØNES
«Karakterer i grunnskolen er den helt dominerende forklaringsfaktoren til framtidig marginalisering.» s.32 «Barnas marginalisering i utdanningssystemet, er grunnleggende i forhold til framtidig sosial- og økonomisk marginalisering.» s. 55

22 VIKTIG BOK Ivar Frønes, Halvor Strømme:
Risiko og marginalisering. Norske barns levekår i kunnskapssamfunnet. Gyldendal Akademisk, 2010

23

24

25 BARNE-HJERNE-VERNET

26

27 PÅKJENNINGER OG TRAUMER I BARNDOMMEN
NOEN UTDRAG FRA ARTIKKEL AV ARNE BLINDHEIM NOU

28 HJERNENS HEVN En rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Det er også dokumentert at tidlig stress kan påvirke atferd i voksen alder hos dyr (Lopez, Akil & Watson, 1999).

29 Den mest omfattende av studiene som viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse er ACE-studien (Fellitti, Anda 1998). Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også høyere, og generelt sett fører “adverse childhood experiences” til tidligere død.

30 Andre undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep, har 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk, fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk, og seksuelt misbrukte tenåringer ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk (ref. i Putnam 2006)

31 Den viste blant annet at mennesker som har opplevd fire former for det de kaller “adverse childhood experiences” (emosjonell vold, fysisk vold, seksuelt misbruk, neglisjering, rusmisbruk, psykiske vansker i familien, vold mot mor, fengsling, bare ha en eller ingen foreldre) har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.

32 HJERNENS HEVN De har 460% økt risiko for å utvikle depresjon, og % økt risiko for selvmordsforsøk, enn de som har ingen “adverse childhood experiences.”

33

34 En amerikansk studie viser at traumatisering koster samfunnet vårt like mye som HIV og kreft til sammen, men at ressursene som blir satt inn for å gjøre noe med dette er 1:100. Det vil si at det blir brukt 100 ganger mer til HIV og kreft enn til traumatisering.

35 Til tross for de enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene traumatisering har, og til tross for at sammenhengen mellom psykisk helse og traumatisering er svært sterk, ser vi at en i store deler av psykisk helsevern er det svært lite fokus på oppvekstvilkår som vold, seksuelt misbruk og emosjonell omsorgssvikt.

36 TRE VEIVISERE FOR BEDRE HJELP TIL UTSATTE BARN
AARON ANTONOVSKY Sammenheng i livet JAMES PENNEBAKER Sette ord på, ikke legge lokk på LEONARD BERKOWITZ Det negative nettverk av vonde minner Bearbeiding reduserer sinne og aggresjon

37 HJERNENS EGET APOTEK SEROTONIN MELATONIN OXYTOCIN PROLACTIN OPIODER
ENDORFINER DOPAMIN GABA-SYSTEMET

38 KRISEHJELP FRA APOTEKET
ADRENALIN NORADRENALIN KORTIKOTROPIN GLUKOKORTIKOIDER KORTISOL GABA – gamma aminosyre

39 BARN BARNEKONVENSJONEN ARTIKKEL 39
”Partene (statene) skal treffe all egnede tiltak for å fremme fysisk og psykisk rehabilitering og sosial reintegrering av et barn som har vært utsatt for: Enhver form for vanskjøtsel, utnytting eller misbruk; tortur eller enhver form for grusom eller nedverdigende behandling eller straff; eller væpnede konflikter. Slik rehabilitering skal finne sted i et miljø som fremmer barnets helse, selvrespekt og verdighet.”

40 SEROTONIN 1 Serotonin er et viktig hormon som går fra “pumpen” til alle hjerneavsnitt og er først og fremst beskrevet som det stoff i apoteket som gjør hjernen opplagt. Både bananer og fiskeolje kan øke serotoninnivået i hjernen og på en naturlig måte hemme negativ impulsivitet. Moderate mengder av honning har samme effekt. På grunn av denne effekten er inntak av disse fremmende for søvn.

41 SEROTONIN 2 Optimalt nivå på serotonin kan stabilisere stemninger, forebygge aggresjon og spille en stor rolle i byggingen av positive relasjoner. Et lavt serotonin nivå i hjernen forbindes med negativ impulsadferd. Personen blir ofte sint og engstelig fordi han eller hun ikke klarer å inhibere impulsivitet og dette går ut over interaksjonen med andre.

42 SEROTONIN Vedvarende stress og påkjenninger i barnealder kan påvirke negativt hele serotoninsystemet når det er under utvikling i babyens og småbarnets hjerne. Godt samspill i kontekst og trygg tilknytning kan medvirke til å optimalisere serotoninnivået og etter hvert bli et positivt personlighetstrekk. Et optimalt serotonin nivå hjelper individet til å regulere søvn på en god måte.

43 MELATONIN Melatonin er kalt et søvnhormon. Det har en beroligende effekt på hjernen, og dersom man oppnår å etablere en fast, søvndyssende rutine er mulighetene for aktiverer dette beroligende middelet i hjernen der og da. Demping av belysning aktiverer melatonin. Generelt er aktivering av melatonin avhenging av en trygg og rolig atmosfære.

44 OXYTOCIN Dette er et hormon som spiller en stor rolle både hos voksne og barn for å fremme kontakt og tilknytning. Tidlig stimulering, fysisk og mentalt, som utløser oxytocin, kan bli en del av et varig, godt program som fører til en positiv holdning til omsorgspersoner og andre i miljøet for øvrig.

45 OXYTOCIN 2 Det som stadig blir påpekt i denne sammenheng er at andre kjemikalier utløst i hjernen som blir frigjort som reaksjon på stress, påkjenninger og traumer kan blokkere deler av oxytocin leveransen.

46 PROLACTIN Tilhører den gruppen som er blitt kalt “ love-hormones.” Den er med på å dempe aggressive emosjoner og impulser, og bidrar til utviklingen og intensiviteten i vårt omsorgssystem. Situasjoner som er preget av sorg, tristhet, påkjenninger, traumer, kan blokkere frigjøring av prolactin. Det blir viktig å finne situasjoner og relasjoner som kan reaktivere disse viktige “sosiale” kjemikaliene.

47 DOPAMIN STIMULERER NETTVERK I LAVERE LAG I HJERNEN
STIMULERES AV POSITIVE OPPLEVELSER GLEDE OG KONTAKT - KJÆRLIGHET VIRKER SPESIELT PÅ PREFRONTAL CORTEX HJEMMEKLIMA MED PÅ Å STABILISERE EVT DESTABILISERE DOPAMIN-NIVÅ

48 KORTISOL STRESSHORMON AKTIVERES AV ADRENALINKJERTLENE
BARN GIR SOM REGEL SIGNALER PÅ STRESS HVIS TRØSTET, TATT OPP, HJULPET SYNKER KORTISOL NIVÅET ER ET LANGSOMTVIRKENDE KJEMIKALIUM OG KAN BLI I HJERNEN I TIMEVIS

49 STRESS OG HPA-SYSTEMET
KORTISOL – NØDVENDIG FOR MYE ER SKADELIG NYTT BEGREP: NEVROTOKSISK STRESS ØKER GLUKOKORTIKOIDE-NIVÅET NEGATIVE EFFEKTER PÅ HJERNESTRUKTURER HIPPOCAMPUS OG CORPUS CALLOSUM TRYGG TILKNYTNING DEMPER STRESSREAKSJONENE HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis -utskilling av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.

50 KRONISK AKTIVERING AV HPA
KAN FØRE TIL: DÅRLIG FUNGERENDE IMMUNSYSTEM CELLEDØD I HJERNEN – NEVROTOKSISK FORSINKET VEKST OG UTVIKLING PERMANENTE SKADER

51 GABA – SYSTEMET gamma-aminobutyrisk-syre
Inhiberer høyt cortisolnivå og demper amygdala. Blir varig destabilisert av stress- og traumefylt barndom. Henger sammen med alkoholmisbruk.

52 NERVUS VAGUS–VAGAL TONUS
DEN OMSTREIFENDE NERVE «ONE OF THE GREATEST GIFT YOU CAN GIVE TO YOUR CHILD IS TO HELP HER ESTABLISH A GOOD VAGAL TONE» Margot Sunderland: «The Science of Parenting.» DK – London, 2006

53 huskelapp 1 ALL internasjonal forskning slår fast at det farligste av alle leveår for barn er det første. Dette som en påminning om de minste barna og mulighetene for å løfte disse ytterligere opp og fram i den politiske bevisstheten. Det har kommet til imponerende mengder viktig kunnskap om første leveår bare de siste fem årene.

54 huskelapp 2 Vi kan i dag vise til omfattende forskning og klinisk evidens som dokumenterer hvordan eksponering, positive og negative, i tidligste barndom og deretter lager dype spor. Når det gjelder de mest negative hendelsene som forsømmelse og mishandling (neglect & abuse) vet vi at det representerer høyrisiko for redusert mental helse og for psykopatologi.

55 huskelapp 3 Dessuten handler det om en dobbelteffekt: de små barna, 0-3, befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Kortsagt: verst ute og mest utsatt.

56 huskelapp 4 Det handler om å beskytte babyens kapasiteter å forme nære, trygge og stabile relasjoner, for å utforske den nye verden, utfolde læringsinstinktet, bli formet av kulturens forventninger. Videre for å uttrykke og regulere emosjoner. Dette er det lille barnets plattform for å utvikle god mental helse her og nå og i framtiden.

57 huskelapp 5 Vi må ikke glemme at barns utvikling, emosjonelt, kognitivt og sosialt er totalt avhengig av kvaliteten på den voksne tilgjengeligheten. Hvis omsorgspersonene ikke har det bra, på et vidt spekter av parametere, kan barnas utvikling bli hemmet. Barna trenger konsistente, tilgjengelige, beskyttende, stimulerende og omsorgsfulle voksne.

58 AVSLUTNING PINHEIRO-RAPPORTEN FRA FN 2006
FORELDRE I NORGE – VEILEDNING FOR ALLE MOTTAK UNG I NORGE – ÅR ALLE MOTTAK UNDERVISNING I 3. KLASSE UNDERVISNING I 9. KLASSE

59 BRUCE D. PERRY DEN FREMSTE PÅ HJERNENS HEVN ETTER PÅKJENNINGER, VOLD OG TRAUMER. NÅ BRENNAKTUELL MED TERAPIMETODER FOR Å GJENOPPRETTE DYPE HJERNESKADER PÅFØRT AV TIDLIG OMSORGSSVIKT OG FORSØMMELSE OG TRAUMER- NMT Neurosquential Model of Therapeutics for children with complex neuropsychiatric problems (2009, 2012, 2013)

60 NEVROSEKVENSIELL MODELL FOR TERAPI (NMT)
HJERNEN ER BRUKSAVHENGIG UTVIKLES I SEKVENS UTVIKLES I HIERARKI PARALLELLT HJERNESTAMME MIDTHJERNE EMOSJONSHJERNE STORHJERNEN

61 NMT Under utviklingen organiserer hjernen seg parallelt fra det minst komplekse til det mest komplekse. Det vil si fra den minst komplekse hjernestammen til den langt mer avanserte emosjonshjernen, videre til det mest komplekse, nemlig storhjernen. Fra eldst og yngst i hjernens utvikling, og fra enkel til mer kompleks. Disse segmentene er bundet sammen, og de har bestemte funksjoner.

62 BAKGRUNNEN FOR NMT For å si det enkelt er det nødvendig for de høyere hjernefunksjonene at det er orden i rekkene nedover i etasjene. Hvis de lavere segmentene er dysregulerte og asynkrone, vil organiseringen på høyere nivå reflektere negativt at nettverkene på lavere nivå er uferdige. De kliniske implikasjonene av disse prinsippene handler om hvor viktig det er med tidspunktet for erfaringene. Den samme traumatiske eksponeringen har forskjellig virkning på et barn på 18 måneder og et barn på fem år.

63 TIDLIGE SKADER - TERAPI
Terapi er å forandre hjernen. Etter tidlige skader og forsømmelser, dreier det seg om å finne terapimetoder, det vil si nye innganger, eller nedganger til dypere hjernestrukturer, for å gjenvinne, gjenopprette, eller ny-opprette de forsømte nevrale systemene som skal lede til bedring. Det er dette Bruce D. Perry til dels har klart med NMT.

64 DE NYE METODENE Kartlegging av barnets utviklingshistorie
Tiltak må rettes mot de skadde områdene hjernestammen og diencephalon aktiveres av rytme, musikk, balanse, massasje, lek, nye nettverk dannes, forbedret adferd og læring observeres; veien videre går til emosjonshjernen og storhjernen som er mottagelig for innsiktsbaserte terapimetoder.

65 POLITISK UTFORDRING DET FINNES STORE FAGGRUPPER I NORGE SOM ER KLAR TIL Å TA DENNE SNARVEIEN TIL Å FOREBYGGE OG TIL Å GJENOPPRETTE SKADDE NETTVERK I BARNETS HJERNE FØRSTE STEGET HANDLER OM Å FÅ GRUNDIG VURDERING AV DET FAGLIGE, OG DERETTER EN OPPTRAPPINGSPLAN FOR IMPLEMENTERING Over 500 fagpersoner meldte seg på Perry-seminaret i Kristiansand 3. juni i år. Det var ikke plass til alle i Kilden.

66 SENTRALE REFERANSER NMT: Bruce D. Perry: Examining Child maltreatment
Through a Neurodevelopmental Lens: Clinical Applications of the Neurosequential Model of Therapeutics. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009 Sprang R. et al.: Translating Neurodevelopment into Practice: How to go from fMRI to Home visit. Journal of Loss and Trauma, 14: , 2009 NMT:

67 ”the second and last chance”
TENÅRINGSHJERNEN ”the second and last chance”

68 NYTT HÅP FOR DE HÅPLØSE? OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE –
TIDLIGE TEN-ÅR ”THE SECOND AND LAST CHANCE” SAMTIDIG SKJER EN OMFATTENDE, MEN GANSKE LANGSOM, FJERNING AV UBRUKTE NETTVERK OG FORBINDELSER ”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR CHANGE” JAY GIEDD, NIMH, ELIZABETH SOWELL, UCLA, YURGELUN TODD, HARVARD

69 Den uferdige tenåringshjernen
Hjernen har en administrerende direktør som står for vurdering, bedømmelse, organisering, planlegging og innredning av arbeidsrommet forøvrig. Denne delen av hjernen, frontallappene, fortsetter å vokse og utvikle seg, på ulike måter, gjennom alle tenårene. Det er hjernens siste, store utviklingsprosjekt. Det innebærer at tenåringer, uavhengig om de er totalt overlegne på mange felter, ikke på forhånd har samme utviklet fornuft som voksne individer.

70 Hvor er det uferdige? SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I ULIKE SITUASJONER ALT DETTE ER UNDER OMBYGGING I TENÅRENE ”The teens have the power to determine the development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US – Brain Mapping programme

71 De farlige ten-årene De fleste blant forskerne som har arbeidet med å kartlegge utviklingen av tenåringshjernen over tid, har sendt sterke faresignal når det gjelder de forstyrrende effektene som ulike kjemiske stoffer de unge eksperimenterer med, narkotika og alkohol, kan ha for hjernens videre programmering, kombinert med lange perioder uten avanserte kognitive utfordringer.

72 Deborah Yurgelun-Todd
I et berømt eksperiment viste professor Deborah Yurgelun-Todd ved Harvard University at vurderingen av avbildede, sjokkerte voksne ansiktsuttrykk, gikk forskjellige veier hos tenåringer, sammenlignet med voksne forsøkspersoner. ”While looking at adults with shocked faces, the teens mostly used amygdala, a small region that guides instinctual reactions, while the adults relied on the frontal cortex.”

73 LILLEHJERNEN – PERFEKSJONISTEN!
MER FORMBAR AV ERFARINGER ENN ANDRE DELER AV HJERNEN TRODDE TIDLIGERE AT DEN FØRST OG FREMST VAR SENTRAL FOR MOTORISKE AKTIVITETER OG FINSTILLING AV DISSE HAR SAMME VIKTIG INNFLYTELSE PÅ KOGNITIVE FUNKSJONER – VIL HA TING SKIKKELIG

74 Store oppgaver for liten hjerne
“The more complicated the activity, the more we call on cerebellum to help us solve the problem. And almost anything that one can think of as higher thought – mathematics, music, philosophy, decision-making, social skills – seems to draw on cerebellum.” Jay Giedd 2010

75 UTVIKLINGEN AV SKOLEHJERNEN
Slik jeg tolker disse, og andre observasjoner som klart viser at hjernen er bruksavhengig, blir det helt feil å fjerne komplisert stoff og teoretiske utfordringer i skolegangen, også på de praktiske linjene, fordi det fratar hjernen viktige muligheter. Det gale er først og fremst at vi ikke er obs på ”den glatte trappen” – det vil si at hyppig ubehag, ved ikke å lykkes, fører til motstand, som lett kan ende i aversjon. Vi har eksempler på at meget gløgge barn er forblitt analfabeter fordi de skled for raskt i denne trappen (David Elkind: The Hurried Child ).

76 DE STORE ENDRINGENE ETTER DEN ENORME LEVERANSEN FRA ÅRINGENE ØKER ANTALL SYNAPSER, DET VIL SI FORBINDELSER MELLOM CELLENE SAMTIDIG KRAFTIG ØKNING AV MYELINISERINGEN – DVS HASTIGHETEN! DERETTER EN LANGSOM FORTYNNING MED CA 0.7% HVERT ÅR FRAM TIL 25 ÅR. HVORFOR SKJER DETTE?

77 ALVORLIG BUDSKAP HOW DO YOU SPEND YOUR TIME MAY BE CRITICAL
HVA HAR PIANOELEVER OG TAXISJÅFØRER TIL FELLES? HAR LILLEHJERNEN NOE DEN SKULLE HA SAGT?

78 SPILLER IKKE HORMONENE NOEN ROLLE?
JODA. Det er overflod av hormoner, og underskudd på kontrollinstanser i hjernen! Men nå er det jente og guttehormoner, henholdsvis testosteron og østrogen Men gjør det noen forskjell da? YES! «Not only do feelings reach a flash point more easily, but teens tend to seek out situations where they can allow their emotions and passions to go wild.»

79 HAR VI NOEN FORKLARING? JADA! EVOLUSJONEN. UROEN OG SENSASJONSSØKINGEN HOS DE UNGE SKULLE FREMME EKSPLORERING SOM I SIN TUR SKULLE FÅ DEM TIL Å FORLATE REDET OG GÅ SINE EGNE VEIER MED SIN EGEN PARTNER. MEN IKKE I RASKE BILER, MED FARLIGE STOFFER PÅ VEI TIL EKSTREMSPORTVEKO.

80 TENÅRINGSHJERNEN – SENTRALE FORSKERE
JAY GIEDD, NIMH – NATIONAL INSTITUTE OF MENTAL HEALTH DEBORAH YURGELUN-TODD, HARVARD UNIVERSITY ELIZABETH R. SOWELL – UCLA – UNIVESITY OF CALIFORNIA LOS ANGELES

81 ALLAN SCHORE PROFESSOR NEUROPSYCHOLOGY BEHAVIORAL BIOLOGY
BOOK: AFFECT REGULATION AND DISORDER OF THE SELF, 2003

82 MARTIN TEICHER HARVARD MEDICAL SCHOOL MCLEAN HOSPITAL
PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN FØRE TIL HJERNESKADE MISHANDLEDE BARN HAR REDUSERT STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM

83 MARTIN TEICHER HARVARD MEDICAL SCHOOL MCLEAN HOSPITAL
PÅKJENNINGER I BARNDOMMEN KAN FØRE TIL HJERNESKADE MISHANDLEDE BARN HAR REDUSERT STØRRELSE PÅ CORPUS CALLOSUM

84 Guttene har startvansker: ”The fragile male”
British Medical Journal (2000) Sebastian Kraemer, Tavistock London Langt flere problemer som foster Alle former for hjerneskader høyere Alle former for utviklingsforstyrrelser Alle former for atferdsforstyrrelser Guttene blir møtt med en sosial fornærmelse Hvilken?

85 SÅRBARE UNGE 1 Internalisering, eksternalisering, konsentrasjonsvansker Problemadferd: Ordrenekt, opposisjon, lyving, mobbing, stjeling, psykisk og fysisk vold, hærværk, skulking og bruk av rusmidler

86 SÅRBARE UNGE 2 Følgene av denne utviklingen er ofte kriminalitet, tiltale, skoleavbrudd, drop-out, vanskelig å få jobb, dvs. ekskludering i yrkeslivet, senere ekteskapsproblemer, antisosial personlighetsforstyrrelse, samt høy sannsynlighet for aggressiv og kriminell adferd som læres bort til den neste generasjon.

87 SÅRBARE UNGE 3 Moffit: praktisk talt alle unge har deltatt i en ulovlig adferd, dermed normativt! Mest interessant for oss er distinksjonen mellom AL og LCP – Adolescent Limitid og, Life Course Persistent. LCP hengersammen med tøff og inkonsekvent foreldrepraksis, begrensede familieressurser og utilstrekkelig følelsesmessig tilknytning til omsorgspersonene.

88 SÅRBARE UNGE 4 Gutter har 10 til 15 større sannsynlighet for å havne i gruppen LCP, mens nokså likt fordelt på AL. Sammenfaller med tidligere begreper som late starters og early starters – ekvifinalitet AL og skilsmisse

89 SÅRBARE UNGE 5 Bygge broer til det nye samfunnets sentrale instanser og institusjoner, bygge broer til skolesystemet broer til skolen – kompetansen til dette er klassedelt Kunnskapssamfunnet forsterker foreldrenes betydning

90 SÅRBARE UNGE 6 Andelen av barn og unge med problemer ser ikke ut til å øke, det grunnleggende nye er at problemadferd sterkt øker sannsynligheten for frafall fra videregående, og dermed øker faren for å bli ekskludert fra yrkeslivet som voksen

91 NY UNGDOMSTID Ungdomstiden i kunnskapssamfunnet er en kvalifiseringsperiode, ikke en vente periode. Det er en lang og kompleks overgangsperiode til voksen status. Voksenrollen er ikke noe man lengre får i kraft av alder, noe man må oppnå!

92 NY VOKSENROLLE Ungdomstiden i kunnskapssamfunnet er en kvalifiseringsperiode, ikke en vente periode. Det er en lang og kompleks overgangsperiode til voksen status. Voksenrollen er ikke noe man lengre får i kraft av alder, noe man må oppnå!

93 DIAGNOSE! PROFESSOR IVAR FRØNES:
«Attention Deficit er på mange måter kunnskapssamfunnets diagnose.»

94 DEN NYE UNGDOMSALDEREN
”Det kan reises spørsmål om samfunnet fullt ut har erkjent verdien om trygghet og vern i relasjon til de påkjenningene og den risiko som er forbundet med den nye ungdomsalderen. Et stort antall unge mennesker klarer rett og slett ikke å komme seg gjennom ungdomsalderen uten å bli påført betydelige personlige og sosiale belastninger.”

95 SVIKTET ”De som ikke lykkes, er unge mennesker som ikke mestrer tilværelsen, som blir skadet av negative påvirkninger i hjem, nærmiljø og skole. De er blitt klienter, pasienter og marginaliserte personer som vil inngå i den fattigdomskulturen som henger som en uværssky over det voksende 2/3 samfunnet.”

96 SVEKET ”I det som er beskrevet finner vi utvilsomt noen av de tyngste utfordringene for et Barnevern som tradisjonelt har hatt sin sterkeste forankring til småbarn og deres familier. Ut fra den uomtvistelige realitet at unge mennesker og deres oppvekstarenaer langt på vei har kommet i bakgrunnen, vil det på dette området kreves nye initiativ, tiltak og ordninger for å kunne realisere velferdsstaten verdigrunnlag.”

97 MED EGNE ORD Vi kan ikke fortsette å ha glattcelle som akseptert løsning for mer enn tusen barn. Vi må betale redningspersonene på lik linje med helikopterflygerne som går inn og heiser opp de unge som henger i fallskjerm i fjellveggen. Mange blant de unge vi skriver om her, henger hjelpeløse i løse luften i årevis. Du kan se dem selv. UTEN KIKKERT.

98 OLOF PALME 1975 ”DET ER BARA DET ATT DEN ENDA PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER FRAMTIDEN VÄXA FRAM”

99 OLOF PALME 1975 ”DET ER BARA DET ATT DEN ENDA PRAKTISKA ANKNYTNINGEN TILL FRAMTIDEN SOM VI HAR EGENTLIGEN ÄR BARNEN. DET ÄR I DOM VI SER FRAMTIDEN VÄXA FRAM”

100 HUSK! JEG ER IKKE HJERNEFORSKER JEG ER SYKKELLOG

101